Jeg har valgt feil utdanning

[AnonymBruker]

Jeg har valgt feil og ikke innsett det før det ble altfor sent. Sitter her og skal skrive masteroppgave. Da blir jeg sivilingeniør. Har brukt 7 jævla år på dette (pga angst, depresjon og et for meg drittøft studie) så har ikke rett på noe mer hjelp fra Lånekassen (brukte ett år på FHS i forkant). 

Saken er at jeg tror ikke at kommer til å få meg ingeniørfaglig jobb fordi jeg har middelmådige karakterer og er altfor usikker på meg selv og egen kunnskap. Aner ikke hva jeg skal gjøre med denne utdanningen hvis jeg klarer å skrive ferdig masteroppgaven. Vet ikke hva jeg tenkte på, herregud. Hva kan man gjøre med en sivinggrad, liksom? Jeg passer ikke som leder og jeg har få nyttige skills.

Hvorfor innså jeg ikke før at dette var feil utdanning for meg?! Hvorfor ikke velge noe "enklere"? Ikke at andre studier er bare å seile igjennom altså, men de er annerledes.

Jeg kan ta en ny og kortere utdanning, men da må jeg jo jobbe ved siden av, men det vet jeg ikke om jeg klarer. F.eks sykepleie, vernepleie, da kunne jeg vel fått vakter på sykehjem etc. i helgene. Eller barnehagelærer. En annen mulighet er å søke en annen type ingeniørbachelor som er mer praktisk rettet og der jeg kanskje får godkjent noen av fagene jeg har fra før...

 

Vanskelig! Jeg vil bare ha en jobb jeg mestrer noenlunde og ikke hater hver eneste dag av  

Anonymkode: 80799...97f

[Shinee]

Det er jo trist at du føler sånn for noe du har jobbe for!!  Ny utdanning?  Da må du virkelig se å finne ut av hva du har lyst til, før du søker på noe. Kunne skole vært noe!? Jobb med Mennesker generelt? 

[AnonymBruker]

Hva med å ta 1 år med PPU? Praktisk-pedagogisk utdanning?

Anonymkode: 88aad...767

[AnonymBruker]

Det kunne vært verre. Som siv.ing kan du jobbe med nesten hva som helst. "Få nyttige skills" 

 

Anonymkode: e2254...8db

[Veslemøy22]

Vi er mange som føler det slik etter utdanning, men ikke vektlegg utdanningen/fagretningen så høyt. Det å ha fullført en utdanning er en prestasjon i seg selv, og det viser at du har gjennomføringsevne. Jeg har studierelevant jobb, men selve masteroppgaven har ingenting å gjøre med det jeg jobber med i dag. Sjekk ut mulighetene dine, siv.ing har tusen muligheter etter studiet. 

De fleste føler nok også at de ikke kan nok etter endt utdanning, men poenget med utdanning er ikke å sitte igjen med en stor mengde kunnskap du kan spy ut, men heller at du har lært metodikk, formulering og evnen til å tilegne kunnskap.

Som Einstein så fint sa det: "En utdanning er det du sitter igjen med etter du har glemt alt du lærte på skolen" 

Han sa også at utdanning ikke er å lære fakta, men å lære sinnet å tenke.

[AnonymBruker]

Jeg hadde også valgt feil utdanning - bachelor + master.

Fikk en diagnose og fikk nav til å betale for ny utdannelse. Fuck lånekassen.

 

Dagens ord: Omskolering

Anonymkode: 9b826...742

[AnonymBruker]

Om det er krise er det lov å studere noe annet. Begynte på nytt selv og føler at ny kunnskap i ett nytt felt er veldig givende. Tar ny bachelor nå og planen er å ta master også. 

Anonymkode: 5f074...2ac

[AnonymBruker]

13 timer siden, Shinee skrev:

Det er jo trist at du føler sånn for noe du har jobbe for!!  Ny utdanning?  Da må du virkelig se å finne ut av hva du har lyst til, før du søker på noe. Kunne skole vært noe!? Jobb med Mennesker generelt? 

Ja Skulle ønske jeg hadde stoppet opp underveis og tenkt meg litt om. Tror jeg valgte utdanning av feil grunner.

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å ta 1 år med PPU? Praktisk-pedagogisk utdanning?

