Barnefar snakker babyspråk til ettåring

[AnonymBruker]

Ikke sånn kleising, men feil bruk. 

Ettåringen sier "dennnn" til alt, utrolig søtt egentlig, mindre søtt når pappaen sier det konstant for å poengtere. Isteden for å si "vær så god", "vil du ha?" Eller "spis" blir det erstattet med "den"..sikkert fordi hun skal forstå, men veit ikke jeg. Synes det hele blir feil. Hvordan skal hun lære språket vårt da? 

Hvordan kan jeg si ifra om dette på en måte som ikke er sårende? Han tar alt som kritikk mot ham uten å tenke at jeg mener det for barnets beste (som jeg tenker)

Anonymkode: 4cd1a...0c5

[Kattugla]

Han sier bare "den" til barnet? Enig i at han bør fokusere på å lære barnet å utvide sin vokabular. Du får si i en lett tone at de har snudd litt på rollene når det er barnet som "lærer" far hvordan snakke og ikke omvendt..

[AnonymBruker]

1 time siden, Kattugla skrev:

Han sier bare "den" til barnet? Enig i at han bør fokusere på å lære barnet å utvide sin vokabular. Du får si i en lett tone at de har snudd litt på rollene når det er barnet som "lærer" far hvordan snakke og ikke omvendt..

Ja, han bruker "den" til å definere handling og ting.. "den nei" osv.. høres egentlig ut som han snakker til noen som ikke kan norsk. Har blitt litt.mye av det i det siste. 

Jeg får gjøre som du foreslår, høres ut som en god idé.

Anonymkode: 4cd1a...0c5

[AnonymBruker]

Er bedre å si «vil du ha melk eller vann?» mens man peker på hver av de, enn å si den eller den, for da får barnet bedre begrepsforståelse. Da særlig mtp at man hører melk eller vann samtidig mens man ser på hva det faktisk er.

Anonymkode: 99c87...7aa

[AnonymBruker]

Og kanskje bare roe litt ned og la pappaen nyte tiden med barnet? Barnet lærer språket uansett. Gjerne hvis det er flere snakker med hun/henne. Og jeg ikke tro at han sier bare den til barnet.

Anonymkode: 6159b...7be

[AnonymBruker]

Dump ham!

Anonymkode: 12732...d27

[AnonymBruker]

Men selv bruker du "barnefar" om en person det virker som om du er i et fast forhold med?

Anonymkode: ade67...9b6

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men selv bruker du "barnefar" om en person det virker som om du er i et fast forhold med?

Anonymkode: ade67...9b6

Hehe ja vi er gift. Helt ærlig var jeg litt usikker på hva jeg skulle skrive ift relevans.. "mannen min sier til barnet mitt" kan jo virke som om han er ny i forhold, og at barnet hadde jeg fra før "pappaen til barnet vårt" er litt mræer tungvint. Jeg ser nå at barnefar kanskje er det man bruker om foreldre som har gått fra hverandre.. men ja, vi er i fast forhold. 

Anonymkode: 4cd1a...0c5

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og kanskje bare roe litt ned og la pappaen nyte tiden med barnet? Barnet lærer språket uansett. Gjerne hvis det er flere snakker med hun/henne. Og jeg ikke tro at han sier bare den til barnet.

Anonymkode: 6159b...7be

Nettopp det jeg tenker også. At kanskje det ikke er så viktig at hun får språket fra pappaen sin.. jeg snakker jo med henne vanlig.  Men jeg er veldig obs på slike ting som språk og læring, at jeg kanskje legger ekstra godt merke til det. Når barnet sier den den den konstant, så synes jeg kanskje man kan hjelpe til ved å utvide ordforrådet mitt når barnet sier den og peker.."vil du se på sauen?" Eller "Du får ikke saksa" f.eks. 

 

Anonymkode: 4cd1a...0c5

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er bedre å si «vil du ha melk eller vann?» mens man peker på hver av de, enn å si den eller den, for da får barnet bedre begrepsforståelse. Da særlig mtp at man hører melk eller vann samtidig mens man ser på hva det faktisk er.

Anonymkode: 99c87...7aa

Ja, det er jeg helt enig i. Jeg er veldig obs på å fortelle hva ting heter på riktig måte. Hun har lært så mange ord allerede, selvom hun kanskje sier ting litt feil (men det kommer etterhvert). Hun forstår alt hva jeg sier til henne "vil du hente ballen din?".. Hun henter den og sier "bam" til ball. Hehe

Anonymkode: 4cd1a...0c5

[AnonymBruker]

Leste litt om dette når jeg studerte. Er faktisk ikke sikkert barnet skjønner hva faren mener når han snakker slik. Barn lærer språk ved å lytte/etterligne større barns/voksnes lyder. Når far da snakker babyspråk, er ikke det et språk som gir mening for barnet. Som sagt, barnet forsøker jo å etterligne dere, men får det ikke helt til fordi det ikke er helt der enda utviklingsmessig. 

