Begår jeg mitt livs største tabbe? Bør jeg akseptere det jeg kan få?

[AnonymBruker]

Jeg ble nylig ferdig med min lengste dating periode på 4 måneder, og egentlig den første da jeg har vært på et par dater men hun var den første som ikke ombestemte seg noen dager senere og ikke ville møte meg mer. Jeg er ufør så dating markedet er vanskeligere for meg da jeg ikke kan stille opp som en 50/50 partner hele tiden. Har det nok vanskelig med å komme meg igjennom hverdagen, trenger blant annet pleier som kommer 3 ganger om dagen. Så jeg opplever ofte at dama er veldig interessert når vi starter å snakke på tinder og så messenger, og de har vært positive noen dager etter første daten og så får jeg beskjed om at det dessverre blir for mye for dem, eller manglet kjemi. Men med henne gikk det bra og hun mente helsen ikke behøvde å komme i veien for oss, og vi hadde mye kontakt selv på dagene jeg var for dårlig til å komme meg ut, eller hun hadde mye å gjøre på jobben.

Jeg unngikk å klage til henne, og bare fortalte hva som var galt med meg den ene gangen hun spurte om det og vi hadde en lang samtale. Har aldri følt meg så redd for å snakke om sykdommen da jeg ble fort forelsket i henne, og trodde hun kom til å gå ut døren. Til min lettelse så tok hun meg i hånden og strøk meg i ansikte og når hun da kysset meg er jeg ikke redd for å innrømme at det falt noen tårer. Endte den kvelden med å miste jomfrudommen og hun var utrolig tålmodig med meg . Hun var snill og omtenksom som la vekk alt press og lot meg nyte opplevelsen, selv om selve sexen ikke varte så lenge var det betryggende å vite at hun ville min første gang skulle være stress fritt og så fokuserte vi heller sammen på henne etter jeg trengte litt tid når første runde var over. Jeg hadde heldigvis en liten eske med blåpiller som jeg kjøpte etter det var klart at dette kunne bli seriøst og selv om jeg kan klare meg uten, er sex forsatt noe problematisk da en av de mange plagene som jeg er ufør for også påvirker penisen (jeg er altså ikke ufør fordi jeg ikke fungerer ordentlig bestandig i senga, det er mer en side effekt av problemet). 

Men jeg begynte å merke de siste 2 ukene før det ble slutt at hun ikke var tilstede selv om vi var sammen hjemme hos meg fleste kvelder. Kvelden vi slo opp så sa hun at hun satte pris på at jeg ikke brukte henne som søppelbøtte og skjermet henne for mye men at jeg kan ikke bestandig skjule hvor syk jeg er, og for henne ble det også frustrerende over at sex livet ikke kunne være like intenst som for fleste par når de er ny forelsket. Hun vil også ha barn i framtiden mens jeg føler at jeg ikke kan bli en bra far slik jeg er nå men at jeg var åpen for det skulle jeg bli bedre enn jeg er nå etter disse neste 2 årene jeg skal i intens behandling. Så forteller hun meg at det har også kommet en kollega inn i bilde som hun har hatt sex med på firmafest i forrige måned. Det var vanskelig å ikke bli såret men samtidig sa hun fra starten at hun hadde stor seksuell appetitt og jeg har prøvd å holdt følge og brukt mye leker og lært hvordan jeg skal kontrollere kroppen hennes slik som hun vil ha det. Men hun har vært vant med kjærester hvor de hadde penetrasjons sex morgen, middag og kveld, og ofte hadde kjapiser ute, mens med meg ble det kanskje 4-5 ganger i uka og aldri på et prøverom eller i naturen. Hadde håpet det at jeg koste med henne hver anledning jeg fikk og at jeg var mer enn villig til å leke med kroppen hennes de dagene jeg ikke klarte å ha sex ville være nok, men for henne er sex en viktig del av forholdet. Hun sa at hun kunne tenke seg å være i et åpent forhold eller kose/knulle kompiser for hun liker meg som person og hun sa at hun mente det når hun første gang sa at hun hadde blitt forelsket i meg, men at hun ikke klarte å la være å tenke på hvordan livet kom til å se ut om 5 år, og at hun ikke viste om hun vil ha det sånn resten av livet. 

