Komplisert ifh barnebidrag og samvær

[AnonymBruker]

Barnefar flyttet fra meg og sønnen vår nylig. Vi har hatt et dårlig forhold veldig lenge, men vi ønsker fortsatt å  være sammen og prøve å forbedre forholdet. Han gjorde det først slutt, men så angret han seg. Vi er enige om at det er best at vi ikke bor sammen akkurat nå, siden vi begge går hverandre på nervene og skaper dårlig stemning. 

Vi er så klart uenige om samværet. Jeg mener at barnet bør være mest her hos meg hvor alt er kjent, nærhet til barnehage, besteforeldre o.l. Han ville i utgangspunktet dele 50-50, men vi ble til slutt «enige» om at han har han onsdag til søndag annenhver uke. 

I tillegg til dette så er jeg for øyeblikket arbeidsledig, av div grunner, men pga studier er hovedgrunnen. Før jeg sa opp jobben min ble vi enige om at vi kom til å klare dette sammen og han skulle dra lasset økonomisk. (Jeg har gjort det i mesteparten av forholdet btw)  Han vil at vi skal gå i parterapi (mitt forslag) men ikke enda, fordi han ikke er klar for det. Han vil heller ikke at vi skriver noen form for samværsavtale eller bidragsavtale, og hver gang jeg nevner dette så blir han veldig sint og beskylder meg for å prøve å ta fra han barnet eller at jeg kun tenker på penger. Spurte han tidligere i dag om han i hvert fall kunne bidra med penger til mat til sønnen vår de dagene han er hos meg. Da kunne han strekke seg til kr. 300 i måneden. Altså? Er det bare jeg som synes at det er veldig lite? Vet ikke helt hva jeg skal gjøre og siden jeg vil prøve å redde forholdet så er jeg redd for å forlange samværsavtale og barnebidrag. Noen synspunkter eller tanker om hva jeg bør gjøre? 

Anonymkode: 77441...bb9

[AnonymBruker]

Sånn bare til mat så tror jeg ikke det er lite m 300 kr, og tross alt vil han jo ha barnet 50 % - noe som ville spart deg for matutgifter og alt annet..

Anonymkode: 6639a...5a4

[Melis87]

Ehm... Med tanke på hvor lite samarbeidsvillig og løsningsorientert han virker, forstår jeg ikke helt hvorfor du vil redde forholdet. Hvis det å kreve ordnede forhold når det gjelder samvær og barnebidrag setter mulighetene for gjenforening på spill, så er det nok i utgangspunktet totalt usannsynlig at dere blir sammen igjen, og det er nok heller ingen god idé for dere å bli det. Når du føler du må liste deg rundt, er det noe som skurrer.

[Mrs.Under]

Dette forholdet tror jeg ikke du klarer å redde. Men mest av alt, hvorfor vil du redde det?

Bestill time hos FVK og få hjelp til å sette opp samværsavtale, deretter ber du NAV om hjelp til å regne ut barnebidrag. Slik som han reagerer nå, så tror jeg ikke at du kommer noen særlig vei bare med å prate med han om dette selv.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Best er til å la NAV sette og kreve bidrag da dere klare nok ikke å gjennomføre dette selv. ..og dessverre er du sikkert nødt til å begynne å jobbe.  Far har krav til å ha barnet like mye som deg. 

Anonymkode: 46ba5...3a9

[SesameStreet]

Du sender søknad om bidrag til NAV. Ferdig med saken.

[AnonymBruker]

Barnet har rett til å være like mye hos far som hos deg. Du kan ikke sette deg på bakbena og kreve mer enn 50%.  Far skal ikke betale mer fordi du ikke har jobb, det er ditt ansvar. Du får ikke mer bidrag fordi du ikke jobber. Nå er du alene og har eneansvar for å forsørge din sønn når han er hos deg så du bør skaffe deg en inntekt så fort som mulig-

Anonymkode: cf7f3...668

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet har rett til å være like mye hos far som hos deg. Du kan ikke sette deg på bakbena og kreve mer enn 50%.  Far skal ikke betale mer fordi du ikke har jobb, det er ditt ansvar. Du får ikke mer bidrag fordi du ikke jobber. Nå er du alene og har eneansvar for å forsørge din sønn når han er hos deg så du bør skaffe deg en inntekt så fort som mulig-

Anonymkode: cf7f3...668

Enig med deg. Ble en smule overrasket over at de over mente han var vanskelig. Det hadde jeg også blitt om noen prøvde å begrense samværet med mitt eget barn. Han ønsker jo å se barnet sitt så mye som mulig og vil ha 50%. Det holder ikke som argument det ts sier om hvor barnet er vant til å være osv. Da har jo ingen som skiller seg og skaffer nytt bosted en sjanse til å få se barnet sitt like mye som den andre.
Barn har 2 foreldre, og barnet har rett på å få se dem like mye. Fedre som ønsker 50% bør så sant det ikke er helt tungtveiende grunner for det ikke å få det, ha det mener jeg.

