Kanskje jeg rett og slett ikke er glad i søsteren min?

[AnonymBruker]

Jeg er ung voksen med 3 søsken. Siden jeg er eldst så har jeg vært en del barnepasser, noe jeg aldri har likt. Yngste er fremdeles barn, men litt annerledes enn oss andre på mange måter. De to eldste søsknene er ganske stille av seg. De har venner, men de er stille på en avslappende måte. De kan finne på ting uavhengig av andre og er ikke så veldig glad i oppmerksomhet. Liker seg i bakgrunnen altså.
Mens yngste blir direkte fysisk dårlig om hun ikke er i midten, og det er ikke lenge jeg skal være på besøk i barndomshjemmet før jeg er dritt lei. 
Bor langt fra der jeg vokste opp, så jeg overnatter i 1 ukes tid når jeg først er der. Men jeg er lei av søsteren etter et par dager. Det er ikke hemmelig at hun kan være en utfordring med tanke på oppmerskomhetstrangen. Men jeg klarer ikke å la vær å tenke hvor deilig det hadde vært om det for en gangs skyld var barnefritt der, og den siste ikke hadde kommet...  Er jeg en fæl søster som er slik? Har man noen plikt til å være med søsken på aktiviteter ? Er det fler som har det som meg?

Anonymkode: 41266...7d6

[AnonymBruker]

Ja, jeg syns du er fæl. Jeg har også mange småsøsken, som til tider har vært vanskelige, men jeg har aldri hatt slike tanker. Jeg har tenkt "skulle ønske h*n kunne holde kjeft for en gangs skyld", men jeg har aldri ønsket at noen av søsknene ikke hadde vært født eller følt at jeg ikke var glad i dem.

Hvis søsknet ditt er ufyselig, så er det også foreldrene dine skyld, ikke h*ns egen. Det er foreldrene dine du bør være sur på.

Anonymkode: 21e3a...56b

[BeautyBox]

Ingen kan tvinge deg til å passe på søsknene dine, og det høres ut som du har blitt litt misbrukt til å være barnevakt for dine yngre søsken. Men jeg tenker at i stedet for å snakke om søsteren din som en utfordring så bør du se hvor det kommer fra. Hvorfor er hun sånn? Ingen barn er "vanskelige" uten at det er en grunn til det, og denne trangen til oppmerksomhet kommer fra et sted. Kanskje hun som sistemann har blitt viet litt for lite oppmerksomhet rett og slett? 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg syns du er fæl. Jeg har også mange småsøsken, som til tider har vært vanskelige, men jeg har aldri hatt slike tanker. Jeg har tenkt "skulle ønske h*n kunne holde kjeft for en gangs skyld", men jeg har aldri ønsket at noen av søsknene ikke hadde vært født eller følt at jeg ikke var glad i dem.

Hvis søsknet ditt er ufyselig, så er det også foreldrene dine skyld, ikke h*ns egen. Det er foreldrene dine du bør være sur på.

Anonymkode: 21e3a...56b

Tja, jeg er irritert på måten faren behandler henne på. Mamma er ikke lenger sammen med han lenger, mens mamma setter grenser blir hun "bedre" behandlet hos han.

Akkurat nå, BeautyBox skrev:

Ingen kan tvinge deg til å passe på søsknene dine, og det høres ut som du har blitt litt misbrukt til å være barnevakt for dine yngre søsken. Men jeg tenker at i stedet for å snakke om søsteren din som en utfordring så bør du se hvor det kommer fra. Hvorfor er hun sånn? Ingen barn er "vanskelige" uten at det er en grunn til det, og denne trangen til oppmerksomhet kommer fra et sted. Kanskje hun som sistemann har blitt viet litt for lite oppmerksomhet rett og slett? 

Ja, du er nok inne på noe. Jeg var også masse barnevakt til nest yngste, da jeg var tenåring. Jeg hadde liksom aldri tid alene for meg selv etter skole, så kom plutselig sistemann og. Når det endelig skulle bli barnefri liksom. 

Det kan jo være personlighet, men jeg tror jeg skjønner hvor det kommer fra. Grenser på den ene siden, bortskjemt på den andre. 

Anonymkode: 41266...7d6

[BeautyBox]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tja, jeg er irritert på måten faren behandler henne på. Mamma er ikke lenger sammen med han lenger, mens mamma setter grenser blir hun "bedre" behandlet hos han.

Ja, du er nok inne på noe. Jeg var også masse barnevakt til nest yngste, da jeg var tenåring. Jeg hadde liksom aldri tid alene for meg selv etter skole, så kom plutselig sistemann og. Når det endelig skulle bli barnefri liksom. 

Det kan jo være personlighet, men jeg tror jeg skjønner hvor det kommer fra. Grenser på den ene siden, bortskjemt på den andre. 

Anonymkode: 41266...7d6

Skjønner at du er lei av å få ansvar som barnevakt da. 

Jeg tror nok ikke oppmerksomhetstrang er et personlighetstrekk som er medfødt, det er nok heller noe som kommer av feil stimuli som barn og i oppveksten. Og det handler heller ikke om hvor mange grenser man har blitt gitt eller ikke, men at man ikke har fått nok oppmerksomhet/omsorg rett og slett. Men dersom f.eks foreldrene er skilt og det er mye grensesetting på den ene siden og mye "dulling" på den andre siden, så er det jo klart at barn blir forvirret. 

Jeg tror du selv vil tjene på om du forsøker å forstå søsteren din litt mer. Det vil nok også styrke relasjonen mellom dere, og det blir lettere for deg å være sammen med henne om du ser hvordan verden kan oppleves for henne med hennes forutsetninger. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. Det har mer med at jeg som voksen ikke er så glad i å være rundt andre over lenger tid. Jeg er glad i søskenene mine, men et par dager er mer enn nok. 

