Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Og jeg er det ikke. Jeg har ikke datet. Jeg liker en, men det er så mye som må legges til rette for oss. Jeg kommer til å måtte forandre livet mitt ekstremt mye, og han også. Jeg kjenner han ikke godt en gang. Det var bare en som var interessert, som jeg av frykt for å bli såret ikke startet noen dating med. Det gikk stort sett i teksting over nett, selv om vi så hverandre i virkeligheten. 
Nå er det ca 2 år siden jeg traff han for første gang. Mest sannsynlig har han gått videre. Og jeg har absolutt ikke lyst til og sende han noen melding og si at jeg tenker på han enda. Jeg vet virkelig ikke hvordan det blir møtt. 
- Han kan bli glad og si han føler det samme.
- Han kan si det som det er..."jeg var interessert, men du fryste meg ut. jeg har gått videre".
- Eller han kan få sjokk og tro jeg er helt gal. Lure på hva slags menneske jeg egentlig er som går og liker noen så lenge uten å si ifra. Og kanskje rett og slett bare blokkere meg fordi jeg fremstår som gal.

Jeg har aldri hatt kjæreste, så det er sagt. Jeg tar kjærlighetsforhold høytidelig, og liker å bruke lang tid på å finne ut om det er noe her.
Jeg har erfart at man kan bli skuffet over ting i livet, men så kommer tilbud tilbake, enten av en annen form eller man får nye sjanser.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal se på livet heller. Noen ganger tror jeg ikke at det er noen mening, mens så tror jeg igjen at det er veier som ligger åpne for en. Og at ting aldri vil skje dersom det ikke er meningen. Uansett hvor mye man ønsker det.

Nå er jeg også litt slik at jeg ikke liker ting som kommer lett. Jeg liker at ting kan ta tid og at en må kjempe litt for ting. Derfor er det et håp oppe om han likevel. 

Nå ser jeg at tråden blir lang, men jeg føler meg avvist. Fordi han ikke tar kontakt hyppig slik som han har gjort. Han vet absolutt ingenting, og jeg tror det er best at han ikke får vite. Han er blanding av byrde og håp i livet mitt. Jeg ser frem til å treffe han igjen, ellers så er det en annen som jeg ser frem til å treffe, som jeg ikke vet hvem er enda. Han forandret livet mitt. Denne forelskelsen er litt annerledes enn de jeg har opplevd før, fordi ting ligger så lite tilrette for oss. Jeg liker å vente i spenning, på samme tid så ønsker jeg å få mer fred. Hva ville DU gjort? Erfaringer mottas med takk :)

Anonymkode: b0abb...824

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke forstår denne tankegangen som du, og andre som deg deler - at dere ikke tør når noen dere liker viser interesse av frykt for å bli såret. Sikkert fordi jeg er i den situasjonen selv, men på den andre siden. Jeg viser interesse, og her har vedkommende uttrykt dette, at h*n ikke tør å tro på at h*n er noe noen kan være interessert i. Utrolig frustrende. 

Men over til deg. Hadde jeg vært deg så hadde jeg uten tvil tatt kontakt og forklart hvorfor jeg var feig den gangen. At jeg tenker på han og lurer på om det er noen sjanse for at han kunne tenkt seg å treffes. Men så er ikke jeg fryktelig redd for å bli såret heller. For jeg vet at jeg takler det. Jeg VET at det er bare følelser, og de er ikke statiske. Det er ikke livsfarlig å bli såret. Ja, det gjør vondt, men det går faktisk over :)

Anonymkode: 00c16...0c6

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg synes dette blir veldig selvopptatt. Det er som om om du tror at det er mye verre om du skulle bli såret enn om andre skulle bli det. Andre folk er også sårbare, men de tar sjanser. De blir skuffet noen ganger, ja, men sånn er det her i livet. Kom deg ut av din lille boble.

Anonymkode: 3b5fb...a20

AnonymBruker
Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes dette blir veldig selvopptatt. Det er som om om du tror at det er mye verre om du skulle bli såret enn om andre skulle bli det. Andre folk er også sårbare, men de tar sjanser. De blir skuffet noen ganger, ja, men sånn er det her i livet. Kom deg ut av din lille boble.

