Når han du dater vil satse på en annen hest og det gjør så vondt

[AnonymBruker]

Jeg vet det finnes tusener av tråder som dette, og sikkert tusener som har det mye verre. F.eks dere som har datet lenge, eller til og med dere som har vært sammen i årevis og virkelig er forelsket og så mister den dere elsker. Tanken på det nå er helt grusom, for hvis det gjør SÅ vondt nå, hvordan ville jeg klart meg da? Og i perspektiv er jo dette bare en filleting sammenlignet med livets virkelig store problemer, men det gjør så forferdelig vondt. 

Jeg har kjent denne mannen kun i 1 måned. Men det var som vi hadde kjent hverandre lenge. Jeg ble så glad av å snakke med ham, og håpet blomstret ganske fort. Jeg tror jeg bare for en gangs skyld trodde og håpte at nå endelig skjedde det meg! Han var så mange ting jeg ikke hadde sett for meg, eller ønsket meg, på flere områder var det jo helt krasj. Men det var så bra likevel. Og jeg begynte å fantasere. Det var så deilig å fantasere! Det var så deilig å håpe. Det var så deilig å se på telefonen og se at det var han som hadde sendt melding. Og han fikk meg til å le. Og han fikk meg til å tenke. Utfordret meg. Og jeg ... helt enkelt bare hadde fått et håp. Og så nå forteller han meg at han har møtt en annen. Og han vil ikke si når det var de møttes. Men da blir jeg sånn "var de fine tingene han sa om det vi delte løgn?", og han sa også at det var utrolig bra det vi delte, og at han ikke ville være foruten det, og da er det vanskelig for meg å svelge at han likevel heller vil satse på en annen. Han liker meg, og jeg tror på det, det var så tydelig i ting han sa forrige uke. Men så ei lita uke, og så er ting forandret, han liker henne mer. Og jeg må jo bare akseptere det. Selv om alt jeg vil er å bare sette meg ned på bakken i trass og nekte. Nekte, si at det er feil, og at han tar feil og at han skal velge meg. Men det går jo ikke. Det er ikke sånn verden funker. Og det gjør så vondt. 

Hvorfor gjør det så vondt? Jeg kjenner ham knapt. Og likevel så gjør det så vondt. Men da han skrev det så ja, det var som jeg hadde en ballong med håp som jeg holdt i og den fløy høyt over hodet mitt og løftet meg opp, og når han skrev det så sprakk den umiddelbart og vann falt ned i hodet på meg og gjorde meg tung og kvalm, og det ble vondt å være til. 

Alle tankene som kommer "Hvorfor er hun bedre enn meg? Hva er det hun har som jeg ikke har? Hvorfor er jeg ikke god nok?". Jeg vil ikke ha de ekle tankene om meg selv. Jeg vil være trygg på at jeg er god nok, og det at en mann som jeg vil ha ikke vil ha meg det endrer ikke på min verdi, eller betyr at jeg er feil. Men det føles sånn! Det er så vondt å ville ha noen som ikke vil ha deg tilbake. Som velger en annen. 

Det er så vanskelig å tåle sånne følelser! 

Anonymkode: 05aca...b7b

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt, ts. Du skal ha lov til å føle på frustrasjon og tristhet nå. 

Og noen ganger spiller det ingen rolle over hvor lenge mange har kjent hverandre. Følelser kan oppstå raskt. Man møter forskjellige og unike personer, og det varierer hva slags følelser man får ovenfor dem, og hvor sterke disse følelsene måtte være.

Husk at du fortsatt er et flott menneske. Og ikke sammenlign deg med henne. Tilfeldigheter gjør at han nå liker henne bedre. 

Prøv å slett han fra sosiale medier, når det verste har lagt seg.

Klem

Anonymkode: b63bb...f8c

[AnonymBruker]

Vet du hvem hun er? Får nesten på følelsen av at han har kjent henne en stund og vært forelsket, men vært usikker på henne, men så velger hun han likevel. Dette er bare spekulasjoner..

