Tung tung sorg etter avvisning fra mitt livs kjærlighet

[AnonymBruker]

Hvordan komme over dette? Sorgen er inn i sitt 3dje år og jeg har aldri opplevd maken til sorg. Det er verre enn ved dødsfall. Jeg har forsøkt alt for å komme videre, men blir bare nummen og kald. Får fysiske utslag som smerter i hals og i mage. Klarer ikke å puste skikkelig eller å glede meg over noe mer enn korte øyeblikk. Ingenting betyr noe lengre. 

Noen som har opplevd det samme og som kan si noe om hvordan du kom deg videre?

Anonymkode: eea07...271

[Antoinette]

Det høres ut som om du dyrker sorgen, den har blitt en god venn for deg. Dette kan beh. hos en psykolog. 

[AnonymBruker]

Oppsøk hjelp hos en psykolog. Det er normalt å "sørge" en stund etter avvisning eller et brudd, men 3 år er ikke normalt eller sunt for deg. Hva har du gjort for å prøve å komme deg videre? 

Anonymkode: a1e93...26f

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Antoinette skrev:

Det høres ut som om du dyrker sorgen, den har blitt en god venn for deg. Dette kan beh. hos en psykolog. 

Tvert i mot, den er virkelig uønsket.

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oppsøk hjelp hos en psykolog. Det er normalt å "sørge" en stund etter avvisning eller et brudd, men 3 år er ikke normalt eller sunt for deg. Hva har du gjort for å prøve å komme deg videre? 

Anonymkode: a1e93...26f

Jeg har gjort alt. Gravd meg ned i arbeid, vært aktiv med familie og venner. Alt. Brukt tid på å være alene, lese, reise. Utad ser jeg glad og fornøyd ut, men jeg bærer på den tunge klumpen av en sorg hele tiden. Jeg har forsøkt å date, men de jeg dater skjønner fort at jeg ikke har følelser for de. 

Psykolog er uaktuelt. Jeg skal klare dette selv.

Anonymkode: eea07...271

[Antoinette]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Psykolog er uaktuelt. Jeg skal klare dette selv.

Anonymkode: eea07...271

Ja selvsagt, avvis det som kan hjelpe. 

Kjempesmart!!

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Tvert i mot, den er virkelig uønsket.

Jeg har gjort alt. Gravd meg ned i arbeid, vært aktiv med familie og venner. Alt. Brukt tid på å være alene, lese, reise. Utad ser jeg glad og fornøyd ut, men jeg bærer på den tunge klumpen av en sorg hele tiden. Jeg har forsøkt å date, men de jeg dater skjønner fort at jeg ikke har følelser for de. 

Psykolog er uaktuelt. Jeg skal klare dette selv.

Anonymkode: eea07...271

Hvordan synes du det fungerer å klare det selv? Dra til psykolog, du.

Anonymkode: 8f659...257

[AnonymBruker]

Psykolog må du ha nå,ikke noe å utsette. Tenk på hvor mange som bruker det.

Anonymkode: da457...3fa

[AnonymBruker]

hva var det som var så spesielt med hn som du ikke kan finne hos andre og hvorfor ble det slutt?

Anonymkode: 4c563...a29

[AnonymBruker]

Grunnen til at psykolog ikke er aktuelt er fordi jeg har vært der tidligere i en annen situasjon og konklusjonen fra psykolog var at jeg ikke ville ha behov for videre behandling fordi jeg selv hadde full klarhet i alt. Alt jeg trengte var tid til å la prosessen gå sin gang. 

Hva skal en psykolog gjøre som ikke venner og familie allerede har gjort? Første året snakket og snakket jeg til det var ikke mer å si. Det er ikke mer å si. Klumpen i magen kan ikke fikses ved å snakke. 

Anonymkode: eea07...271

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tvert i mot, den er virkelig uønsket.

Jeg har gjort alt. Gravd meg ned i arbeid, vært aktiv med familie og venner. Alt. Brukt tid på å være alene, lese, reise. Utad ser jeg glad og fornøyd ut, men jeg bærer på den tunge klumpen av en sorg hele tiden. Jeg har forsøkt å date, men de jeg dater skjønner fort at jeg ikke har følelser for de. 

Psykolog er uaktuelt. Jeg skal klare dette selv.

