Psykisk sammenbrudd etter flytting til hus. Trives ikke, føler meg forferdelig

[AnonymBruker]

Vet ikke hvem jeg skal snakke med dette om, derfor legger jeg det ut her inne. Jeg er rett og slett deppa, og jeg skammer meg over det!

Jeg og samboer var så heldige at vi fikk lån i banken til å kjøpe oss en stor enebolig med flott hage bare 15 min fra byen. Huset kostet veldig mye, og vi var overlykkelige for å få et så stort lån. Huset ligger ikke nære sjøen som vår tidligere leilighet, og dette var noe jeg mislikte. Vi er begge 29 år, så vi er unge og takknemlige for at vi fikk huset til slutt. Nå har vi flyttet inn, og vi har bodd her i en uke. Jeg har flyttet rett ved siden av ei venninne som jeg har gledet meg til å treffe, men hun har ikke orket å komme innom en gang. Virker ikke som hun bryr seg, så siden jeg kjenner ingen andre i nabolaget så kjenner jeg med ensom. Jeg har aldri i mitt liv vært så sliten som jeg er nå. Vi fikk hjelp av ingen da vi flyttet, og vi måtte vaske huset helt selv da det ikke så ut. Jeg har gledet meg lenge til å flytte inn, og jeg har allerede kjøpt masse nye møbler og lamper som jeg endelig har plass nok til å plassere. Men først må vi pusse opp, og selv om jeg har kjøpt inn maling så må vi vente med å legge gulv og male, fordi vi jobber så mye. Samboer er allerede dritt lei, og vi har enda ikke begynt å pusse opp. De som bodde her før oss var gamle folk, så det er gulvtepper og gammelt bad, og stygge farger. Krana på kjøkkenet har lekt masse vann, og dusjet datt nærmest sammen i dag når jeg dusjet, og jeg knakk rett og slett sammen.. Ikke nok med det, men vaskemaskinene gikk i stykker noe som resulterte i at maskinene hadde knust flisa på badegulvet.. Det er derfor utgifter som konstant ikke kan gjøres noe med. Det er hele ting noe å gjøre, og jeg klarer ikke å slappe av. Jeg mistrives fordi jeg føler meg ikke hjemme, og samboer mener at vi bør vente med å pusse opp, fordi han har så mye jobb. Vi har heller ikke noe penger å pusse opp for, annet enn det vi allerede har kjøpt inn. 

Jeg føler meg så forferdelig bortskjemt og slem, men jeg trives ikke. Jeg trives heller ikke noe spesielt i nabolaget, da naboene er veldig greie og hyggelige men jeg har en følelse av at jeg ikke er hjemme. Samboer er kjempe fornøyd og han som overhode ikke bryr seg om interiør og farger mener at teppegulv og lilla vegger er med en bra nok, mens jeg spyr av fargene. Jeg har hele livet vært veldig opptatt av interiør og farger, men akkurat nå har jeg mistet all motivasjon for å gjøre noe som helst, fordi jeg er sliten og fordi jeg ikke føler at det blir noe bedre. Jeg får ikke noe hjelp til å henge opp alt jeg har kjøpt, og jeg får det heller ikke til alene selv om jeg prøver så godt jeg kan. Jeg har også begynt å mislike samboer opp i det hele, og det virker som vi faller fra hverandre. Han mener at vi kan bo her uten å gjøre noe som helst, mens jeg gjerne vil få det fint. Samboer har sagt at vi kan begynne å pusse opp i sommer, og jeg synes det er lenge å vente.. 

Vi har i tillegg til dette utleieleiligheter som vi skal fikse opp, men ingen av oss orker. Vi har rett og slett ikke penger til å bo her uten leie-inntekter, og jeg er stygt redd for at dette går til helvete. 

