Psykisk sammenbrudd etter flytting til hus. Trives ikke, føler meg forferdelig

[AnonymBruker]

Hvem er tenkt å fikse utleieleilighetene?

Anonymkode: 677cf...391

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Kritt skrev:

Mannen er håndverker, kan hende han synes det bør gjøre forarbeid før det males.

Da tenker jeg vi snakker om sparkling og pussing. Det er ikke verdens åttende underverk å få til det heller. 

Fjerning av gammel tapet er heller ikke et stort kunststykke (unntak for glassfiberstrie!). Joda, ikke umulig at en sterk lilla trenger et grunningsstrøk med matt hvitt (billgste malingen du faktisk får det) før en lysere farge med høyere pris legges. Det er ikke noe problem å bruke bare den dyreste malingen, men det er ikke nødvendigvis økonomisk dersom veggen trenger å dempes for en lysere ny farge.

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg skikkelig fæl som sitter her å klager. Jeg har jo rett og slett et luksusproblem. 

Men, det ble ikke slik jeg hadde trodd. 

Anonymkode: 50a39...615

Hva var det du hadde trodd?

Anonymkode: fdeb2...ce6

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg skikkelig fæl som sitter her å klager. Jeg har jo rett og slett et luksusproblem. 

Men, det ble ikke slik jeg hadde trodd. 

Anonymkode: 50a39...615

Og det er det lov å være skuffet over 

Anonymkode: c31b0...d32

[Gjest Nina1975]

Du får si til han at du vurderer å ansette en prosjektleder. Hør om han kan anbefale noen  Men snart er jo skolen slutt og da får dere bedre tid. Tror nok kanskje du er litt småhysterisk og at han med sine avledninger prøver å roe deg ned litt. Spør han hva du kan gjøre, riving eller rydding eller noe, lage en fargeplan ol, tegne forslag til kjøkken, bad ol. Det er alltid noe du kan gjøre. La han foreslå noe. 

[SoWhat?]

Alt har liksom ramlet sammen i løpet av en uke?

Du hadde nok veldig store forventninger og urealistiske forhåpninger.Det er der problemet ligger? 

Du snakker om at alt er feil nå, og at du og samboeren glir fra hverandre. Ro ned! 

Forandringer kan være vanskelige, så tror nok helst du har fått en reaksjon på det, og har gått litt i kjelleren. Alt virker til å gå i svart for deg akkurat nå, men hallo. Det har bare gått syv dager! 

Hvis dere har hatt det bra fram til nå, så er dette en fase. Om dere har hatt det bra da?

Du overreagerer veldig, men som sagt, forandringer kan være årsaken. 

Pust ut, og tenk at ting ordner seg. Har dere kjøpt inn til oppussing, så syns jeg du må få "lov til" å begynne om du vil. Samboeren din må vise litt velvilje på det. 

Ta litt tid til hjelp, så ordner det seg nok. Det er ikke lenge til sommeren, så tenk litt positivt. Prøv ihvertfall.

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Nina1975 skrev:

Du må bare akseptere at ting tar tid. Prøv å slappe litt av, sånn at du får det store overblikket.  igjen. En stygg farge på veggen?? Det er jo bare en bagatell i det store og hele bildet. Pust! Når dere har fått energien igjen, så er det nok en fordel å få utleieobjektene i stand. Å få de utleid så fort som mulig. Økonomiske problemer trenger dere ikke oppi dette her. Rehabilitering er slitsomt og krever mye av både deg og mannen din. Du er ikke den eneste som er blitt utslitt og utkjørt av oppussing, tro meg. Nesten alle jeg kjenner som har tatt en stor renoveringsjobb,er utslitt og på randen av skilsmisse.  Siden han er fagmann og kjenner gangen i dette, synest jeg du skal la han ta føringen i de praktiske tingene. Du kan si hvordan du vil ha det. Å se på deg selv som en tilrettelegger for han. Ha det så ryddig og rent som mulig (sånn at han har plass til å jobbe) Lag mat og ordne mest mulig i det daglige slik at han kan konsentrere seg om å jobbe.  For det er veldig slitsomt å snekre 8 timer på jobb for så å gå hjem å snekre i 8 til. Da bør forholdene ligge til rette for jobbing. Å bare å begynne å male en vegg, vil jeg ikke anbefale. For en fagmann å se at det bare blir klattet på noe gammelt ræl, er fysisk vondt. Skaper bare irritasjon. (Jeg jobber i byggebransjen, så vet hva jeg snakker om)         Så bit tenna isammen, det blir vondt før det blir bedre, det er ett slit. Pust og forsøk å få overblikket igjen. Det er faktisk han som tar seg av det meste av arbeidet.

Ja, det er sant. Så jeg skal bare gjøre som han sier og glemme meg selv med andre ord?

