Lønner seg ikke å bytte bolig...

[Thomasine]

Vi sitter i dag på et hus med 1,5 mål "ren" tomt. Dvs.hele tomta kan brukes.

Vi har huskestativ, sandkasse, plass til å spille fotball/badminton, flere sittegrupper, frukttrær...you name it.

Perfekt for barnefamilier som liker store selskap og hagebruk! 

 

Om noen få år er alle barna ute av redet og vi ønsker oss noe mindre, gjerne leilighet.

 

Det kommer ikke til på skje! Vi har rett og slett ikke råd til å frigi det vi har i dag til barnefamilier som har bedre brukt for dette!

Det er ikke aktuelt å ta opp ekstra lån for å kunne kjøpe seg NED til noe mindre?! Hvem gidder det?

Når jeg først er blitt "barnefri" og om helsa tillater, vil jeg ut å reise og oppleve. 

Ikke sitte å betale på ny gjeld...?

 

Så da sitter vi nok her med altfor stor tomt og hus, mens andre som kanskje ønsker mer ikke får tak i...

 

Henger det på greip??

[AnonymBruker]

Hvis dere kan akseptere å ikke kjøpe en splitter ny leilighet, eller flytte til et mye mer attraktivt område enn huset deres ligger i, har jeg problemer med å se at dette skal være så vanskelig.

Anonymkode: 16520...9ae

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener TS. Her vi bor, er det billigere med enebolig med stor tomt enn leilighet. Når barna er store, og vi ikke har bruk for denne eneboligen, kommer vi også til å beholde fremfor å ta lån å kjøpe leilighet. 

Anonymkode: 42df8...842

[AnonymBruker]

Det er det samme her jeg bor. Nå er jeg "in the market" for enebolig, men jeg ser at prisene på leiligheter er høyere. Jeg har tenkt på det samme, jeg er enslig mor og når ungene har forlatt redet ser jeg ingen grunn til å sitte alene i en enebolig, men jeg tviler rett og slett på at jeg har råd til leilighet så det blir vel sånn da. Jeg får skaffe meg masse katter 

Anonymkode: 4ab9a...ab6

[AnonymBruker]

I hvilke områder er det sånn? Jeg bor i Oslo, så problemstillingen virker veldig merkelig for meg.

Men ja, fylle opp med katter er helt klart en mulighet.

Anonymkode: 16520...9ae

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I hvilke områder er det sånn? Jeg bor i Oslo, så problemstillingen virker veldig merkelig for meg.

Men ja, fylle opp med katter er helt klart en mulighet.

Anonymkode: 16520...9ae

Problemstillingen finnes i omtrent alle tettsteder, og små og mellomstore byer i Norge, særlig der det har vært stor satsing på utbygging de siste årene. Det virker som om etterspørselen etter leiligheter er nærmest utømmelig, mens færre vil ha enebolig. Jeg bor i en mindre by der du får romslige og velholdte eneboliger med god beliggenhet for ca 2,5 mill. Leiligheter av en viss størrelse og standard (3 soverom, romslig stue, godt kjøkken, fint bad og separat toalett) koster fra 4 mill og oppover. For den summen man må ut med for en enebolig får man en 50 m2 leilighet med 1-2 soverom, middels standard og dårlige lysforhold. Vi kommer heller ikke til å kjøpe oss en leilighet som koster mer enn huset, og som samtidig gir mindre plass både inne og ute. 

Anonymkode: fda3a...472

[AnonymBruker]

Jeg tror det lønner seg likevel. Mine foreldre solgte hus og flyttet i dyrere leilighet. Trivselen ved det, og friheten ved å slippe oppussing og styr er en stor fordel. De måtte imidlertid legge bort tanken på å være gjeldfri på slutten av livet, men hvorfor skulle de til slutt gå ut av livet uten gjeld? For at vi barna, som allerede er godt etablert, skulle arve maksimalt? 

De har rammelån, og kan derfor velge om de betaler ned, og hvor mye de betaler ned. Om de ikke betaler noe ned er det ok. De har god EK, og leiligheter har steget over 1 mill i de få årene de har bodd der. Det har derfor svart seg økonomisk, men enda mer i livskvalitet, og selv om leiligheten ikke hadde steget såpass i verdi ville økt livskvalitet være verdt det. Istedenfor å styre med å holde et stort hus har de tid og anledning til å reise og kose seg, og de fleste som bor i sameiet er i samme livsfase, så de har kommet inn i et sosialt og hyggelig miljø. Istedenfor å sitte alene i stort hus. 

