Stiller jeg for høye krav til tenåringsjenten?

[Olaug Olsen]

Tenåringsjenten min er ganske rotete av seg. Jeg vasket tøy i mange år. Mange ganger ble tøyet vasket, bare fordi hun hadde rotet på rommet, og kastet klærene på gulvet. De var egentlig rene, men hun hadde letet etter noe, og slengt dem fra seg. Det var gjerne store mengder, og mye av fritiden min gikk med til å vaske og henge opp tøy. Jeg kunne noen ganger bli anklaget for å få ting til å forsvinne. Hvis det var noe tøy hun ikke fant, var det min skyld. Mye skriking og hyling hjemme, og hun skubbet oss rundt. Nå har jeg sluttet å vaske klærne til jenten, som nærmer seg 20 år. Det fungerer bra for meg. Imidlertid virker  det ikke som at jenten er fornøyd. Hun forteller meg at de andre har foreldre som vasker for barna, og her forleden kom hun hjem med en lapp fra legen, hvor det stod at hun hadde høyt blodtrykk. Vi har diskutert husarbeid en tid. Jeg mener at hun kan ta sin andel. Dette betyr at hun vasker eget tøy, og tar ansvar for orden rundt seg. I tillegg mener jeg at hun bør kunne lage middag til alle, en dag i uken. Jeg føler dette er rimelig, siden selv lager jeg middag fem av sju dager i uken, og den siste dagen spiser vi ute, slik at vi skal komme i mål med planlegging. Jeg føler at hun trekker seg mer og mer unna familiens liv. I telefonen er hun sur og mutt, og legger gjerne på røret når jeg ringer. Dette med vasking går hun med på, men forsøker hele tiden å vise til at jeg er urimelig, eller at det rett og slett er for mye for henne. Hun har eget rom, men det er "for lite". Hun og jeg spleiset på ny bil til henne, og hadde avtale om at hun skulle betale halvparten av kjøpssummen. Nå har hun kastet inn håndkleet, og mener at hun skal ha betalingspause. Hun kjøper seg treningstimer i helsestudio, iphoneX og andre dyre ting, men gjelden til meg og til banken, er det tydeligvis vanskelig å betjene. Barnet er nitten, og jeg føler jeg stiller opp i hytt og pine. Likevel er hun sur og beskylder meg for urimeligheter, når jeg viser til avtalene vi har om orden. Hun har for mye gjeld. Rommet er for lite, og nå hevder hun at hun skal flytte, da hun mener NAV kan betale for at hun skal få bo i en kommunal bolig. Jeg har betalt skattepenger i mange år, men vet ikke om jeg er tilhenger av denne typen velferdssurfing. Jeg ønsker meg en moden datter, som legger til side penger til egen bolig, og som klarer å flytte uten å blande inn stat og kommune. Er jeg urimelig?

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som om det er på høy tid at hun flytter hjemmefra. Dere kommer aldri til å godt forhold om hun blir boende hjemme. 

Anonymkode: 33d76...5fe

[AnonymBruker]

Hun er voksen. Hun er jo egentlig i den alderen at å flytte for seg selv kan være det rette. Det kan ikke være lett å begynne voksenlivet samtidig som man bor på pikerommet. 

Så lenge hun bor hjemme så ville jeg satt flere grenser. Hennes rom og hennes ting er hennes business. Den dagen hun gjør en innsats for fellesskapet kan fellesskapet gjøre en innsats for henne. Det må gå begge veier.

Dette ville jeg også ment om matlaging. Hun er gammel nok til å lage seg sin egen mat. Om hun vil nyte av fellesskapet, så får hun bidra til fellesskapet. Så enten får hun lage en middag i uka til alle, eller så får hun ordne sin egen mat. 

Angående bilen så ville jeg sagt at det er greit. Hun skal få en betalingspause, men i den pausen så ville jeg beslaglagt nøklene til bilen. 

