Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Vi har hatt noen her som har jobbet i hagen vår et par uker. I begynnelsen tenkte jeg ikke så mye på det og enset dem ikke så mye. En av dem kom på døren stadig for å spørre om hvordan vi vil ha ting osv så da ble jeg med ut for å se...

Det var den ene gangen han dro meg ut,sto nokså tett inntil meg, at jeg oppdaget hvor flott han er. Og snill og veldig hyggelig. 

Etter det var jeg mer til å gå ut til dem, prate litt osv. Veldig hyggelig syns jeg. 

Siste dagen de var her snakket vi litt dypere sammen og jeg fikk en god klem. 

Nå får jeg han ikke ut av hodet. Jeg er gift og 42. Han er gift og rundt 58-60.

Bittelitt flørt i tonen men han har vært utrolig korrekt og bare hyggelig egentlig. Han kan jo ikke flørte med kunder.

Jeg håper  se han igjen tilfeldigvis snart. Men har mine tvil. Byen er stor....og jeg burde jo ikke. 

Hva er det med meg som blir så betatt? For det første er vi begge gift. For det andre er han mye eldre enn meg og jeg burde ikke bli betatt av andre enn min mann (som jeg elsker og har barn med). 

Måtte bare få det ut og håper noen har noen råd ifht hvordan få han ut av hodet? Han har satt seg fast....

 

Anonymkode: 7a529...c06

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Vil du virkelig ofre ditt eget ekteskap og ødelegge hans for en flørt med en mann som er 20 år eldre som du ikke engang kjenner? Hjelpes

Anonymkode: ab8fa...4ff

AnonymBruker
Skrevet

Godt humør og vennlighet kan fort forveksles som flørt. Behold dine følelser, men ikke gjør noe forsøk på å treffe han eller ta kontakt med han. Han vil bli et minne etter hvert. 

Anonymkode: a43ce...5d6

Skrevet

Det er bare en liten crush. Ufarlig så lenge du ikke handler på det, og ganske naturlig i løpet av et langt ekteskap. Hold deg opptatt med andre ting så går det over 😊

Skrevet

Kanskje han var mere "mann" generelt enn mannen til TS. Og så var han jo "handyman" i tillegg. Om da ektemannen er kontorist, er det vel ikke så rart om hormonene flyter fritt?

 

AnonymBruker
Skrevet
17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil du virkelig ofre ditt eget ekteskap og ødelegge hans for en flørt med en mann som er 20 år eldre som du ikke engang kjenner? Hjelpes

Anonymkode: ab8fa...4ff

Absolutt ikke! Hvem snakker om å ofre et (eller to) ekteskap her? Har ikke vært innom tanken en gang. Som flere her skriver, så er det flørt fra min side, er betatt, men ville aldri gjort noe galt. Jeg spør jo om hjelp til å bli kvitt følelsene mine.....ikke om hvorvidt jeg skal forlate mannen min eller ei. Helt utenkelig.

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt humør og vennlighet kan fort forveksles som flørt. Behold dine følelser, men ikke gjør noe forsøk på å treffe han eller ta kontakt med han. Han vil bli et minne etter hvert. 

Anonymkode: a43ce...5d6

Det er sant det du sier. Jeg er litt samme typen selv. Mange som tror jeg flørter med dem, mens jeg egentlig bare er glad og fornøyd :) Skal la det ligge, selvsagt, og du har rett i at det kommer til å bli et minne. Er bare litt kjipt når det står på og man vet at det er "ulovlige" følelser som man faktisk må legge lokk på. 

14 minutter siden, Kvinne87Rogaland skrev:

Det er bare en liten crush. Ufarlig så lenge du ikke handler på det, og ganske naturlig i løpet av et langt ekteskap. Hold deg opptatt med andre ting så går det over 😊

Takk. Det er det det er. Jeg handler ikke på det. Men takk for dette, jeg trengte å høre at dette er naturlig. Vært gift  i mange år, og slikt som dette kan jo skje den beste. Det viktigste blir å håndtere følelsene for det de er, en crush, og la det bli med det. Så får det heller bare være sånn at det kiler litt i magen når jeg har sett ham...men nå er han ikke her lenger, og det var kanskje i grunnen i rett tid, så ingen følelser utviklet seg videre. 

5 minutter siden, Resignert skrev:

Kanskje han var mere "mann" generelt enn mannen til TS. Og så var han jo "handyman" i tillegg. Om da ektemannen er kontorist, er det vel ikke så rart om hormonene flyter fritt?

 

Spot on. Jeg er utrolig svak for handymenn. Har en far som er slik, og har alltid ønsket meg en. Har en mann i kategorien du beskriver, og faktisk, dette har jeg ikke tenkt på selv, så tror jeg du har rett. Jeg har latt meg fasinere av hans mandighet, ja. Uten tvil. Hm....det var interessant det du skriver. Takk :)

Men slapp av folkens, jeg skal ikke gjøre noe mer ut av det. Men savnet vil nok være der en stund. Og følelsene. Men det får bare ta litt tid, også blir det et minne - og en lærdom om meg selv. Dette er første gang jeg kjenner såpass dragning mot en annen mann i den tiden jeg har vært gift.

Takker for innspill. 

ts

Anonymkode: 7a529...c06

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...