Samværsfordeling v brudd med baby

[AnonymBruker]

Jeg har en venn som er samboer, og har felles barn på 7 mnd med samboer.

De har begge en livssituasjon som tilsier at begge kommer til å ønske «mest mulig» samvær med barn- så jeg ser for meg at 50/50 blir løsningen etterhvert.

Nå er mor i permisjon, og far skal snart ha som permisjon. 

Jeg tviler på de klarer bli boende sammen til barnehagestart. 

Vennen min spør meg mye om råd, og er naturlig nok veldig engstelig på vegne av barnet. Mitt råd har vært å følge en «standard» eller råd de har god erfaring med på familievernkontor og i liknende situasjoner.

Men er det noen som vet hvilke anbefalinger som gjelder når foreldre går fra hverandre i babytiden og begge ønsker «mest mulig» samvær raskest mulig?

Når pleier barn tidligst å ha 2 hjem- og er det forelderen som har vært i permisjon lengst(her mor) som får størsteparten av samvær/overnatting i starten?

Jeg er ikke ute etter personlige meninger, men anbefalinger som benyttes til rådgivning/veiledende. 

Anonymkode: 0987c...08f

[AnonymBruker]

Glemte å legge til at de selvsagt går i samtaler på Familievernkontoret  

Anonymkode: 0987c...08f

[AnonymBruker]

50/50 anbefales ikke før barnet er minst 3 år. Det vil nok fam.vernkontoret formidle.

Anonymkode: 8edfd...3a2

[AnonymBruker]

Vennen din kan bl.a ta en titt på denne 

Anonymkode: 8edfd...3a2

[AnonymBruker]

Med et så lite barn så blir det sånn at en får bo sammen med babyen og den andre kommer på besøk hyppig. Det blir nesten som om å bo sammen, bare at den ene sover et annet sted  Når barnet blir et år så begynner man med overnattinger og jobber seg oppover til 50/50 ved rundt tre år. Hvem barnet blir boende hos er opp til dem.  

Anonymkode: beea7...77d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vennen din kan bl.a ta en titt på denne 

Anonymkode: 8edfd...3a2

Takk for tips

Jeg leste litt i den, og hadde hørt om noe liknende før - men ville ikke gi feilaktige «råd».

Leste også en artikkel fra en advokat som skrev samme veiledende råd, og sa at når saker endte i retten så måtte ofte forventninger senkes endel mer enn hva man hadde sett før seg når man var uenige i disse rådene. 

Anonymkode: 0987c...08f

[AnonymBruker]

Nå som fedre har pappaperm er det like naturlig for barnet å være hos den ene som den andre. Nevøene min har vel så tett bånd til far som til mor. En mulig løsning er at barnet bor i huset, og så flytter foreldrene frem og tilbake.. type man- onsdag ,onsdag- fredag osv .

men det beste vil være at foreldrene setter deg selv til side- ser på den andre som en kollega og blir boende undrer samme tak til barnet greier en uke i hvert hjem. De dropper å date nye partnere , har gjerne hvert sitt soverom - har en vennlig tone når barnet er til stede, bytter på leggingen ( konsekvent - selv om barnet bare vil at den ene skal legge det, og ignorerer hverandre på kvelden.   

 

 

 

 

Anonymkode: 9cf84...964

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå som fedre har pappaperm er det like naturlig for barnet å være hos den ene som den andre. Nevøene min har vel så tett bånd til far som til mor. En mulig løsning er at barnet bor i huset, og så flytter foreldrene frem og tilbake.. type man- onsdag ,onsdag- fredag osv .

men det beste vil være at foreldrene setter deg selv til side- ser på den andre som en kollega og blir boende undrer samme tak til barnet greier en uke i hvert hjem. De dropper å date nye partnere , har gjerne hvert sitt soverom - har en vennlig tone når barnet er til stede, bytter på leggingen ( konsekvent - selv om barnet bare vil at den ene skal legge det, og ignorerer hverandre på kvelden.   

 

 

 

 

Anonymkode: 9cf84...964

Å fortsette å bo sammen etter et brudd tror jeg sjelden fungerer i praksis. 

Anonymkode: 2795f...3b8

[ViljaH]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå som fedre har pappaperm er det like naturlig for barnet å være hos den ene som den andre. Nevøene min har vel så tett bånd til far som til mor. En mulig løsning er at barnet bor i huset, og så flytter foreldrene frem og tilbake.. type man- onsdag ,onsdag- fredag osv .

men det beste vil være at foreldrene setter deg selv til side- ser på den andre som en kollega og blir boende undrer samme tak til barnet greier en uke i hvert hjem. De dropper å date nye partnere , har gjerne hvert sitt soverom - har en vennlig tone når barnet er til stede, bytter på leggingen ( konsekvent - selv om barnet bare vil at den ene skal legge det, og ignorerer hverandre på kvelden.   