 

Anonymkode: e07ed...9b9

[AnonymBruker]

Nei, du er for grei og stiller for lite krav. Hun er et grisebortskjemt lite utaknemmelig krapyl som trenger å flytte ut. Be henne selge bilen sin om hun ikke vil betale for den som normale folk og betale for hushjelp i Nav-boligen sin om hun ønsker å rydde rommet med å tømme dritten sin ned i vaskekurven.

Anonymkode: 79c5b...71e

[Kattugla]

Beklager, men din datter høres ut som hun er både bortskjemt og umoden. Hvor får hun penger til å kjøpe disse tingene, jobber hun? Står bilen i hennes eller ditt navn? Hvis hun prøver å vri seg ut av å betale for bilen, synes jeg den bør den selges. Er ellers enig at det er på tide at hun står på egne ben, hun trenger litt reality check.. 

[AnonymBruker]

Bilen må enten selges eller eventuelt som en annen foreslo, du beslaglegger nøklene fram til hun er ajour med betalingene. Ergo skal hun betale inn igjen for pausen før hun kan kjøre den igjen. 

Ellers tror jeg det er best for dere begge om hun flytter ut og lærer seg å leve på egenhånd.

Anonymkode: bdfed...bae

[FluffyJuggernaut]

De arbeidsoppgavene hun syns er helt urimelig gjorde jeg fra begynnelsen av tenårene og oppover + mer. Og det var ikke mange av vennene mine som slapp unna å hjelpe til hjemme.

 Så nei, jeg syns ikke du setter urimelige krav. Om hun ikke liker deres husregler så får hun flytte. Noe hun burde tenke på uansett, hun er jo voksen nok. Og betaler hun ikke for bilen, så syns jeg dere skal selge den. Du gjør henne en bjørnetjeneste om du lar henne slippe unna med slike ting.

[Olaug Olsen]

Takker for svar. Dere er snille mennesker som kan bekrefte at hun er bortskjemt. Beslaglegging var en intressant ide. Ja, jeg ser jo at hun er bortskjemt, men hennes beskyldninger er ganske massive når de kommer. Derfor er det fint å få bekreftet tankene sine her inne. Noen ganger høres det ut som det er jeg og lillesøster som er skurkene. Flytte og stå på egne ben er vel og bra, men jeg forstår ikke helt dette med kommunal bolig Ideen var jo opprinnelig at hun skulle legge til side egne penger til BSU. Slik det er nå, virker det som mesteparten av lønnen går til luksus og ferdigmat på farten. Saken er at i mitt hode er det helt andre enn oss og min familie, som bor i kommunale boliger. Kjenner at jeg liker ikke tanken på at hun skal blande kommunen inn i boligbehovet sitt. Jeg føler litt nederlag når jeg ikke har klart å motivere henne til å sørge for seg selv, slik at hun sikter mot kjøp. Jeg hadde ligningen klar med banken, og alt lå fix ferdig med sparemål og en konsulent som sa at hun skulle være i eget hus i løpet av to år. Men nå er hun russ, og har visst vært og brukt opp pengene sine på svenskenes export-øl.

Endret 2. mai 2018 av Olaug Olsen

[AnonymBruker]

Jeg har en tenåring på 16 år, og hun vasker sine egne klær, det har hun vel gjort i 2 år. Så rydder hun og vasker sitt eget rom, støvsuger hele huset en gang i uken, og tar oppvaskmaskinen en gang i uken.

Synes du er alt for snill mot din, og hun har jo lært seg å manipulere deg, så du får dårlig samvittighet, selv om det er hun som oppfører seg dårlig. Og betaler hun ikke for bilen, så får dere selge bilen. Og hun kommer nok til å få seg en overraskelse, for Nav betaler ikke for en kommunal bolig, så hun kan bruke all lønnen sin på å kose seg. Sosialsatsene er svært lave, så da har hun ikke råd til bil, PT timer osv. Og trodde det var stor mangel på kommunale boliger, og at det var for de som virkelig sliter med økonomi og det å finne seg sted og bo. Jobber hun fulltid? For synes faktisk det er på tide hun flytter for seg selv, når hun oppfører seg sånn. 

Anonymkode: 3aec5...d63

[AnonymBruker]

Å skrive alt i en bolk uten avsnitt er håpløst å lese. Hvorfor tenker dere ikke på leserne når dere skriver? 