Har spurt min familie om hjelp til å fikse ting i huset, men ingen orker å hjelpe til. Min samboer sin familie er heller ikke gira, selv om vi har hjulpet de masse. Føler at det store huset kommer til å forfalle, og tilslutt går vi fra hverandre. Samboer skryter til kompiser og venner om at han har kjøpt seg hus, men det ser ikke ut på innsiden. Jeg derimot ønsker ikke at noen skal komme hit fordi jeg synes det er så stygt! 

Har egentlig mest lyst til å gi faen i hele opplegget!

Anonymkode: 50a39...615

[AnonymBruker]

Ja, jeg vet at jeg bare har bodd her i en uke. Men er det vanlig å bli deprimert etter å ha flyttet til ny plass? Jeg trodde det skulle være fantastisk å flytte til et hus. 

Jeg har vært veldig nedstemt i hele dag, og jeg har stengt meg inne å sørget. Hva jeg sørger over det vet jeg ikke, men det føles nesten ut som om noen har dødd!! Ja, jeg overdriver ikke. På noen måter savner jeg den gamle leiligheten selv om den var mye mindre.. Jeg er rett og slett redd for at jeg ikke kommer til å trives i det lange løp. Hos familie og venner later jeg som om alt er bra, men i dag klare jeg ikke å holde masken lengre.. Jeg ble rett og slett ganske trist når de spurte meg om jeg trivdes, og de ble sjokkert over at jeg ikke var mer entusiastisk.. Føler meg så forferdelig, siden samboer trives så godt. 

 

Ts..

Anonymkode: 50a39...615

[Gjest making.a.mess]

Hjelper ikke å være etterpåklok, men å kjøpe et oppussingsprosjekt pluss to utleieleiligheter å sette i stand er et enormt prosjekt, og dere har gjort dette uten å ha hverken tid eller penger..   er lei meg på dine vegne men jammen var dere korttenkte. Hjelper ikke å selge heller for det går vel med tap.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Mrs.Purdey skrev:

Hjelper ikke å være etterpåklok, men å kjøpe et oppussingsprosjekt pluss to utleieleiligheter å sette i stand er et enormt prosjekt, og dere har gjort dette uten å ha hverken tid eller penger..   er lei meg på dine vegne men jammen var dere korttenkte. Hjelper ikke å selge heller for det går vel med tap.

Samboer er snekker, så han kan å fikse dette. Vi får en del penger i sommer, men det er ikke nok til alt..Vi får det til etter en stund, men jeg trives ikke. Det å ikke trives er et problem, og jeg tror ikke det har noe med at veggene er lilla. Det er noe med den store forandringen som jeg ikke liker. Ny plass, nye naboer, stress, masse mas, og hele tiden noe å gjøre.. 

Ts

Anonymkode: 50a39...615

[Gjest Klokkeblomst90]

Det å flytte til en ny plass er dritt. Det tar lang tid å føle seg hjemme. 

[AnonymBruker]

Håper ikke det blir slik som på sinna-snekkeren.. 

Ts

Anonymkode: 50a39...615

[AnonymBruker]

Hvordan er det mulig å svi av alle pengene sine på et oppussingsobjekt man ikke har råd til å pusse opp? 

Dere må jo ha visst hva dere gikk til? Hva var planene deres? 

Å «bo» seg ordentlig inn i et nabolag har jeg hørt tar 4 år. 

Om du ønsker deg en stor omgangskrets og masse venner i området er det bare å få barn. Da får man mange nye kjente så fort barna begynner i bhg/på skole. 

Anonymkode: 8cee6...ef7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det mulig å svi av alle pengene sine på et oppussingsobjekt man ikke har råd til å pusse opp? 

Dere må jo ha visst hva dere gikk til? Hva var planene deres? 

Å «bo» seg ordentlig inn i et nabolag har jeg hørt tar 4 år. 

Om du ønsker deg en stor omgangskrets og masse venner i området er det bare å få barn. Da får man mange nye kjente så fort barna begynner i bhg/på skole. 