Anonymkode: cb96a...542

[AnonymBruker]

TS her. Jeg bare gleder meg aldri til og se henne. Gruer meg ikke heller, men jeg er ikke den som sitter og gleder meg til å møte henne. Hun er rett og slett ikke den mest viktige i livet mitt. Og når jeg er hjemme hos mamma som sagt, er det alltid spørsmål om jeg kan ha henne, slik at hun slipper å ta seg fri fra jobb. Faren er også på jobb. 
Og hun krever så mye tid, i motsetning til mange andre. Hun kan ikke leke seg alene. Hun MÅ ha med seg noen på alt, og hun henger rundt deg selv om du har andre ting du skulle ha gjort. Jeg føler meg nesten fæl nå, men noen ganger tenker jeg over hvor godt det hadde vært dersom de valgte å ikke få henne. Det har jo aldri vært barnefri her!  
Hun har det med å "straffe" folk om hun ikke får oppmerksomhet, som for eksempel å rote noe enormt i huset. Som en hund som driter på gulvet på en måte, når han skal straffe sin eier for å være alene.
Mamma spør jo om jeg kan være med og passe på så hun ikke roter osv, og jeg har lyst til og sitte ute og slappe av for eksempel. Jeg orker ikke å holde et øye absolutt hele tiden, og føler dette er ting mamma kunne tenkt på før hun valgte å få henne. 
Jeg er dessverre ingen barneglad person, og særlig ikke når de konstant skal ha oppmerksomheten. Hilsen verdens verste søster.

Anonymkode: 41266...7d6

[Hårstrikk79]

Hvor gammel er hun?

[AnonymBruker]

Syns det er stygt med sjalusi som ikke bunner i annet enn ren egoisme. Det er lillesøsteren din. Du skulle ha satt henne i fokus framfor å ønske en defensiv og usosial person. 

Anonymkode: 240cb...c2d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syns det er stygt med sjalusi som ikke bunner i annet enn ren egoisme. Det er lillesøsteren din. Du skulle ha satt henne i fokus framfor å ønske en defensiv og usosial person. 

Anonymkode: 240cb...c2d

sjalusi? Jeg har ingenting å være sjalu på henne for.
Jeg synes bare det er irriterende å aldri kunne ha fred.

Anonymkode: 41266...7d6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

sjalusi? Jeg har ingenting å være sjalu på henne for.
Jeg synes bare det er irriterende å aldri kunne ha fred.

Anonymkode: 41266...7d6

Les hovedinnlegget ditt en gang til. Du syns det er greit med andre søsken som holder seg i bakgrunnen. Du syns lillesøsteren er for mye midtpunkt. Slutt å formelt ting.

Anonymkode: 240cb...c2d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Les hovedinnlegget ditt en gang til. Du syns det er greit med andre søsken som holder seg i bakgrunnen. Du syns lillesøsteren er for mye midtpunkt. Slutt å formelt ting.

Anonymkode: 240cb...c2d

ForNekt ting.

Anonymkode: 240cb...c2d

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ForNekt ting.

Anonymkode: 240cb...c2d

Man er ikke sjalu fordi andre føles for mye i sentrum. Hun er av typen som avbryter andre når de snakker, gjør ett eller annet som tiltrekker alles oppmerksomhet hvis man sitter i en samtale med flere. 

Anonymkode: 41266...7d6

[AnonymBruker]

Blir bare trist av å lese dette. Jeg har en søster som er svært alvorlig syk, og jeg er heldig om jeg får ha henne her til jul igjen. Jeg skulle gjort HVA som helst for å hatt henne her i mange år til Jeg fatter ikke hvordan du kan ha disse følelsene, men jeg forstår jo at vi er i to vidt forskjellige situasjoner.. Jeg håper du etter hvert klarer å verdsette søsteren din mer enn du gjør i dag.

Anonymkode: baf69...853

[BeautyBox]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Jeg bare gleder meg aldri til og se henne. Gruer meg ikke heller, men jeg er ikke den som sitter og gleder meg til å møte henne. Hun er rett og slett ikke den mest viktige i livet mitt. Og når jeg er hjemme hos mamma som sagt, er det alltid spørsmål om jeg kan ha henne, slik at hun slipper å ta seg fri fra jobb. Faren er også på jobb. 
Og hun krever så mye tid, i motsetning til mange andre. Hun kan ikke leke seg alene. Hun MÅ ha med seg noen på alt, og hun henger rundt deg selv om du har andre ting du skulle ha gjort. Jeg føler meg nesten fæl nå, men noen ganger tenker jeg over hvor godt det hadde vært dersom de valgte å ikke få henne. Det har jo aldri vært barnefri her!  
Hun har det med å "straffe" folk om hun ikke får oppmerksomhet, som for eksempel å rote noe enormt i huset. Som en hund som driter på gulvet på en måte, når han skal straffe sin eier for å være alene.
Mamma spør jo om jeg kan være med og passe på så hun ikke roter osv, og jeg har lyst til og sitte ute og slappe av for eksempel. Jeg orker ikke å holde et øye absolutt hele tiden, og føler dette er ting mamma kunne tenkt på før hun valgte å få henne. 
Jeg er dessverre ingen barneglad person, og særlig ikke når de konstant skal ha oppmerksomheten. Hilsen verdens verste søster.

Anonymkode: 41266...7d6

Hennes væremåte minner meg veldig mye om hvordan barn blir når foreldrene har gitt dem for lite oppmerksomhet eller de får mye oppmerksomhet fra en kant og lite fra den andre. Jeg blir trist på din søsters vegne. I andre omgang blir jeg trist på dine vegne for at du har blitt misbrukt som barnevakt. Men den det er aller mest synd på her er nok søsteren din.