Men i det øyeblikket følte jeg meg helt jævlig over hele situasjonen, hadde hun sagt noe på forhånd og spurt om å leve i et åpent forhold tror jeg faktisk at jeg hadde vært villig til det. For det som føltes sårende var ikke at noen andre hadde hatt sex med henne, hun var jo ikke jomfru når vi traff hverandre, men at hun løy om det, og jeg har store problemer med å stole på folk noe hun vet godt. Jeg la merke til at hun gikk på bade flere ganger når hun hadde fått melding, så spurte henne om de sendte hverandre naken bilder siden da, noe hun innrømte og så begynte hun å gråte. Jeg er ikke stolt over det jeg gjorde den kvelden, isteden for å be henne dra brast jeg i gråt selv, og fikk panikk over tanken å aldri få holde henne igjen. Så vi holdt på å gikk fram og tilbake om det var helt slutt eller om vi skulle forsette delvis i 2 dager før hun dro hjem til sin mor og fikk en venninne til å hente tingene sine. 

Vi hadde ikke snakket på en uke før hun ringte meg opp idag og sa at hun savnet meg, om hun kunne komme til meg etter hun er ferdig med nattskifte sitt og ta en skikkelig prat i morgen nå som vi har fått litt tid og rom. Jeg sa ja, for smerten jeg føler av å være alene er så intens nå som jeg vet hvordan det føles å ha en kvinne i livet. La oss være ærlig det er ikke mange kvinner som hadde villet være med meg, og hun har gjort mye fantastiske ting, så jeg er forvirret over hvor mye som er ordentlig følelser for henne, og hvor mye av det kommer av at jeg vil gjøre hva som helst bare for å få oppleve kroppskontakt. Sex med henne har vært fantastisk men jeg trodde aldri at jeg kom til å oppleve sex, mens det å ligge å holde rundt hverandre og at hun ikke synes at jeg er ekkel å ta på har betydd utrolig mye for meg. 

Hva bør jeg gjøre her? Dø alene eller ta til takke med at 1 kvinne vil ha noe med meg  gjøre? 

Anonymkode: 6f087...c10

[AnonymBruker]

Hva gir deg best livskvalitet?

Om du viser kvinner at du har en holdning der du er takknemmelig for at de holder ut med deg, vil de begynne å tro det selv. Du er nødt å stole på egen verdi, eller så kommer kvinnene til å tvile akkurat slik du gjør selv. Du må sette grenser og være tydelig, eller så tror kvinnene du ikke har noen. 

Anonymkode: 15154...f96

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det helt sikkert er flere enn henne som vil ha deg,og du k a n jo ha sex,selv om du føler det er n o e n begrensninger. Sex er ikke alt i kjærligheten.

Anonymkode: bbb6a...a3f

[AnonymBruker]

Er du varig ufør, dvs. det er lite håp for at du blir bedre i fremtiden?

Selv om jeg kan forstå behovet for å senke kravene, synes jeg dette er litt "utenfor" hva man bør akseptere. 

Anonymkode: 2a79f...714

[AnonymBruker]

Du må finne ei som er på ditt nivå når det kommer til sex. Det høres ut som dere var i utakt allerede fra starten av. 

Noen er fornøyd med litt mens andre vil ha mye hver eneste dag. Hvor er ditt nivå? Finn ut av det og finn så ut hvor nivået er hos nye dater. 

Ellers høres det nesten ut som om hun har brukt deg som rebound iom at hun var så rask til å dumpe deg når kollegaen viste større interesse. 

Syns du skal være glad du ble kvitt henne egentlig. 

Anonymkode: e62af...933

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du varig ufør, dvs. det er lite håp for at du blir bedre i fremtiden?

Selv om jeg kan forstå behovet for å senke kravene, synes jeg dette er litt "utenfor" hva man bør akseptere. 