Anonymkode: 8cee6...ef7

Vet ikke om barn er det de trenger nå men 

Anonymkode: c6491...578

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det mulig å svi av alle pengene sine på et oppussingsobjekt man ikke har råd til å pusse opp? 

Dere må jo ha visst hva dere gikk til? Hva var planene deres? 

Å «bo» seg ordentlig inn i et nabolag har jeg hørt tar 4 år. 

Om du ønsker deg en stor omgangskrets og masse venner i området er det bare å få barn. Da får man mange nye kjente så fort barna begynner i bhg/på skole. 

Anonymkode: 8cee6...ef7

Mulig jeg forklarte meg litt feil, men vi har penger til å pusse opp på sikt, men ikke nå. Vi må derfor vente til vi har tid å penger. Men det å vente, er noe herk fordi jeg trives ikke med fargene, interiøret og de upraktiske løsningene.. Vi kommer sikkert til å få det bedre etter en stund, men jeg føler meg ikke hjemme. Og jeg har alltid ønsket med et hus der jeg føler meg 100% hjemme, og der jeg har det bra. 

Jeg skammer meg, og jeg har sikkert ikke noe å klage over. Synes det er litt vanskelig å forklare, fordi jeg vet ikke selv hva jeg sliter med.. 

Ts

Anonymkode: 50a39...615

[AnonymBruker]

Du trives ikke etter en uke?

Du må da gi det mer tid enn som så! Dere har en del å gjøre ja, skriv opp lister. Gjerne ett for hvert rom, med planteginger og mål.  Da får du mer oversikt og ting gnager ikke så mye. Ta det rommet som er viktigst for dere først!

Deretter tar dere rom for rom, ikke alt på en gang. Til slutt er hele Huset tatt.

Anonymkode: 6f922...87f

[AnonymBruker]

Det er kjipt å ha det sånn, men hvis dere ikke har barn er det etter min mening bare et råd å gi. 

Dere må bite tenna sammen og komme i gang. Mye kan gjøres billig for at du skal føle deg bedre, som for eksempel å male vegger. 

Du er 29 år, og er fortsatt ung. Hvis det er sånn at dere ikke har barn, men planlegger å få, så er jeg redd for at dere aldri kommer til å få mer tid enn dere har akkurat nå. Å drive med et sånt prosjekt etter en eventuell familieforøkning er helt håpløst. 

Anonymkode: 53fdc...a86

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke om barn er det de trenger nå men 

Anonymkode: c6491...578

Nei, vi trenger ikke barn nå. Forholdet holder allerede på å ryke, fordi vi ønsker forskjellige ting og vi er uenige om alt. Jeg er ganske kresen på farger og interiør, men samboer gir F og synes alt er fint så lenge det er billig. Han er mest opptatt av at vi har et hus, men det trenger ikke å være fint inne..

Ts

Anonymkode: 50a39...615

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du trives ikke etter en uke?

Du må da gi det mer tid enn som så! Dere har en del å gjøre ja, skriv opp lister. Gjerne ett for hvert rom, med planteginger og mål.  Da får du mer oversikt og ting gnager ikke så mye. Ta det rommet som er viktigst for dere først!

Deretter tar dere rom for rom, ikke alt på en gang. Til slutt er hele Huset tatt.

Anonymkode: 6f922...87f

Det var et godt tips. Vi har hele tiden brukt lister tidligere, men denne gangen har vi begge mistet all kontroll og derfor har vi tilogmed klart å rote bort listene som vi allerede hadde laget. 

Det er rett og slett KAOS!

Ts

Anonymkode: 50a39...615

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er kjipt å ha det sånn, men hvis dere ikke har barn er det etter min mening bare et råd å gi. 

Dere må bite tenna sammen og komme i gang. Mye kan gjøres billig for at du skal føle deg bedre, som for eksempel å male vegger. 

