Akademiker goes sykepleier :-?

[Gjest Anonymous]

Snart vil jeg ha fullført en 6-årig samfunnsvitenskapelig utdanning. Jeg har fått prøve meg på litt forskningsarbeid og jeg synes jeg har litt (men ikke mye) innblikk i hvilke type jobber jeg kan få.

Utdannelsen min gir jobber der jeg kommer til å sitte på et kontor. Det blir sikkert litt kaffedrikking, møter og prating attmed vannkjøleren og slikt. Men _kjernen_ i jobber som er relevant for min utdannelse vil foregå alene inne på et kontor.

Jeg har begynt å tvile på om dette er tingen for meg. Jeg vil mye heller jobbe med mennesker.

Med sykepleierutdanning er man kvalifisert til svært mange forskjellige typer arbeid i helsevesenet, og stort sett jobber man med mennesker som sykepleier.

Jeg har 400000 i studielån :x Dersom jeg skal gå for å bli sykepleier, vil det kreve økonomisk hjelp fra familien, beinhard disiplin på konsum og arbeid ved siden av studiene.

Penger og status bryr jeg meg ikke plagsomt mye om. Jeg tror jeg vil kunne realisere meg selv like godt som sykepleier som akademiker, men på andre områder.

En fordel med helsevesenet er tilgang til single kvinner :o

Er det noen som har noen innspill?

[Gjest Anonymous]

Jeg har den samme type utdannelse som deg, men jeg må ærlig talt si at ut fra innlegget å dømme høres du noe uambisiøs ut og litt vinglete. (Synes jeg hvertfall)

Bare det at du sier "da kommer jeg sikker til å jobbe på et kontor og drikke kaffe"...hva slags holdning er det da? Har du sett for deg løpet allt og bestemt deg for kommende skjebne eller?

Eller har du bare gått glipp av Karrieredagene og studentbrosjyrene som viser hva slag muligheter man har med en slik utdanning?

Man må ikke bli forsker...jeg forstår godt at du har mistet energien etter å ha vært sammen med forskere innen samfunnsvitenskapelige fag (de kan være grusomt kjedelige mennesker).

Hva med å få litt arbeidserfaring fra verden utenfor universitetene?

Avhengig av hva slags personlighet du har er det potensiale for mange spennende stilinger i organisasjoner, selskaper, fylkeskommuner/ kommuner, departementer, osv. Du kan starte opp noe eget også- eventuelt sammen med venner?

Når man jobber på slike steder sitter man ikke stille på et kontor hele dagen! Man er på telefonen, skriver e-poster, skriver og reder ut saksbehandling innen ulike felt, man må lese seg til ting, man tar avgjøresler, samarbeider med andre menensker på avdelingen / andre avdelinger tverrfaglig, man tar initiativ til at ting skal skje og man administrerer, bestemmer, gjør litt rutinearbeid og er med i dialoger med andre om hvordan ting skal være. Man utarbeider planer og iverksetter.

Egentlig kan man ha en stor frihet go svært god lønn i slike stilllinger. I tillegg er det seminarer, konferanser og kurs som er givende og sosiale.

Jeg har hovedfag og jobber med slike interessante og spennede og utadvende oppgaver med stor frihet og ingen overordnede som passer på.

Jeg er min egen herre og ville aldri ha blitt forsker! Det å være forsker høres ensomt og kjedelig ut.

Men til det skritt å bli sykepleier nå...da har du kanskej vært løitt vel søkende og ubestemt tidligere eller?

Vel, det er uansett aldri for sent til å ta nye valg - lykke til!

[Gjest Anonymous]

Huff, jeg beklager alle skrivefeilene overfor...slik går det med mørkt tastatur i natten og uten kjennskap til touch-metoden what so ever.

[Gjest Anonymous]

Hm.

Takk for at du tok deg tid til å skrive den lange posten. Jeg trenger å tenke over det du skriver.

