samboers sin eks tar mye kontakt

[AnonymBruker]

samboeren sin eks tar veldig mye kontakt. vi snakker 4-6 ganger i uken. dette omhandler alltid barna som de har felles, men jeg synes likevel at det er mye. omhandler ofte hva de trenger, og ulike aktiviteter rundt barna.

hva er normalt hos dere? har hørt om andre som ikke prates mer enn 1-2 ganger i mnd.

Anonymkode: 36498...992

[AnonymBruker]

Så bra at de har et godt samarbeid om barna. Legg sjalusien din til sides og skjerp deg. 

Anonymkode: a14ef...5bd

[Antoinette]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så bra at de har et godt samarbeid om barna. Legg sjalusien din til sides og skjerp deg. 

Anonymkode: a14ef...5bd

Enig. Her er det du TS som må ta deg sammen. Vær glad for at de samarbeider godt om barna. 

[Gjest Dævendøtte]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

samboeren sin eks tar veldig mye kontakt. vi snakker 4-6 ganger i uken. dette omhandler alltid barna som de har felles, men jeg synes likevel at det er mye. omhandler ofte hva de trenger, og ulike aktiviteter rundt barna.

hva er normalt hos dere? har hørt om andre som ikke prates mer enn 1-2 ganger i mnd.

Anonymkode: 36498...992

Det handler alltid om barna, sier du. Da er det faktisk du som er problemet, ikke eksen hans. 

Edit.. regner med at barna er små og ikke 14 og 16 år? 

 

Endret 1. mai 2018 av Dævendøtte

[AnonymBruker]

Jeg og min eksmann prater sammen i snitt hver dag. Hun bor 50/50. Av og til flere ganger om dagen, avhengig av emnet. 

Emner: aktiviteter, noe hun har glemt som må leveres (vi vil ikke hun skal føle stress når hun glemmer ting hun trenger hos den andre, så vi fikser det bare uten å involvere henne), gikk uken hos den andre ok? Noe nytt den andre trenger vite? Deler små hendelser i hverdagen hennes, lufte bekymringer om hun feks er syk, klesinnkjøp (vi deler absolutt alt 50/50 og fikser det diskret på vipps, hun involveres ikke), avtaler div birsdager, høytider, etc. Vi får det så strålende til og hun er så trygg. 

Jeg snakker med mannen hver dag om våre fellesbarn, hvorfor skulle jeg ikke kunne snakke så mye jeg trenger/eksmannen trenger, om mitt særkullsbarn? Det hadde min mann aldri nektet meg, og hadde han det, så hadde vi aldri vært sammen. Slik en mann ville jeg aldri valgt i utgangspunktet. 

 

Du har nok ikke barn? 

 

 

Anonymkode: d9f71...01e

[AnonymBruker]

Jeg har barn, og en eksmann jeg snakker med ved overlevering og ved behov ellers vurderer jeg viktigheten av det som skal tas opp. Kan det ikke vente, sender jeg en melding, hvorpå han ringer opp når det passer. Dette gjør jeg nettop fordi han er i et nytt forhold og jeg ikke ønsker å invadere. Barna er mellom 3 og 8 år. Vi hadde et helt greit brudd, uten stor dramatikk - og setter barna foran oss selv. Ny kjæreste har jeg hilst på og ungene snakker varmt om henne! At far har det bra, gjør han i bedre stand til å ta godt vare på våre barn og jeg stoler på dem begge to. Jeg har svelget mange kameler og noen ganger stikker det - men det er mitt problem! 

Anonymkode: 06d60...bc8

[Ulrikke]

Her må du faktisk bare godta det, og det UTEN noe surmuling! Det dreier seg alltid om ungene, og det er til ungenes beste!

Hvis begge synes det er ok å snakkes så mye, så la dem gjøre det. Og JA, jeg er stemor selv, har vært det i snart 17 år!

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

samboeren sin eks tar veldig mye kontakt. vi snakker 4-6 ganger i uken. dette omhandler alltid barna som de har felles, men jeg synes likevel at det er mye. omhandler ofte hva de trenger, og ulike aktiviteter rundt barna.