Om du setter for høye krav til tenåringsjenta er umulig å vurdere når du setter så høye krav til leserne dine at lesing blir for krevende @Olaug Olsen

Anonymkode: 78c59...31a

[Måbarefåsiat...]

Hun kan ikke bare gå på NAV og forlange bolig. Dvs det må hun gjerne gjøre, men da blir hun overrasket. 
Men at hun bør flytte for seg selv, er klart. Hun er russ nå? Skal hun studere til høsten? Da får hun flytte på hybel og lære seg å vaske klær og leve på studielån. 
 

[Alvario]

Du er for snill. Min 11 åring har mer ansvar enn din voksne datter. Hun må ut på leiemarkedet høres det ut som. En vanlig jente som vil flytte ut hjemmefra får ikke bare en kommunal bolig. Du sier hun er russ, har hun jobb utenom? Hva skal hun gjøre til høsten?

 

[Gjest GoldenLioness]

1 time siden, Olaug Olsen skrev:

Tenåringsjenten min er ganske rotete av seg. Jeg vasket tøy i mange år. Mange ganger ble tøyet vasket, bare fordi hun hadde rotet på rommet, og kastet klærene på gulvet. De var egentlig rene, men hun hadde letet etter noe, og slengt dem fra seg. Det var gjerne store mengder, og mye av fritiden min gikk med til å vaske og henge opp tøy. Jeg kunne noen ganger bli anklaget for å få ting til å forsvinne. Hvis det var noe tøy hun ikke fant, var det min skyld. Mye skriking og hyling hjemme, og hun skubbet oss rundt. Nå har jeg sluttet å vaske klærne til jenten, som nærmer seg 20 år. Det fungerer bra for meg. Imidlertid virker  det ikke som at jenten er fornøyd. Hun forteller meg at de andre har foreldre som vasker for barna, og her forleden kom hun hjem med en lapp fra legen, hvor det stod at hun hadde høyt blodtrykk. Vi har diskutert husarbeid en tid. Jeg mener at hun kan ta sin andel. Dette betyr at hun vasker eget tøy, og tar ansvar for orden rundt seg. I tillegg mener jeg at hun bør kunne lage middag til alle, en dag i uken. Jeg føler dette er rimelig, siden selv lager jeg middag fem av sju dager i uken, og den siste dagen spiser vi ute, slik at vi skal komme i mål med planlegging. Jeg føler at hun trekker seg mer og mer unna familiens liv. I telefonen er hun sur og mutt, og legger gjerne på røret når jeg ringer. Dette med vasking går hun med på, men forsøker hele tiden å vise til at jeg er urimelig, eller at det rett og slett er for mye for henne. Hun har eget rom, men det er "for lite". Hun og jeg spleiset på ny bil til henne, og hadde avtale om at hun skulle betale halvparten av kjøpssummen. Nå har hun kastet inn håndkleet, og mener at hun skal ha betalingspause. Hun kjøper seg treningstimer i helsestudio, iphoneX og andre dyre ting, men gjelden til meg og til banken, er det tydeligvis vanskelig å betjene. Barnet er nitten, og jeg føler jeg stiller opp i hytt og pine. Likevel er hun sur og beskylder meg for urimeligheter, når jeg viser til avtalene vi har om orden. Hun har for mye gjeld. Rommet er for lite, og nå hevder hun at hun skal flytte, da hun mener NAV kan betale for at hun skal få bo i en kommunal bolig. Jeg har betalt skattepenger i mange år, men vet ikke om jeg er tilhenger av denne typen velferdssurfing. Jeg ønsker meg en moden datter, som legger til side penger til egen bolig, og som klarer å flytte uten å blande inn stat og kommune. Er jeg urimelig?

Hvorfor jobber eller studerer hun ikke?

På tide at hun rett og slett flytter ut. Punktum. Hun er voksen og myndig og behandler deg som dritt. 

Ps: selg bilen. Lær henne at det forekommer konsekvenser når en ikke betaler på gjelden sin.