Anonymkode: 2a79f...714

Dette er permanent, det er muligheter for økt livskvalitet med denne 2 års behandlingen, og en lege mener at de ser folk med mine plager har begynt å bli såpass mange at om 10 år er det kanskje mulig at de vil ha en bedre behandling. Jeg holder også på med sparing av penger slik at jeg kan dra til utlandet, det er behandlinger og medisiner som ikke er lov i norge men har gode resultater i frankrike, italia, nederland og sveits. Men det koster 200.000 så med ufør inntekt vil det ta tid. 

Anonymkode: 6f087...c10

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ble nylig ferdig med min lengste dating periode på 4 måneder, og egentlig den første da jeg har vært på et par dater men hun var den første som ikke ombestemte seg noen dager senere og ikke ville møte meg mer. Jeg er ufør så dating markedet er vanskeligere for meg da jeg ikke kan stille opp som en 50/50 partner hele tiden. Har det nok vanskelig med å komme meg igjennom hverdagen, trenger blant annet pleier som kommer 3 ganger om dagen. Så jeg opplever ofte at dama er veldig interessert når vi starter å snakke på tinder og så messenger, og de har vært positive noen dager etter første daten og så får jeg beskjed om at det dessverre blir for mye for dem, eller manglet kjemi. Men med henne gikk det bra og hun mente helsen ikke behøvde å komme i veien for oss, og vi hadde mye kontakt selv på dagene jeg var for dårlig til å komme meg ut, eller hun hadde mye å gjøre på jobben.

Jeg unngikk å klage til henne, og bare fortalte hva som var galt med meg den ene gangen hun spurte om det og vi hadde en lang samtale. Har aldri følt meg så redd for å snakke om sykdommen da jeg ble fort forelsket i henne, og trodde hun kom til å gå ut døren. Til min lettelse så tok hun meg i hånden og strøk meg i ansikte og når hun da kysset meg er jeg ikke redd for å innrømme at det falt noen tårer. Endte den kvelden med å miste jomfrudommen og hun var utrolig tålmodig med meg . Hun var snill og omtenksom som la vekk alt press og lot meg nyte opplevelsen, selv om selve sexen ikke varte så lenge var det betryggende å vite at hun ville min første gang skulle være stress fritt og så fokuserte vi heller sammen på henne etter jeg trengte litt tid når første runde var over. Jeg hadde heldigvis en liten eske med blåpiller som jeg kjøpte etter det var klart at dette kunne bli seriøst og selv om jeg kan klare meg uten, er sex forsatt noe problematisk da en av de mange plagene som jeg er ufør for også påvirker penisen (jeg er altså ikke ufør fordi jeg ikke fungerer ordentlig bestandig i senga, det er mer en side effekt av problemet). 

Men jeg begynte å merke de siste 2 ukene før det ble slutt at hun ikke var tilstede selv om vi var sammen hjemme hos meg fleste kvelder. Kvelden vi slo opp så sa hun at hun satte pris på at jeg ikke brukte henne som søppelbøtte og skjermet henne for mye men at jeg kan ikke bestandig skjule hvor syk jeg er, og for henne ble det også frustrerende over at sex livet ikke kunne være like intenst som for fleste par når de er ny forelsket. Hun vil også ha barn i framtiden mens jeg føler at jeg ikke kan bli en bra far slik jeg er nå men at jeg var åpen for det skulle jeg bli bedre enn jeg er nå etter disse neste 2 årene jeg skal i intens behandling. Så forteller hun meg at det har også kommet en kollega inn i bilde som hun har hatt sex med på firmafest i forrige måned. Det var vanskelig å ikke bli såret men samtidig sa hun fra starten at hun hadde stor seksuell appetitt og jeg har prøvd å holdt følge og brukt mye leker og lært hvordan jeg skal kontrollere kroppen hennes slik som hun vil ha det. Men hun har vært vant med kjærester hvor de hadde penetrasjons sex morgen, middag og kveld, og ofte hadde kjapiser ute, mens med meg ble det kanskje 4-5 ganger i uka og aldri på et prøverom eller i naturen. Hadde håpet det at jeg koste med henne hver anledning jeg fikk og at jeg var mer enn villig til å leke med kroppen hennes de dagene jeg ikke klarte å ha sex ville være nok, men for henne er sex en viktig del av forholdet. Hun sa at hun kunne tenke seg å være i et åpent forhold eller kose/knulle kompiser for hun liker meg som person og hun sa at hun mente det når hun første gang sa at hun hadde blitt forelsket i meg, men at hun ikke klarte å la være å tenke på hvordan livet kom til å se ut om 5 år, og at hun ikke viste om hun vil ha det sånn resten av livet. 

