Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har insett at jeg er redd for å være i følelsesmessig relasjon til folk. Jeg har opplevd så mye omsorgssvikt som ung, at jeg «skrur av» når jeg blir glad i noen. Det har gjort at jeg har hatt mange korte, noe få lange forhold. Men mest av alt kjenner jeg at i 90% av tilfellene jeg har sex med noen jeg har kjemi med, mister den etter første gang. Hvorfor? Er det frykten for å bli glad i noen? Samtidig blir jeg veldig glad i noen når jeg blir det, og er den mest lojale personen når jeg blir trygg, og har skjønt at det er når jeg blir kjent med en i senga at den beste sexen kommer?... hvordan skal jeg forholde meg til det? Jeg er lei av å hooke opp, for å måtte avslutte. Jeg har lyst til å fortsette å ha lyst på de jeg møter. Bør jeg si det som det er? At jeg ofte mister lysta og tenninga etter første gang? Men det er ikke mange som godtar det, føler jeg- fordi da føler de at det er no galt med de, eller jeg bare utnytter de eller lignende. Kanskje jeg burde prøve å finne en som vil ha et åpent forhold?.. med kun sex når og hvis det ønskes fra begge parter, og som ikke lager drama om man ikke har lyst. Kunne dere vært i et sånt forhold?..

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ikke jeg personlig, nei. Men vet det finnes folk som er eller har lyst å være i åpne forhold. 

Det bør også forklares før man skulle bli sammen med noen. :)

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Spør heller deg selv du.

Anonymkode: d5f5c...98a

AnonymBruker
Skrevet

Åpent forhold er ikke noe forhold. Bare fuckbuddies som også liker å henge.

Anonymkode: f410a...716

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hei, jeg har litt det samme problemet som deg. Jeg tror det beste er å jobbe seg litt inn i et forhold, selv om du føler litt ubehag ved å binde deg. Du vil nok føle det bedre etterhvert. Jeg har vært i et forhold i lang tid, men store problemer med å holde meg monogam, og har vært utro ganske mange ganger. Jeg synes ikke det er noen god ide å fortelle henne det, fordi hun da blir veldig nervøs og urolig. Få kvinner som vil leve i et åpent forhold, og det skal godt gjøre at det blir vellykket.

Jeg har jo blitt fersket av min kone, og hun har tilgitt. Når jeg spør om hvor man titalls. Så hun er jo egentlig klar over situasjonen.....

Ja, til alle dere moralister. Det er forkastelig ;)

Anonymkode: 92e2b...cb5

AnonymBruker
Skrevet
37 minutter siden, Neinøff skrev:

Det er galt, på alle måter.

Jeg trodde du var åpne forholds største galleonsfigur, Neinøff, en natural born hippie, free sex and love og alt det der, hva er dette?

Anonymkode: 26792...790

  • Liker 1
Gjest N-Nøff
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trodde du var åpne forholds største galleonsfigur, Neinøff, en natural born hippie, free sex and love og alt det der, hva er dette?

Anonymkode: 26792...790

HØHØ.. Ja, den var god.

AnonymBruker
Skrevet

Nei, du jobber med deg selv og ditt indre sånn som alle oss andre som har slitt med frykten for å bli avvist og forlatt og har commitmentissues fra barndommen, sånn at du blir klar for å tørre å satse når du møter den rette og ikke løper unna hver gang følelsene vokser. Det er viktig å tillate seg å bli sårbar og følsom ellers undertrykker man det å være menneske.
At du konkluderer med at du liksom skal si fra etter første gangen at du mister lysta og/eller stikker av, og vil ha åpent forhold viser egentlig bare at du er en drittsekk for å prøve å dekke over det at du er sårbar som alle oss andre. Det er en forsvarsmekanisme for å undertrykke de egentlige følelsene som man ikke har kontroll over selv, slik man har om man kutter følelsene i stedet for å bli avhengig av en annen persons følelser.  Ta deg sammen, jobb med deg selv, i mange år følelsesmessig, bli kjent og reflekter over deg selv, les selvhjelpsbøker på temaet, hør på podcaster , gå til grupper som jobber med dette. Tipper du er i 20 årene?
Jeg jobba med meg selv i årevis, var cold as ice og selvom jeg likte noen kuttet jeg alle følelser så fort jeg merka det gikk riktige veien. I dag er jeg en varm og følsom dame og går ikke lenger rundt å undertrykker det sårbare barnet i meg, men lever livet med god , ekte, dyp kjærlighet. En stor berikelse og en aha-følelse om at det er sånn det kjennes ut å være menneske og ikke robot med issues.

Anonymkode: 77e85...4a5

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, du jobber med deg selv og ditt indre sånn som alle oss andre som har slitt med frykten for å bli avvist og forlatt og har commitmentissues fra barndommen, sånn at du blir klar for å tørre å satse når du møter den rette og ikke løper unna hver gang følelsene vokser. Det er viktig å tillate seg å bli sårbar og følsom ellers undertrykker man det å være menneske.
At du konkluderer med at du liksom skal si fra etter første gangen at du mister lysta og/eller stikker av, og vil ha åpent forhold viser egentlig bare at du er en drittsekk for å prøve å dekke over det at du er sårbar som alle oss andre. Det er en forsvarsmekanisme for å undertrykke de egentlige følelsene som man ikke har kontroll over selv, slik man har om man kutter følelsene i stedet for å bli avhengig av en annen persons følelser.  Ta deg sammen, jobb med deg selv, i mange år følelsesmessig, bli kjent og reflekter over deg selv, les selvhjelpsbøker på temaet, hør på podcaster , gå til grupper som jobber med dette. Tipper du er i 20 årene?
Jeg jobba med meg selv i årevis, var cold as ice og selvom jeg likte noen kuttet jeg alle følelser så fort jeg merka det gikk riktige veien. I dag er jeg en varm og følsom dame og går ikke lenger rundt å undertrykker det sårbare barnet i meg, men lever livet med god , ekte, dyp kjærlighet. En stor berikelse og en aha-følelse om at det er sånn det kjennes ut å være menneske og ikke robot med issues.