[Leviin]

Hvis du ønsker å jobbe med mennesker kan jeg absolutt anbefale sykepleier-yrket. Jeg syns det er veldig positivt at det blir flere menn i denne "bransjen". Tilfeldigvis jobber jeg for tida sammen med to mannlige sykepleiere, og jeg ser at de absolutt bringer positive aspekter inn i en ellers kvinnedominert sfære. Det trenger vi. Det ideelle er jo at det er en jevn fordeling av kjønn på arbeidsplassene, mener nå jeg i hvert fall.

Ellers er det å jobbe i et omsorgsyrke veldig givende og lærerikt, man får bidra til å hjelpe andre mennesker og det er mye glede i en slik jobb. MEN - det er også mange tunge tak, både rent fysisk kan det bli tunge løft o.l., og det kan bli mange frustrasjoner; helsesektoren har for det meste trange økonomiske kår, og man kan mange ganger føle at man ikke strekker til, at man så gjerne skulle hatt mer tid til hver enkelt, at bemanningssituasjonen er dårlig, osv osv. Alt i alt er det likevel en jobb som jeg føler har lært meg veldig mye, både om tålmodighet, respekt/toleranse, ulike menneskeskjebner og ulike mestringsmåter i forhold til livets utfordringer, et naturlig forhold til både liv og død, osv osv. Og ikke minst at det gir en noe følelsesmessig, å oppleve at det man gjør virkelig betyr noe for et annet menneske, selv om det kanskje er noe så "lite" som å gi noen en klem, eller en hånd å holde i.....

[Gjest Crackers]

Du kan vel jobbe med mennesker med din type utdanning også. Selv om jeg vil tro du er overkvalifisert til mange jobber. Hva med f.eks å jobbe på/drive asylmottak? Noe innen barnevern? Noe innen jobbsøking? Jobbe for aetat?

Finner du sånne jobber slipper du i allefall å få enda større lån, få hjelp fra familien og du kan begynne å betale tilbake på lånet ditt. Hva med f.eks å jobbe som studieveileder i din fagretning? Hjelpe mennesker som studerer noe du kan masse om?

[Gjest Gjesta]

Synes du skal fortsette med det du holder på med...en dag skal studielånet betales tilbake...det har jeg fått merke...dropp tanken på sykepleier yrket mener nå jeg da...slitsomt er det også...

[Gjest Anonymous]

Det finnes mange muligheter for deg med 6-årig høyere utdannelse innen en av samfunnsvitenskapsfagene.

Dersom du liker å jobbe med mennesker og ikek bare sitte på et kontor hele dagen (og kvelden) kan du tenke på konsulent-jobber i næringslivet, en kommune, fylket/regionen eller til og med i et departement.

Det finnes mange jobber i dag som er utadrettet med mye samarbeid og kontakt med andre mennesker.

Det å være sammen med forskere/professorer over tid kan gi noen og enhver angst...

Ikke gi opp, det finnes håp - og hyggelige folk! Du må ikke gå så drastisk til verks som å bytte utdanning/ta en helt ny bare fordi du vil jobbe med mennesker..

[Gjest Sykepleier]

Men hvis du bestemmer deg for å skifte beite, kan du jobbe innenfor ditt fagfelt mens di går på sykepleien som deltidsstudium. Så slipper du å ta opp mer studielån!

[Gjest Anonymous]

Men hvis du bestemmer deg for å skifte beite' date=' kan du jobbe innenfor ditt fagfelt mens di går på sykepleien som deltidsstudium.[/quote']

Ja, det har jeg tenkt på. Jeg er ikke helt sikkert på hvordan deltidsstudiene fungerer. Den desentraliserte sykepleierutdanninga krever i Bergen i alle fall at man er ansatt i helsevesenet allerede.

Jeg har konkludert med at jeg i alle fall skal prøve å finne en jobb jeg trives med med den utdanninga jeg har. Noe anna ville vært veldig feigt.

Takk for alle innspill.