Anonymkode: 9cf84...964

Jeg er også for likestilling, men her må man sette barnet først. Barnet trenger trygghet og stabilitet, ting kan ikke bli for ustabilt og kaotisk f.eks at den voksne barnet er aller mest trygg hos blir borte i lange perioder uten at barnet forstår mønsteret. Små barn forstår ikke tid på samme måte som mer modne barn, en uke her og der blir "borte på ubestemt tid" og barnet plages med sterke følelser av savn og sorg. Følelser av å bli forlatt er skadelig for tilknytningen. 

Det er ikke sikkert at 4-10 ukers pappaperm kjapt utjevner 9 mnd mammaperm, sånn i prinsippet. 

Jeg ser på mine barn at da de var små var de veldig rettet mot meg, pappa var en mye mer perifer figur selv om han stelte og koste daglig, og hadde pappaperm. Men nå når de er større har pendelen svingt andre veien, det er pappa som de retter seg mest mot. Naturlic utvikling tror jeg.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, ViljaH skrev:

Jeg er også for likestilling, men her må man sette barnet først. Barnet trenger trygghet og stabilitet, ting kan ikke bli for ustabilt og kaotisk f.eks at den voksne barnet er aller mest trygg hos blir borte i lange perioder uten at barnet forstår mønsteret. Små barn forstår ikke tid på samme måte som mer modne barn, en uke her og der blir "borte på ubestemt tid" og barnet plages med sterke følelser av savn og sorg. Følelser av å bli forlatt er skadelig for tilknytningen. 

Det er ikke sikkert at 4-10 ukers pappaperm kjapt utjevner 9 mnd mammaperm, sånn i prinsippet. 

Jeg ser på mine barn at da de var små var de veldig rettet mot meg, pappa var en mye mer perifer figur selv om han stelte og koste daglig, og hadde pappaperm. Men nå når de er større har pendelen svingt andre veien, det er pappa som de retter seg mest mot. Naturlic utvikling tror jeg.

Jeg har erfaring med at ungene raskt likestiller foreldrene i denne alderen. Husk : FAR ER IKKE EN FREMMED!! 

Anonymkode: 9cf84...964

[ViljaH]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har erfaring med at ungene raskt likestiller foreldrene i denne alderen. Husk : FAR ER IKKE EN FREMMED!! 

Anonymkode: 9cf84...964

Nei, men det vil være svært tøft for et lite barn å være uten mamma annenhver uke likevel. Selv om pappa er nær og trygg og gir god omsorg. En slik tøff opplevelse vil påvirke barnets utvikling.

 

Snakker her ikke om tilfeller hvor f.eks mor dør i fødsel, da er det jo pappa som blir primærperson og som barnet trenger daglig kontakt med.

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å fortsette å bo sammen etter et brudd tror jeg sjelden fungerer i praksis. 

Anonymkode: 2795f...3b8

Vil fungere hvis de går inn for det.. man må bare være konsekvent på at man viser normal folkeskikk , ser på den andre som en kollega og holder avstand... 

er man voksen nok til å ha ansvar for ett barn bør man greie dette for ett år eller to..

rett og slett få hodet ut av si eiga ræv...

Anonymkode: 9cf84...964

[AnonymBruker]

2 timer siden, ViljaH skrev:

Nei, men det vil være svært tøft for et lite barn å være uten mamma annenhver uke likevel. Selv om pappa er nær og trygg og gir god omsorg. En slik tøff opplevelse vil påvirke barnets utvikling.

 

Snakker her ikke om tilfeller hvor f.eks mor dør i fødsel, da er det jo pappa som blir primærperson og som barnet trenger daglig kontakt med.

Man har ikke barnet annen hver uke.. man har kortere perioder feks en til to dager.. har man greid å lage barn får man for f.. greie å omgås hverandre hyppig i en periode..

 

 

Anonymkode: 9cf84...964

[AnonymBruker]

2 timer siden, ViljaH skrev:

Nei, men det vil være svært tøft for et lite barn å være uten mamma annenhver uke likevel. Selv om pappa er nær og trygg og gir god omsorg. En slik tøff opplevelse vil påvirke barnets utvikling.

 

Snakker her ikke om tilfeller hvor f.eks mor dør i fødsel, da er det jo pappa som blir primærperson og som barnet trenger daglig kontakt med.

Man har ikke barnet annen hver uke.. man har kortere perioder feks en til to dager.. har man greid å lage barn får man for f.. greie å omgås hverandre hyppig i en periode..

 

 

Anonymkode: 9cf84...964