Anonymkode: 36498...992

Vel, når et par har barn sammen så er normalt at de har kontakt!

(Ellers står ikke «omhandle» i Bokmålsordboken, men det betyr å behandle/drøfte eller gjelde. Du kan også bare skrive handle om. 

https://ordbok.uib.no/OMHANDLER 

Blir så mye enklere å lese språket.)

Anonymkode: 330e2...670

[AnonymBruker]

Her prater de sammen om barna nesten hver dag, og noen ganger fler ganger om dagen. Barna er 15 og 18.

Jeg prater med min eks ang mitt barn ca 1 gang pr uke. 

Anonymkode: ca052...d10

[AnonymBruker]

ts her.

 

jo, jeg har et barn. snakker med barnets fra maks en gang i uken (telefon eller sms). vil si at vi har et godt forhold uten at vi trenger å prate sammen nesten hver dag, og om alle filleting som oppstår.

takk for svar.

Anonymkode: 36498...992

[AnonymBruker]

Så lenge de ikke møtes for het elskov i skjul så er det slikt som følger med menn MED barn. Neste gang finner du mann UTEN barn og dere slipper denne sjalusien på barnemoren. 

Anonymkode: cc19e...b61

[Gjest Dævendøtte]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her prater de sammen om barna nesten hver dag, og noen ganger fler ganger om dagen. Barna er 15 og 18.

Jeg prater med min eks ang mitt barn ca 1 gang pr uke. 

Anonymkode: ca052...d10

Wow... Her i huset prater mannen min minst mulig med eksen sin, nå som ungene har blitt tenåringer, går alt via sms eller mail. Nytter ikke å ta en muntlig samtale, eksen hans gjør ikke annet enn å skrike i telefonen. Så deilig at ungene blir mer og mer selvstendige og krangler kan unngås. Etter ungene har blitt 18 år, tror jeg ikke de kommer til å veksle ett ord sammen. 

Synes det er synd at det er sånn. Selv er jeg ikke vant til dette, har en fantastisk forhold til min eks. Vi prater ikke om barnet vårt på den måten lengre, siden barnet vårt snart er 30 år, men har fortsatt et supert forhold og møtes rett som det er i andre sammenhenger. 

 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Dævendøtte skrev:

Wow... Her i huset prater mannen min minst mulig med eksen sin, nå som ungene har blitt tenåringer, går alt via sms eller mail. Nytter ikke å ta en muntlig samtale, eksen hans gjør ikke annet enn å skrike i telefonen. Så deilig at ungene blir mer og mer selvstendige og krangler kan unngås. Etter ungene har blitt 18 år, tror jeg ikke de kommer til å veksle ett ord sammen. 

Synes det er synd at det er sånn. Selv er jeg ikke vant til dette, har en fantastisk forhold til min eks. Vi prater ikke om barnet vårt på den måten lengre, siden barnet vårt snart er 30 år, men har fortsatt et supert forhold og møtes rett som det er i andre sammenhenger. 

 

Han synes det er litt slitsomt selv, men han gidder ikke si i fra, da blir det drama. Hun sender aldri SMS, ringer for hver minste ting. Hvis det fungerer for de, så er det helt greit. Har barn på samme alder selv, kommuniserer mest med han nå som han er blitt så stor. Snakker som sagt med far ca en gang pr uke. 

Anonymkode: ca052...d10

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og min eksmann prater sammen i snitt hver dag. Hun bor 50/50. Av og til flere ganger om dagen, avhengig av emnet. 

Emner: aktiviteter, noe hun har glemt som må leveres (vi vil ikke hun skal føle stress når hun glemmer ting hun trenger hos den andre, så vi fikser det bare uten å involvere henne), gikk uken hos den andre ok? Noe nytt den andre trenger vite? Deler små hendelser i hverdagen hennes, lufte bekymringer om hun feks er syk, klesinnkjøp (vi deler absolutt alt 50/50 og fikser det diskret på vipps, hun involveres ikke), avtaler div birsdager, høytider, etc. Vi får det så strålende til og hun er så trygg. 