Anonymkode: eea07...271

Du har prøvd selv i 3 år uten å lykkes, hvor mange år skal du bruke? Mest sannsynlig ligger det noe annet under overflaten som du ikke ser, men som du innbiller deg er sorg over tapet av ditt livs kjærlighet. Man får ikke bare én kjærlighet her i livet, du klenger deg fast på drømmen og tanken om en som ikke passet sammen med deg. 

Anonymkode: a1e93...26f

[AnonymBruker]

På et eller annet nivå må du velge for deg selv å gå videre. Personen har valgt å ikke være med deg, hvorfor skal du fortsette bruke din tid på denne personen. At det ikke funker med andre når du fortsetter å være mentalt med han, er ikke så rart. Du straffer deg selv her.

Anonymkode: 95af0...c21

[AnonymBruker]

Å bli hengende fast i drømmen-om-det-som-kunne-vært er ikke hverken smart eller helsebringende.

Få det ned på papir.

Ta 2 skritt bakover.

Se på det du har skrevet.

Det stemmer ikke med virkeligheten gjør det vel? Det er mye drømmer og ønsker der. 

Innse det og du er klar til å gå videre.

Anonymkode: a9b5e...ee3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hva var det som var så spesielt med hn som du ikke kan finne hos andre og hvorfor ble det slutt?

Anonymkode: 4c563...a29

En visshet om at jeg vil bli gammel med han, at jeg hører hjemme der. Han hadde andre planer med sitt liv. Arbeid, karriere. Slike ting. Han ser veldig praktisk og nøkternt på ting. Følelser er ikke første pri.

Anonymkode: eea07...271

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har prøvd selv i 3 år uten å lykkes, hvor mange år skal du bruke? Mest sannsynlig ligger det noe annet under overflaten som du ikke ser, men som du innbiller deg er sorg over tapet av ditt livs kjærlighet. Man får ikke bare én kjærlighet her i livet, du klenger deg fast på drømmen og tanken om en som ikke passet sammen med deg. 

Anonymkode: a1e93...26f

Jeg er 55 år og har opplevd nok til å vite når det er ekte. 

Anonymkode: eea07...271

[Antoinette]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Psykolog er uaktuelt. Jeg skal klare dette selv.

Anonymkode: eea07...271

Du driver deg selv til en tidlig grav med denne taktikken. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Antoinette skrev:

Du driver deg selv til en tidlig grav med denne taktikken. 

Hvis du ikke klarer å være et medmenneske i dette underforumet så bør du kanskje holde deg unna når du ikke har noe bedre å si?

Anonymkode: eea07...271

[Miklo Velka]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva skal en psykolog gjøre som ikke venner og familie allerede har gjort? Første året snakket og snakket jeg til det var ikke mer å si. 

Er dine venner og familiemedlemmer psykologer? Tror du en psykologiutdanning er verdiløs? 

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er ikke mer å si. Klumpen i magen kan ikke fikses ved å snakke. 

Så hvorfor spør du om tips her? Tror du det er stor forskjell på å skrive om det og å snakke om det? Du har allerede spurt om hjelp, så hvorfor tviholde på stoltheten, eller hva det nå enn er, og avvise forslag om psykolog så bastant? Jeg tenkte det samme som deg for 20 år siden, og nå sitter jeg her og angrer på at jeg ikke tok tak i det tidligere, så hadde trolig livet vært annerledes i dag.  
 

[AnonymBruker]

´ Kjærlighet ´ er no herk   

Anonymkode: 95419...4f7

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Miklo Velka skrev:

Er dine venner og familiemedlemmer psykologer? Tror du en psykologiutdanning er verdiløs? 

Så hvorfor spør du om tips her? Tror du det er stor forskjell på å skrive om det og å snakke om det? Du har allerede spurt om hjelp, så hvorfor tviholde på stoltheten, eller hva det nå enn er, og avvise forslag om psykolog så bastant? Jeg tenkte det samme som deg for 20 år siden, og nå sitter jeg her og angrer på at jeg ikke tok tak i det tidligere, så hadde trolig livet vært annerledes i dag.  
 

Jeg spør etter erfaringer fra andre som har opplevd det samme. Ingen har svart på det jeg spør om. Kun masse avsporinger.

Anonymkode: eea07...271

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du ikke klarer å være et medmenneske i dette underforumet så bør du kanskje holde deg unna når du ikke har noe bedre å si?

Anonymkode: eea07...271

@Antoinette har er godt poeng i det hun sa. At du oppfattet det på en annen måte får nesten stå for din egen regning.

Hva var det du egentlig ville ha da du lagde tråden?

Anonymkode: a9b5e...ee3