Anonymkode: dddec...01e

[AnonymBruker]

Det viktigste å være bevisst på er at det handler ikke om at du ikke er god nok, men at dere ikke var rette matchen.
Det er mye som skal stemme i jakten på kjærligheten og når det ikke stemte med han så finnes det andre der ute det kan stemme bedre med

Anonymkode: 2d84b...975

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår deg veldig godt, ts. Du skal ha lov til å føle på frustrasjon og tristhet nå. 

Og noen ganger spiller det ingen rolle over hvor lenge mange har kjent hverandre. Følelser kan oppstå raskt. Man møter forskjellige og unike personer, og det varierer hva slags følelser man får ovenfor dem, og hvor sterke disse følelsene måtte være.

Husk at du fortsatt er et flott menneske. Og ikke sammenlign deg med henne. Tilfeldigheter gjør at han nå liker henne bedre. 

Prøv å slett han fra sosiale medier, når det verste har lagt seg.

Klem

Anonymkode: b63bb...f8c

Tusen takk! 

Kjenner jobbdagen er grusom. Tankene om ham faller inn i hodet hele tiden. Og mens de før var en sånn ting som jeg gledet meg over og som ga meg energi og fikk meg til å ville jobbe på og vere effektiv så jeg kunne komme hjem og være fri til å tenke på ham og snakke med ham, så er det nå bare møkk! Stadig denne tanken "hvorfor!?", og jeg vet det ikke er noe godt svar på det, men det er en sånn slags "nei, dette gidder jeg ikke!" som et barn som bare vil ha viljen sin. Det er (dessverre) ikke sånn det funker. Og det er så ekkelt å tenke på at han ikke ville ha meg, når jeg virkelig viste ham hele meg og ikke drev noe spill men bare var helt sann. Da er der jo som at den jeg innerst inne er ikke er god nok. 

Det var fint det du sa om tilfeldigheter, men er det nå sånn? Tenk om jeg bare er en dass?

Takk for klemmen! Urgh! 

Anonymkode: 05aca...b7b

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hvem hun er? Får nesten på følelsen av at han har kjent henne en stund og vært forelsket, men vært usikker på henne, men så velger hun han likevel. Dette er bare spekulasjoner..

Anonymkode: dddec...01e

Okei, ja, det er bare spekulasjoner og har det noe å si hvor lenge han har kjent henne? Å gruble på hvem hun er og hva hun har og hvordan de har møttes endrer ingenting. Han liker henne bedre enn meg og har valgt henne. 

Jeg innser jo også at jeg vil ikke ha en som velger en annen. Jeg vil jo ha den der drømmen om en som alltid vil velge meg, igjen og igjen gjennom et langt samliv. Men det gjør likevel så innmari vondt når jeg var klar for å velge ham, eller prøve med ham at han går for en annen. Jeg tror gjerne det er naturlig at man da får disse tankene om "hva er feil med meg?", eller? Det viktige blir å ikke la dem få være viktige selv om de popper inn i hodet. 

Ts

Anonymkode: 05aca...b7b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det viktigste å være bevisst på er at det handler ikke om at du ikke er god nok, men at dere ikke var rette matchen.
Det er mye som skal stemme i jakten på kjærligheten og når det ikke stemte med han så finnes det andre der ute det kan stemme bedre med

Anonymkode: 2d84b...975

Tusen takk! Det hjelper litt. Jeg føler jeg må gråte. Men jeg får det ikke til. Føler jeg ikke har lov å være så skuffa over noe sånt.

En ting er liksom den at noen ikke føler det samme tilbake, det er også vondt, men her sier han rett ut at joda han likte meg og det var veldig bra, og han bryr seg om meg, men det var bare ikke så bra for ham som det var for meg, og det var bedre med en annen. Og den der følelsen av den andre. Nærmest som sånn at man blir passert på mållinjen, at man ble sammenlignet og funnet for lett, det er helt æsj. 

I tillegg er det jo så æsj at ja, haha, nærmest rusmiddelet mitt gjennom den siste måneden det er bare nå forduftet. Det er vondt dette her. 

Jeg skal ta til meg det du sier om at det ikke handler om at jeg ikke var god nok, selv om den tanken jo er veldig tilstedeværende. Hvordan kan man si at det var at jeg ikke var god nok? 

