Et år i utlandet? Hva med familie?

[Europa]

Jeg har søkt på jobb i Spania, og i dag ble jeg kontaktet og de ønsker en samtale/intervju. 

Kjempeflott, tenker du kanskje. Kjempevanskelig, tenker jeg. 

For det første er ikke dette diskutert i «familieråd», det er vel knapt nevnt. Helt ærlig, så hadde jeg glemt søknaden helt til i dag. Slapp «bomben» for sambo, og han ble sjokka, sint og irritert (naturlig nok).Han har en ganske fleksibel jobb, men kan nok ikke bo i Spania. Han kan nok komme oftere på besøk og være lengre enn en vanlig arbeidstaker. 

I utgangspunktet høres vel dette enkelt ut, jeg kan ikke dra alene med to barn i skolealder. Men samtidig har jeg alltid hatt en drøm om et år i utlandet, et år jeg får teste meg selv og oppleve noe annet. Et år der også ungene får oppleve og se verden fra et annet ståsted enn de har i dag. Jeg har alltid vært den som har «ofret» meg slik at sambo har kunnet jobbe som han gjør, og jeg syns kanskje det er min tur til å få noe tilbake  

Jeg tenker at et år er så lite i det store bildet, og man må velge å leve her og nå. Ta sjanser og se hva livet byr på. Men så er det liksom ikke en liten avgjørelse som handler om pålegg på skiva...  

huff, dette ble rotete. Synspunkter mottas med takk. Må svare om jeg kommer på intervju i kveld, tirsdag. 

[Gjest Overrasket]

Bli enig med samboeren om at du kan dra på intervju, så drar du og gir alt. Deretter kan du og samboeren evt. krangle senere når og hvis du får et konkret tilbud.

[AnonymBruker]

Ett år i utlandet er fint det, men jeg tenker det hører hjemme et år før man får familie. Samboer kan ikke flytte ned, og du tror han har lyst til å være i et annet land en barna hans. Hadde du synes det var greit? 

Anonymkode: 21844...d6c

[Bimle]

Er det ingen mulighet for at han kan ta et års permisjon fra jobben i Norge og så finne seg en jobb i Spania det året? 

Barna mine har vokst veldig mentalt sett etter å ha flyttet fra Norge til USA, men vi bor her hele familien. Og i Spania er det også norske skoler, det er det ikke her. Hvor gamle er barna dine?

[Europa]

Takk for svar!

Barna skal begynne i 1. og 5.klasse. De skal gå på norsk skole. Det er nok ikke aktuelt for han å ta permisjon. Han reiser en del i jobben pdd, så regner med han takler å være borte fra ungene, men ser absolutt utfordringene. 

[Bimle]

Jeg vil råde deg til å ta en skikkelig prat med han. Forklar hvorfor dette er viktig for deg og alle de positive tingene for både deg og barna. 

Vi har bodd her noen år nå og kommer nok aldri hjem igjen. Det er fantastisk å bo et sted med mye sol og varme.

[AnonymBruker]

Snur man flisa ville en mann vel fått passet sitt påstemplet som DEN hensynsløse egoisten 

Anonymkode: cee69...d3b

[AnonymBruker]

Jeg er fullt ut for et utenlandsopphold. Jeg har selv gjort det, med familie. Det er en opplevelse for livet. 

Men ærlig talt. Man involverer mannen før man søker. Og man fjerner ikke to barn fra farens hverdag et helt år. Når man først har fått barn og familie kan man ikke realisere seg selv på alle andres bekostning. 

Anonymkode: 6a5e5...7b7

[AnonymBruker]

Hvorfor er det gitt at barna skal være med, men ikke samboer? Kan ikke du dra alene, ett år er ikke så lenge, som du skriver. 

Anonymkode: 5d524...2d1

[AnonymBruker]

Ja, jeg også syns du kan la barna være hjemme med far siden far ikke skal være med. Så kan de heller besøke deg.

Jeg skjønner godt at han reagerer når du ikke engang har nevnt at du har søkt, selv om ingenting er avklart enda.

 

Anonymkode: 725ca...c26

[EvaLena]

Jeg trudde ærlig talt at slike ting ble diskutert FØR du evt sender søknaden.

Du får la far ha barna hos seg siden du mener 1 år går så fort. Som en annen skriver så hadde det vært egoistisk hvis mannen din hadde gjort det.

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Snur man flisa ville en mann vel fått passet sitt påstemplet som DEN hensynsløse egoisten 

Anonymkode: cee69...d3b

Hallo?! Snakk om feilfundamentert offertankegang. Hvordan kan du komme til en slik konklusjon mtp at kvinner flest har fulgt og fortsatt følger mannen der han får jobb?

Enig med de over Ts; ta en prat med mannen din om hva det vil gi familien, at det er din tur. Håper intervju gikk bra. Et år går fort og om han reiser mye uansett, blir forskjellen fra å vi i Norge ikke så voldsomt dramatisk. Noen trenger tid på å omstille seg eller venne seg til en ny tanke og situasjon, men her ville jeg virkelig stått på med saklige argumenter. 

