barn i opposisjon på besøk

[AnonymBruker]

 Hei,

Hver dag er det en gutt på besøk hos oss. Han går i første klasse.

Jeg er nå fortvilet. Han er i opposisjon med meg ifra sekundet han går inn døren. Sier jeg at han skal henge opp jakken, slenger han den ned. Sier jeg at han ikke skal rope så høyt inne, roper han høyere. Han maser enormt og snakker hull i hodene våre, og er veldig forlangende. Det er "jeg vi ha" ikke kan jeg få. Jeg pleier å si at "her i huset spør vi" men det ler han av. 

Jeg har et barn i barnehagen som han leker med, og jeg merker at mitt barn tar etter dette barnet. Det er utrolig fortvilende da jeg føler hver ettermiddag blir en kamp med to stk som lyver og manipulerer. Barnet hvisker til mitt barn og setter ideer i hodet på han, om feks is, spill, tv, og smugling av konsoller slik at jeg ikke ser at de spiller. 

Jeg blir så sliten av disse to! Og han vil heller ikke gå hjem når jeg sier at han skal det!

Er det innafor å si til foreldrene at det ikke passer med besøk i ukedagene da jeg er sliten og er hjemme alene her? Er det greit å si det som det er om hvordan barnet oppfører seg?? Er redd for å fornærme foreldrene. I tillegg til de ikke snakke til meg, svarer fjernt og unnvikende når jeg tar kontakt og hilser ikke ellers. Antar at de vet vel at barnet deres er i opposisjon og i kamp med voksne, men det er vel ekstra kjipt å høre fra andre at barnet deres sliter meg ut når de sender han hit hver dag!

Anonymkode: 33e67...fdc

[Hactar]

Da sier du at det ikke passer med besøk de dagene du ikke orker. Du kan også si at dersom han ikke kan høre på deg, må han gå hjem. Du kan geleide ham ut døra om han ikke vil gå selv. 

[Gjest GoldenLioness]

Du må ta på deg sjefsrollen.

Mitt hjem, mine regler.

Det betyr at gjør han ikke det du sier så ryker han ut. Enkelt og greit. 

Du har ikke noe å frykte her. Du setter også et eksempel for sønnen din ved å være konsekvent. Hører man ikke etter og gjør som en får beskjed om så blir det konsekvenser uansett hvem det gjelder. 

Om du ikke gjør som jeg sier i mitt hus så må du gå hjem. Om han ikke adlyder så «kaster» du han å dør uansett hva han gjør eller sier. Ferdig med den saken.

[AnonymBruker]

Helt greit å gi beskjed om at oppfører han seg ikke så får han ikke komme. Ringe foreldrene å si at du ikke orker bruke ettermiddagene på at deres barn trasser, så nå blir det ikke mer besøk. 

Anonymkode: f12bf...0be

[Ulrikke]

Når han slenger fra seg jakka når han får beskjed om å henge den opp, snur du ham i gangen og ber ham gå hjem igjen. Hører han ikke på beskjedene han får, ber du ham gå hjem. Går han ikke selv, leder du ham.

Jeg hadde IKKE funnet meg i sånn oppførsel hjemme hos meg selv! Særlig ikke når det tydeligvis er hele tiden!

[lillevill]

10 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Du må ta på deg sjefsrollen.

Mitt hjem, mine regler.

Det betyr at gjør han ikke det du sier så ryker han ut. Enkelt og greit. 

Du har ikke noe å frykte her. Du setter også et eksempel for sønnen din ved å være konsekvent. Hører man ikke etter og gjør som en får beskjed om så blir det konsekvenser uansett hvem det gjelder. 

Om du ikke gjør som jeg sier i mitt hus så må du gå hjem. Om han ikke adlyder så «kaster» du han å dør uansett hva han gjør eller sier. Ferdig med den saken.

Men da må jo barnet gå med en gang. 

Men, du har gode poenger. Det er dette jeg prøver. Det er bare at han krangler med EN gang jeg sier noe, eller setter grenser. Jeg blir fullstending utmattet og noen dager så bare avviser jeg besøket når han er i døra. 

Det er så voldsomt til diskusjon her hver dag. Når jeg sier at han må gå hjem, så svarer han nei. Eller så ignorerer han meg fullstendig. Jeg er nok litt "myk" samt sliten etter en lang dag, og gir opp. Spesielt utmattende er det at besøket er hver dag. Jeg mistenker også at han ikke får lengre lov å besøke en annen i nabolaget, fordi han er i så sterk opposisjon med voksne. Dette har han nevnt, på en måte. Han virker også litt ensom på den måten. 

JEg synes dette er veldig vanskelig og vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det. Men vurderer å si til familien at det ikke passer med besøk i ukedagene. Samtidig er det fint for barnet mitt med en lekekamerat når de leker fint i lag, men som regel erter han barnet mitt som er mindre. Sier ikke at mitt barn ikke gjør noe galt, men det andre barnet er på et helt annet nivå mtp sosial intelligens og manipulasjon. Tror ikke jeg noen gang har opplevd liknende.

Endret 2. mai 2018 av lillevill

[AnonymBruker]

Man må jo lure på hvordan han har det hjemme med den oppførselen der. Og veldig rart at foreldrene ikke hilser eller snakker til deg...  

Anonymkode: 0d90d...a9b

[Nuwanda2]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

Er det innafor å si til foreldrene at det ikke passer med besøk i ukedagene da jeg er sliten og er hjemme alene her? Er det greit å si det som det er om hvordan barnet oppfører seg??