Ts

Anonymkode: 05aca...b7b

[AnonymBruker]

Åh! Det er nå man tenker sånn: hvorfor utsetter man seg for sånt!? Men det er jo så fint og deilig når det står på. 

Jeg orker ikke ha det sånn. Jeg vil bare at han skal ringe eller ta kontakt.

Ts

Anonymkode: 05aca...b7b

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk! 

Kjenner jobbdagen er grusom. Tankene om ham faller inn i hodet hele tiden. Og mens de før var en sånn ting som jeg gledet meg over og som ga meg energi og fikk meg til å ville jobbe på og vere effektiv så jeg kunne komme hjem og være fri til å tenke på ham og snakke med ham, så er det nå bare møkk! Stadig denne tanken "hvorfor!?", og jeg vet det ikke er noe godt svar på det, men det er en sånn slags "nei, dette gidder jeg ikke!" som et barn som bare vil ha viljen sin. Det er (dessverre) ikke sånn det funker. Og det er så ekkelt å tenke på at han ikke ville ha meg, når jeg virkelig viste ham hele meg og ikke drev noe spill men bare var helt sann. Da er der jo som at den jeg innerst inne er ikke er god nok. 

Det var fint det du sa om tilfeldigheter, men er det nå sånn? Tenk om jeg bare er en dass?

Takk for klemmen! Urgh! 

Anonymkode: 05aca...b7b

Jeg synes du skal tenke på at du i hvert fall gjorde ting riktig: Du var deg selv, du ga av deg selv og du var ekte! Noe mer kan du dessverre ikke få gjort. Og husk at du er god nok. Og du er ikke en dass  Man kan ikke for hvem man får følelser for. Fordi han fikk sterkere følelser for hun andre jenta nå, enn det han fikk for deg, behøver ikke det bety at du hverken er u-attraktiv, stygg, lukter vondt eller har en dårlig personlighet. Husk det! 

Anonymkode: b63bb...f8c

[Gjest AnonGangerTo]

Du er god nok for en annen enn han, TS. Muligens han hadde høye krav som du ikke tilfredsstilte mens hun andre gjorde det. Muligens det sa pang med hun andre men ikke med deg. Vanskelig å vite sannheten men aldri i livet om du skal la denne uflaksen ta knekken på deg. Jeg har troen på at du kommer til å være meget lykkelig med en annen som mener at du er drømmedamen. Denne mannen venter på deg, et sted i framtiden. Når du og han blir sammen, tenk tilbake til denne tiden og si til deg selv, "Takk og pris for at det ikke ble noe mer med han der ellers ville jeg ikke truffet drømmemannen." Tro meg, jeg har vært i dine sko flere ganger men det var kun når jeg traff min drømmemann at jeg var meget glad for at det ikke ble noe mer med de andre. 

Pust rolig, fokuser på andre ting og si til deg selv at en dag blir det din tur. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Åh! Det er nå man tenker sånn: hvorfor utsetter man seg for sånt!? Men det er jo så fint og deilig når det står på. 

Jeg orker ikke ha det sånn. Jeg vil bare at han skal ringe eller ta kontakt.

Ts

Anonymkode: 05aca...b7b

 

det er dette man risikerer når man åpner seg for en annen. Allikevel tenker jeg at livet blir trist hvis man ikke våger å åpne seg for kjærligheten, så får man ta noen hjertesorger på veien...

 

Tror du bør prøve å ikke gå og vente på at han skal ta kontakt. Har han truffet en annen gjør han nok ikke det nå.

 

 

Anonymkode: e78c4...81c

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet det finnes tusener av tråder som dette, og sikkert tusener som har det mye verre. F.eks dere som har datet lenge, eller til og med dere som har vært sammen i årevis og virkelig er forelsket og så mister den dere elsker. Tanken på det nå er helt grusom, for hvis det gjør SÅ vondt nå, hvordan ville jeg klart meg da? Og i perspektiv er jo dette bare en filleting sammenlignet med livets virkelig store problemer, men det gjør så forferdelig vondt. 