Penger er ikke alt! 

 

Anonymkode: 0f54f...0b3

[AnonymBruker]

Gjør slik at dere har alt dere trenger i første etasje da, slik at når dere blir eldre så slipper dere å bruke trappen. 

Anonymkode: 8c06e...045

[Thomasine]

På 4.5.2018 den 10.28, AnonymBruker skrev:

Hvis dere kan akseptere å ikke kjøpe en splitter ny leilighet, eller flytte til et mye mer attraktivt område enn huset deres ligger i, har jeg problemer med å se at dette skal være så vanskelig.

Anonymkode: 16520...9ae

Neida, slik er det. 30 min fra Oslo er leiligheter MYE dyrere enn eneboliger. Og det er få om noen "gamle" leiligheter i samme område. Og her snakker vi ikke et spesielt attraktivt område, men det er vårt nærmiljø...;)

[AnonymBruker]

Kan du pusse opp boligen så den blir mer up-to-date?

Kanskje du får en høyere verditakst?

Anonymkode: 929df...a03

[AnonymBruker]

Med tomt på 1,5 mål så er det kanskje en mulighet til å skille ut en byggbar tomt? Da kan hus og tomt selges hver for seg. Mulig dere da kan kjøpe den leiligheten dere ser etter uten å gå inn i pensjonisttilværelsen med gjeld?

Bare en tanke dette altså når jeg leser at huset har tomt på 1,5 mål.

Anonymkode: 34caf...951

[AnonymBruker]

Mer vedlikeholdsarbeid med et hus enn leilighet, har dere tatt høyde for det også ? Og hvis dere får hjerneslag og ender i rullestol så er ikke et stort hus med flere etasjer så praktisk lenger. 

Anonymkode: ba451...b62

[AnonymBruker]

På 4.5.2018 den 10.37, AnonymBruker skrev:

Det er det samme her jeg bor. Nå er jeg "in the market" for enebolig, men jeg ser at prisene på leiligheter er høyere. Jeg har tenkt på det samme, jeg er enslig mor og når ungene har forlatt redet ser jeg ingen grunn til å sitte alene i en enebolig, men jeg tviler rett og slett på at jeg har råd til leilighet så det blir vel sånn da. Jeg får skaffe meg masse katter 

Anonymkode: 4ab9a...ab6

På lang sikt er det billigere med liten leilighet enn hus med tanke på vedlikehold av bygningsmasse.

På 3.5.2018 den 18.38, Thomasine skrev:

Vi sitter i dag på et hus med 1,5 mål "ren" tomt. Dvs.hele tomta kan brukes.

Vi har huskestativ, sandkasse, plass til å spille fotball/badminton, flere sittegrupper, frukttrær...you name it.

Perfekt for barnefamilier som liker store selskap og hagebruk! 

 

Om noen få år er alle barna ute av redet og vi ønsker oss noe mindre, gjerne leilighet.

 

Det kommer ikke til på skje! Vi har rett og slett ikke råd til å frigi det vi har i dag til barnefamilier som har bedre brukt for dette!

Det er ikke aktuelt å ta opp ekstra lån for å kunne kjøpe seg NED til noe mindre?! Hvem gidder det?

Når jeg først er blitt "barnefri" og om helsa tillater, vil jeg ut å reise og oppleve. 

Ikke sitte å betale på ny gjeld...?

 

Så da sitter vi nok her med altfor stor tomt og hus, mens andre som kanskje ønsker mer ikke får tak i...

 

Henger det på greip??

Syns du burde forhøre deg med kommune om mulighet for å skilke ut en tomt eller to. Får du det igjennom kan salg av tomter og hus bidra til større egenkapital og mindre lån.

Et hus med hage krever dessuten ufattelig med vedlikehold etterhvert som årene går og kan koste deg såpass mye at du plutselig ikke har midler å reise for.

Det finnes leiligheter som er små og med fornuftig planløsning som er billigere enn leiligheter på 70-80 kvm. I tillegg koster de mye mindre å vedlikeholde, strømmen blir billigere, de kommunale avfgifter og evt boligskatt er også mye billigere.

