Tror du man vet at man er død?

[AnonymBruker]

Tenker mye på døden for tiden, etter å ha mistet noen nære for ikke lenge siden. Mye rare tanker som dukker opp, som jeg aldri har tenkt før.

Tror du man vet at man er død? Altså, jeg vet at det er "natta og mørkt" når man er død. Men syns allikevel det er så rart å tenke på at man bare er borte og ikke vet det selv på en måte. Tenker på i det hjertet stopper, sies det jo at det kan allikvel kan gå noen minutter før hjernedød. Man er jo død når hjertet stopper, men siden hjernen ikke er død helt enda, tror du man i dette tilfellet vet at man er død?

Mye rart man skal filosofier over i en sorg...

Anonymkode: 16f91...92b

[omarel]

Jeg tror på det, eller så hadde det ikke vært noe mening med vår eksistens. Jeg tror at det som gjør av vi lever er samhandling mellom materien, kroppen, og ånden i oss. Når vi dør så dør organene, men bevisstheten (ånden) lever videre og vil aldri dø. Den lever evig i det neste liv. 

[Gjest Catalina Culès]

Nei, når man er død er man ingenting mer, kun en kropp som vil råtne vekk til ingenting.

[AnonymBruker]

Nei. Det jeg opplever som meg og min personlighet er bare et resultat av kjemiske reaksjoner i hodet mitt, og når de opphører vil jeg naturlig nok ikke merke noe til det som skjer fra da av. Da er jeg bare noe materiale som forsvinner, på lik linje med biomasse.

Anonymkode: 0f1b0...5e1

[kaleidoskop]

Jeg tror at når man er død så er man død. 
Noe man aldri våkner opp igjen fra.
Dritkjipt 

[AnonymBruker]

Ja. Uten tvil.

Anonymkode: 03c89...19b

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd narkose, og tror at døden er sånn. Altså at man er "helt borte", også psykisk. At det er et mørke, men ikke nødvendigvis i negativ betydning.

Anonymkode: 5641e...7ba

[Gjest hind]

Når man er død tror jeg man vet akkurat like lite som man visste før man ble født. Da er det ingenting mer, og det er like mørkt og stille som når man sover dypt og drømmeløst. Derfor er det viktig at vi elsker og bruker tid på våre kjære nå mens vi kan.

[AnonymBruker]

Jeg tror at sjelen forstår at man skal forlate kroppen, og er bevisst på at man ikke lever som en kjøttkropp lenger når den har forlatt kroppen og fortsatt sin videre eksistans, men jeg tror ikke det er noe savn eller lengsel tilbake til kroppen og livet.

Anonymkode: 4f69e...16e

[Gjest making.a.mess]

Har trodd jeg skulle dø to ganger. En under en fødsel og en under en ulykke. Husker å ha kommet til det punktet der jeg gir opp å kjempe og tenker at nå dør jeg. Det å kjempe er skummelt for da jobber man jo intenst for å klare seg og er redd for å ikke klare det,  men etter å ha gitt opp så er det en rar følelse av velbehag. Man tenker ikke. 

[AnonymBruker]

Man kan vite at man er døende, men jeg tror ikke man vet at man er død. Jeg tror alt bare stopper.

Anonymkode: 0b4ee...e25

[DominantHr]

Etter at blodtrykket har falt til (tilnærmet) null, er det nok oksygen i hjernen til å ha en form for hjerneaktivitet i 4-5 sekunder. I historien er det rapportert at folk som har blitt giljotinert (fått hodet kappet av), har åpnet øynene hvis navnet deres har blitt ropt like etter henrettelsen.

Bortsett fra det døden er dødt.

[GulSitron]

Min bestefar fikk gåsehud på armene rett før han døde. Han visste at han skulle dø og 12t før han ble terminal sa han til bestemor at han ikke orket mer. 

Jeg tror man på en måte skjønner at livet er i ferd med å ebbe ut ved mindre man dør brått i en ulykke eller lignende. 

[puppi]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har opplevd narkose, og tror at døden er sånn. Altså at man er "helt borte", også psykisk. At det er et mørke, men ikke nødvendigvis i negativ betydning.

Anonymkode: 5641e...7ba

Men,

hjernen din fungerer jo fint, selv i narkose.

Den bruker oksygen, den tenker, jobber, drømmer etc.

Er jo dette som gir følelsen, av å være helt borte psykisk.

Hva kan gi denne følelsen, når hjernen ikke lenger fungerer? Når den er råtnet bort? 

37 minutter siden, omarel said:

Jeg tror på det, eller så hadde det ikke vært noe mening med vår eksistens. Jeg tror at det som gjør av vi lever er samhandling mellom materien, kroppen, og ånden i oss. Når vi dør så dør organene, men bevisstheten (ånden) lever videre og vil aldri dø. Den lever evig i det neste liv. 

Hmm,

hva er da meningen, i den eksistensen som kommer etter dette livet?

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har opplevd narkose, og tror at døden er sånn. Altså at man er "helt borte", også psykisk. At det er et mørke, men ikke nødvendigvis i negativ betydning.

Anonymkode: 5641e...7ba

Men når du er i narkose kan det jo hende du tenker, drømmer osv. uten at du husker det når du våkner. 

Anonymkode: f3b10...ca0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, puppi skrev:

Men,

hjernen din fungerer jo fint, selv i narkose.

Den bruker oksygen, den tenker, jobber, drømmer etc.

Er jo dette som gir følelsen, av å være helt borte psykisk.

Hva kan gi denne følelsen, når hjernen ikke lenger fungerer? Når den er råtnet bort? 

Hmm,

hva er da meningen, i den eksistensen som kommer etter dette livet?

Man registrerer ikke at hjernen virker under narkose. Jeg gjør i hvert fall ikke det. 

Meningen med livet er å føre mennesket som art videre. Naturen har ingen mening, den bare er. 

Anonymkode: 91f6c...866

[Gjest Tamsi]

I do not fear death. I had been dead for billions and billions of years before I was born, and had not suffered the slightest inconvenience from it

- Mark Twain

[omarel]

1 minutt siden, puppi skrev:

Men,

hjernen din fungerer jo fint, selv i narkose.

Den bruker oksygen, den tenker, jobber, drømmer etc.

Er jo dette som gir følelsen, av å være helt borte psykisk.

Hva kan gi denne følelsen, når hjernen ikke lenger fungerer? Når den er råtnet bort? 

Hmm,

hva er da meningen, i den eksistensen som kommer etter dette livet?

Det er selve endemålet, for jeg tror at føremålet med neste eksistens er selve formålet med den første eksistens. Dette er fordi vår eksistens ikke er tilfeldig.

[puppi]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Man registrerer ikke at hjernen virker under narkose. Jeg gjør i hvert fall ikke det. 

Meningen med livet er å føre mennesket som art videre. Naturen har ingen mening, den bare er. 

Anonymkode: 91f6c...866

Takk, da skjønner jeg litt mer hva du mener.

[puppi]

1 minutt siden, omarel said:

Det er selve endemålet, for jeg tror at føremålet med neste eksistens er selve formålet med den første eksistens. Dette er fordi vår eksistens ikke er tilfeldig.

Men, hva er meningen med endemålet?

Endret 3. mai 2018 av puppi