Jeg har kjent denne mannen kun i 1 måned. Men det var som vi hadde kjent hverandre lenge. Jeg ble så glad av å snakke med ham, og håpet blomstret ganske fort. Jeg tror jeg bare for en gangs skyld trodde og håpte at nå endelig skjedde det meg! Han var så mange ting jeg ikke hadde sett for meg, eller ønsket meg, på flere områder var det jo helt krasj. Men det var så bra likevel. Og jeg begynte å fantasere. Det var så deilig å fantasere! Det var så deilig å håpe. Det var så deilig å se på telefonen og se at det var han som hadde sendt melding. Og han fikk meg til å le. Og han fikk meg til å tenke. Utfordret meg. Og jeg ... helt enkelt bare hadde fått et håp. Og så nå forteller han meg at han har møtt en annen. Og han vil ikke si når det var de møttes. Men da blir jeg sånn "var de fine tingene han sa om det vi delte løgn?", og han sa også at det var utrolig bra det vi delte, og at han ikke ville være foruten det, og da er det vanskelig for meg å svelge at han likevel heller vil satse på en annen. Han liker meg, og jeg tror på det, det var så tydelig i ting han sa forrige uke. Men så ei lita uke, og så er ting forandret, han liker henne mer. Og jeg må jo bare akseptere det. Selv om alt jeg vil er å bare sette meg ned på bakken i trass og nekte. Nekte, si at det er feil, og at han tar feil og at han skal velge meg. Men det går jo ikke. Det er ikke sånn verden funker. Og det gjør så vondt. 

Hvorfor gjør det så vondt? Jeg kjenner ham knapt. Og likevel så gjør det så vondt. Men da han skrev det så ja, det var som jeg hadde en ballong med håp som jeg holdt i og den fløy høyt over hodet mitt og løftet meg opp, og når han skrev det så sprakk den umiddelbart og vann falt ned i hodet på meg og gjorde meg tung og kvalm, og det ble vondt å være til. 

Alle tankene som kommer "Hvorfor er hun bedre enn meg? Hva er det hun har som jeg ikke har? Hvorfor er jeg ikke god nok?". Jeg vil ikke ha de ekle tankene om meg selv. Jeg vil være trygg på at jeg er god nok, og det at en mann som jeg vil ha ikke vil ha meg det endrer ikke på min verdi, eller betyr at jeg er feil. Men det føles sånn! Det er så vondt å ville ha noen som ikke vil ha deg tilbake. Som velger en annen. 

Det er så vanskelig å tåle sånne følelser! 

Anonymkode: 05aca...b7b

Du høres ut som en bra dame. Du uttrykker følelsene dine så jeg kjenner dem på meg selv. På vegne av alle menn med hjerte vil jeg si at du fortjener bedre, og bedre skal du få.

Anonymkode: bf408...0c1

[AnonymBruker]

På 2.5.2018 den 20.06, AnonymBruker skrev:

Du høres ut som en bra dame. Du uttrykker følelsene dine så jeg kjenner dem på meg selv. På vegne av alle menn med hjerte vil jeg si at du fortjener bedre, og bedre skal du få.

Anonymkode: bf408...0c1

Tusen hjertelig takk! 

Jeg leste dette på onsdag mens jeg satt på jobb og ville drukne meg selv i arbeid, og klarte ikke tro på deg. Tenkte det kun handlet om å muntre opp en såret sjel, men jeg leser det igjen nå og setter enda mer pris på det. Det har vært en skikkelig tung dag på andre måter, og så kommer jeg hjem til leiligheten min alene og tenker "nå er han på date med henne", og tankene om å være andrevalget stikker. Jeg tror jeg skal komme over ham fint. Vi har hatt null kontakt og det er bra. Og jeg skal ikke skrive til ham. Jeg bare savner vitamininnsprøytingen. Jeg savner å drømme om ham på kvelden når jeg ligger i sengen. Jeg savner hvor sterke fargene var! Hvor spennende drømmene om sommeren var! 

Takk! Jeg håper du var sannferdig!  