Jeg tror mange som vegrer seg for å kjøpe liten leilighet på max 40-45 kvm ikke aner hvor mye de faktisk slipper unna av økonomiske utgifter og forpliktelser. Satt og regnet på hva det ville koste å eie en leilighet på 30 kvm som ektepar som er mye på farten og ble sjokkert over hvor romslig økonomi vi ville fått og samtidig blitt kvitt en god del av møblene og rotet vi har samlet oss opp igjennom årene.

Min frue og jeg skal hvertfall endre vårt liv drastisk nå og ikke vente til vi er blitt pensjonister.

 

Anonymkode: e9108...bca

[AnonymBruker]

On 4.5.2018 at 11:32 AM, AnonymBruker said:

Jeg bor i en mindre by der du får romslige og velholdte eneboliger med god beliggenhet for ca 2,5 mill. Leiligheter av en viss størrelse og standard (3 soverom, romslig stue, godt kjøkken, fint bad og separat toalett) koster fra 4 mill og oppover. For den summen man må ut med for en enebolig får man en 50 m2 leilighet med 1-2 soverom, middels standard og dårlige lysforhold.

Flere vil heller bo i leilighet enn i enebolig, og prisen blir deretter, ikke uventet. Det eneste overraskende her er at noen tror at stort alltid er lik etterspurt og dyrt.

Anonymkode: 13983...954

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon. Bor i dag i enebolig med hage, garasje og tomt. Riktignok ikke den letteste tomten å stelle (både huset og tomta ligger skrått til) og vi har gjennom årene oppgradert tomta betraktelig (drenert, bygd ekstra uthus/bod, laget trapp og platt for å gjøre ulike områder av tomta mer tilgjengelig)... Dette i en kommune som grenser til Oslo. 

Vi kunne tenkt oss å bytte til leilighet etter hvert. Ønsker å bli i samme kommune pga. avstand til voksne barn og øvrig nettverk, men det lar seg vanskelig gjøres. Det bygges mye leiligheter her, men det bygges veldig tett og skal vi ha en hyggelig uteplass uten for mye innsyn + nok plass til oss og et gjesterom så må vi VELDIG opp i pris, vi snakker fra 6 mill og opp dersom vi skal bo nær togstasjon (noe vi må dersom vi skal kvitte oss med en av bilene, ingen av leilighetene har plass til to biler. 

Huset er velholdt, men mye er gammelt og det holder nok ikke den standarden som dagens nyetablerte forventer dersom vi skulle priset huset tilsvarende noen av leilighetene. Skulle vi i det hele tatt være så heldige at vi fikk like mye for huset som det en leilighet krever betyr det fortsatt at vi må leve med halve arealet inne og 1/8 av utearealet. Har jo lyst, men det føles ikke helt verdt det. I tillegg har jo mange nybygg en veldig kjedelig planløsning, med trange små soverom og kjøkken midt i stua. 

Anonymkode: 78e25...7b8

[AnonymBruker]

Greia er jo at vi eldes, og etter man har gått å vasket i huset i 20-30 år eller så, så er man lei, lei, lei, lei og ikke minst også at man heller vil ha fritid, man er eldre og det tar mer på med all vaskinga/rengjøringen/fikse på huset/kippe plenen etc etc

Så jeg tror det er en naturlig prosess man mentalt gjennom livet går gjennom, og tror folk flest vil om de har økonomisk mulighet til det, ønsker seg en lettstelt leilighet etterhvert. Det er jo en idyllisk tanke at barn og banebarn skal få løpe i eplehagen, å få hjemmelaget ripssaft på nydelige sommerdager. Men hva som kreves av da 50-60 åringer for å holde huset og hage krever mye, man har kanskje ikke helt helsa lengre, man er eldre og oppgavene blir litt mer strev, og hus og hage tar all fritiden. Man tenker at livet skal ikke bare være jobb, så kjøper man da den lettstelte leiligheten, så kan man sitte på verandaen i sommersola å lese avisa, planlegge ferier med et glass rødvin å nyte livet  

Anonymkode: 0ee00...e2e

[Hedy Lamarr]

Min tante og onkel solgte eneboligen sin da de ble pensjonister og kjøpte en leilighet på knappe 50 kvadrat. Solgte for ca 4 millioner, kjøpte for 2,5. Da fikk de 1,5 mill på bok, de pusset opp leiligheten fra gulv til tak og reiser mye. Null vedlikehold ute, og enkelt å bare "låse og gå" når de skal på reise. De stortrives! 