Anonymkode: 88aad...767

Det er absolutt et alternativ  Men vet ikke om jeg passer som lærer da. Altfor mange som jobber som lærere som burde gjort noe annet.

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kunne vært verre. Som siv.ing kan du jobbe med nesten hva som helst. "Få nyttige skills" 

 

Anonymkode: e2254...8db

Haha.. Men det er sant da. Jeg er elendig til å programmere og tegne og det meste egentlig.

12 timer siden, Pianojenta skrev:

Vi er mange som føler det slik etter utdanning, men ikke vektlegg utdanningen/fagretningen så høyt. Det å ha fullført en utdanning er en prestasjon i seg selv, og det viser at du har gjennomføringsevne. Jeg har studierelevant jobb, men selve masteroppgaven har ingenting å gjøre med det jeg jobber med i dag. Sjekk ut mulighetene dine, siv.ing har tusen muligheter etter studiet. 

De fleste føler nok også at de ikke kan nok etter endt utdanning, men poenget med utdanning er ikke å sitte igjen med en stor mengde kunnskap du kan spy ut, men heller at du har lært metodikk, formulering og evnen til å tilegne kunnskap.

Som Einstein så fint sa det: "En utdanning er det du sitter igjen med etter du har glemt alt du lærte på skolen" 

Han sa også at utdanning ikke er å lære fakta, men å lære sinnet å tenke.

Håper du har rett!  Jeg har vanskelig for å se mulighetene med denne utdanningen. De jeg kjenner som gikk ut før meg med tilsvarende karakterer har hatt vanskelig for å få jobb. Dem med gode karakterer og troen på seg selv får alltids jobb uansett hvordan markedet er. Hvis ikke jeg tror jeg kan noe engang, hvorfor skal noen ansette meg?  

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde også valgt feil utdanning - bachelor + master.

Fikk en diagnose og fikk nav til å betale for ny utdannelse. Fuck lånekassen.

 

Dagens ord: Omskolering

Anonymkode: 9b826...742

Er det ikke vanskelig å få NAV til å dekke omskolering? Tror ikke jeg er syk nok...  

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om det er krise er det lov å studere noe annet. Begynte på nytt selv og føler at ny kunnskap i ett nytt felt er veldig givende. Tar ny bachelor nå og planen er å ta master også. 

Anonymkode: 5f074...2ac

Så kjekt  Kan jeg spørre hva du byttet fra og til? Eller hvilke vurderinger som lå bak?

Anonymkode: 80799...97f

[AnonymBruker]

Mitt råd er å gjøre deg ferdig med denne graden, ikke gi deg nå for da er det liksom bortkastet alt det du har jobbet. Pluss at du har hvertfall valgt en utdannelse som kan brukes til mye forskjellig:)  Også tenkte jeg på, det er ikke en ny depresjon på gang? Snakker av egen erfaring, ting blir plutselig feil og meningsløst...

Anonymkode: 1b170...1d0

[AnonymBruker]

Ikke ta store beslutninger i innspurten av masteroppgaven. Jeg, og mange jeg kjenner, følte oss smågale og panikken satt løst når vi var helt på slutten. Ingen var spesielt høye i hatten, heller. Jeg tok også feil utdannelse som jeg alt for sent innså at ikke ville kunne gi meg relevant jobb, men nå sitter jeg med lederstilling likevel uten å ha tatt noen annen utdannelse. Pust med magen, bli ferdig med oppgavedriten og la panikken roe seg før du eventuelt gjør større grep.

Anonymkode: 1bfdb...572

[Sillyline]

Det du er igjennom nå, er helt vanlig å kjenne på. Spesielt under både bachelor- og masteroppgaver. Been down that road så mange ganger. Så må man bare ta en pust i bakken, og ta en ting av gangen...

[AnonymBruker]

Om du føler at dette er helt feil i forhold til det du ønsker å jobbe med, så er det lov å snu. Men da bør du forsikre deg om at du har mulighet til å få en bachelorgrad på grunnlav av det du allerede har tatt av fag (noen integrerte studier går man kun rett til master/fullført femårig studium, uten bachelor i mellom.). Hvis du ikke kan få en bachelor, så ville jeg bitt tennene sammen. 