Men i det øyeblikket følte jeg meg helt jævlig over hele situasjonen, hadde hun sagt noe på forhånd og spurt om å leve i et åpent forhold tror jeg faktisk at jeg hadde vært villig til det. For det som føltes sårende var ikke at noen andre hadde hatt sex med henne, hun var jo ikke jomfru når vi traff hverandre, men at hun løy om det, og jeg har store problemer med å stole på folk noe hun vet godt. Jeg la merke til at hun gikk på bade flere ganger når hun hadde fått melding, så spurte henne om de sendte hverandre naken bilder siden da, noe hun innrømte og så begynte hun å gråte. Jeg er ikke stolt over det jeg gjorde den kvelden, isteden for å be henne dra brast jeg i gråt selv, og fikk panikk over tanken å aldri få holde henne igjen. Så vi holdt på å gikk fram og tilbake om det var helt slutt eller om vi skulle forsette delvis i 2 dager før hun dro hjem til sin mor og fikk en venninne til å hente tingene sine. 

Vi hadde ikke snakket på en uke før hun ringte meg opp idag og sa at hun savnet meg, om hun kunne komme til meg etter hun er ferdig med nattskifte sitt og ta en skikkelig prat i morgen nå som vi har fått litt tid og rom. Jeg sa ja, for smerten jeg føler av å være alene er så intens nå som jeg vet hvordan det føles å ha en kvinne i livet. La oss være ærlig det er ikke mange kvinner som hadde villet være med meg, og hun har gjort mye fantastiske ting, så jeg er forvirret over hvor mye som er ordentlig følelser for henne, og hvor mye av det kommer av at jeg vil gjøre hva som helst bare for å få oppleve kroppskontakt. Sex med henne har vært fantastisk men jeg trodde aldri at jeg kom til å oppleve sex, mens det å ligge å holde rundt hverandre og at hun ikke synes at jeg er ekkel å ta på har betydd utrolig mye for meg. 

Hva bør jeg gjøre her? Dø alene eller ta til takke med at 1 kvinne vil ha noe med meg  gjøre? 

Anonymkode: 6f087...c10

Ari Behn er det deg?

Anonymkode: cf3e8...408

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ari Behn er det deg?

Anonymkode: cf3e8...408

dessverre ikke, skulle ønske jeg fikk like mye penger fra staten for å ikke gjøre noen ting slik som han. Da hadde jeg kanskje hatt råd til å dra utenlands til en av sykehusene. Og jeg garanterer at den mannen ikke var jomfru til han var 29.

Anonymkode: 6f087...c10

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva gir deg best livskvalitet?

Om du viser kvinner at du har en holdning der du er takknemmelig for at de holder ut med deg, vil de begynne å tro det selv. Du er nødt å stole på egen verdi, eller så kommer kvinnene til å tvile akkurat slik du gjør selv. Du må sette grenser og være tydelig, eller så tror kvinnene du ikke har noen. 

