Farsarv og stemor.

[AnonymBruker]

Jeg ble inspirert av tråden «Arv ved dine/mine barn», og tenkte jeg skulle forhøre meg litt om et dilemma som plager mannen min.

Faren til mannen min endte på sykehuset for et år siden, og legene ga beskjed om at det var stor sjanse for at han ikke overlevde.

I den anledning ble min mann og hans søster fortalt av stemoren sin, at hun mente at hennes døtre fra et annet ekteskap, skulle ha huset hans(hun eier ikke i det, og betaler ikke lånet heller), da de var de som hadde bodd der sist, og hadde de nyeste minnene fra huset. Min mann og søsteren derimot, skulle arve en liten sommerhytte, da hun og døtrene aldri kom til å ønske å bruke den, mente hun. 

Nå gikk det heldigvis veldig bra med svigerfar, men dette utsagnet sitter fortsatt litt tungt hos mannen min. Han har forstått at stemor ikke har fortalt dette til svigerfar, og mannen min tør ikke ta det opp. Det er ikke det at arven er så viktig for ham, men dette huset har alle fedre og sønner vært med på å bygge på, siden tippoldefaren hans, og det betyr veldig mye for hele slekten. Han ønsker at det selges til neste mannlige slektning med en sønn, og ikke at det skal forsvinne til en helt annen slekt. Han syns også at argumentet «de har bodd her sist» blir feil, da han bodde der fra han var født til han ble 20, mens disse jentene kom inn som 14- og 11-åringer, da han var 16.

Det han nå frykter, er at hans far begynner å bli litt glemsk, og viser tegn på demens. Hva skjer dersom det blir laget et testamente under stemorens kontroll, hvis dere skjønner hva jeg mener? Er dette noe han kan forhindre?

Anonymkode: 1c498...380

[AnonymBruker]

Han MÅ snakke med sin far om dette. Et testament bør utarbeides så fort som mulig, aller helst i fjor. 

Anonymkode: 205cd...627

[AnonymBruker]

Dere kan bestride et testament som er skrevet når faren deres ikke var ved sine fulle fem, så det kommer hun ikke så langt med så lenge det stemmer at han ikke er ved sine fulle fem. 

Når det gjelder huset så kommer det helt an på hvem det står på. Så lenge det står i farens navn så kan ikke stemoren gjøre noe med det. Da må hun få skifteattest og fullmakt og det er jo bare å la være å gi henne den fullmakten. 

Det beste er nok å snakke med faren nå og en advokat og sette opp testamentet nå, slik at huset ikke går ut av familiens eie. 

Anonymkode: 4b2e2...30b

[paulette]

Er stemoren og svigerfaren gift?

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han MÅ snakke med sin far om dette. Et testament bør utarbeides så fort som mulig, aller helst i fjor. 

Anonymkode: 205cd...627

Ja, han burde nok egentlig det, ja. Men han vegrer seg sånn, da stemor har vært et sårt tema en gang før. Hun inviterte ikke mannen min og søsteren i farens 60-årsdag, og det hele førte til at de ikke snakket på flere måneder. Jeg mener at familie er viktig å ta vare på, og tvang mannen min til å ordne opp i det, og de ble venner igjen ved at vi gikk sammen for å ta kontakt, og spanderte en tur til Australia for å besøke søsteren som gave.

Anonymkode: 1c498...380

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere kan bestride et testament som er skrevet når faren deres ikke var ved sine fulle fem, så det kommer hun ikke så langt med så lenge det stemmer at han ikke er ved sine fulle fem. 

Når det gjelder huset så kommer det helt an på hvem det står på. Så lenge det står i farens navn så kan ikke stemoren gjøre noe med det. Da må hun få skifteattest og fullmakt og det er jo bare å la være å gi henne den fullmakten. 

Det beste er nok å snakke med faren nå og en advokat og sette opp testamentet nå, slik at huset ikke går ut av familiens eie. 

Anonymkode: 4b2e2...30b

Takk for svaret!

Skal se nærmere på de tingene du tar opp, bl.a. det med å bestride et testament.