 

[Kontorotta]

1 time siden, Olaug Olsen skrev:

Takker for svar. Dere er snille mennesker som kan bekrefte at hun er bortskjemt. Beslaglegging var en intressant ide. Ja, jeg ser jo at hun er bortskjemt, men hennes beskyldninger er ganske massive når de kommer. Derfor er det fint å få bekreftet tankene sine her inne. Noen ganger høres det ut som det er jeg og lillesøster som er skurkene. Flytte og stå på egne ben er vel og bra, men jeg forstår ikke helt dette med kommunal bolig Ideen var jo opprinnelig at hun skulle legge til side egne penger til BSU. Slik det er nå, virker det som mesteparten av lønnen går til luksus og ferdigmat på farten. Saken er at i mitt hode er det helt andre enn oss og min familie, som bor i kommunale boliger. Kjenner at jeg liker ikke tanken på at hun skal blande kommunen inn i boligbehovet sitt. Jeg føler litt nederlag når jeg ikke har klart å motivere henne til å sørge for seg selv, slik at hun sikter mot kjøp. Jeg hadde ligningen klar med banken, og alt lå fix ferdig med sparemål og en konsulent som sa at hun skulle være i eget hus i løpet av to år. Men nå er hun russ, og har visst vært og brukt opp pengene sine på svenskenes export-øl.

Ikke tenk på det der med å gå til Nav og søke kommunal bolig som de skal dekke. Hun vil nok raskt forstå at det ikke bare er å gå inn og bestille en flott leilighet som de vil dekke for henne. 

[AnonymBruker]

La henne gå til nav, jeg tror ikke ting vil ordne seg så lett som hun tror. Med mindre hun like bekymringsløst manipulerer andre mennesker enn bare deg. Kanskje hun får grini til seg noe. 

Ellers er det gjerne litt for sent å starte oppdragelsen når barnet har fylt 19. Det virker som om hun muligens er smartere enn deg og vet hvordan trykke på dine punkter uten at du kan gjøre noe.  

Anonymkode: c2710...6c2

[Olaug Olsen]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

La henne gå til nav, jeg tror ikke ting vil ordne seg så lett som hun tror. Med mindre hun like bekymringsløst manipulerer andre mennesker enn bare deg. Kanskje hun får grini til seg noe. 

Ellers er det gjerne litt for sent å starte oppdragelsen når barnet har fylt 19. Det virker som om hun muligens er smartere enn deg og vet hvordan trykke på dine punkter uten at du kan gjøre noe.  

Anonymkode: c2710...6c2

Ja du har nok rett. Jeg føler meg lurt og manipulert. Jeg har stilt opp i mange år for at denne jenten skal ha det bra. Jeg har snakket mye med henne, veiledet henne og forsøkt å få henne til å forstå at arbeid lønner seg. Lært henne om prevensjon og måtehold, noe som har virket bra. Men hun insisterer på å ta en ganske lav utdannelse. Hun har ikke ambisjoner, og nå drar hun til kommunen for å få det bra. Når hun snakker til meg, hører jeg på stemmen at hun nyter å motsi meg, slik at jeg blir provosert. Hun er ikke snill, og hun er ikke hensynsfull. Dette skremmer meg, siden det framkaller minner fra hennes psykopatiske besteforeldre, som har noe av de samme karaktertrekkene. Disse menneskene bryr seg bare om egen velferd. De utnytter andre, lyger og manipulerer, og alt handler om egen nytelse. Jeg går og jobber. Håper og håper på at de skal våkne opp, men ender med å ofre meg for fellesskapet. Det er ganske rått, men om hun flytter blir det kan hende lettere for meg å skjerme meg. Du bommer når du hevder at jeg starter oppdragelsen nå. Jeg har brukt all min tid på å oppdra denne jenten, og hun har ofte tatt mer plass enn lillesøster. Lillesøster tør knapt gå i leiligheten, på grunn av behovene til sin Tyrannusaurus Rex storesøster. Jeg har oppdratt henne. Støttet ved leksene. Lært henne om orden, selvstendighet og god oppførsel. Jeg sa opp hushjelpen, for at hun skulle lære å ta i et tak, før hun flytter ut. Det har vært et slit. Jeg får bare spit igjen for dette. Kanskje hun våkner en dag...