Anonymkode: 838b3...08e

[AnonymBruker]

Herregud, ungen lærer garantert å snakke uansett.   

Anonymkode: 70205...be6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Leste litt om dette når jeg studerte. Er faktisk ikke sikkert barnet skjønner hva faren mener når han snakker slik. Barn lærer språk ved å lytte/etterligne større barns/voksnes lyder. Når far da snakker babyspråk, er ikke det et språk som gir mening for barnet. Som sagt, barnet forsøker jo å etterligne dere, men får det ikke helt til fordi det ikke er helt der enda utviklingsmessig. 

Anonymkode: 838b3...08e

Høres veldig logisk ut. Barn lærer jo språk utrolig fort, det er jo derfor tospråklige barn blir tospråklig. De klarer jo å snakke to språk i tidlig alder. Har så lyst til å fortelle ham alt dette, men han tar seg så nært av det.. er jo ikke for å vise at "dette kan jeg", men heller "jeg tror barnet drar mest nytte av" osv..takk for innspill:)

Anonymkode: 4cd1a...0c5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud, ungen lærer garantert å snakke uansett.   

Anonymkode: 70205...be6

Det tviler jeg ikke på. Men jeg tenker kanskje det kan være greit å snakke vanlig for det?

Anonymkode: 4cd1a...0c5

[lipglossy]

Alt en skal henge seg opp i

[AnonymBruker]

1 minutt siden, lipglossy skrev:

Alt en skal henge seg opp i

Når halve vokabularet er "den" fra en voksen sentral omsorgsperson, så henger jeg meg opp i det. Det er mye jeg er uenig i, men jeg henger meg ikke akkurat opp i det. 

Anonymkode: 4cd1a...0c5

[Hactar]

Jeg er egentlig mer bekymret for kommunikasjonen dere voksne imellom dersom dere ikke kan ha en dialog om hva dere mener er bra for barnet deres fordi du er redd for å tråkke faren på tærne.

Jeg tenker det er naturlig å ha en løpende evaluering med faren av hvordan det vi gjør påvirker barnet, om det nå gjelder språk, leggerutiner, pottetrening eller trass. Vi har begge gjort massevis av ting som viste seg å fungere dårlig, og jeg vet ikke hvor langt vi skulle kommet om vi ikke var i stand til å gi og ta imot innspill fra hverandre. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Hactar skrev:

Jeg er egentlig mer bekymret for kommunikasjonen dere voksne imellom dersom dere ikke kan ha en dialog om hva dere mener er bra for barnet deres fordi du er redd for å tråkke faren på tærne.

Jeg tenker det er naturlig å ha en løpende evaluering med faren av hvordan det vi gjør påvirker barnet, om det nå gjelder språk, leggerutiner, pottetrening eller trass. Vi har begge gjort massevis av ting som viste seg å fungere dårlig, og jeg vet ikke hvor langt vi skulle kommet om vi ikke var i stand til å gi og ta imot innspill fra hverandre. 

Du har et godt poeng. Jeg skal innrømme at dette blir for dumt, men nå er situasjonen slik. Jeg har prøvd å bare si ifra om ting, og det samme gjør han. Problemet her er reaksjonen. Selvom han kommer med ting jeg er dypt uenig i, blir jeg ikke sur og stenger meg inne på badet i en halvtime for så å bli såret. Jeg skiller faktisk mellom det å si ifra/informere/formidle tanker og personlig kritikk. Det gjør ikke han, og selvom det er slitsomt for meg, må jeg finne meg i det, da det er en irriterende lang prosess å fikse på. Da må jeg tenke på hvordan  jeg kan få ham til å bli med å evaluere et potensielt problem eller et tema uten at han skal ta det som personlig kritikk. Nå er heldigvis ikke dette noe superalvorlig, men språk er et veldig viktig tema i familien fordi barnet blir tospråklig, og da er det viktig at begge kan levere (snakke normalt). Det er likevel en hel rekke ting jeg mener han gjør feil, men det er vel mer meg enn barnet det affekterer. Barnet trenger ikke to av meg, og hun har godt av at jeg og pappa er to forskjellige personer. Ble litt mye her hehe..

Anonymkode: 4cd1a...0c5

[Frostrose]

Hva med å prøve å gi beskjed uten å kritisere eller peke på hans feil? F.eks. snakke om en artikkel du nettopp har lest om språkutvikling eller fortelle om en dame på bussen som bruker babyspråk. Kanskje tar han hintet uten å føle at du angriper.

[Lumos]

Kan du ikke bare si det rett ut da? Si at det kan være lurt å sette ord på det han peker på, så ungen kan lære ordet. Dere burde jo kunne snakke sammen på en ærlig måte om dere har et godt forhold