Jeg har faktisk betalt mest av huset, og uten meg hadde ikke hadd bodd her.. 

TS

Anonymkode: 50a39...615

[AnonymBruker]

3 minutter siden, SoWhat? skrev:

Alt har liksom ramlet sammen i løpet av en uke?

Du hadde nok veldig store forventninger og urealistiske forhåpninger.Det er der problemet ligger? 

Du snakker om at alt er feil nå, og at du og samboeren glir fra hverandre. Ro ned! 

Forandringer kan være vanskelige, så tror nok helst du har fått en reaksjon på det, og har gått litt i kjelleren. Alt virker til å gå i svart for deg akkurat nå, men hallo. Det har bare gått syv dager! 

Hvis dere har hatt det bra fram til nå, så er dette en fase. Om dere har hatt det bra da?

Du overreagerer veldig, men som sagt, forandringer kan være årsaken. 

Pust ut, og tenk at ting ordner seg. Har dere kjøpt inn til oppussing, så syns jeg du må få "lov til" å begynne om du vil. Samboeren din må vise litt velvilje på det. 

Ta litt tid til hjelp, så ordner det seg nok. Det er ikke lenge til sommeren, så tenk litt positivt. Prøv ihvertfall.

Ja, jeg kommer ikke til å begynne å male. Jeg kommer til å gi litt faen framover. Har mistet all motivasjon, og jeg tror ikke jeg kommer til å få den tilbake med det første. Jeg kommer nok til å bare betale ned lånet å bli fornøyd med det..

Anonymkode: 50a39...615

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Nina1975 skrev:

Du får si til han at du vurderer å ansette en prosjektleder. Hør om han kan anbefale noen  Men snart er jo skolen slutt og da får dere bedre tid. Tror nok kanskje du er litt småhysterisk og at han med sine avledninger prøver å roe deg ned litt. Spør han hva du kan gjøre, riving eller rydding eller noe, lage en fargeplan ol, tegne forslag til kjøkken, bad ol. Det er alltid noe du kan gjøre. La han foreslå noe. 

Ja, jeg kan gjøre mye. Men ikke før i Juli. Tror jeg drar på ferie i mellomtiden jeg.. 

Ts

Anonymkode: 50a39...615

[AnonymBruker]

Følte med deg i starten Ts, men nå vil jeg bare filleriste deg.

Anonymkode: 530cc...67e

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da tenker jeg vi snakker om sparkling og pussing. Det er ikke verdens åttende underverk å få til det heller. 

Fjerning av gammel tapet er heller ikke et stort kunststykke (unntak for glassfiberstrie!). Joda, ikke umulig at en sterk lilla trenger et grunningsstrøk med matt hvitt (billgste malingen du faktisk får det) før en lysere farge med høyere pris legges. Det er ikke noe problem å bruke bare den dyreste malingen, men det er ikke nødvendigvis økonomisk dersom veggen trenger å dempes for en lysere ny farge.

Hva var det du hadde trodd?

Anonymkode: fdeb2...ce6

Ts her. 

Jeg hadde bygd opp en del forventninger til det å endelig bli huseier. Jeg hadde sett for meg at vi begge to skulle starte ganske tidlig med å pusse opp, male og gjøre ting sammen. Men det ble istedet skjøvet ut, og alt ble lagt på is. I tillegg så trodde jeg at jeg kommer til å falle tid ro i eget hjem, men jeg finner aldri roen her. Jeg har prøvd å sette med i sofaen for å slappe av, men det går liksom ikke. 

Anonymkode: 50a39...615

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Følte med deg i starten Ts, men nå vil jeg bare filleriste deg.

Anonymkode: 530cc...67e

Ja, men da kan du bare filleriste med. Jeg kan ikke noe for at jeg ikke trives her. Jeg har bare følelser som alle andre, og jeg sier jo at jeg skammer meg. Jeg skal jo liksom være lykkelig og glad, men det er jeg ikke. 

Det må jo være lov å være litt trist. Det er faktisk ikke bare bare å gjøre alt selv, flytte til et helt nytt sted, samt føle seg ensom. Vi har i tillegg problemer i forholdet som jeg ikke kan forklare, men vi har ikke sex lengre, og vi har sklidd mer og mer fra hverandre. Jeg er veldig redd for at vi går ifra hverandre om ikke noe skjer snart. 

Ts

Anonymkode: 50a39...615

[AnonymBruker]

TS her. 

Ja, jeg klager og jeg skammer meg som sagt. 

Jeg som alle andre ønsker å ha det fint med en gang, og jeg ønsker å trives i et hjem jeg har kjøpt. Men når jeg ikke finner roen så blir jeg stresset. Mulig jeg må komme meg mer ut av huset!