Jeg snakker med mannen hver dag om våre fellesbarn, hvorfor skulle jeg ikke kunne snakke så mye jeg trenger/eksmannen trenger, om mitt særkullsbarn? Det hadde min mann aldri nektet meg, og hadde han det, så hadde vi aldri vært sammen. Slik en mann ville jeg aldri valgt i utgangspunktet. 

 

Du har nok ikke barn? 

 

 

Anonymkode: d9f71...01e

Denne kommentaren var bra, bortsett fra det siste. Hvorfor komme med sure stikk som "du har nok ikke barn"? Ergo - hadde du hatt barn så hadde du forstått. 

TS spør om hva som er normalt for andre, det er ikke noe poeng å innta en ovenfra og ned holdning for dem som eventuelt ikke har barn, og lurer. 

TS: så lenge det kun er om aktiviteter og barna så tenker jeg at det er helt greit. Jeg snakker mye med min eks, om vår felles hund (....), men andre ville kanskje ikke snakket så mye som det vi gjør. Sikkert personavhengig

Anonymkode: 25ba3...8b1

[Gjest Catalina Culès]

Så lenge de har barn sammen, må du bare godta det.

[Gjest Dævendøtte]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Han synes det er litt slitsomt selv, men han gidder ikke si i fra, da blir det drama. Hun sender aldri SMS, ringer for hver minste ting. Hvis det fungerer for de, så er det helt greit. Har barn på samme alder selv, kommuniserer mest med han nå som han er blitt så stor. Snakker som sagt med far ca en gang pr uke. 

Anonymkode: ca052...d10

Når de har blitt 15 og 18 år ser jeg ikke helt nødvendigheten med daglig kontakt hvis ungene ikke har noe spesielt å slite med. Skjønner at det blir mye og slitsomt. Regner med ungene er i stand til å formidle det meste selv. Var derfor jeg startet med "wow" Litt for mye av det gode. 

[AnonymBruker]

Jeg syns det er for mye, holder det ikke å bare gi en oppramsing når man henter og leverer barna da? "Mia trenger ny regnjakke, kjøper du det? Jeg har ordnet ryggsekk til Mons til skolestart og vi har vært hos legen og funnet ut at han ikke tåler laktose så ikke gi han melk" 

Hadde bedt kjæresten min kutte ned kontakten

Anonymkode: 79e77...129

[AnonymBruker]

Jeg synes det er hyggelig at folk som har barn sammen, klarer å være gode venner. Det virker ikke som et godt samarbeid hvis all kommunikasjon går via mail/sms, kun omhandler praktiske ting rundt barna og er svært kortfattet. Det er nok en belastning for barna at relasjonen mellom foreldrene er så kald. Jeg forstår at det kan være nødvendig i noen tilfeller der alternativet er kontinuerlig konflikt, men det beste er jo om man kan gå overens.

Nå har jeg ikke personlig erfaring med skilte foreldre, men min foreldrene til min nærmeste vennine skilte seg da hun var tenåring og det var mye konflikt. Nå 15 år senere har de blitt gode venner igjen, hjelper hverandre, og kan gjøre sosiale ting sammen med "barna" selv om de er voksne nå og det strengt tatt ikke er nødvendig for dem å ha kontakt med hverandre lenger. For min venninne er dette veldig fint i alle fall, og noe hun setter stor pris på.

Anonymkode: 9fb88...97d

[AnonymBruker]

Er forholdet deres nytt, ts? Her ringte mor, og sendte SMS flere ganger dagen da jeg og far ble samboere. Hun kom også på uanmeldt besøk da hun trodde jeg ikke var hjemme. Kontakten hennes avtok da hun forstod at jeg ikke var et kortvarig forhold. Nå snakker de ikke sammen med mindre det er noe viktig/"alvorlig". Veldig synd for barnet, men han vet dessverre ikke av annet. 

Anonymkode: 949bd...24a