Ja det er det. Samtidig tenker jeg at du bør huske på at den gutten kanskje sliter med noe, for den oppførselen høres ikke helt bra ut. Du må allikevel få ha dine regler i ditt hus ( og også bestemme når dere skal ha besøk) Men - ingen barn er "vrange" bare fordi de vil det..

[Gjest GoldenLioness]

2 timer siden, lillevill skrev:

Men da må jo barnet gå med en gang. 

Men, du har gode poenger. Det er dette jeg prøver. Det er bare at han krangler med EN gang jeg sier noe, eller setter grenser. Jeg blir fullstending utmattet og noen dager så bare avviser jeg besøket når han er i døra. 

Det er så voldsomt til diskusjon her hver dag. Når jeg sier at han må gå hjem, så svarer han nei. Eller så ignorerer han meg fullstendig. Jeg er nok litt "myk" samt sliten etter en lang dag, og gir opp. Spesielt utmattende er det at besøket er hver dag. Jeg mistenker også at han ikke får lengre lov å besøke en annen i nabolaget, fordi han er i så sterk opposisjon med voksne. Dette har han nevnt, på en måte. Han virker også litt ensom på den måten. 

JEg synes dette er veldig vanskelig og vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det. Men vurderer å si til familien at det ikke passer med besøk i ukedagene. Samtidig er det fint for barnet mitt med en lekekamerat når de leker fint i lag, men som regel erter han barnet mitt som er mindre. Sier ikke at mitt barn ikke gjør noe galt, men det andre barnet er på et helt annet nivå mtp sosial intelligens og manipulasjon. Tror ikke jeg noen gang har opplevd liknende.

Da må han gå med en gang da. 

Og sånn fortsetter det til han oppfører seg.

Endret 2. mai 2018 av GoldenLioness

[Gjest ti10]

Forstår ikke hvorfor du lar dette skje. Han er frekk mot deg og erter barnet ditt. 

Skal barnet ditt lære at det er greit med venner som erter og plager?

Ikke noen hyggelig situasjon, men du er den voksne og han er barnet. Kan ikke se at det er noe å diskutere. Neste gang det skjer bør du følge ham hjem og si fra både til foreldrene og ham at han er velkommen tilbake når han klarer å oppføre seg. 

[AnonymBruker]

Vi får også en sånn innom på besøk innimellom. Høres akkurat ut som gutten du snakker om. Før har vi hatt inngangsdøra åpen på dagtid, men nå har vi begynt å låse den, ellers så kommer nabogutten bare rett inn. "Jeg vil også ha sånn!" Roper han hvis han kommer inn og ser at en av oss spiser noe, eller drikker noe.

Han er veldig dominerende overfor sønnen min, og leken blir veldig usunn.

Jeg sender gutten ut så snart det er den minste episode, eller tegn på at han ikke hører etter. Da er det plutselig middag hjemme hos oss, og han må gå.

Jeg tar meg rett til å snakke strengt til ham også. Ellers går det ikke an å ha ham på besøk. Han er tydeligvis ikke vant til å bli irettesatt, for han blir helt sjokkert og løper hjem til mamma hvis jeg er streng og sier at DET får du ikke lov til. Men neste dag vil han komme inn igjen.....

 

TS, ta regien i ditt hus og send ham ut når han ikke oppfører seg. Si at det ikke passer hvis han kommer for ofte.

Anonymkode: 87c83...150

[AnonymBruker]

55 minutter siden, lillevill said:

Men da må jo barnet gå med en gang. 

 

Ja, og om han er noenlunde normalfungerende, så vil han ha lært litt når det har skjedd noen ganger - så lenge du er konsekvent.

Anonymkode: eb2c3...cb3

[TeamWP]

Her må du nok si tydelig fra at slikt ikke er greit. Både som signal til han som oppfører seg slik , og til ditt barn. Forklar at man faktisk er uønsket på besøk med slik oppførsel. 

[AnonymBruker]

Sett ned foten da. Geleid han ut. Si: mitt hjem, mine regler og de som ikke gjør som jeg sier må gå. Så lukker du døra bak han. Neste gang han kommer så spør du: skal du gjøre som jeg sier i dag?og gjør han ikke det så ut med han igjen. Gjenta ved behov.

Anonymkode: faaf8...92b

[AnonymBruker]

Høres ut som dette barnet ble født psykopatisk.

Anonymkode: c700d...bca

[AnonymBruker]

1 time siden, GoldenLioness skrev:

Da må ham gå med en gang da. 

Og sånn fortsetter det til han oppfører seg.

Enig! 

 

Det nytter ikke å be de om å gjøre noe og ikke ha noen konsekvenser. 

En med så dårlig påvirkning hadde ikke fått kommet inn i huset engang! Frekke unger kastes ut med en gang! 

Anonymkode: 10588...ff7

[Ulrikke]

Og etter å ha tenkt litt kjenner jeg at det ikke hadde passet med besøk på ihvertfall en uke for meg...

[Gjest Ingrid78]

Om du er steil på mitt hus, mine regler, og faktisk sender han hjem når han ikke oppfører seg. Så vil jeg ikke tro det tar mange dagene før han skjønner lunta. Barn er eksperter i å sno seg rundt reglene, spesielt når det ikke får konsekvenser.

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt til begge barna, at hvis de ikke oppfører seg, så kan de ikke besøke hverandre. Oppfører de seg ikke til tross for dette, hadde jeg ringt foreldrene og bedt de hente, og så hadde de ikke fått besøke hverandre mer på noen dager. Har alltid hatt god effekt her, og aldri måttet sende noen hjem.

Anonymkode: 4df54...7f9

[Perle]

Dette må jo være en spøk.