Anonymkode: 50a39...615

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det mulig å svi av alle pengene sine på et oppussingsobjekt man ikke har råd til å pusse opp? 

Dere må jo ha visst hva dere gikk til? Hva var planene deres? 

Å «bo» seg ordentlig inn i et nabolag har jeg hørt tar 4 år. 

Om du ønsker deg en stor omgangskrets og masse venner i området er det bare å få barn. Da får man mange nye kjente så fort barna begynner i bhg/på skole. 

Anonymkode: 8cee6...ef7

"Bare å få barn".. Vi har prøvd å få barn i 2 år, men har ikke lykkes. Det er ikke bare bare.. Dessuten tror jeg at det å få barn når man har kjøpt hus som trengs å pusses opp er noe mindre lurt, fordi man skal jo tross alt ta seg av barnet også. 

TS

Anonymkode: 50a39...615

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, Ts her. 

Vi var veldig gira på huset begge to, men mest min far og samboer syntes at huset var bra. Jeg ble nok mest gla av alle, men nå er jeg den triste. Tror at jeg hadde noen forventninger som ble litt feil i forhold til virkeligheten. 

Vi har ryddet sammen, og skrudd sammen møbler sammen. Samboer blir veldig sint når han driver på, fordi han mener at jeg maser og presser han. Det begynner ofte ganske bra, men det ender som regel opp i krangling. Føler at vi er ment for å gå fra hverandre akkurat nå, fordi vi er så uenig i alt. Vi er rett og slett veldig forskjellig. Jeg er den som gasser på, mens han er bremsen.

Anonymkode: 50a39...615

Sånn er min samboer også. Er ikke noe koselig å skru sammen ting og tang i lag for han blir så innmari sinna hvis det ikke går etter planen. Jeg pleier bare å trekke meg unna noen minutter til han har rast fra seg eller rett og slett la han drive på i fred  

Anonymkode: 917d2...35c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Sånn er min samboer også. Er ikke noe koselig å skru sammen ting og tang i lag for han blir så innmari sinna hvis det ikke går etter planen. Jeg pleier bare å trekke meg unna noen minutter til han har rast fra seg eller rett og slett la han drive på i fred  

Anonymkode: 917d2...35c

Det er ikke bare bare nei. 

Anonymkode: 50a39...615

[Gjest Nina1975]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er sant. Så jeg skal bare gjøre som han sier og glemme meg selv med andre ord?

Jeg har faktisk betalt mest av huset, og uten meg hadde ikke hadd bodd her.. 

TS

Anonymkode: 50a39...615

Nei, ikke sånt jeg mente det. Beklager, var ikke meningen å såre deg   prøver bare å gi litt råd, har selv hatt ett stort eldre hus som har krevd mye rehabilitering, og det beste der var at jeg fikk holde på med mitt fagfelt og mannen med sitt fagfelt. Men det med å kjenne på den frustrasjonen og raseriet som kom når mitt arbeid stoppet opp pga at han ikke hadde gjort/rukket/giddet å gjøre sin jobb...Å herrefred, kjenner det koker nå flere år etterpå. Og det å bli frustrert og på gråten av å måtte vente til han blir ferdig med det jeg ikke har kompetanse til... Det er skikkelig slitsomt, jeg vet det. Også det å være på byggeplass 24 timer i døgnet tar på kreftene. Men det som er viktig å huske på, er at det ikke bare er slitsomt for deg, men også for han! Av erfaring vet jeg at mange damer ikke ser det. (Jeg har vært på begge sider)  Så mange, mange energirike klemmer til deg, dette klarer dere isammen💪

[AnonymBruker]

Ts her. 

Jeg skal ikke klage, og jeg kommer sikkert til å trives om en stund. Nå skal jeg gå meg en tur i nabolaget for å se, kanskje jeg får følelsen av å trives bedre etter å ha blitt litt bedre kjent i område. Jeg håper og tror at jeg kanskje får det bedre. Jeg er bare litt lei meg for at jeg er lei meg, føler meg forferdelig som sitter her å klager.. 

Ville bare ha noen å snakke med, fordi jeg har ikke mange venner å ringe. 

 

Anonymkode: 50a39...615

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Nina1975 skrev:

Nei, ikke sånt jeg mente det. Beklager, var ikke meningen å såre deg   prøver bare å gi litt råd, har selv hatt ett stort eldre hus som har krevd mye rehabilitering, og det beste der var at jeg fikk holde på med mitt fagfelt og mannen med sitt fagfelt. Men det med å kjenne på den frustrasjonen og raseriet som kom når mitt arbeid stoppet opp pga at han ikke hadde gjort/rukket/giddet å gjøre sin jobb...Å herrefred, kjenner det koker nå flere år etterpå. Og det å bli frustrert og på gråten av å måtte vente til han blir ferdig med det jeg ikke har kompetanse til... Det er skikkelig slitsomt, jeg vet det. Også det å være på byggeplass 24 timer i døgnet tar på kreftene. Men det som er viktig å huske på, er at det ikke bare er slitsomt for deg, men også for han! Av erfaring vet jeg at mange damer ikke ser det. (Jeg har vært på begge sider)  Så mange, mange energirike klemmer til deg, dette klarer dere isammen💪

Takk for gode råd. 