[Gjest GoldenLioness]

1 time siden, Olaug Olsen skrev:

Ja du har nok rett. Jeg føler meg lurt og manipulert. Jeg har stilt opp i mange år for at denne jenten skal ha det bra. Jeg har snakket mye med henne, veiledet henne og forsøkt å få henne til å forstå at arbeid lønner seg. Lært henne om prevensjon og måtehold, noe som har virket bra. Men hun insisterer på å ta en ganske lav utdannelse. Hun har ikke ambisjoner, og nå drar hun til kommunen for å få det bra. Når hun snakker til meg, hører jeg på stemmen at hun nyter å motsi meg, slik at jeg blir provosert. Hun er ikke snill, og hun er ikke hensynsfull. Dette skremmer meg, siden det framkaller minner fra hennes psykopatiske besteforeldre, som har noe av de samme karaktertrekkene. Disse menneskene bryr seg bare om egen velferd. De utnytter andre, lyger og manipulerer, og alt handler om egen nytelse. Jeg går og jobber. Håper og håper på at de skal våkne opp, men ender med å ofre meg for fellesskapet. Det er ganske rått, men om hun flytter blir det kan hende lettere for meg å skjerme meg. Du bommer når du hevder at jeg starter oppdragelsen nå. Jeg har brukt all min tid på å oppdra denne jenten, og hun har ofte tatt mer plass enn lillesøster. Lillesøster tør knapt gå i leiligheten, på grunn av behovene til sin Tyrannusaurus Rex storesøster. Jeg har oppdratt henne. Støttet ved leksene. Lært henne om orden, selvstendighet og god oppførsel. Jeg sa opp hushjelpen, for at hun skulle lære å ta i et tak, før hun flytter ut. Det har vært et slit. Jeg får bare spit igjen for dette. Kanskje hun våkner en dag...

Kast henne ut! 

På tide hun lærer seg hvordan den virkelige verden fungerer.

Endret 2. mai 2018 av GoldenLioness

[galmamma]

Hun er ikke tenåring lenger.. Hun er VOKSEN!

[Ulla Ullsokk]

56 minutter siden, Olaug Olsen skrev:

Ja du har nok rett. Jeg føler meg lurt og manipulert. Jeg har stilt opp i mange år for at denne jenten skal ha det bra. Jeg har snakket mye med henne, veiledet henne og forsøkt å få henne til å forstå at arbeid lønner seg. Lært henne om prevensjon og måtehold, noe som har virket bra. Men hun insisterer på å ta en ganske lav utdannelse. Hun har ikke ambisjoner, og nå drar hun til kommunen for å få det bra. Når hun snakker til meg, hører jeg på stemmen at hun nyter å motsi meg, slik at jeg blir provosert. Hun er ikke snill, og hun er ikke hensynsfull. Dette skremmer meg, siden det framkaller minner fra hennes psykopatiske besteforeldre, som har noe av de samme karaktertrekkene. Disse menneskene bryr seg bare om egen velferd. De utnytter andre, lyger og manipulerer, og alt handler om egen nytelse. Jeg går og jobber. Håper og håper på at de skal våkne opp, men ender med å ofre meg for fellesskapet. Det er ganske rått, men om hun flytter blir det kan hende lettere for meg å skjerme meg. Du bommer når du hevder at jeg starter oppdragelsen nå. Jeg har brukt all min tid på å oppdra denne jenten, og hun har ofte tatt mer plass enn lillesøster. Lillesøster tør knapt gå i leiligheten, på grunn av behovene til sin Tyrannusaurus Rex storesøster. Jeg har oppdratt henne. Støttet ved leksene. Lært henne om orden, selvstendighet og god oppførsel. Jeg sa opp hushjelpen, for at hun skulle lære å ta i et tak, før hun flytter ut. Det har vært et slit. Jeg får bare spit igjen for dette. Kanskje hun våkner en dag...

Uff, dette er ikke lett!