Anonymkode: 05aca...b7b

[AnonymBruker]

På 2.5.2018 den 18.20, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du skal tenke på at du i hvert fall gjorde ting riktig: Du var deg selv, du ga av deg selv og du var ekte! Noe mer kan du dessverre ikke få gjort. Og husk at du er god nok. Og du er ikke en dass  Man kan ikke for hvem man får følelser for. Fordi han fikk sterkere følelser for hun andre jenta nå, enn det han fikk for deg, behøver ikke det bety at du hverken er u-attraktiv, stygg, lukter vondt eller har en dårlig personlighet. Husk det! 

Anonymkode: b63bb...f8c

Du har så rett! 

Tidligere har jeg skjermet meg selv mer. Jeg har holdt litt tilbake, prøvd å vise mer et glansbilde. Nå var jeg bare MEG. Og jeg trodde det skulle være nok. Det er det verste at jeg på en måte tok det som en avvisning på at den jeg er ikke er noe tess. Men jeg er egentlig litt stolt over meg selv at jeg var ekte, at jeg våget å håpe, at jeg våget å tro på det! Takk for ordene dine! 

På 2.5.2018 den 20.04, AnonymBruker skrev:

det er dette man risikerer når man åpner seg for en annen. Allikevel tenker jeg at livet blir trist hvis man ikke våger å åpne seg for kjærligheten, så får man ta noen hjertesorger på veien...

Tror du bør prøve å ikke gå og vente på at han skal ta kontakt. Har han truffet en annen gjør han nok ikke det nå.

Anonymkode: e78c4...81c

Ja, dette er det man risikerer, og det er vondt, men det er som du sier, å leve alltid alene som følge av at man aldri våger, det er nok verre. Så jeg får tenke som du sier at dette er prisen man betaler for å finne den store kjærligheten før eller senere. 

Og jeg har ikke ventet. Jeg har ikke slettet nummeret hans og fra sosiale media. Men jeg forventer ikke å høre fra ham igjen. 

TS

Anonymkode: 05aca...b7b

[AnonymBruker]

På 2.5.2018 den 20.01, AnonGangerTo skrev:

Du er god nok for en annen enn han, TS. Muligens han hadde høye krav som du ikke tilfredsstilte mens hun andre gjorde det. Muligens det sa pang med hun andre men ikke med deg. Vanskelig å vite sannheten men aldri i livet om du skal la denne uflaksen ta knekken på deg. Jeg har troen på at du kommer til å være meget lykkelig med en annen som mener at du er drømmedamen. Denne mannen venter på deg, et sted i framtiden. Når du og han blir sammen, tenk tilbake til denne tiden og si til deg selv, "Takk og pris for at det ikke ble noe mer med han der ellers ville jeg ikke truffet drømmemannen." Tro meg, jeg har vært i dine sko flere ganger men det var kun når jeg traff min drømmemann at jeg var meget glad for at det ikke ble noe mer med de andre. 

Pust rolig, fokuser på andre ting og si til deg selv at en dag blir det din tur. 

Kjære AnonGangerTo! 

Dette var et fint svar. Og når jeg leste dette begynte jeg nesten å drømme litt igjen. Drømme om det du beskriver her, at jeg skal møte en annen. Jeg vil virkelig ha en som velger meg som nummer 1! Og som ville valgt meg igjen og igjen, selv om han kunne fått hvemsomhelst. En som nettopp synes jeg er drømmedama. Ikke fordi jeg er perfekt, men fordi han liker den jeg er mer enn de andre. En som vil glemme alle andre, og i alle fall i førsten kun ha øyne for meg, slik jeg kun vil ha øyne for ham. Så sånn sett så er det jo bra det ikke ble noe nå, for han her likte jo ikke meg sånn. Og ja, jeg likte ham veldig godt, men han kan da ikke være noe unikum. 

Prøver å puste rolig, holde meg opptatt med andre ting, tillate meg å være trist og lei for dette, slappe litt av, behandle meg selv godt, men også si til meg selv at jeg er god nok og at ja, en dag, en vakker dag, skal det bli min tur! 

... Fuck, haha, nå vil jeg gråte! 

Anonymkode: 05aca...b7b