Sosial angst i kollektiv

[AnonymBruker]

Hei, håper å kunne få noen gode råd!

Jeg bor i kollektiv sammen med en god venninne av meg, og det har i grunn fungert veldig bra til nå. Samtidig er det et problem som oppstår av og til, som jeg ikke helt vet hvordan kan løses på en god måte. 

Venninnen min har sosial angst, i moderat til høy grad. Dette har vi snakket en del om sammen. Det er ingen problem når det bare er oss hjemme, men når jeg får besøk av kjæresten eller andre venner som vi ikke har felles, vet jeg at dette er vanskelig for henne. Det blir veldig nært, og ikke noe sted for henne å gjøre av seg i mellomtiden, bortsett fra på soverommet. Hun syns for eksempel det er ubehagelig å sitte sammen med oss og se tv i stuen. Derfor prøver jeg som regel å unngå å få besøk av mine sosiale relasjoner hjemme i kollektivet, eller at jeg og kjæresten er på soverommet mitt for å gi henne litt space.

På en annen side har hun ofte besøk av sine venner/familie, og dette synes jeg er helt greit. Men det er litt synd at det ikke er like lett for meg å gjøre det samme. Dog kan man heller ikke trylle vekk angst. Jeg føler med venninnen min, og vil at vi begge skal trives i bofelleskapet vårt. 

Hva ville dere gjort i denne situasjonen? Noen råd om hvordan jeg kan addressere problemet på en god/forsiktig måte, uten å såre venninnen min? 

Setter pris på svar.

Anonymkode: c3230...674

[AnonymBruker]

Venninnen din må rett og slett godta at du har besøk selv om hun har angst, hvis ikke må hun bo alene. Det er vel heller ikke så uvanlig å være på rommet sitt når man vil ha fred og bor med andre. 

Anonymkode: faeb4...59b

[AnonymBruker]

Man bør ikke dyrke angsten, men konfrontere den. Har selv hatt/har sosialangst, men lever fint med det fordi jeg har gått ut av komfortsonen min hele livet.

Anonymkode: 1b8b6...b16

[AnonymBruker]

Så bra at hun klarer å innrømme at hun har angst.

Det er et syvmilssteg for henne.

Det å erkjenne at man har et slikt problem er ikke enkelt.

En mulighet for henne til å kartlegges, finne ut hva angsten kommer av. Kartlegge bosituasjon sammen med en terapeut.

 

Skulle jeg levd om igjen skulle jeg ønske jeg hadde tort å søke profesjonell hjelp på et tidligere tidspunkt. 

Jeg har tatt mange dårlige valg pga angsten og jeg kan så inderlig vel relatere meg til hennes situasjon. Hybelsituasjonen. 

Ønske om hjelp må komme fra henne. Tenk stort sammen med henne.

Selv ante jeg ikke at det fantes hjelp. Slik hjelp var for gale mennesker sa min mor og slik trengte ikke vi.

Hun trenger profesjonell hjelp til å grave i sin fortid å finne ut hva dette kommer av. Dette kan ta tid.

Kanskje hun ikke klarer seg uten deg og samtidig ikke orker ditt sosiale jeg?

Har hun andre nære fortrolige? 

Løsningen er nemlig ikke gjort i en håndvending. 

Du må tenke gjennom hva du vil.

 

 

Anonymkode: 5d509...6ed

[AnonymBruker]

Å være en del på soverommet er jo helt normalt i kollektiv. Jeg bor i kollektiv, og er introvert, og bruker mye av tiden min på soverommet med serier og mat. Er også sammen med de andre i stuen her og der, men når jeg trenger fred så bare holder jeg meg på rommet mitt.

Anonymkode: 5a280...b72

[AnonymBruker]

Flytt fra hverandre. Jeg er som din venninde og kunne aldri overlevd i et kollektiv. Det ville drept hele livskvaliteten min, og sånn sett er det vel hun som bør flytte for seg selv også. Ta det opp med hun, luft at du lurer på om dere ikke ville hatt det bedre med å bo fra hverandre, si at dere fortsatt kan være like gode venninder og besøke hverandre, men at det kanskje blir mer komfortabelt og friere for hver av dere at hun slipper å måtte gjemme seg på soverommet hver gang du får besøk.

Anonymkode: de92d...ede

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Flytt fra hverandre. Jeg er som din venninde og kunne aldri overlevd i et kollektiv. Det ville drept hele livskvaliteten min, og sånn sett er det vel hun som bør flytte for seg selv også. Ta det opp med hun, luft at du lurer på om dere ikke ville hatt det bedre med å bo fra hverandre, si at dere fortsatt kan være like gode venninder og besøke hverandre, men at det kanskje blir mer komfortabelt og friere for hver av dere at hun slipper å måtte gjemme seg på soverommet hver gang du får besøk.

Anonymkode: de92d...ede

Dette syns jeg IKKE er en god idé! Da tror jeg den sosiale angsten til venninnen blir mye verre. Det at hun må forholde seg til TS daglig gjør at hun i det minste er litt sosial. Her tenker jeg at dere må komme til en enighet om at du også ønsker å ha besøk. Kanskje ikke like ofte som hun har besøk, men sånn at hun blir nødt til å forholde seg til andre mennesker og så. Om hun så «må» være et par timer på rommet en gang i uken, er ikke det krise. Etter hvert blir det kanskje også mindre ubehagelig for henne. 

Har selv hatt ganske sterk angst, men aldri latt den ta over livet mitt. Moderat eksponering er det eneste som fungerer. Ellers håper jeg hun går til psykolog? 

Anonymkode: 2dff0...0d8