Ja, jeg håper og tror at ting blir bedre. Det er bare litt svart akkurat nå.

Anonymkode: 50a39...615

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Jeg hadde bygd opp en del forventninger til det å endelig bli huseier. Jeg hadde sett for meg at vi begge to skulle starte ganske tidlig med å pusse opp, male og gjøre ting sammen. Men det ble istedet skjøvet ut, og alt ble lagt på is. I tillegg så trodde jeg at jeg kommer til å falle tid ro i eget hjem, men jeg finner aldri roen her. Jeg har prøvd å sette med i sofaen for å slappe av, men det går liksom ikke. 

Anonymkode: 50a39...615

Det er noe som heter "Å bo seg inn" i et nytt hjem. Det er faktisk ganske så viktig. Den første uken jeg hadde i min da nye leilighet som jeg bor i nå, den uken var full av flytteesker, papir, kaos over en lav sko. På den ene veggen hang IKEA hyller. De tålte ikke vekten av bøker, og den nedeste av hyllene kom ned. Med gipspluggene sine og full pakke. Det var bare å åpne esken med verktøy og skru ned alle metrene med hyller på den delen av veggen, kjøre til en av møbelbutikkene i min nye by og plukke ut bokskap. De var det leveringstid på, ogjeg fikk tid til å fiske ut de resterende gipspluggene, sparkle, pusse og male. 2 uker etter kom skapene.

Klær kom på plass i skap. Kommoder kom i hus, porselen og bestikk, gryter, panner og kjeler flyttet inn i kjøkkennskap. Ting faller på plass, og plutselig har du bodd der lenge. Plutselig kjener du at "Ja, dette er hjemme". Ett og ett skritt blir flere mil.

Basert på tidligere flyttinger så kunne jeg innvilge meg 1 uke "fri" til å flytte inn før jeg skulle starte i ny jobb. Det var ikke mye fritid den uken, men det var mye arbeidstid  Ikke alt var på plass etter den ene uken heller. Ny dusj var i bestilling. Bokskapene hadde ikke kommmt. Jeg hadde ikke funnet et nytt spisebord. I løpet av 2 måneder var det meste faktisk på plass alikevel. Siste lampen hang jeg opp rett før julaften.

Det går seg til selv om det ikke kjennes sånn ut akkurat nå, tro meg  

Og du, TS, snekkersamboer hjelper en kompis med kompisens hus? Da snakker vi kanskje litt bytte av tjenester her nå? Å "låne bort" snekkeren sin for å få låne en rørlegger, elektriker eller taktekker eller blikkenslager til eget prosjekt æ'kke dumt altså.

Anonymkode: fdeb2...ce6

[AnonymBruker]

Vi kjøpt også oppussingsobjekt. Vi satte opp en plan på hvilken rom som skulle startes på, vi starta med badet og stua. En av grunnene til vi tok stua samtidig med badet var at inngangen til badet skulle flyttes fra stua. Jeg reiv ned vegger, han bygde opp igjen. Jeg la inn isolasjon, han tapetsert og jeg malt.

Så tok vi kjøkkenet. Det samme der, jeg reiv ned, han bygde opp igjen og tapetserte, jeg malte. Jeg satte sammen hele kjøkkeninnredningen og han monterte. Sånn fortsatte vi.

Noen pauser har det blitt, for en går litt lei. Han er håndverker, jeg hadde knapt tatt i ett brekkjern før. 

Han er heller ikke interessert i interiør, så jeg valgte farger og møbler. Og hvordan vi skulle ha det.

Vi er ikke helt ferdige, har holdt på noen år, men til sommeren blir nok det siste ferdig. 

Vi har ikke krangla en enste gang om oppussinga, selv om jeg kanskje synes vi burde ha vært ferdig med alt til nå. Men jeg har ikke maset på han heller. 

Så sett opp en plan på hvilken rom som skal prioriteres, men kanskje ikke en tidsplan, det kan kanskje bli for mye for din samboer. Vis at du vil, få han til å vise deg om du er usikker. Prøv å ha det litt gøy underveis. 

Naboer dukker gjerne opp når de skjønner at det blir forandringer i huset, mange vil nok se etterhvert.

Håper du vil trives etterhvert, å flytte i seg selv er jo ett jævla mas. 

Lykke til!

Anonymkode: 468c2...0bc