Alenetid og høye krav til seg selv

[AnonymBruker]

Noen ganger lurer jeg på om mennesker som har høye krav til seg selv, hvordan de skal oppføre seg og hvordan de må/ skal behandle andre blir raskere slitt ut i sosiale situasjoner og derfor trenger mer alenetid. Noen er introverte og liker å være alene, men jeg lurer på om der er en stor andel mennesker som ikke nødvendigvis blir utslitt av å være sosial- de blir utslitt av å måtte være noen de ikke er, være hos mennesker de føler de må oppføre seg på visse måter med, være med mennesker som begrenser hva de kan gjøre og si. At de rett og slett brenner seg ut på å forsøke være den de tror alle vil de skal være, istedetfor å senke kravene og gjøre hva faen i sosiale situasjoner

Er det virkelig så genetisk at nordmenn er mer introverte enn visse andre kulturer der man tilbringer dagen rundt andre mennesker og føler seg trygg? Eller er kulturen blitt så preget av at man skal være slik og sånn, at de fleste sliter seg ut og melder seg ut som resultat?

Anonymkode: 82e65...0d1

[AnonymBruker]

Vi lever i et mentalt fengsel få snakker om. Grunnen til at man blir utmattet er fordi vi har sluttet å si det vi tenker, sluttet å si det vi mener og sluttet å være den vi er. Politisk korrekthet og propaganda fra massemediene har "lukket" døren til å snakke åpent og fritt. Søk opp skynet i Kina. Globalistene driver sosial arkitektur i en mye større grad enn folk forstår.

Bryt ut. Free your mind.

Anonymkode: 7785e...817

[AnonymBruker]

Ja, det er det jeg lurer litt på. Men kanskje det fengselet ikke alltid er ekte heller? At vi innbiller oss at vi blir og ville blitt mer dømt enn det vi ville blitt? 

Anonymkode: 82e65...0d1

[Tillion]

Det er en merkelig motsigelse i kulturen vår, hvor vi skal være sosialt perfekte, samtidig som vi skyr falskhet som pesten. Ikke rart folk knapt tør å åpne kjeften i edru tilstand.

[AnonymBruker]

På 3.5.2018 den 18.57, AnonymBruker skrev:

Noen ganger lurer jeg på om mennesker som har høye krav til seg selv, hvordan de skal oppføre seg og hvordan de må/ skal behandle andre blir raskere slitt ut i sosiale situasjoner og derfor trenger mer alenetid. Noen er introverte og liker å være alene, men jeg lurer på om der er en stor andel mennesker som ikke nødvendigvis blir utslitt av å være sosial- de blir utslitt av å måtte være noen de ikke er, være hos mennesker de føler de må oppføre seg på visse måter med, være med mennesker som begrenser hva de kan gjøre og si. At de rett og slett brenner seg ut på å forsøke være den de tror alle vil de skal være, istedetfor å senke kravene og gjøre hva faen i sosiale situasjoner

Er det virkelig så genetisk at nordmenn er mer introverte enn visse andre kulturer der man tilbringer dagen rundt andre mennesker og føler seg trygg? Eller er kulturen blitt så preget av at man skal være slik og sånn, at de fleste sliter seg ut og melder seg ut som resultat?

Anonymkode: 82e65...0d1

I Norge er det mye stirring og man bli holdt på plass og nede. Folk glaner og de snoker i datasystemer på jobb (lege/sykehus/politi etc.) og sladrer om historikk og diagnoser.

Alle får A, alt er perfekt, ingen gjør noe galt, alle er rike, flinke og snille, og det er innvandrerne som raner og slåss.

Man skal ikke tro man er noe.

Anonymkode: 33479...1e2