Anonymkode: 3b5fb...a20

Og ta kontakt mener du?

Anonymkode: b0abb...824

AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Og ta kontakt mener du?

Anonymkode: b0abb...824

Jeg vet for lite om deres situasjon. Du sier tingene ligger ikke til rette. Hvis det betyr at dere bor på forskjellig plass, er det vel ikke noe poeng å ta kontakt. Men om dere bor på samme sted kan det være naturlig å ta kontakt.

Anonymkode: 3b5fb...a20

AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet for lite om deres situasjon. Du sier tingene ligger ikke til rette. Hvis det betyr at dere bor på forskjellig plass, er det vel ikke noe poeng å ta kontakt. Men om dere bor på samme sted kan det være naturlig å ta kontakt.

Anonymkode: 3b5fb...a20

Vi bor på forskjellig plass, men jeg bor nesten ikke noen fast plass! Jeg kunne sikkert flyttet dit og. Jeg elsker å gjøre store forandringer i livet mitt. Men det er det da, om en angrer. 

Anonymkode: b0abb...824

AnonymBruker
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg er det ikke. Jeg har ikke datet. Jeg liker en, men det er så mye som må legges til rette for oss. Jeg kommer til å måtte forandre livet mitt ekstremt mye, og han også. Jeg kjenner han ikke godt en gang. Det var bare en som var interessert, som jeg av frykt for å bli såret ikke startet noen dating med. Det gikk stort sett i teksting over nett, selv om vi så hverandre i virkeligheten. 
Nå er det ca 2 år siden jeg traff han for første gang. Mest sannsynlig har han gått videre. Og jeg har absolutt ikke lyst til og sende han noen melding og si at jeg tenker på han enda. Jeg vet virkelig ikke hvordan det blir møtt. 
- Han kan bli glad og si han føler det samme.
- Han kan si det som det er..."jeg var interessert, men du fryste meg ut. jeg har gått videre".
- Eller han kan få sjokk og tro jeg er helt gal. Lure på hva slags menneske jeg egentlig er som går og liker noen så lenge uten å si ifra. Og kanskje rett og slett bare blokkere meg fordi jeg fremstår som gal.

Jeg har aldri hatt kjæreste, så det er sagt. Jeg tar kjærlighetsforhold høytidelig, og liker å bruke lang tid på å finne ut om det er noe her.
Jeg har erfart at man kan bli skuffet over ting i livet, men så kommer tilbud tilbake, enten av en annen form eller man får nye sjanser.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal se på livet heller. Noen ganger tror jeg ikke at det er noen mening, mens så tror jeg igjen at det er veier som ligger åpne for en. Og at ting aldri vil skje dersom det ikke er meningen. Uansett hvor mye man ønsker det.

Nå er jeg også litt slik at jeg ikke liker ting som kommer lett. Jeg liker at ting kan ta tid og at en må kjempe litt for ting. Derfor er det et håp oppe om han likevel. 

Nå ser jeg at tråden blir lang, men jeg føler meg avvist. Fordi han ikke tar kontakt hyppig slik som han har gjort. Han vet absolutt ingenting, og jeg tror det er best at han ikke får vite. Han er blanding av byrde og håp i livet mitt. Jeg ser frem til å treffe han igjen, ellers så er det en annen som jeg ser frem til å treffe, som jeg ikke vet hvem er enda. Han forandret livet mitt. Denne forelskelsen er litt annerledes enn de jeg har opplevd før, fordi ting ligger så lite tilrette for oss. Jeg liker å vente i spenning, på samme tid så ønsker jeg å få mer fred. Hva ville DU gjort? Erfaringer mottas med takk :)

Anonymkode: b0abb...824

noe diffust det du skriver, men sikkert en god tanke. Men må du tekste for at du skal oppleve noen skal være glad i deg? du vet vel det er veldig kunstig måte å gå frem på. Her handler det om å gå rett på sak å bli ferdig med, vil du ha han så ringer du han for å treffes, vil du gifte du deg så si det tydelig jeg elsker deg så høyt at det er deg jeg vil gifte meg med. Jeg vil  ha unger med deg. Rett ut. 

