Flere introverte her?

[AnonymBruker]

Jeg må få luftet tankene litt, vil tippe at jeg ikke er alene her.

For det første er jeg introvert, noe dere sikkert skjønte med tanke på overskrifta
Jeg og samboer har hatt et par diskusjoner om akkurat dette. Han tror dette bare er tull, og skjønner ikke "problemet" mitt.
Selv ser jeg ikke på dette som et problem, for jeg elsker mitt eget selskap, og trenger ikke være ute i store folkemengder. 
Til og med middag sammen med svigers kan være slitsom innimellom, misforstå meg rett, de er flotte mennesker, men jeg orker ikke.

Samboeren min mener jeg er for mye alene, og at jeg må komme meg ut å få meg venner. For det er jo ikke noe problem å gå bort til noen å bli kjent. Og nei, det er det sikkert ikke- men jeg liker det ikke. Jeg hater small-talk, og trenger ikke snakke med folk jeg ikke kjenner.(Høres fryktelig negativ ut nå, MEN) Jeg har ikke mange venner, jeg har 4 stk på hjemstedet mitt og 1 her hvor jeg bor nå (50mil lenger sør). Jeg klarer meg med det. Når jeg flyttet hit for 4 år siden prøvde jeg så godt jeg kunne å være med ut på ting og sosialisere meg selv, men det føltes ikke bra. Noe som resulterte i at jeg heller stengte meg inne, for jeg fant ut at de snakket stygt bak min rygg om hva jeg jobbet med (jeg er kvinnelig lastebilsjåfør om dere lurte). Jeg traff en person her, som er det helt motsatte av meg selv, men som jeg går overens med, og aksepterer meg for den jeg er. Heller noen få gode venner, enn en hel haug bare for å ha de. Jeg er med på sosiale ting innimellom, men har ikke behov for å dra ut hver eneste dag, eller ut på fest hver eneste helg. 

Jeg har funnet masse om å være introvert rundt om på nettet, fått klistra dette inn i et word-dokument og tenkte på å skrive dette ut til han jeg bor med. Er det greit? Jeg syns ikke det skal være sånn at han skal være irritert på meg for at jeg er som jeg er. Jeg klarer fint å leve med at jeg ikke liker store tilstelninger eller være med på ting ute blant mange folk. Jeg trives godt i eget selskap, uten å kjede meg.
Jeg har gått fra å være "skamfull" over at det er sånn, til et mer avslappa forhold til det. Det er sånn jeg er, og sånn kommer det til å være så lenge jeg er her. 

Håper å få noen innspill fra andre i samme situasjon her, og beklager for veldig mye tekst- måtte bare få det ut

Anonymkode: a2e20...a70

[SoWhat?]

Syns det er litt dårlig av kjæresten din å prøve og forandre deg da. Jeg er ikke introverte selv, men har en venninne som er. Hun er mye alene, og trives med det. Jeg lar det oftest være opp til henne om vi skal møtes. Ikke noe problem det.

Du kan godt skrive ut og gi til kjæresten din. Han bør godta deg som du er. Utfordringer blir det jo om en er veldig ulike i et forhold, men det burde jo ikke by på så mange problemer heller. 

[Avalon]

I begynnelsen av forholdet jeg er i så hadde samboeren min problemer med å forstå at jeg trivdes i mitt eget selskap, og ikke hadde det samme sosiale behovet som han har (han snakker med kompiser på tlf flere ganger til dagen og ser venner nesten så og si hver dag).

Dette gikk seg til etterhvert som vi ble bedre kjent for å si det sånn. Nå er det mer sånn at han er super nesten over gjennomsnittet sosial av seg at jeg må minne han på at jeg også er her 😂

[Charlene87]

Er introvert, og lest boken "stille" av susan cain. Ja, syns du skal bare gjøre det jeg  fikk lært mye av den boken , og fikk en bedre forstålese om meg selv og andre. 

[SPOCA]

Jeg er veldig introvert, samboer er ekstrovert. Han får masse energi av andre mennesker, jeg er helt motsatt. 

Heldigvis respekterer han at jeg trenger mye alenetid, men så har han såpass fullt opp med prosjekter og venner som vil treffes, at det sjeldent er et problem.

Husk: han ser det fra sitt ståsted. Hvis han er vant til å være veldig sosial, så er det klart at det for ham blir litt rart når det er motsatt. Du må rett og slett sette deg ned med han og prøve å forklare at dere rett og slett er ulike.