Anonymkode: 15154...f96

Jeg er klar over at jeg har lav selvverdi, men det er jo sant at jeg ikke er verdt noe særlig. Hun har det ikke akkurat vanskelig med å finne seg noen så det at hun forsatt har følelser for meg må jo bety noe. Jeg er forsatt skuffet over at hun gikk bak ryggen min og hadde sex med noen andre og holdt det skjult for meg, men det er jo ikke uvanlig for folk som er handikappede og er i forhold har en partner som bruker surogat partner. Det er jo urettferdig at hun skal føle at hun ikke kan klage om ting fordi livet mitt er vanskeligere enn hennes. Jeg måtte ofte be henne forsette å snakke etter hun hadde hatt en tung dag på job eller noe annet for hun begynte og så kuttet seg selv av fordi hun så på de problemene som ingenting sammenlignet med mine. På det viset er vi like, jeg vil ikke fortelle henne om dagene mine for jeg vil ikke at hun skal møte høre på negative ting komme ut av munnen min hver dag. 

Vi tilbrakte natten sammen etter at hun var ferdig tidligere på jobb en forventet da hun måtte ta et formiddags skift også fordi noen hadde blitt syk. Vi snakket lenge før noe skjedde o1g vi tror at vi skal prøve å se om vi kan fungere sammen, eneste regelen jeg satte opp for henne var bruk av kondom eller få en fast side partner til å ta tester. Jeg har nok problemer og vil ikke få kjønnsykdommer på toppen av det hele. Jeg kan ikke stoppe å elske henne, jeg skulle ønske jeg var friskere og sterkere men hun er det eneste positive som har skjedd meg på lang tid, jeg hadde stengt meg inne og hadde ikke en gang like mye kontakt med gamle gode venner for de har fått orden på livet og blitt voksne. Mens jeg lever som en lat tenåring og får hjelp til innkjøp av mat og husarbeid i tilegg til pleieren som kommer hver dag. Når de spør "hvordan går det?" så vet jeg aldri hva jeg skal si, for om jeg sier "bare bra" så vet de jo at det er direkte løgn, men samtidig ville jeg ikke at de skulle tro at jeg var noen sytepave. Så fant ut at det var bedre å stenge meg inne i leiligheten, både pga det jeg sa tidligere men også fordi jeg sliter med enorm skam over at det jeg kan gjøre er så kraftig begrenset. Jeg kan ikke overaske henne med mye da jeg må planere ting for å få dem til.

Den eneste jobben jeg har gjort siden jeg ble ufør er at jeg brukte fjoråret på å studere kode og programmering fra sengen hjemme, og etter sommer ferien har jeg 4 måneder til før eksamen så vil jeg kan begynne å jobbe og tjene penger fra pcen. Tenkte jeg skulle bruke den ekstra inntekten som jeg har lov å tjene som ufør til å betale for reisen til utlandet for behandling. 

Så er mulig jeg bare lurer meg selv men jeg tenker at kanskje vil kanskje om 2-5 år bli friskere til å kan gi henne 80-90% av det hun ønsker i et forhold, men siden jeg ikke kan det enda så har hun noen som kan fylle inn (pun not intended) der jeg kommer for kort. 

Anonymkode: 6f087...c10

[Sidsel]

Jeg tenker at du må snakke med henne om noen regler for forholdet, og så vurdere om det vil tilføre livet ditt mest positivt eller mest negativt. Mål det positive i nærheten med henne opp mot det negative i sjalusien og følelsen av å ikke strekke til, så får du selv vurdere om du synes hun gir deg mest positivt eller mest negativt.

En regel kan for eksempel være at om hun må ha sex med andre menn, så skal hun ikke gjøre noe annet med disse mennene. Kun sex, ikke noe middag og film eller tur på kino.

Om du velger å fortsette med henne, så kan det være en god idé å skrive dagbok om følelsene dine underveis. Det kan være vanskelig når man står i det å avgjøre om man har mest godt av et forhold eller ikke. Med en dagbok over følelsene dine vil du kunne få et overblikk og se om hun gir deg mest positive følelser eller negative.

Samtidig vil jeg si at én ting er å velge å ha et forhold med litt andre regler, noe helt annet er å ikke være ærlig med partneren sin. Om hun bryter tilliten din igjen, så tror jeg det er best for deg å avslutte det. Men så lenge dere kan finne fram til noen regler som fungerer for dere begge, så kan det kanskje gå.