AnonymBruker Skrevet 1. mai 2018 #1 Skrevet 1. mai 2018 Og jeg er det ikke. Jeg har ikke datet. Jeg liker en, men det er så mye som må legges til rette for oss. Jeg kommer til å måtte forandre livet mitt ekstremt mye, og han også. Jeg kjenner han ikke godt en gang. Det var bare en som var interessert, som jeg av frykt for å bli såret ikke startet noen dating med. Det gikk stort sett i teksting over nett, selv om vi så hverandre i virkeligheten. Nå er det ca 2 år siden jeg traff han for første gang. Mest sannsynlig har han gått videre. Og jeg har absolutt ikke lyst til og sende han noen melding og si at jeg tenker på han enda. Jeg vet virkelig ikke hvordan det blir møtt. - Han kan bli glad og si han føler det samme. - Han kan si det som det er..."jeg var interessert, men du fryste meg ut. jeg har gått videre". - Eller han kan få sjokk og tro jeg er helt gal. Lure på hva slags menneske jeg egentlig er som går og liker noen så lenge uten å si ifra. Og kanskje rett og slett bare blokkere meg fordi jeg fremstår som gal. Jeg har aldri hatt kjæreste, så det er sagt. Jeg tar kjærlighetsforhold høytidelig, og liker å bruke lang tid på å finne ut om det er noe her. Jeg har erfart at man kan bli skuffet over ting i livet, men så kommer tilbud tilbake, enten av en annen form eller man får nye sjanser. Jeg vet ikke hvordan jeg skal se på livet heller. Noen ganger tror jeg ikke at det er noen mening, mens så tror jeg igjen at det er veier som ligger åpne for en. Og at ting aldri vil skje dersom det ikke er meningen. Uansett hvor mye man ønsker det. Nå er jeg også litt slik at jeg ikke liker ting som kommer lett. Jeg liker at ting kan ta tid og at en må kjempe litt for ting. Derfor er det et håp oppe om han likevel. Nå ser jeg at tråden blir lang, men jeg føler meg avvist. Fordi han ikke tar kontakt hyppig slik som han har gjort. Han vet absolutt ingenting, og jeg tror det er best at han ikke får vite. Han er blanding av byrde og håp i livet mitt. Jeg ser frem til å treffe han igjen, ellers så er det en annen som jeg ser frem til å treffe, som jeg ikke vet hvem er enda. Han forandret livet mitt. Denne forelskelsen er litt annerledes enn de jeg har opplevd før, fordi ting ligger så lite tilrette for oss. Jeg liker å vente i spenning, på samme tid så ønsker jeg å få mer fred. Hva ville DU gjort? Erfaringer mottas med takk Anonymkode: b0abb...824
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2018 #2 Skrevet 1. mai 2018 Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke forstår denne tankegangen som du, og andre som deg deler - at dere ikke tør når noen dere liker viser interesse av frykt for å bli såret. Sikkert fordi jeg er i den situasjonen selv, men på den andre siden. Jeg viser interesse, og her har vedkommende uttrykt dette, at h*n ikke tør å tro på at h*n er noe noen kan være interessert i. Utrolig frustrende. Men over til deg. Hadde jeg vært deg så hadde jeg uten tvil tatt kontakt og forklart hvorfor jeg var feig den gangen. At jeg tenker på han og lurer på om det er noen sjanse for at han kunne tenkt seg å treffes. Men så er ikke jeg fryktelig redd for å bli såret heller. For jeg vet at jeg takler det. Jeg VET at det er bare følelser, og de er ikke statiske. Det er ikke livsfarlig å bli såret. Ja, det gjør vondt, men det går faktisk over Anonymkode: 00c16...0c6 1
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2018 #3 Skrevet 1. mai 2018 Jeg synes dette blir veldig selvopptatt. Det er som om om du tror at det er mye verre om du skulle bli såret enn om andre skulle bli det. Andre folk er også sårbare, men de tar sjanser. De blir skuffet noen ganger, ja, men sånn er det her i livet. Kom deg ut av din lille boble. Anonymkode: 3b5fb...a20