Anonymkode: 77e85...4a5

Men det er da de dolker deg i ryggen.

Anonymkode: 26792...790

AnonymBruker
Skrevet
16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det er da de dolker deg i ryggen.

Anonymkode: 26792...790


Nei det er ikke det. Funker man ikke sammen allikevel så gjør man ikke det, men gjør man så er det jo så fantastisk!
Å ha den innstillinga der blir litt som å aldri tørre å gå ute på gaten fordi man tror man skal bli påkjørt hver gang.

Som menneske er det viktig å tørre å gå ordentlig inn i seg selv og bli kjent med følelsene sine og sårbarhetene sine, akseptere dem, og tørre å godta seg selv som menneske selvom man har sårbarheter og tørre å leve kjærligheten til det fulleste. Kommer man dit er det en stor befrielse, og det jeg vil definere som selve meningen med livet (å granske seg selv så dypt at man er åpen for å motta og dele ekte genuin kjærlighet og tørre å satse. På den måten blir man kjent med seg selv og livet på en dypere måte ingen mur eller flukt kan gi deg)

Anonymkode: 77e85...4a5

  • Liker 1
Skrevet

Det høres ut som du har masse bagasje som du kanskje bør jobbe med før du starter ett nytt forhold, eller uansett bare for å ha det bedre med deg selv. Kanskje er sex noe som kompliserer livet ditt, og om du er romantisk interessert så bør du kanskje vente med sex til følelsene er på plass. Det høres nesten ut som sex er spikeren i kisten, og en grei måte sabotere noe før det begynner.

Om du ikke klarer å være monogam og mister interessen når du har "fått" personen, så syns jeg de fortjener å vite det før det skjer, og kan ta ett valg ut i fra det. Kanskje blir du avvist, men du blir iallefall å kunne beholde respekten deres og kanskje ett vennskap om det ikke blir ett forhold. Jeg hadde blitt knust og lurt om jeg investerte tid og følelser i en person som ikke ønsket eller kunne tilby det samme, og viste at det ikke kom til å skje. Men ikke var ærlig for at han ville få alt fra meg som han kunne, før han kastet meg bort. Om monogrami ikke er noe du kan tilby, så er det mest realt å være ærlig. Har inntrykk av at de som ikke er ærlig er for at de vet at de kommer til å miste sjansen på den personen, eller at de ønsker ett forhold som kun er åpen for dem men ikke partneren. Og de vil heller knuse tilliten til ett annet menneske, enn å risikere å miste noe selv, og det syns jeg er ondskapsfullt. Jeg har inntrykk at folk av begge kjønn er mye mer åpen for ett åpent forhold eller ikke-monogrami enn før, så du blir garantert å finne noen som ønsker det samme som deg, men du må sikkert lete litt. Men når du er ærlig så blir det lettere å finne henne/dem.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, FluffyJuggernaut skrev:

Det høres ut som du har masse bagasje som du kanskje bør jobbe med før du starter ett nytt forhold, eller uansett bare for å ha det bedre med deg selv.

 Dette.

Og mange menn kan tro de ikke har noe å jobbe med og at det er teit å granske seg selv og løsne opp i bagasjen sin, men det er enda en undertrykking og flukt fra følelser og Selvet, seg selv. Gjør bare ting værre i lengden.

Anonymkode: 77e85...4a5

Skrevet

Ja, mye gode tilbakemeldinger. Jeg må prøve å jobbe med meg sjæl, på en eller annen måte. Takk for tilbakemeldinger. 

AnonymBruker
Skrevet
På 30.4.2018 den 12.48, AnonymBruker skrev:

Åpent forhold er ikke noe forhold. Bare fuckbuddies som også liker å henge.

Anonymkode: f410a...716

Ja, det er jo klart. At man bor sammen, sover sammen, gifter seg, planlegger framtiden sammen, får barn sammen, og tilbringer 90% av fritiden sin sammen teller jo ikke inn på om det er et forhold eller ikke i det heletatt. Monogami er den eneste indikatoren på om det er et forhold eller ikke.

Anonymkode: efd59...d40

AnonymBruker
Skrevet

Jeg var i et åpent forhold som virket kjempefint. Vi var monogame i 4 år før jeg luftet ideen for ham. Grunnen var at jeg kjedet meg så enormt i forhold at jeg led, det hadde jeg kjent på siden ungdommen. Vi stolte veldig på hverandre og hadde klare regler for det åpne forholdet. Det gjorde meg mye lykkeligere og gav meg mer overskudd til å vise kjærlighet og omsorg til mannen min. I løpet av tiden det var åpent hadde jeg 2 sexpartnere med langt mellomrom, så det at forholdet var åpent var ikke en svær, tidskrevende greie - som regel snakker man mye mer om det åpne forholdet enn man faktisk utfører det. 

Kunne gjerne tenke meg å ha et åpent forhold i mitt neste forhold, men det kommer an på mannen egentlig, om jeg føler den samme tilliten og tryggheten som den forrige. 

Anbefaler deg å prøve iallfall, hvis du begynner å treffe noen så kan du fortelle at du ikke ønsker å være monogam om dere skal satse på et forhold. Da får du se om du fortsatt kjenner det du ønsker å kjenne etter samleie. 

Anonymkode: f22b8...94b

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...