Venn har frosset meg ut :(

[AnonymBruker]

Har slitt med mitt i en del år, men har hele tiden hatt en god venn jeg har kunnet snakke med. I perioder har vi hatt mindre kontakt, men har alltid vært gode venner delvis fordi vi har veldig mye til felles og har en del felles problemer. Nå føler jeg imidlertid at han er i ferd med å fryse meg ut fordi han tilsynelatende opplever at jeg har blitt mer vellykket. Akkurat som han ikke klarer å relatere seg meg til lengre, og det føles fryktelig frustrerende, delvis fordi han er en super venn som jeg alltid vil ønske å holde kontakt med og fordi jeg syns det er urettferdig. Vi har backet hverandre opp gjennom flere år og med en gang jeg lykkes med noe er det akkurat som han blir deppet og ikke vil ha noe mer med meg å gjøre. Jeg skjønner det er vanskelig å være glad på noens vegne når man samtidig føler man kanskje ikke har like mye til felles lengre, men han gir meg jo ingen sjanse til å vise at jeg alltid kommer til å være der, og ikke forandre meg bare fordi jeg har lykkes med et par ting.

Så nå føler jeg meg egentlig verre enn noen gang :S

Anonymkode: 5dd51...ec6

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Så nå føler jeg meg egentlig verre enn noen gang :S

Anonymkode: 5dd51...ec6

Da har han jo oppnådd det han ville.

Sorry, har ingen medfølelse med sånne, det er bare å gå videre fra dem uansett hvor gode venner de har vært før.

Anonymkode: 163c1...c07

[AnonymBruker]

Kan det være at medgangen har forandret deg?

Jeg kunne nok vært den vennen du beskriver. For jeg har en venninne som "plutselig" er blant de rikeste i byen (arv) og for å si det sånn, det har gått til hode på henne. Jeg har derfor, selvom vi er barndomsvenner og alltid vært svært nære, sakte men sikkert trukket meg unna. Ikke fordi jeg ikke tror hun fortsatt kan være en god venn, men fordi jeg er lei av at fokuset hennes nå er penger, status, hvilken bil de skal kjøpe, hvilket hus de skal kjøpe, designerklær etc...og ikke minst fordi hun er blitt hoverende og snakker ned andre som sliter økonomisk. Hun var min beste venn en gang. Nå er vi på to planeter og jeg gidder det rett og slett ikke.

Forstår at du kan kjenne deg såret i den sitasjonen du beskriver, men hvis du med hånden på hjertet kan si at du er den samme, så får du ta opp saken med ham, så dere kan løse det. Det er det beste. Lykke til.. 

Anonymkode: d27d0...a7d

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan det være at medgangen har forandret deg?

Jeg kunne nok vært den vennen du beskriver. For jeg har en venninne som "plutselig" er blant de rikeste i byen (arv) og for å si det sånn, det har gått til hode på henne. Jeg har derfor, selvom vi er barndomsvenner og alltid vært svært nære, sakte men sikkert trukket meg unna. Ikke fordi jeg ikke tror hun fortsatt kan være en god venn, men fordi jeg er lei av at fokuset hennes nå er penger, status, hvilken bil de skal kjøpe, hvilket hus de skal kjøpe, designerklær etc...og ikke minst fordi hun er blitt hoverende og snakker ned andre som sliter økonomisk. Hun var min beste venn en gang. Nå er vi på to planeter og jeg gidder det rett og slett ikke.

Forstår at du kan kjenne deg såret i den sitasjonen du beskriver, men hvis du med hånden på hjertet kan si at du er den samme, så får du ta opp saken med ham, så dere kan løse det. Det er det beste. Lykke til.. 

Anonymkode: d27d0...a7d

Kanskje, litt.. Kanskje er jeg litt mer positiv enn før, men jeg har jo ikke egentlig noen voldsom medgang akkurat.

I går da jeg lagde denne tråden hadde jeg ikke hørt fra han på en stund, men i dag chattet vi litt da han bor et stykke unna. Jeg skrev hva jeg tenkte. Han sa han nok var litt bitter og litt sjalu, men at det ikke var rettet mot meg personlig, men mer rettet mot seg selv og et forverret selvbilde. 

Anonymkode: 5dd51...ec6