Hvor viktig er det for dere å bli gift?

[Gjest Anonymous]

Selv har jeg aldri hatt lyst til å bli gift. Ikke før jeg traff min nåværende samboer for 2 år siden. Da vi ble sammen gikk det plutselig opp for meg at DETTE var mannen jeg ønsket å være sammen med resten av livet og gifte meg med. I det siste har ønsket om å bli gift blitt større..... Men det virker ikke som om han har noe særlig lyst til det.

Nå sitter jeg med en følelse av at jeg ikke er den han vil gifte seg med, at jeg ikke er god nok til å bli gift med, at jeg er for tykk til at han vil gifte seg med meg osv.

Det verste er at jeg er for feig til å spørre han om det. Er livredd for at svaret skal bli ett av de alternativene jeg beskrev rett over her..

Hvordan er det med dere?

[linky]

det skjedde så naturlig for oss. vi var hjemme alene en kveld, og plutselig gikk han ned på kne og fridde. ble veldig rørt og gråt noen tårer. så var det ut å kjøpe ringer dagen etter. dette var jo ikke planlagt da.så satt vi en dato etter ei stund, og nå står bryllupet om 2 mnd. jeg vet han er mannen i mitt liv, helt fantastisk...

[aprilbrud]

Jeg har aldri tenkt så mye over hverken det med å bli gift eller det å få barn tidligere. Har hatt fokus på karriere, egenutvikling og moro med venner! Men har vel alltid tenkt at om jeg noen gang finner ut at jeg vil ha barn, så vil jeg gifte meg først. Når jeg traff min tilkommende, fant vi kjapt ut at det skulle bli oss to. Og det tok ikke mange ukene før både barn og bryllup ble diskutert. Dermed har jeg aldri vært i en slik situasjon som du beskriver. Men hva med å komme med noen spøkefulle bemerkninger om bryllup og se hvordan han reagerer?! Tror jeg ville sondert litt, før jeg evt. tok en alvorsprat. Lykke til, håper det ordner seg!

[Titti72]

Jeg har ikke behov for å bli gift, ei heller noe ønske om det. Jeg har møtt mannen i mitt liv, og samboerskap er forpliktende/godt nok for meg.

[TeddyToria]

Det er vondt med slike følelser... Kan minnes å ha hatt dem selv, men det er en stund siden nå. Jeg er utrolig trygg på gutten min. Jeg vet han aldri ville gått inn i noe så alvorlig som en forlovelse, uten at han mente det av hele sitt hjerte og er villig til å gi alt!!!

Skal innrømme at giftermål ikke var like viktig for meg før jeg møtte kjæresten min! Men lik deg, visste jeg etterhvert at det var han...uten at jeg kan sette så fint ord på det. Det er ikke direkte viktig for meg å blir gift, jeg tar ikke min død av det hvis det skulle skjære seg. Men for meg er ekteskapet et flott symbol på kjærligheten vi deler og har for hverandre, og har lyst til å dele en slik begivenhet og livet med han!

Vår forlovelse skjedde også veldig naturlig - selv om vi egentlig hadde en avtale om at vi ikke skulle forhaste oss. Han kom hjem for ferie, og gikk ned på kne helt uventet. Vi gleder oss veldig til den store dagen!

Jeg ville kanskje forsøkt å snakke litt med kjæresten din jeg. Ganske enkelt lufte med han om han i det hele tatt vil gifte seg og slikt, før det blir snakk om han vil gifte seg med deg spesifikt, f.eks. Men, han ville jo garantert ikke holdt sammen med deg i tykt og tynt i over to år, hvis han ikke var glad i deg!!! Ha det i mente da, og si til deg selv at du ER bra nok!!!

[Annie78]

Selv har jeg aldri hatt lyst til å bli gift. Ikke før jeg traff min nåværende samboer for 2 år siden. Da vi ble sammen gikk det plutselig opp for meg at DETTE var mannen jeg ønsket å være sammen med resten av livet og gifte meg med.  I det siste har ønsket om å bli gift blitt større..... Men det virker ikke som om han har noe særlig lyst til det.  

Nå sitter jeg med en følelse av at jeg ikke er den han vil gifte seg med, at jeg ikke er god nok til å bli gift med, at jeg er for tykk til at han vil gifte seg med meg osv.  

Det verste er at jeg er for feig til å spørre han om det. Er livredd for at svaret skal bli ett av de alternativene jeg beskrev rett over her..

Hvordan er det med dere?

Lurer litt på hva grunen er til at du føler det sånn...? Hvis du har følelsen av at han ikke vil gifte seg med DEG, ikke at han bare har lite lyst til å gifte seg, er han kanskje ikke glad nok i deg? Ville snakket med han, jeg..litt dumt hvis dere ikke kan snakke om det engang. Du skal jo ikke være i et forhold og ikke føle deg god nok! Hvis svaret blir et av alternativene du nevnte, fortjener du noe bedre! Da finnes det en mann der ute som mener DU er helt perfekt, og absolutt god nok til å gifte seg med!!!!

