Date en som må følge en spesiell diett?

[AnonymBruker]

Inspirert av tråden om å date en som er sær i matveien: Kunne du ha datet en som måtte følge en veldig spesiell diett?

Jeg er en heterofil mann, så det er kvinner som er aktuelt for meg å date.

Min tilstand med maten skyldes en veldig spesiell medisinsk tilstand. Jeg fungerer greit til daglig, trener allsidig idrett og har det ganske greit rent helsemessig. Men hvis jeg ikke følger dietten min går det galt. Det blir ikke helsetruende, men det er definitivt ikke morsomt.

Det har merkbare sosiale konsekvenser. Det å spise sammen har vært en viktig sosial kontekst i hele menneskehetens historie. Jeg kan ikke bare gå hvor som helst. Hvis jeg skal være brukbart sikker på at jeg kan finne noe jeg kan spise må det være på en á la carte restaurant som har "vanlig" utvalg, og selv da må jeg be dem om å ta spesielle hensyn. Det hender likevel ofte at de ikke skjønner mine behov, og jeg må sende maten ut. Jeg vil ikke si hva som er mine behov, da kunne jeg nesten ha signert med fullt navn. Det er ikke veldig vanskelig å lage mat jeg kan spise, det er bare en veldig uvanlig greie, og mange kokker gjør ting kjapt, og klarer ikke få med seg spesielle ting.

I noen sosiale kontekster der man skal spise sammen tar jeg med mat, så er jeg sikker på at jeg ikke må sulte, men det er jo ikke så hyggelig å sitte med matpakke som å kunne spise det som blir servert.

Denne tilstanden hemmer meg i sosiale sammenhenger, det er det ingen tvil om.

Hvordan ville du stilt deg til å date en som meg? Du må ikke spise det samme som meg, men hvis vi skal lage mat sammen er det ikke så veldig mye å velge mellom, det blir ikke mye eksperimentering med nye typer mat.

Anonymkode: 109ff...c77

[Ichiko]

Siden jeg selv må følge en bestemt diett, ville jeg forholdt meg positiv til det, og tenkt på hva slags mat vi kan lage og spise sammen.

[AnonymBruker]

Det blir en enstra greie så klart. Men det trenger ikke være en direkte turnoff. Men det betyr kanskje at du også må ta hensyn til noen cravings til en evt. partner i et forhold. Om du hadde vert villig til å latt meg ha noe McDonalds, Big One eller ... ja... kjøttkaker ... altså... ja... så kunne det nå fungert. Skal ikke direkte avvise noen bare på grunm av mat  

Det greieste er jo å spise samme mat, ex: kun kjøpe laktosefritt og ikke begge deler i et forhold.

Men om det er store begrensninger i dietten, så ... ja da må det gå ann for partner å "pig-out" av og til  

Anonymkode: 44580...6d4

[AnonymBruker]

Dersom den hadde passet med min diett. Jeg er vegetarianer. Jeg og min forrige samboer slet med dette da han hadde valgt paleo/steinaldernosthold og spiste det stikk motsatte av meg, så vi måtte lage separate middager hver dag, samtidig som vi var sultne og grinete og kranglet om kjøkkenplassen. I tillegg ble han sur når jeg koste meg med godis fordi han ikke kunne gjøre det. Synd for han da. Vi slo opp.

Anonymkode: d40bf...0fc

[AnonymBruker]

Det kan jeg aldri se for meg at skulle vært noen hindring.
Jeg går alltid på nøytrale spisesteder med vanlig mat jeg også,og ikke noe fancy steder med bare blekksprut og gåselever på menyen.
Hvis det hadde vært så avansert diett at jeg ikke hadde klart å lage noe mat for deg så hadde vi bare måttet gjøre det sånn hjemme at vi lagde vår egen mat , ikke noe værre enn det  
Og skulle vi på tur hadde jeg gått ut fra at du var såpass rutinert som lever med dette at du hadde tatt med deg egen nistepakke og et lite matlager, om det er sånn at du ikke kan spise noe på bensinstasjonen eller veikroer.

Anonymkode: d273e...cc9

[AnonymBruker]

Jeg skal være ærlig og si at i en datingfase er dette en ting som ville vært negativ. Med det sagt er det stor forskjell på et valgt kosthold, og en diett man må følge pga. sykdom. Hadde jeg blitt glad i mannen, så er det ikke det største hinderet, og som sagt er det ikke selvvalgt. Men om jeg var usikker på mannen i utgangspunktet, ville nok dette kanskje være den ene tingen som tippet vektskåla i gal retning.

Anonymkode: 064d7...5dd

[Forundret..]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Inspirert av tråden om å date en som er sær i matveien: Kunne du ha datet en som måtte følge en veldig spesiell diett?

Jeg er en heterofil mann, så det er kvinner som er aktuelt for meg å date.

Min tilstand med maten skyldes en veldig spesiell medisinsk tilstand. Jeg fungerer greit til daglig, trener allsidig idrett og har det ganske greit rent helsemessig. Men hvis jeg ikke følger dietten min går det galt. Det blir ikke helsetruende, men det er definitivt ikke morsomt.