Du virker som en bra forelder og har prøvd i alle år. Hun KAN ha disse personlighetsforstyrrelsene, og da er det ikke mye du får gjort. Men du kan beskytte deg selv og søsteren ved å be henne flytte ut. For det er på ingen måte greit at hun behandler dere sånn!

Jeg ville gjort som de over sa, beslaglegg bilen til hun betaler, evt selg den. Hun blir kanskje så sint at hun flytter og det er det beste for alle. Det fortjener også søsteren! Hun er jo oppdratt likt og har tydeligvis ikke blitt som den eldste, noen trekk er man bare født med. HUN trenger å kunne være hjemme med lave skuldre, ikke krype for søsteren!

Tror dessverre ikke du får gjort noe mer for henne så lenge hun bor hjemme.

Ønsker deg lykke til!

[Kalevala]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Å skrive alt i en bolk uten avsnitt er håpløst å lese. Hvorfor tenker dere ikke på leserne når dere skriver? 

Om du setter for høye krav til tenåringsjenta er umulig å vurdere når du setter så høye krav til leserne dine at lesing blir for krevende @Olaug Olsen

Anonymkode: 78c59...31a

Enig. Jeg leste fire linjer før jeg ga opp.  Men da jeg så ditt innlegg fikk jeg nytt mot, og tok meg friheten til å gjøre dette:

 

Tenåringsjenten min er ganske rotete av seg. Jeg vasket tøy i mange år. Mange ganger ble tøyet vasket, bare fordi hun hadde rotet på rommet, og kastet klærene på gulvet.
De var egentlig rene, men hun hadde letet etter noe, og slengt dem fra seg. Det var gjerne store mengder, og mye av fritiden min gikk med til å vaske og henge opp tøy.

Jeg kunne noen ganger bli anklaget for å få ting til å forsvinne. Hvis det var noe tøy hun ikke fant, var det min skyld. Mye skriking og hyling hjemme, og hun skubbet oss rundt. 

Nå har jeg sluttet å vaske klærne til jenten, som nærmer seg 20 år. Det fungerer bra for meg. Imidlertid virker  det ikke som at jenten er fornøyd.
Hun forteller meg at de andre har foreldre som vasker for barna, og her forleden kom hun hjem med en lapp fra legen, hvor det stod at hun hadde høyt blodtrykk.

Vi har diskutert husarbeid en tid. Jeg mener at hun kan ta sin andel. Dette betyr at hun vasker eget tøy, og tar ansvar for orden rundt seg. I tillegg mener jeg at hun bør kunne lage middag til alle, en dag i uken. Jeg føler dette er rimelig, siden selv lager jeg middag fem av sju dager i uken, og den siste dagen spiser vi ute, slik at vi skal komme i mål med planlegging.

Jeg føler at hun trekker seg mer og mer unna familiens liv. I telefonen er hun sur og mutt, og legger gjerne på røret når jeg ringer.

Dette med vasking går hun med på, men forsøker hele tiden å vise til at jeg er urimelig, eller at det rett og slett er for mye for henne.
Hun har eget rom, men det er "for lite".

Hun og jeg spleiset på ny bil til henne, og hadde avtale om at hun skulle betale halvparten av kjøpssummen. Nå har hun kastet inn håndkleet, og mener at hun skal ha betalingspause. Hun kjøper seg treningstimer i helsestudio, iphoneX og andre dyre ting, men gjelden til meg og til banken, er det tydeligvis vanskelig å betjene.

Barnet er nitten, og jeg føler jeg stiller opp i hytt og pine. Likevel er hun sur og beskylder meg for urimeligheter, når jeg viser til avtalene vi har om orden. Hun har for mye gjeld. Rommet er for lite, og nå hevder hun at hun skal flytte, da hun mener NAV kan betale for at hun skal få bo i en kommunal bolig.
Jeg har betalt skattepenger i mange år, men vet ikke om jeg er tilhenger av denne typen velferdssurfing.

Jeg ønsker meg en moden datter, som legger til side penger til egen bolig, og som klarer å flytte uten å blande inn stat og kommune. Er jeg urimelig?