Anonymkode: f153e...b3d

AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

noe diffust det du skriver, men sikkert en god tanke. Men må du tekste for at du skal oppleve noen skal være glad i deg? du vet vel det er veldig kunstig måte å gå frem på. Her handler det om å gå rett på sak å bli ferdig med, vil du ha han så ringer du han for å treffes, vil du gifte du deg så si det tydelig jeg elsker deg så høyt at det er deg jeg vil gifte meg med. Jeg vil  ha unger med deg. Rett ut. 

Anonymkode: f153e...b3d

He He. Begynner ikke og tenke på unger før man kjenner hverandre godt. Det er ikke bare å treffes...langt fra hverandre som vi bor.

Anonymkode: b0abb...824

AnonymBruker
Skrevet

og så har jeg blitt litt usikker på om jeg virkelig elsker ham.Jeg gjør nok ikke det i og med at vi ikke henger sammen. Men jeg liker han veldig godt/har følelser. Jeg føler på en måte at denne evige grublingen har gjort at dette har blitt en del av meg. Mens i realiteten kan han ha gått videre, fordi han ikke vet en eneste ting om mine følelser. 
Han er bare en forstyrrelse i hodet mitt og jeg føler ikke jeg får nytt hverdagene fullt ut. 
 

Anonymkode: b0abb...824

AnonymBruker
Skrevet
12 hours ago, AnonymBruker said:

og så har jeg blitt litt usikker på om jeg virkelig elsker ham.Jeg gjør nok ikke det i og med at vi ikke henger sammen. Men jeg liker han veldig godt/har følelser. Jeg føler på en måte at denne evige grublingen har gjort at dette har blitt en del av meg. Mens i realiteten kan han ha gått videre, fordi han ikke vet en eneste ting om mine følelser. 
Han er bare en forstyrrelse i hodet mitt og jeg føler ikke jeg får nytt hverdagene fullt ut. 
 

Anonymkode: b0abb...824

Hvor gammel er du og han? Det verste svaret du får er nei, så er det ikke verdens undergang.  

Anonymkode: ad64f...9ca

AnonymBruker
Skrevet
55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er du og han? Det verste svaret du får er nei, så er det ikke verdens undergang.  

Anonymkode: ad64f...9ca

Vi nærmer oss 30

Anonymkode: b0abb...824

AnonymBruker
Skrevet

Elsker han?? En fyr du knapt har møtt!! :klo:

Anonymkode: a0671...81a

Skrevet

La han være. Du hadde en mulighet for 2 år siden til å bli bedre kjent med han, du turte ikke. Du får ta ansvar for valget du gjorde den gang og la iallefall han gå videre med livet sitt.

Hadde jeg vært den mannen du snakker om, så hadde jeg ikke svart deg på mld engang. Mest sannsynlig blokkert deg.

 

Skrevet
På 1.5.2018 den 20.42, AnonymBruker skrev:

Jeg synes dette blir veldig selvopptatt. Det er som om om du tror at det er mye verre om du skulle bli såret enn om andre skulle bli det. Andre folk er også sårbare, men de tar sjanser. De blir skuffet noen ganger, ja, men sånn er det her i livet. Kom deg ut av din lille boble.

Anonymkode: 3b5fb...a20

Jeg tenker også litt sånn. Jeg tenker at alle liker å høre fra noen at de er godt likt. Så hvis du setter deg inn i hans situasjon, og du hadde fått høre fra en at hun har tenkt mye på deg fordi hun har satt sånn pris på måten du er på ell. , hadde ikke du blitt glad for det? Selv om du hadde gått videre, og nå måtte/ville avvise, hadde du jo likt at en annen person hadde sagt fine ord om deg? 

Så hvorfor ikke heller være opptatt av å glede en annen, enn heller å være redd for og beskytte seg selv for å bli såret?

Det er ego, er det ikke?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...