Så ts selv er den som i utgangspunktet gjør seg vanskelig. Hvorfor i all verden skal barnefar betale for barnet når de skal dele 50/50?

 

Anonymkode: 6a998...5df

[AnonymBruker]

Her er det dere selv som gjør alt komplisert. Ta et valg: kjærester eller ikke kjærester. 

Ta det hele deretter. Familievernkontoret og nav er de rette instansene å starte på. 

Anonymkode: 0eddd...d45

[Gjest O.G.]

På 27.4.2018 den 13.35, AnonymBruker skrev:

Barnefar flyttet fra meg og sønnen vår nylig. Vi har hatt et dårlig forhold veldig lenge, men vi ønsker fortsatt å  være sammen og prøve å forbedre forholdet. Han gjorde det først slutt, men så angret han seg. Vi er enige om at det er best at vi ikke bor sammen akkurat nå, siden vi begge går hverandre på nervene og skaper dårlig stemning. 

Vi er så klart uenige om samværet. Jeg mener at barnet bør være mest her hos meg hvor alt er kjent, nærhet til barnehage, besteforeldre o.l. Han ville i utgangspunktet dele 50-50, men vi ble til slutt «enige» om at han har han onsdag til søndag annenhver uke. 

I tillegg til dette så er jeg for øyeblikket arbeidsledig, av div grunner, men pga studier er hovedgrunnen. Før jeg sa opp jobben min ble vi enige om at vi kom til å klare dette sammen og han skulle dra lasset økonomisk. (Jeg har gjort det i mesteparten av forholdet btw)  Han vil at vi skal gå i parterapi (mitt forslag) men ikke enda, fordi han ikke er klar for det. Han vil heller ikke at vi skriver noen form for samværsavtale eller bidragsavtale, og hver gang jeg nevner dette så blir han veldig sint og beskylder meg for å prøve å ta fra han barnet eller at jeg kun tenker på penger. Spurte han tidligere i dag om han i hvert fall kunne bidra med penger til mat til sønnen vår de dagene han er hos meg. Da kunne han strekke seg til kr. 300 i måneden. Altså? Er det bare jeg som synes at det er veldig lite? Vet ikke helt hva jeg skal gjøre og siden jeg vil prøve å redde forholdet så er jeg redd for å forlange samværsavtale og barnebidrag. Noen synspunkter eller tanker om hva jeg bør gjøre? 

Anonymkode: 77441...bb9

NAV og får beregnet bidrag nu. 

[Vera]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig med deg. Ble en smule overrasket over at de over mente han var vanskelig. Det hadde jeg også blitt om noen prøvde å begrense samværet med mitt eget barn. Han ønsker jo å se barnet sitt så mye som mulig og vil ha 50%. Det holder ikke som argument det ts sier om hvor barnet er vant til å være osv. Da har jo ingen som skiller seg og skaffer nytt bosted en sjanse til å få se barnet sitt like mye som den andre.
Barn har 2 foreldre, og barnet har rett på å få se dem like mye. Fedre som ønsker 50% bør så sant det ikke er helt tungtveiende grunner for det ikke å få det, ha det mener jeg.

Så ts selv er den som i utgangspunktet gjør seg vanskelig. Hvorfor i all verden skal barnefar betale for barnet når de skal dele 50/50?

 

Anonymkode: 6a998...5df

Barnet er altfor ungt til å ha 50/50 samvær. Da ville jeg heller ha belaget meg på samvær i løpet av dagen - med overnatting hos den som har hovedsamværet. Ellers annenhver helg og 1 dag i uken. Hvem av dem som er best egnet for hovedsamvær vet jeg ikke, men jeg ville satset på den som er minst egoistisk og ikke legger sine egne behov som føringer, men barnets faktiske behov.

Og; man har fortsatt forsørgeransvar selv om man har 50/50 samvær, dvs hvis den ene tjener betydelig mer enn den andre har den som tjener minst grunnlag for å kreve barnebidrag.

Endret 27. april 2018 av Vera