Det har merkbare sosiale konsekvenser. Det å spise sammen har vært en viktig sosial kontekst i hele menneskehetens historie. Jeg kan ikke bare gå hvor som helst. Hvis jeg skal være brukbart sikker på at jeg kan finne noe jeg kan spise må det være på en á la carte restaurant som har "vanlig" utvalg, og selv da må jeg be dem om å ta spesielle hensyn. Det hender likevel ofte at de ikke skjønner mine behov, og jeg må sende maten ut. Jeg vil ikke si hva som er mine behov, da kunne jeg nesten ha signert med fullt navn. Det er ikke veldig vanskelig å lage mat jeg kan spise, det er bare en veldig uvanlig greie, og mange kokker gjør ting kjapt, og klarer ikke få med seg spesielle ting.

I noen sosiale kontekster der man skal spise sammen tar jeg med mat, så er jeg sikker på at jeg ikke må sulte, men det er jo ikke så hyggelig å sitte med matpakke som å kunne spise det som blir servert.

Denne tilstanden hemmer meg i sosiale sammenhenger, det er det ingen tvil om.

Hvordan ville du stilt deg til å date en som meg? Du må ikke spise det samme som meg, men hvis vi skal lage mat sammen er det ikke så veldig mye å velge mellom, det blir ikke mye eksperimentering med nye typer mat.

Anonymkode: 109ff...c77

Så lenge det er en medisinsk tilstand så synes jeg at det er noe jeg enkelt og greit måtte levd med. 

Jeg har ei venninde som har valgt å være veganer, jeg kjenner at nå på det andre året så begynner jeg å bli lei. Jeg har nå flere ganger tatt meg selv i å unngå henne og guttungen hennes på 7 som også må være veganer fordi det blir styr og ikke minst fordi hun og guttungen belærer oss andre.

Jeg synes det er stor forskjell på ikke å kunne og det å ville.

[fjærestein]

Det er hvordan du er som person som teller for meg. Ikke hva du spiser.

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Dersom den hadde passet med min diett. Jeg er vegetarianer. Jeg og min forrige samboer slet med dette da han hadde valgt paleo/steinaldernosthold og spiste det stikk motsatte av meg, så vi måtte lage separate middager hver dag, samtidig som vi var sultne og grinete og kranglet om kjøkkenplassen. I tillegg ble han sur når jeg koste meg med godis fordi han ikke kunne gjøre det. Synd for han da. Vi slo opp.

Anonymkode: d40bf...0fc

Både jeg og samboer er veganere, men vi lager ofte mat hver for oss alikevel, da vi ofte har lyst på ulik mat   Vi har egentlig noe ulike smak i hva som er godt 

For min del er det helt ok, har aldri fått noe spesiell følelse av å spise med noen, da vil jeg heller bli ferdig å spise så vi kan gjøre noe sammen istedet, som å reise ut eller spille pc. vi kan spise sammen om vi føler for det, men for min del har jeg ikke behov for å spise sammen

Anonymkode: 61628...4d0

[AnonymBruker]

Det har da virkelig ingentng å si det. Man tilpasser seg - og så lenge det ikke er en stor ting for deg, så trenger det ikke blitt det for meg heller 😊

Anonymkode: 8ab0a...64d

[AnonymBruker]

Så lenge du kunne reist på ferie til andre land hadde det vært ok. Samt så lenge denne intoleransen ikke er kombinert med kresenhet. Dersom du feks på en restaurant kun kan spise en matrett og da begynner å klage på at denne retten ikke er bra nok, da blir det slitsomt. 

Anonymkode: c4548...c7d

[AnonymBruker]

Jeg spiser svært lite, jeg føler rett og slett ikke sultfølelsen noengang. Jeg kan dermed fint gå noen dager uten mat og det er ett problem for kjæresten min. Han er veldig glad i mat og er flink til å lage mat.

Det er ofte han kan bli skuffet når han har lagd mat og jeg tar en liten potet, en liten kjøttkake og litt grønnsaker. Jeg er ferdig på 5 min, mens han kan sitte og kose seg i 20 min. Kjedelig for oss begge og ikke minst dyrt å gå ut å spise, da jeg aldri spiser opp.

Han har sagt noen ganger at han hsr vurdert å heller være alene istede for å være med meg som gladelig kan gå uten mat. Men så er vi glade i hverandre da, så vi holder ut.

Jeg synes folk som er nesten religiøst opptatt av mat er ett pes, som for eksempel veganere, steinalderkosthold og sånne ting. Det er vel ikke død og fordervelse om dere spiser noe normalt innimellom?

Anonymkode: afc90...613

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Så lenge du kunne reist på ferie til andre land hadde det vært ok. Samt så lenge denne intoleransen ikke er kombinert med kresenhet. Dersom du feks på en restaurant kun kan spise en matrett og da begynner å klage på at denne retten ikke er bra nok, da blir det slitsomt. 

Anonymkode: c4548...c7d

TS her. Jeg sliter når jeg er på reise i land der de ikke snakker brukbart engelsk, derfor vil jeg helst ikke gjenta det. Grunnen til at jeg reiste dit var at jeg skulle på et spesielt arrangement. 

Jeg har aldri vært særlig opptatt av å prøve ut nye matretter, selv ikke før jeg måtte begynne med dietten, så det er ikke så stort tap for meg som det ville vært for en slik person. Det er ikke slik at jeg bare kan spise en eneste type matrett, men da jeg var på reise i et land der engelskferdigheten var så som så, hendte det flere ganger at jeg måtte sende maten tilbake, de klarte ikke å få med seg mine instruksjoner. 

Som sagt, dette hemmer meg i sosiale sammenhenger, men konsekvensene av å blåse i dietten er av den typen at det gjør jeg bare ikke, jeg ville meg selv så vondt. 

Anonymkode: 109ff...c77

[Sillyline]

Jeg ser ingen grunn til at maten man spiser skal ha noe å si. Så lenge man har gjensidig respekt for hverandre og er greie personer, bør det være det som teller

[AnonymBruker]

Sliter med allergier og intoleranser selv, så for meg hadde jeg ikke sett på det som negativt. 

Anonymkode: b23f9...391

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Jeg sliter når jeg er på reise i land der de ikke snakker brukbart engelsk, derfor vil jeg helst ikke gjenta det. Grunnen til at jeg reiste dit var at jeg skulle på et spesielt arrangement. 

Jeg har aldri vært særlig opptatt av å prøve ut nye matretter, selv ikke før jeg måtte begynne med dietten, så det er ikke så stort tap for meg som det ville vært for en slik person. Det er ikke slik at jeg bare kan spise en eneste type matrett, men da jeg var på reise i et land der engelskferdigheten var så som så, hendte det flere ganger at jeg måtte sende maten tilbake, de klarte ikke å få med seg mine instruksjoner. 

Som sagt, dette hemmer meg i sosiale sammenhenger, men konsekvensene av å blåse i dietten er av den typen at det gjør jeg bare ikke, jeg ville meg selv så vondt. 

Anonymkode: 109ff...c77

Hva er det du ikke kan spise da? Jeg har cøliaki og det er virkelig null problem. Finner alltids noe jeg kan spise og som oftest leser jeg på nett før jeg går ut og spiser. Jeg har ikke reist til land der de ikke snakker engelsk, og jeg har ikke store planer om å spise på randome restauranter i kina og thailand for eksempel. Før jeg reiser på ferie sjekker jeg alltid hvilke spisesteder jeg kan gå til og lager en liste. Pleier også å sende mail til hotell på forhånd. 

I forhold til dating har jeg aldri sett på det som noe problem, og jeg forstår virkelig ikke hvorfor det skal være noe problem  

Anonymkode: a08e4...4d9

[AnonymBruker]

Skal jeg være helt ærlig, må jeg si at det kan ha noe å si. I alle fall hvis det er fryktelig mange forskjellige ting du ikke kan spise. Hvis du f.eks verken spiser melk, egg, potet, hvete, løk, skalldyr eller nøtter, er jeg litt usikker på om jeg hadde taklet de begrensningene det vil legge. En enkelt ingrediens, derimot, er ikke noe problem. Da er det som regel veldig enkelt å gjøre tilpasninger. Er det f.eks kun melk du ikke kan spise, er asiatiske restauranter ofte et sjakktrekk å besøke.  

Anonymkode: 70ff2...ac1

[AnonymBruker]

Høres ut som IBS - er du på lav fodmap? Isåfall skjønner jeg godt at det kan bli vanskelig på restauranter... 

Anonymkode: 86010...c31

[AnonymBruker]

Uff, jeg er kanskje dømmende, men resturanter og spise ute er en luksus. Om det er et minstekrav hos partner at de kan spise ute, så ser jeg på det som et tegn på at samfunnet vårt er på vei i feil retninger

Jeg mener, du har en mann som alltid er der for deg, som forstår deg og hvem du er, som er omsorgsfull og morsom. Men nei, han kan aldri spise på resturanter !!! Droppa !

Hvor mange her har hatt en fantastisk forhold med en fantastisk mann som forstår hvem du er på innsiden og som elsker deg og viser at han tenner på deg og bryr seg om deg? Når du har det, så fuck resturantbesøk, ass. La oss heller være hjemme og pule. 

Vet ikke om jeg skal være urovekket eller synes synd på de som ikke ser forbi denne type ting. Kanskje noen mennesker bare får mer glede av å gå på resturanter osv enn å ha et genuint forhold med noen som genuint bryr seg

Anonymkode: 61628...4d0

[Jolene]

Ingen problemer for meg, må også følge en diett. Da jeg ble sammen med mannen min, måtte han følge en diett. For min del tok jeg det som en utfordring å lage mat vi kunne spise sammen.