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2018 #4 Skrevet 1. mai 2018 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg synes dette blir veldig selvopptatt. Det er som om om du tror at det er mye verre om du skulle bli såret enn om andre skulle bli det. Andre folk er også sårbare, men de tar sjanser. De blir skuffet noen ganger, ja, men sånn er det her i livet. Kom deg ut av din lille boble. Anonymkode: 3b5fb...a20 Og ta kontakt mener du? Anonymkode: b0abb...824
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2018 #5 Skrevet 1. mai 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Og ta kontakt mener du? Anonymkode: b0abb...824 Jeg vet for lite om deres situasjon. Du sier tingene ligger ikke til rette. Hvis det betyr at dere bor på forskjellig plass, er det vel ikke noe poeng å ta kontakt. Men om dere bor på samme sted kan det være naturlig å ta kontakt. Anonymkode: 3b5fb...a20
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2018 #6 Skrevet 1. mai 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg vet for lite om deres situasjon. Du sier tingene ligger ikke til rette. Hvis det betyr at dere bor på forskjellig plass, er det vel ikke noe poeng å ta kontakt. Men om dere bor på samme sted kan det være naturlig å ta kontakt. Anonymkode: 3b5fb...a20 Vi bor på forskjellig plass, men jeg bor nesten ikke noen fast plass! Jeg kunne sikkert flyttet dit og. Jeg elsker å gjøre store forandringer i livet mitt. Men det er det da, om en angrer. Anonymkode: b0abb...824
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2018 #7 Skrevet 1. mai 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Og jeg er det ikke. Jeg har ikke datet. Jeg liker en, men det er så mye som må legges til rette for oss. Jeg kommer til å måtte forandre livet mitt ekstremt mye, og han også. Jeg kjenner han ikke godt en gang. Det var bare en som var interessert, som jeg av frykt for å bli såret ikke startet noen dating med. Det gikk stort sett i teksting over nett, selv om vi så hverandre i virkeligheten. Nå er det ca 2 år siden jeg traff han for første gang. Mest sannsynlig har han gått videre. Og jeg har absolutt ikke lyst til og sende han noen melding og si at jeg tenker på han enda. Jeg vet virkelig ikke hvordan det blir møtt. - Han kan bli glad og si han føler det samme. - Han kan si det som det er..."jeg var interessert, men du fryste meg ut. jeg har gått videre". - Eller han kan få sjokk og tro jeg er helt gal. Lure på hva slags menneske jeg egentlig er som går og liker noen så lenge uten å si ifra. Og kanskje rett og slett bare blokkere meg fordi jeg fremstår som gal. Jeg har aldri hatt kjæreste, så det er sagt. Jeg tar kjærlighetsforhold høytidelig, og liker å bruke lang tid på å finne ut om det er noe her. Jeg har erfart at man kan bli skuffet over ting i livet, men så kommer tilbud tilbake, enten av en annen form eller man får nye sjanser. Jeg vet ikke hvordan jeg skal se på livet heller. Noen ganger tror jeg ikke at det er noen mening, mens så tror jeg igjen at det er veier som ligger åpne for en. Og at ting aldri vil skje dersom det ikke er meningen. Uansett hvor mye man ønsker det. Nå er jeg også litt slik at jeg ikke liker ting som kommer lett. Jeg liker at ting kan ta tid og at en må kjempe litt for ting. Derfor er det et håp oppe om han likevel. Nå ser jeg at tråden blir lang, men jeg føler meg avvist. Fordi han ikke tar kontakt hyppig slik som han har gjort. Han vet absolutt ingenting, og jeg tror det er best at han ikke får vite. Han er blanding av byrde og håp i livet mitt. Jeg ser frem til å treffe han igjen, ellers så er det en annen som jeg ser frem til å treffe, som jeg ikke vet hvem er enda. Han forandret livet mitt. Denne forelskelsen er litt annerledes enn de jeg har opplevd før, fordi ting ligger så lite tilrette for oss. Jeg liker å vente i spenning, på samme tid så ønsker jeg å få mer fred. Hva ville DU gjort? Erfaringer mottas med takk Anonymkode: b0abb...824 noe diffust det du skriver, men sikkert en god tanke. Men må du tekste for at du skal oppleve noen skal være glad i deg? du vet vel det er veldig kunstig måte å gå frem på. Her handler det om å gå rett på sak å bli ferdig med, vil du ha han så ringer du han for å treffes, vil du gifte du deg så si det tydelig jeg elsker deg så høyt at det er deg jeg vil gifte meg med. Jeg vil ha unger med deg. Rett ut. Anonymkode: f153e...b3d
