Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei! Jeg føler meg så fjollete, men vil bare høre om noen andre har samme problem :P

Jeg er 28 år gammel, og er i et ganske nytt forhold med en bra fyr. Vi er begge studenter, så det ville vært krise for oss begge dersom vi ble gravide nå, vi ønsker å bli ferdige med studier før vi tenker på barn, og det er da om to år.

Men i det siste har jeg merket at jeg blir så sjalu hver gang jeg ser gravide kvinner. Og når jeg ser babyer blir jeg helt rar. Jeg har ALDRI vært sånn før, og jeg vil jo egentlig ikke ha barn ennå. Men det er akkurat som om den "klokka" mi har gått berserk :P

Er det noen som kan komme med gode råd til hvordan jeg kan eh, sette denne babycravingen litt på pause?

Anonymkode: 4f3ff...c96

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har hatt det på samme måte! Har ikke noen konkrete råd, men kan informere om at for meg går dette veldig i perioder. Noen ganger er det slik, andre ganger er det lettere å fokusere på de "negative" sidene ved å ha barn - og da ser jeg alle fordelene med å ikke ha barn enda. Er generelt litt enklere å takle babysyken når man fokuserer på det som er bra med å ennå være barnløs. Når du først har fått barn, ja da har du alltid barn, på en måte. Så jeg tenker det er viktig å nyte tiden før. Og har du en forholdsvis ny kjæreste er jo dette en fin mulighet til å pleie forelskelsen og nyte ham før baby tar over all oppmerksomhet :)

Anonymkode: 02b52...879

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt det på samme måte! Har ikke noen konkrete råd, men kan informere om at for meg går dette veldig i perioder. Noen ganger er det slik, andre ganger er det lettere å fokusere på de "negative" sidene ved å ha barn - og da ser jeg alle fordelene med å ikke ha barn enda. Er generelt litt enklere å takle babysyken når man fokuserer på det som er bra med å ennå være barnløs. Når du først har fått barn, ja da har du alltid barn, på en måte. Så jeg tenker det er viktig å nyte tiden før. Og har du en forholdsvis ny kjæreste er jo dette en fin mulighet til å pleie forelskelsen og nyte ham før baby tar over all oppmerksomhet :)

Anonymkode: 02b52...879

Hei, takk for svar! Ja jeg prøver jo å tenke på alle de positive sidene ved å ikke ha barn, jeg får jo egentlig panikk av tanken på å "ødelegge livet mitt", men kroppen er tydeligvis uenig :P

Anonymkode: 4f3ff...c96

AnonymBruker
Skrevet
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg får jo egentlig panikk av tanken på å "ødelegge livet mitt",

Det var da voldsomt 😝 barn er ikke verdens undergang altså... 

Anonymkode: 16045...18f

AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var da voldsomt 😝 barn er ikke verdens undergang altså... 

Anonymkode: 16045...18f

Haha, nei jeg vet jo det, men til tross for verpesyken er det altså det jeg føler :P Så følelsesspekteret mitt er all over the place, som man sier på godt norsk.

Anonymkode: 4f3ff...c96

Skrevet

Jeg er også sjalu på gravide kvinner.....Men det er fordi jeg har mistet to ganger på rad nå og vil bare at den lille skal sitte der inne å bli en baby... 

AnonymBruker
Skrevet

Huff, jeg syns det er så fælt å skulle være sjalu på andre kvinner fordi de er gravide. Det er jo fryktelig tungt å ikke klare det selv, men jeg bare tenker på hvor vondt jeg hadde følt det selv om noen var sjalu og hadde vonde følelser mot meg om jeg hadde vært gravid. 

(Har prøvd i 16pp selv, og har ingen barn fra før, så kjenner godt til den følelsesmessige Berg-og-dalbanen) 

Anonymkode: 16045...18f

AnonymBruker
Skrevet

Har også prøvd lenge, pp16 og vi begge er 29 år. Blir nok også litt sjalu på andre som blir gravide med en gang.

Det føles litt urettferdig når noen blir gravid på ppillen liksom, mens jeg praktisk talt lever som om jeg er gravid hver mnd men det bare skjer ikke for oss. Alle forhåndsregler vi prøvere tar.

Anonymkode: 636c7...455

AnonymBruker
Skrevet

Jeg tenker som så at det er helt naturlig å bli sjalu/trist/sint i en sånn situasjon. Det er jo fryktelig sårt. 