Anonymkode: 0f75c...3bf

[AnonymBruker]

Ikke gi opp nå før du er ferdig! Snakk med rådgiver på skolen eller en karriereveileder og få hjelp til litt alternative jobber du kan få med utdannelsen din. Er det helt bom, så er det bom og du må finne en annen løsning. PPU er også en mulighet om du ønsker å jobbe med utdanning. 

Anonymkode: 02a99...32d

[smartie]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å ta 1 år med PPU? Praktisk-pedagogisk utdanning?

Anonymkode: 88aad...767

Dette! Hvis du synes emnene i utdanningen er interessante, kan du sikte deg inn på å undervise. Evt. har vel de fleste på siv.ing.-linjer ganske mye matte, så om du velger å starte på en ny utdanning kunne du prøvd å få deg deltidsjobb som leksehjelp/vikar.

[Egenskap]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har valgt feil og ikke innsett det før det ble altfor sent. Sitter her og skal skrive masteroppgave. Da blir jeg sivilingeniør. Har brukt 7 jævla år på dette (pga angst, depresjon og et for meg drittøft studie) så har ikke rett på noe mer hjelp fra Lånekassen (brukte ett år på FHS i forkant). 

Saken er at jeg tror ikke at kommer til å få meg ingeniørfaglig jobb fordi jeg har middelmådige karakterer og er altfor usikker på meg selv og egen kunnskap. Aner ikke hva jeg skal gjøre med denne utdanningen hvis jeg klarer å skrive ferdig masteroppgaven. Vet ikke hva jeg tenkte på, herregud. Hva kan man gjøre med en sivinggrad, liksom? Jeg passer ikke som leder og jeg har få nyttige skills.

Hvorfor innså jeg ikke før at dette var feil utdanning for meg?! Hvorfor ikke velge noe "enklere"? Ikke at andre studier er bare å seile igjennom altså, men de er annerledes.

Jeg kan ta en ny og kortere utdanning, men da må jeg jo jobbe ved siden av, men det vet jeg ikke om jeg klarer. F.eks sykepleie, vernepleie, da kunne jeg vel fått vakter på sykehjem etc. i helgene. Eller barnehagelærer. En annen mulighet er å søke en annen type ingeniørbachelor som er mer praktisk rettet og der jeg kanskje får godkjent noen av fagene jeg har fra før...

 

Vanskelig! Jeg vil bare ha en jobb jeg mestrer noenlunde og ikke hater hver eneste dag av  

Anonymkode: 80799...97f

for å starte i scratch, hva tenkte du da så for deg å bli sivilingeniør og ville utdanne deg til det? du må ha drømt noe iallfall? Og har du en bedrift du kunne tenke deg å jobbe hos? må huske når du kommer dit så er det mennesker med erfaring der, dem lar deg ikke stå alene, men du kommer i arbeidssammenheng og blir styrket i samholdet.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så kjekt  Kan jeg spørre hva du byttet fra og til? Eller hvilke vurderinger som lå bak?

Anonymkode: 80799...97f

Jeg har tatt en master i markedskommunikasjon, likte utdannelsen veldig godt men jeg har ønsket en stund å heller jobbe med by og stedsplanlegging. Nå kan jo min markedsutdannelse anvendes på mange bra måter, da feks man bruker stategi for å finne ut hvor/hva som bør planlegges i et område. Så nå studerer jeg geografi og tenker å ta en arealplanlegger master. Jeg fikk heller ikke jobb med det første med den andre masteren, derfor var det enklere å begynne på noe nytt siden jeg likevel ønsket det, itillegg bor jeg så billig at jeg ikke trenger å ta studielån. Jeg har også jobbet endel år med salg, derfor ønsker heller arbeidsgivere at jeg skal jobbe med salg enn med markedsføring..Det er forfriskende å prøve noe annet 

Min anbefaling er at du gjør ferdig masteren din, om du likevel ikke ønsker å jobbe innen det så kan du studere noe annet etterpå. 