Anonymkode: 60619...ae2

[AnonymBruker]

4 hours ago, EvaLena said:

Jeg trudde ærlig talt at slike ting ble diskutert FØR du evt sender søknaden.

Du får la far ha barna hos seg siden du mener 1 år går så fort. Som en annen skriver så hadde det vært egoistisk hvis mannen din hadde gjort det.

Barna vil vokse på et år i utlandet og i de fleste tilfeller er det kvinnen som følger mannen ut. Ofte er dette diskutert (men ikke avgjort) med jobben før han forelegger det hjemme. Virker som du svarer basert på antagelser og ikke reelle erfaringer.

Anonymkode: 60619...ae2

[Puny]

Tenker at det er kjemperart med samboer og to barn at du ikke snakket med samboer før du søkte! Jeg ville blitt veldig irritert og følt meg totalt overkjørt om samboeren min hadde funnet på noe slikt. Dette er ting man blir enig om i fellesskap. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er fullt ut for et utenlandsopphold. Jeg har selv gjort det, med familie. Det er en opplevelse for livet. 

Men ærlig talt. Man involverer mannen før man søker. Og man fjerner ikke to barn fra farens hverdag et helt år. Når man først har fått barn og familie kan man ikke realisere seg selv på alle andres bekostning. 

Anonymkode: 6a5e5...7b7

Jeg er enig med deg i at hun ikke kan ta med barna og reise uten at far synes det er greit, men det kan jo tenkes at de kan diskutere seg frem til en ordning som fungerer.  Far kan tydeligvis ta seg en del langfri og dra nedover, ungene kan komme hit i skoleferier osv. Ett år går fort, og jeg hadde i alle fall vært innstilt på å tilrettelegge for en eventuell partner som hadde hatt lyst til noe lignende, når det ikke er snakk om lengre tid  

Anonymkode: b0787...2eb

[Europa]

Ser at ikke all informasjon har kommer helt fram. Vi har snakket om dette før, et år i et annet miljø. Vi har snakket om folk rundt oss som har gjort det samme, og jeg har jo nevnt at jeg «slenger inn en søknad», men har også sagt at det er mange søkere, så sjansen er liten. 

Ungene kan ikke bo her med han, da må han i så fall slutte i jobben sin. I 10 år har jeg hatt jobb som har passet med barnehagens åpningstider og ferier. I 10 år har hans jobb gått over åpningstider og ferier. Jeg hadde nok ønsket at han kunne sett hva jeg har gjort for familien, og kanskje fått litt velvilje tilbake. Men skjønner også veldig godt at han fikk litt sjokk. 

Dette er ikke en egotripp, jeg ønsker at ungene mine skal oppleve dette også. 

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor du har søkt jobb i Spania og nå er det stort problem? Dette er ting må tenke på først og ikke bare "slenge ut en søknad" og tenke man ikke får jobben 

Anonymkode: 284c9...b99

[Europa]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke hvorfor du har søkt jobb i Spania og nå er det stort problem? Dette er ting må tenke på først og ikke bare "slenge ut en søknad" og tenke man ikke får jobben 

Anonymkode: 284c9...b99

Fordi man har lyst, og tenker sjansene er små.. og så tenker man at det får man ta om evt muligheten dukker opp (som nå). Føltes ikke riktig å planlegge ut ifra noe som var så usikkert. 

[AnonymBruker]

Jeg synes det er urimelig å flytte til et annet land med barna i et helt år dersom den ene forelderen ikke ønsker det og du skriver jo at han ikke har mulighet til å flytte med dere. Dersom det var omvendt og mannen din ville tatt med barna til utlandet i et år og du ikke hadde muligheten til å bli med han, hadde du syntes det var greit? Skjønner at det frister med et år i utlandet, men det kan du vel gjøre senere i livet når barna er større? 

Anonymkode: 0e73d...389

[Europa]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er urimelig å flytte til et annet land med barna i et helt år dersom den ene forelderen ikke ønsker det og du skriver jo at han ikke har mulighet til å flytte med dere. Dersom det var omvendt og mannen din ville tatt med barna til utlandet i et år og du ikke hadde muligheten til å bli med han, hadde du syntes det var greit? Skjønner at det frister med et år i utlandet, men det kan du vel gjøre senere i livet når barna er større? 

Anonymkode: 0e73d...389

Siden jeg sitter med «hovedansvaret» til vanlig, og har kontroll på lekser, aktiviteter osv, så syns jeg det er litt vanskelig å forestille meg at jeg skulle dratt og han vært hjemme. Da måtte han jo finne seg ny jobb, og da kan han jo egentlig finne den der  

Det er egentlig nå eller aldri. Vi skal etter hvert overta en gård, og dette året kan være et overgangsår. Denne flyttingen går jeg med på, selv om jeg ikke har lyst. Så syns kanskje han burde vært litt forståelsesfull når det er noe jeg har lyst til. 

Men jeg skjønner han mener det han gjør. Samtidig lurer jeg på om jeg kommer til å tenke at jeg blir hindret av han, at han setter begrensninger/fanger meg. Vi får ta en ordentlig prat i kveld.