Men, det er jo forskjell på å føle det slik og å gi tydelig uttrykk for det. Man hører jo ofte om kvinner som faktisk blir sint på venninner/svigerinner/kolleger som deler den lykkelige nyheten. Det syns jeg ikke noe om... Da bør man ta et par runder med seg selv. 

Anonymkode: 16045...18f

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg også, og jeg er bare 23 :fnise: Er 1 år til jeg er ferdig utdannet, og jeg ønsker å jobbe litt først - så vi tenker å prøve om 2-3 år. Hadde overhodet ikke vært ideelt å blitt gravid nå, det hadde gjort livet ganske komplisert og unødvendig vanskelig.. 

Jeg er like vel ''den dama'' som nistirrer på gravide mager, og er super sjalu.. :( Hormoner altså. For noe oppskrytt tull :fnise:

Anonymkode: b9d0f...c0f

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg skjønner deg godt 🙄🤪

Jeg mistet i uke 9, i mars, og vi er i gang med å prøve igjen. Føler jeg ser gravide overalt, og at alle facebookvenner er gravide utenom meg 😂🤦🏼‍♀️ Er bare så sykt bittert at jeg kunne vært over de skumle 12 ukene og kanskje kunne hadd liiitt mage nå. Var også forberedt på å ikke kunne bruke bunaden min på 17 mai i år, veeel. Heldige meg liksom :ironi:

Anonymkode: 79400...b24

AnonymBruker
Skrevet

hehe, jeg føler motsatt. Etter et forferdelig svangerskap bak meg så tenker jeg "stakkars, stakkars deg!" hver gang jeg ser en gravid dame :P 

Anonymkode: bc476...b08

Skrevet

Jeg blir lei meg og sliter med å være glad på andres vegne, men har prøvd i 3år uten å engang har vært gravid en eneste gang!

AnonymBruker
Skrevet

Det er nok normalt. Prøver på nr 2 og har plutselig blitt veldig obs på andre som er gravide.

Anonymkode: e2d6c...035

AnonymBruker
Skrevet

Stjel skoene deres 

Anonymkode: 57050...37b

Skrevet

Jeg har en 7 mnd gammel baby og sender også andre gravide lange blikk ;)

Jeg elsket å være gravid. Savner det

AnonymBruker
Skrevet

Tja som høygravid kan jeg si at det å være gravid er flott det, men ingen dans på roser. Ikke misunn gravide for tilstanden de er i, mer det at de kan få barn (for det forstår jeg). Jeg ante ikke at jeg ville (i større eller mindre grad)

- Ikke sove godt på 9 mnd

- At bevegelsene fra magen skulle være så ubehagelig og ekle som de er

- At jeg ikke kan gå lenger enn et par meter før jeg må tisse

- At det å tisse tar evigheter, for blæra ligger i klem

- At når jeg endelig er ferdig å tisse, så lekker jeg etter noen skritt 

- At jeg er så hoven i underlivet at det ikke er MULIG å få inn en penis 

- At å bøye seg gjør at jeg brekker meg og husarbeid gir meg kronisk vondt i rumpa

- At ingen klær passer og mammaklær er ufattelig stygge

- At 9 mnd føles som 9 år

- At jeg ser syke barn overalt

- At jeg våkner flere ganger om natta for å tisse (6-7 ganger)

- At alle skal kommentere hvordan jeg ser ut

- At jeg må trille sidelengs ut av sengen

- At jeg får kynnere av å gå mer enn 20 meter

- At jeg får halsbrann av å sitte (kontorjobb)

- At alle skal fortelle meg hvordan tiden fremover kommer til å bli (enten du ber om det eller ikke)

- At alle venninnene forsvant

- At du blir veldig ensom

- At du ligger å bekymrer deg hver dag(!) for alt mulig 

- At magemusklene er så delt at magen er en trekant 

- At det å ikke kunne nyte et glass vin eller spekemat har vært noe av det tyngste å gi slipp på

Men ellers.. helt Ok. :gravid: 

Anonymkode: 8d833...659

Skrevet

Har det sånn jeg også, hver gang jeg ser en baby føler jeg tiden stopper opp litt og jeg hører formelig englesang i bakgrunnen.. :P Hjelper ikke å tenke på ulempene ved å være gravid/ha små barn heller, er instinktene som tar helt av, hahah. Tror man bare må leve med det, egentlig. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...