Du er 29 år, og er fortsatt ung. Hvis det er sånn at dere ikke har barn, men planlegger å få, så er jeg redd for at dere aldri kommer til å få mer tid enn dere har akkurat nå. Å drive med et sånt prosjekt etter en eventuell familieforøkning er helt håpløst. 

Anonymkode: 53fdc...a86

Det mener jeg også, men samboer utsetter og utsetter.. Jeg maser og driver på, mens han drikker øl og gir Faen!

Jeg har mistet mye av respekten for han. 

Ts

Anonymkode: 50a39...615

[AnonymBruker]

Det hadde ikke vært dumt å tenkt godt igjennom før dere kjøpte dette huset, noe dere umulig kan ha gjort.

Anonymkode: 472b1...874

[Whoops]

Tror nok kanskje dere har handlet litt raskt. Å få et stort lån er ikke en premie.

Gjør ferdig oppholdsrom/kjøkken og et bad. Ta resten litt etter litt. og mer du maser og presser og bestemmer, jo mindre motivert blir han. La ham være med på å bestemme, selv om noe kanskje er billig.

Om du vil ha ting gjort, så gjør du det selv. Da skal du se han henger seg på han også.

Og... jeg kjenner ikke mange som får hjelp til å flytte og vaske hus. Det er sånt man gjør selv og alt av hjelp er bonus. Ellers å betaler man noen for jobben (vaskefirma og flyttebyrå).

[Gjest Kritt]

Du har bodd der EN uke, er utslitt og det er for tidlig å konkludere på noen som helst måte. Ting går seg nok (mer) til!  

 

Forøvrig enig med andre i at det virket litt korttenkt å kjøpe et stort oppussingsobjekt uten en plan for oppussing. Selv med penger og håndverkere er det slitsomt å bo i huset mens det pusses opp, gjør man ting selv bor man gjerne slik i flere år.

Endret 3. mai 2018 av Kritt

[Skadeskutt]

Altså..Dere har bodd der i én uke? Syv dager. 

Mener ikke å være ufølsom, men er det en ting man må ha når man kjøper seg et oppusningsprosjekt så er det tid, penger, tålmodighet og samarbeid. Jeg og min eks brukte seks år på å totalrenovere huset vi kjøpte sammen. 

Ting tar tid. Prøv å akseptere at drømmehuset er noe dere skal få til på lang sikt. Det skjer ikke like fort og intensivt som på oppussingsprogrammer på TV. Du ser ikke realistisk på dette prosjektet dere har satt i gang. 

Jeg tror at hvis du klarer å roe forventningene i forhold til framdrift osv Så vil du fort føle deg bedre. 

Det er kjipt å leve i et hus som er under fullstendig oppussing i lang tid fordi man har lite tid og penger. Jeg synes samboeren din virker fornuftig som vil vente til sommeren når både tid og penger er på plass. I tillegg; ta ett rom av gangen. Ikke begynn i hele huset. 

[AnonymBruker]

Snakket med min mor på telefonen, og hun var skuffet å la på mobilen til meg fordi jeg fortalte at jeg ikke trivdes så langt. Hun mente at hun hadde hjulpet meg mye fordi jeg fikk forskudd på arv.. Jeg prøvde å forklare at jeg ikke kan styre følelser, men hun reagerte med sinne..

Snakk om å få støtte! Kjenner at jeg har mest lyst til å gi opp alt akkurat nå.. 

Anonymkode: 50a39...615

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Kritt skrev:

Du har bodd der EN uke, er utslitt og det er for tidlig å konkludere på noen som helst måte. Ting går seg nok (mer) til!  

 

Forøvrig enig med andre i at det virket litt korttenkt å kjøpe et stort oppussingsobjekt uten en plan for oppussing. Selv med penger og håndverkere er det slitsomt å bo i huset mens det pusses opp, gjør man ting selv bor man gjerne slik i flere år.

Det er sant! Vi er begge kort-tenkt!

Ts

Anonymkode: 50a39...615