[AnonymBruker]

jeg tror ikke dette kan stemme? Det må i så fall være at TS sammenlikner en gammelt og nedslitt hus og en helt ny leilighet i topp etasje med 30 m2 takterrasse ? Jeg er i småbarnsfasen, og har for tre år siden flyttet fra treroms leilighet til rekkehus, i Oslo. Flyttet en kilometer fra der vi bodde, og 68 m2 leilighet til 97 m2, og fra nybygg fra 2007 til 50-talls hus. Altså ganske ned i standard og ganske mye opp i vedlikehold og oppvarmings utgifter. Vi måtte nesten dobbelt opp i pris, men har ca 300 m2 privathage nå. Ja, jeg så at 100 m2 toppleiligheter i samme området koster mer enn mitt hus, men «vanlige» treroms gjør ikke det. 

Anonymkode: 9fc4b...aff

[Thomasine]

På 12.5.2018 den 22.51, AnonymBruker skrev:

jeg tror ikke dette kan stemme? Det må i så fall være at TS sammenlikner en gammelt og nedslitt hus og en helt ny leilighet i topp etasje med 30 m2 takterrasse ? Jeg er i småbarnsfasen, og har for tre år siden flyttet fra treroms leilighet til rekkehus, i Oslo. Flyttet en kilometer fra der vi bodde, og 68 m2 leilighet til 97 m2, og fra nybygg fra 2007 til 50-talls hus. Altså ganske ned i standard og ganske mye opp i vedlikehold og oppvarmings utgifter. Vi måtte nesten dobbelt opp i pris, men har ca 300 m2 privathage nå. Ja, jeg så at 100 m2 toppleiligheter i samme området koster mer enn mitt hus, men «vanlige» treroms gjør ikke det. 

Anonymkode: 9fc4b...aff

Det stemmer nok for min del ja...ville ikke skrevet det om det ikke stemte!

Huset er godt vedlikeholdt og pusset opp i senere tid. "Gammelt og nedslitt" er vel ikke akkurat hvordan jeg ville beskrive det. 

Og, ja, de eneste leiligheten som er aktuelle (og det er få av dem...ikke interessert i utsikt rett i neste blokk!) er mye dyrere og MYE mindre enn vi har i dag.

Klarer å leve her, men tenker fortsatt barnefamilier ville ha mer glede av dette enn vi gjør når barna er ute av redet.

 

Ser ikke ut til at andre får den gleden...ikke om jeg må kjøpe meg nedover.

[Thomasine]

På 12.5.2018 den 10.25, AnonymBruker skrev:

Greia er jo at vi eldes, og etter man har gått å vasket i huset i 20-30 år eller så, så er man lei, lei, lei, lei og ikke minst også at man heller vil ha fritid, man er eldre og det tar mer på med all vaskinga/rengjøringen/fikse på huset/kippe plenen etc etc

Så jeg tror det er en naturlig prosess man mentalt gjennom livet går gjennom, og tror folk flest vil om de har økonomisk mulighet til det, ønsker seg en lettstelt leilighet etterhvert. Det er jo en idyllisk tanke at barn og banebarn skal få løpe i eplehagen, å få hjemmelaget ripssaft på nydelige sommerdager. Men hva som kreves av da 50-60 åringer for å holde huset og hage krever mye, man har kanskje ikke helt helsa lengre, man er eldre og oppgavene blir litt mer strev, og hus og hage tar all fritiden. Man tenker at livet skal ikke bare være jobb, så kjøper man da den lettstelte leiligheten, så kan man sitte på verandaen i sommersola å lese avisa, planlegge ferier med et glass rødvin å nyte livet  

Anonymkode: 0ee00...e2e

Som 50-60-åring er de fleste ikke "gamle" enda. 70 - 80, ja!

Og som 50-60 har man som regel mer å "rutte" med - slipper utgifter til barn, trening, bhg, SFO osv.

Da har man nok til å evt. betale andre til å hjelpe seg...;)