Huset står kun i farens navn. Det gjorde i hvert fall det, da vi hjalp til med et lån for å ordne taket for to-tre år siden.

 

Anonymkode: 1c498...380

[AnonymBruker]

27 minutter siden, paulette skrev:

Er stemoren og svigerfaren gift?

Ja, de er gift. Man hverken kan eller skal kaste noen ut av huset sitt, som de har bodd i sammen med ektemannen sin, så salget er da tenkt i fremtiden, ikke når kun svigerfar er gått bort. 

Anonymkode: 1c498...380

[AnonymBruker]

Din manns ønske om at huset skal selges til "nærmeste mannlige slektning med en sønn", er like sentimental ønsketenkning og ujuridisk som hennes "hennes døtre har de siste minnene derfra". Dør din svigerfar først, må hun skifte. Det at han var så syk i fjor er da en gylden anledning til å snakke om slike ting. Siden det er særkullsbarn i bilde på begge sider, er det viktig å få på plass hva som skjer, og det er jo nettopp viktig for din mann "at huset ikke går til en helt annen slekt....". Din mann kan ikke bestemme det, men huset kan måttes selges på det åpne markedet.

Anonymkode: 8c0b6...672

[AnonymBruker]

Dere må ta det opp med din svigerfar, og han bør få hjelp av advokat til å sette opp et testamente.

Hvis huset er din svigerfars særeie, er det ikke aktuelt for din svigermors døtre å arve det. De skal uansett kun arve sin mor, og ikke sin stefar. 

Dere MÅ snakke med svigerfar om dette, hva han tenker om det, ellers risikerer dere at huset blir satt over på kona hans uten at dere finner ut av det før etter at han er død.  

Det er ikke lett å bestride slike overføringer eller et testamente, for den del, med begrunnelse i demens. 

Anonymkode: 6865a...235

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Din manns ønske om at huset skal selges til "nærmeste mannlige slektning med en sønn", er like sentimental ønsketenkning og ujuridisk som hennes "hennes døtre har de siste minnene derfra". Dør din svigerfar først, må hun skifte. Det at han var så syk i fjor er da en gylden anledning til å snakke om slike ting. Siden det er særkullsbarn i bilde på begge sider, er det viktig å få på plass hva som skjer, og det er jo nettopp viktig for din mann "at huset ikke går til en helt annen slekt....". Din mann kan ikke bestemme det, men huset kan måttes selges på det åpne markedet.

Anonymkode: 8c0b6...672

Beklager, men kan du kanskje prøve å forklare hva du mener litt tydeligere? For jeg skjønner helt ærlig ikke hva du mener med det du skriver.

Kanskje ikke du skjønte hva jeg skrev? Min svigerfar eier et hus, som har gått i arv i slekten hans. Hans nåværende kone, min manns stemor, eier ikke noe av huset, har ikke betalt på lån eller reperasjoner, og står heller ikke på noen papirer. Hun sa i fjor at hun kommer til å gi det til sine døtre, som ikke er svigerfars barn, når min svigerfar dør. 

Anonymkode: 1c498...380

[paulette]

Det de andre sier er riktig - det høres ut som at svigerfaren din i utgangspunktet er ene-eier i huset. Dere burde derfor sørge for at huset overføres til hans særeie - hvis de ikke allerede har særeie som formuesordning. Dersom huset er i hans særeie kan stemoren sitte i uskifte når han dør, men det vil gå til hans barn når hun går bort.

[AnonymBruker]

Takk for svar, alle sammen..!

Siden så mange sier det samme, så skal jeg si det til mannen min. Vi er ikke så veldig glad i slike problemstillinger som arv, hverken han eller jeg. Synes det virker smålig å krangle om andres eiendeler, og at man heller burde fokusere på å minnes mennesket man mistet. Men jeg ser hvor mye dette huset har betydd og betyr for denne familien - alle konfirmantene i slekten har hatt festen sin der, det har huset fem bryllup, utallige barnedåper og julefeiringer, og det føles ikke riktig at det skal gå den veien.

Så mannen min får finne en måte å hjelpe faren føre huset videre slik han har uttrykt ønske om før.

Anonymkode: 1c498...380