Anonymkode: 5f074...2ac

[AnonymBruker]

Da jeg ventet på karakteren på min bachelor i sykepleie ble jeg min værste fiende. Så fort oppgaven var levert gikk jeg i panikkmodus. Innbilte meg at jeg ikke likte sykepleieyrket og at det ikke fantes noen sted for meg på sykehus, psykiatrien, helsehus, sykehjem eller hjemmesykepleien. Jeg søkte på jobber da medstudentene mine ikke snakket om annet. Da følte jeg at jeg hadde noe å snakke med dem om. Men inni meg var det rent kaos. Det endte med at det dabbet av. Jeg tror det er sunt at man tenker sånn. Du skriver du har brukt lang tid på utdannelsen, og da har kun skolen ligget i kikkerten. Fremtidsplanene virker derfor så fjernt. Og når alt går mot slutten så blir man kanskje litt usikker på hva det neste steget skal bli. Jeg håper du kommer deg ut av disse tankene. Dersom du virkelig ikke gjør det så er det ikke værre enn å skifte gir. En trenger ikke en bachelor eller master for å finne et yrke en trives med.

Anonymkode: 2831d...4e7

[AnonymBruker]

Hei TS, jeg er i samme båt. Eneste forskjell er at jeg faktisk er på NIENDE året. Nå skal det sies at jeg Studerte Siv.Ing fra år 1-6, tok en pause (annen Bachelorgrad), og skal fortsette på Siv.Ing nå, der jeg bare skal skrive Masteroppgave.

Jeg studerte først Ingeniør, og var toppfornøyd med studiet. Likte hva jeg studerte, men tenkte "2 år ekstra gir jo mye bedre lønn!". Det viste seg at skolen jeg gikk på, ikke hadde noen direkte Master til min Bachelor, og møtte innpasses i det nærmeste de hadde. Dette viste seg å være svær nisjeaktig, samt svært teoretisk. Jobbutsiktene var minimale, da jobbene denne utdanningen ga var veldig vage, og ofte på forsknings orienterte. 

Karakterene dalte, da jeg hadde ekstremt liten interesse for fagene, men tenkte hele tiden "Har studert dette i 1 - 2 år nå, må bare gjøre det ferdig". Masterskrivingen ble bare rot, hele to ganger, og jeg valgte da å bare ta en pause. 

I dag, så er det ingenting jeg angrer mer på enn å starte på det Masterstudiet. Og det er så utrolig mange ganger jeg kunne ha søkt meg på noe annet, i andre byer, men jeg led av sunken cost fallacy. Jeg var som sagt ferdig med alle fag for 4 år siden, og har siden bare prøvd å finne en Masteroppgave. 

Har lyst å jobbe som Ingeniør, da jeg liker mange av fagene og emnene, men absolutt ikke innen det jeg har studert. 

For din del, så hadde jeg nok bare skrevet oppgaven, og søkt på andre jobber. Mange arbeidsgivere syns det er flott med ingeniører, selv om arbeidsoppgavene ikke er tekniske. 

Til dere andre: Dersom du føler du har valgt feil, bytt. Gjør ikke noe om du allerede har tatt ett år...det blir mye dyrere i lengden, om dere er halvmotiverte og så vidt greier å stå i fag. Da blir plutselig 2. år til 3. år, og 3. år til 4.år. 

Anonymkode: 16e8a...590

[AnonymBruker]

Samme her ts. Jeg sendte nettopp sluttmelding til skolen med kun ett år fullført på masteren. Forsikret meg først om at jeg ikke taper noen av de eksamenene jeg har om jeg plutselig får lyst å fullføre om noen år. Null motivasjon og følte jeg var/er på helt feil spor, og i det jeg fikk godkjenning på sluttmeldingen min føltes det som om 10 kg ble løftet av skuldrene! 

Jeg jobber ved siden av ca fullt så jeg står heldigvis ikke på bar bakke selv om jeg slutter. Men er allerede på jakt etter hva jeg «egentlig vil med livet». 

Lykke til med valget!

Anonymkode: ac219...a8b

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen!! Setter stor pris på det. Det er nok mest panikk over oppgaven som gjør det så vanskelig akkurat her og nå, men disse tvilstankene har nok kommet og gått en stund. Jeg har vært hos studieveileder og oppgaveveilederen min og skal søke om utsettelse av fristen, så skal oppgaven bli ferdig om så det tar litt lenger tid. Jeg må bare ikke tenke på hva som skjer etterpå, bare få ferdig oppgaven.

På 2.5.2018 den 14.52, AnonymBruker skrev:

Mitt råd er å gjøre deg ferdig med denne graden, ikke gi deg nå for da er det liksom bortkastet alt det du har jobbet. Pluss at du har hvertfall valgt en utdannelse som kan brukes til mye forskjellig:)  Også tenkte jeg på, det er ikke en ny depresjon på gang? Snakker av egen erfaring, ting blir plutselig feil og meningsløst...