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2018 #8 Skrevet 1. mai 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: noe diffust det du skriver, men sikkert en god tanke. Men må du tekste for at du skal oppleve noen skal være glad i deg? du vet vel det er veldig kunstig måte å gå frem på. Her handler det om å gå rett på sak å bli ferdig med, vil du ha han så ringer du han for å treffes, vil du gifte du deg så si det tydelig jeg elsker deg så høyt at det er deg jeg vil gifte meg med. Jeg vil ha unger med deg. Rett ut. Anonymkode: f153e...b3d He He. Begynner ikke og tenke på unger før man kjenner hverandre godt. Det er ikke bare å treffes...langt fra hverandre som vi bor. Anonymkode: b0abb...824
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2018 #9 Skrevet 2. mai 2018 og så har jeg blitt litt usikker på om jeg virkelig elsker ham.Jeg gjør nok ikke det i og med at vi ikke henger sammen. Men jeg liker han veldig godt/har følelser. Jeg føler på en måte at denne evige grublingen har gjort at dette har blitt en del av meg. Mens i realiteten kan han ha gått videre, fordi han ikke vet en eneste ting om mine følelser. Han er bare en forstyrrelse i hodet mitt og jeg føler ikke jeg får nytt hverdagene fullt ut. Anonymkode: b0abb...824
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2018 #10 Skrevet 3. mai 2018 12 hours ago, AnonymBruker said: og så har jeg blitt litt usikker på om jeg virkelig elsker ham.Jeg gjør nok ikke det i og med at vi ikke henger sammen. Men jeg liker han veldig godt/har følelser. Jeg føler på en måte at denne evige grublingen har gjort at dette har blitt en del av meg. Mens i realiteten kan han ha gått videre, fordi han ikke vet en eneste ting om mine følelser. Han er bare en forstyrrelse i hodet mitt og jeg føler ikke jeg får nytt hverdagene fullt ut. Anonymkode: b0abb...824 Hvor gammel er du og han? Det verste svaret du får er nei, så er det ikke verdens undergang. Anonymkode: ad64f...9ca
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2018 #11 Skrevet 3. mai 2018 55 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvor gammel er du og han? Det verste svaret du får er nei, så er det ikke verdens undergang. Anonymkode: ad64f...9ca Vi nærmer oss 30 Anonymkode: b0abb...824
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2018 #12 Skrevet 3. mai 2018 Elsker han?? En fyr du knapt har møtt!! Anonymkode: a0671...81a
EvaLena Skrevet 3. mai 2018 #13 Skrevet 3. mai 2018 La han være. Du hadde en mulighet for 2 år siden til å bli bedre kjent med han, du turte ikke. Du får ta ansvar for valget du gjorde den gang og la iallefall han gå videre med livet sitt. Hadde jeg vært den mannen du snakker om, så hadde jeg ikke svart deg på mld engang. Mest sannsynlig blokkert deg.
exictence Skrevet 3. mai 2018 #14 Skrevet 3. mai 2018 På 1.5.2018 den 20.42, AnonymBruker skrev: Jeg synes dette blir veldig selvopptatt. Det er som om om du tror at det er mye verre om du skulle bli såret enn om andre skulle bli det. Andre folk er også sårbare, men de tar sjanser. De blir skuffet noen ganger, ja, men sånn er det her i livet. Kom deg ut av din lille boble. Anonymkode: 3b5fb...a20 Jeg tenker også litt sånn. Jeg tenker at alle liker å høre fra noen at de er godt likt. Så hvis du setter deg inn i hans situasjon, og du hadde fått høre fra en at hun har tenkt mye på deg fordi hun har satt sånn pris på måten du er på ell. , hadde ikke du blitt glad for det? Selv om du hadde gått videre, og nå måtte/ville avvise, hadde du jo likt at en annen person hadde sagt fine ord om deg? Så hvorfor ikke heller være opptatt av å glede en annen, enn heller å være redd for og beskytte seg selv for å bli såret? Det er ego, er det ikke?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå