Til dere som sliter

[Gjest Warrior]

Jeg sliter også. Angst. Depresjon. Tenkte å skrive litt om det. Hvordan det føles for meg.

Angsten. Et stort og stygt monster klarte å ta over livet mitt. Dette monsteret har gitt meg mange søvnløse netter, hjertebank, redsel, irritasjon og mange mange tanker. Så mange tanker at hodet ble fullt. Så fullt at hodet føltes som kaos. Et kraftig tordenvær inni der. Tornado også. Det har blitt så tungt inni der, som en stor og tung stein som jeg ikke alltid klarer å bære. Jeg måtte sette den i fra meg av og til men pausen varte ikke lenge. Redselen fikk meg til å føle meg fortapt. Så desperat. Så liten. Så hjelpeløs. Så lei. Så sint. Den har fått meg til å ødelegge ting. Dette monsteret føles umulig å vinne over, men er det umulig?

Med angsten kom også depresjonen. Tristhet. Som en tykk og mørk tåke som la seg rundt meg. Holdt rundt meg, og ikke ville slippe taket. Den likte seg der. Nå fikk monsteret en god venn. Tåka. De koste seg sammen, mens de så på mennesket de klarte å ødelegge. De lo. Sammen ble de sterkere. Sterkere enn meg. Sammen klarte de å få frem selvmordstanker. Sammen klarte de å få meg til å skade meg selv. Hjalp det å skade seg selv? Langt i fra. Det hjalp til å lage stygge arr. Er det verdt det? Nei. Det var det monsteret og tåka ville. Ser dere hvor slemme monsteret og tåka er? De skulle hatt juling. De hadde ikke vunnet enda. For jeg levde. 

Det kunne ikke fortsette sånn. Jeg måtte få bort monsteret og tåka. Idiotene som tok over livet mitt. Det var mitt liv for faen. Mitt. Det skal jeg bestemme over, men jeg klarte ikke å få de bort helt alene. Jeg måtte ha hjelp i starten og det er greit. Du må ikke være alene og klare alt alene. Vi er bare mennesker. Vi trenger hjelp fra andre av og til. 

Jeg er ikke 100%, men jeg er bedre enn jeg var. Enda er det tøffe og mørke dager. Enda kommer det tårer, redsel og tristhet. Rakkerne prøver seg. Likevel er det flere lyse dager. Jeg har ikke vunnet helt, men jeg er blitt sterkere enn de, og skal fortsette å kjempe uansett hvor lang tid det tar. Jeg skal ha hele livet mitt tilbake og monsteret og tåka skal slippe taket helt. Det er målet. Det er håpet. 

Du som leser har kanskje opplevd noe av det samme. Noen idioter som prøver å overta livet ditt eller har klart det. Du har sikkert opplevd, eller opplever angst, depresjon, sorg, selvmordstanker. Ett eller annet vondt. Føler deg liten. Redd. Trist. Hjelpeløs. Sint. Ensom. Vet du hva? Du lever. Er ikke det et tegn på styrke? Jo det er det. Det bor mye styrke inni deg. Få det ut. La noen hjelpe deg. Det er ikke umulig. Ta tilbake livet ditt. Ditt liv som du bestemmer over. Det vil alltid komme tunge dager, men la de fleste bli gode. Begynn å lev. Det er kun du som kan få det til, med litt hjelp i starten. 

Vær god mot deg selv. Vær god mot andre også. Det hjelper. Smil til folk på gata. Smilet ditt kan få andre til å føle seg bedre. Det skal så lite til og det finnes så mye du kan gjøre for at du selv og andre skal få en god dag. En god dag, der den regntunge skyen blir byttet ut med sola. Tunge dager kommer og går. Sånn er livet. Monsteret og tåka vil prøve seg, og det er greit. La de prøve seg, men ikke la de vinne. 

Var bare det jeg ville si. Ta vare på deg selv, og ta vare på hverandre. 

[Gjest Lexie Grey]

❤

[AnonymBruker]

Tusen takk for at du skrev dette, TS.

Anonymkode: 5fcb8...8bd

[AnonymBruker]

Jeg er veldig enig, utenom en ting. Jeg var veldig bestemt i starten på at jeg skulle kjempe på, for å få tilbake livet mitt. 
Nå har jeg endret innstilling, jeg skal ikke ha den gamle meg tilbake, det var den gamle meg som gjorde meg syk. Den veien jeg hadde valgt med utdanning og sosialt liv har jeg innsett ikke var bra for meg. Så jeg skal ikke ha tilbake livet mitt, men jeg skal ha ett nytt liv, ett liv som er på mine premisser og ett liv som gjør meg bra. 

Anonymkode: 7d50e...f38

[HulaGirl]

❤❤ 

Tusen takk! 

Lykke til videre! 

[AnonymBruker]

En av de bedre HI som fortjener å komme på forsiden av kg.

Anonymkode: c68ec...55c