[Gjest Anonymous]

Hei du !

Tror du innerst inne at gutten du er sammen med ville vært sammen med deg om han ikke var glad i deg for den du er ?!! Det aller, aller viktigste forholdet en har, har en til en selv. Det er kjempeviktig å være glad i seg selv og den en selv er. Da er det også enklest å forstå hvorfor andre setter pris og er glad i en.

Å gifte seg er ikke å anbefale om forholdet ikke er bra i utgangspunktet. For å komme til det punktet der en "bestemmer" seg for at det er oss to, krever det åpenhet, trygghet og tilhørighet for de to involverte. Vet om en del forhold som har prøvd en siste utvei for å redde et forhold: ekteskap eller et barn. Alle forholdene har vart et lite stykke tid for så å bli ødelagt. Det er også da partnerene har vært bitre uvenner etterpå.

Vårt forhold er tuftet på åpenhet og ærlighet. Det synes vi er viktig for å overhodet kunne "overleve" i parforholdet vårt. Vi hadde vært sammen i 8 år, før vi forlovet oss - da med satt bryllupsdato. Som samboere har vi hatt det helt topp. Hovedgrunnen til giftemålet er først og fremst at vi ønsker å sikre den andre juridisk om noe uforutsett skulle skje.

[Arkana]

Mitt ønske om å gifte meg er ikke som en bekreftelse på at forholdet vårt er seriøst og at vi elsker hverandre, vi er like forpliktet overfor hverandre nå som samboere som vi vil være når vi blir gift. Det praktiske/juridiske derimot spiller en stor rolle, og det er hovedgrunnen til at vi kommer til å gifte oss.

[Blueberry]

Vi fant etter kort tid ut at vi ville være sammen resten av livet. Vi har vært samboere i 2 1/2 år, men begge mener at ekteskap er den beste rammen rundt et familieliv. Svigermor sa følgende den dagen hun fikk høre at vi var forlovet: "Jeg håpet at det ble ekteskap før barn. Du er vel ikke gravid, Iselin?"

[Martha Stewart]

Tidligere var ikke ekteskap så viktig for meg. Men etter et brutt samboerskap har jeg innsett hvor lett det er å gå fra hverandre. Jeg tror kanskje man tenker seg om en gang ekstra før man går hvis man har en juridisk forpliktelse. Statistikken kan tyde på det. Dessuten føler jeg at man som par går gjennom en bevisstgjøring ift verdier og forpliktelse når man bestemmer seg for å gifte seg.

Min kjære virket ikke først så keen på å gifte seg. Det var ikke det å dele resten av livet sammen han var redd for, men han er ikke så glad i oppmerksomheten og alt som en stor bryllupsfest medfører. Og jeg ville ikke mase på ham, for jeg vil ikke gifte meg for enhver pris, det er greit nok å bare være samboere også.

Derfor ble jeg desto mer overrasket da min kjære fridde med diamantring etter at vi hadde vært sammen i to år! Han hadde til og med bestilt kirken på forhånd! :kysse:

Vi skal bare ha et lite bryllup og begge er fornøyd med det. Siden vi vil ha barn sammen, er jeg glad for at vi vil ha en jurdisk forpliktelse også.

Så noen ganger kommer mannen på gli etter en stund...

[Gjest Anonymous]

For meg nå, er bryllupet aller mest en feiring av at vi to har funnet hverandre, og har lyst til å leve hele livet sammen. Jeg synes det er fantastisk, og noe jeg bare kommer til (ønsker å) oppleve en gang, og derfor synes jeg det fortjener å bli feiret. Men vi er samboere nå, og jeg tar forholdet vårt like forpliktende nå (like forpliktende som jeg har helt siden vi virkelig ble sammen) som jeg vil etter vielsen, og det gjør brudgommen min også. Altså gjør ingen av oss dette for å "sikre oss" fra at den ene går fra den andre. Men det juridiske er på den annen side viktig for meg, som sikkerhet dersom en av oss skulle dø, spesielt fordi vi planlegger å få barn etter hvert. Det er dog en ting jeg ikke helt klarer å tenke på uten å begynne å grine, så jeg tenker helst ikke på det, hehe. Så for nå så er bryllupet en feiring av kjærligheten vår til hverandre!

Hilsen Maria

[Nellie Cortado]

Nå har det seg vel slik at menn generelt ikke er like opptatt av bryllup som vi jenter er. Første gangen jeg tok det opp hjemme var min kjære alt annet enn positiv. Ikke fordi han ikke elsker meg, men fordi det ikke var noe han var så opptatt av.

Etter jeg forklarte at grunnen til at jeg ville gifte meg var at jeg var sikker på at han er mannen i mitt liv, så varmet han opp ja.