Anonymkode: 1b170...1d0

Har tenkt tanken om at det er en ny depresjon, jeg har jo vært opp og ned hele livet. I bunn og grunn er det vanskelig å se mening og glede i noe som helst om en stopper opp og tenker på det. Men jeg har det jo stort sett ganske bra på andre områder av livet da, så jeg burde ikke være så nedfor. Mye angst i hverdagen da.

På 2.5.2018 den 16.37, Egenskap skrev:

for å starte i scratch, hva tenkte du da så for deg å bli sivilingeniør og ville utdanne deg til det? du må ha drømt noe iallfall? Og har du en bedrift du kunne tenke deg å jobbe hos? må huske når du kommer dit så er det mennesker med erfaring der, dem lar deg ikke stå alene, men du kommer i arbeidssammenheng og blir styrket i samholdet.

Jeg synes teknologi er spennende, tanken om å være med på å utvikle og bidra til fremskritt og verdiskapning. Følte at jeg måtte bruke realfagkompetansen til noe, at en mastergrad var fornuftig, gav sikker jobb og var en prestasjon å være stolt av. Mange ting jeg kunne likt å jobbe med og mange interessante bedrifter, men jeg ser det ikke som sannsynlig at noen vil ansette meg. Det har vært en kamp å komme igjennom utdanningen og det vises på karakterene mine. Så usikker på meg selv og egen kompetanse. 

Jeg bare... tenkte nok ikke godt nok igjennom hvordan det ville bli på andre siden. Tenkte vel at det får fremtidsjeg ta hånd om, datidsjeg tenkte ikke over at jeg ikke har 100% arbeidskapasitet og sliter med psyken. Skjønner ikke hva slags jobb jeg har sjans til å både få og utføre godt nok. Ingen som ansetter siving i redusert stilling vel?  

På 3.5.2018 den 0.22, AnonymBruker skrev:

Hei TS, jeg er i samme båt. Eneste forskjell er at jeg faktisk er på NIENDE året. Nå skal det sies at jeg Studerte Siv.Ing fra år 1-6, tok en pause (annen Bachelorgrad), og skal fortsette på Siv.Ing nå, der jeg bare skal skrive Masteroppgave.

Jeg studerte først Ingeniør, og var toppfornøyd med studiet. Likte hva jeg studerte, men tenkte "2 år ekstra gir jo mye bedre lønn!". Det viste seg at skolen jeg gikk på, ikke hadde noen direkte Master til min Bachelor, og møtte innpasses i det nærmeste de hadde. Dette viste seg å være svær nisjeaktig, samt svært teoretisk. Jobbutsiktene var minimale, da jobbene denne utdanningen ga var veldig vage, og ofte på forsknings orienterte. 

Karakterene dalte, da jeg hadde ekstremt liten interesse for fagene, men tenkte hele tiden "Har studert dette i 1 - 2 år nå, må bare gjøre det ferdig". Masterskrivingen ble bare rot, hele to ganger, og jeg valgte da å bare ta en pause. 

I dag, så er det ingenting jeg angrer mer på enn å starte på det Masterstudiet. Og det er så utrolig mange ganger jeg kunne ha søkt meg på noe annet, i andre byer, men jeg led av sunken cost fallacy. Jeg var som sagt ferdig med alle fag for 4 år siden, og har siden bare prøvd å finne en Masteroppgave. 

Har lyst å jobbe som Ingeniør, da jeg liker mange av fagene og emnene, men absolutt ikke innen det jeg har studert. 

For din del, så hadde jeg nok bare skrevet oppgaven, og søkt på andre jobber. Mange arbeidsgivere syns det er flott med ingeniører, selv om arbeidsoppgavene ikke er tekniske. 

Til dere andre: Dersom du føler du har valgt feil, bytt. Gjør ikke noe om du allerede har tatt ett år...det blir mye dyrere i lengden, om dere er halvmotiverte og så vidt greier å stå i fag. Da blir plutselig 2. år til 3. år, og 3. år til 4.år. 

Anonymkode: 16e8a...590

Så trasig  Sunken cost fallacy har nok spilt en rolle her også.

Anonymkode: 80799...97f