Brev til verden

[AnonymBruker]

Hei verden! Jeg har fått nok.

Du sier du seg meg, respekterer meg og godtar meg. Men du lyver. Du ser meg ikke.

Du ser de proporsjonale trekkene i ansiktet mitt. Du ser at øynene mine har en vakker farge. Du ser at ørene mine ligger inn mot hodet. Du ser at nesen min er smal. Du ser at ansiktet mitt er pent og feminint.  Du ser at jeg var heldig med utseendet mitt.

Du ser at hudfargen min er sommerbrun. Du ser at jeg er slank. Du ser at musklene mine er definerte når jeg går i skjørt. Du ser at puppene mine er stramme og i riktig størrelse i forhold til kroppen min. Du ser at jeg er i perfekt «kvinne-høyde». Lav nok til at jeg kan gå med høye heler uten at jeg blir høyere enn en den gjennomsnittlige mann. Du ser at jeg var heldig med kroppen min.

Å være pen er ikke å være vakker.  

Jeg er drittlei.

Jeg får hele tiden høre hvor pen du syns jeg er. Men det er ikke et kompliment for meg lengre. Ordet pen betyr ingen ting for meg.

Hvorfor ser du bare det jeg ikke kan noe for?

Hvorfor ser du ikke hvor snill jeg kan være? Hvorfor ser du ikke hvor smart jeg er? Hvorfor ser du ikke alt med meg som jeg har jobbet for å bli? Det jeg har oppnådd.

Jeg har brukt flere timer på å studere enn jeg brukte på å bli født. Jeg har brukt flere timer på å tenke over egne handlinger mot andre enn jeg har brukt på å sminke meg. Jeg har brukt flere timer på å finne ut hvem jeg vil være som person enn hvem jeg vil se ut som.

Kan du se meg nå?

Utseendet mitt definerer meg ikke. Hvem jeg er som menneske gjør det.

Kjære verden. Hvis du skal dømme meg, døm meg for hvem jeg er. Døm meg for handlingene mine.

Jeg var kanskje heldig med trekkene i ansiktet mitt og en bra kropp. Men jeg var like vel jævla uheldig. Du klarer nemlig ikke se forbi det som vises utad.

Føkk deg verden.

Anonymkode: 5404b...e1d

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei verden! Jeg har fått nok.

Du sier du seg meg, respekterer meg og godtar meg. Men du lyver. Du ser meg ikke.

Du ser de proporsjonale trekkene i ansiktet mitt. Du ser at øynene mine har en vakker farge. Du ser at ørene mine ligger inn mot hodet. Du ser at nesen min er smal. Du ser at ansiktet mitt er pent og feminint.  Du ser at jeg var heldig med utseendet mitt.

Du ser at hudfargen min er sommerbrun. Du ser at jeg er slank. Du ser at musklene mine er definerte når jeg går i skjørt. Du ser at puppene mine er stramme og i riktig størrelse i forhold til kroppen min. Du ser at jeg er i perfekt «kvinne-høyde». Lav nok til at jeg kan gå med høye heler uten at jeg blir høyere enn en den gjennomsnittlige mann. Du ser at jeg var heldig med kroppen min.

Å være pen er ikke å være vakker.  

Jeg er drittlei.

Jeg får hele tiden høre hvor pen du syns jeg er. Men det er ikke et kompliment for meg lengre. Ordet pen betyr ingen ting for meg.

Hvorfor ser du bare det jeg ikke kan noe for?

Hvorfor ser du ikke hvor snill jeg kan være? Hvorfor ser du ikke hvor smart jeg er? Hvorfor ser du ikke alt med meg som jeg har jobbet for å bli? Det jeg har oppnådd.

Jeg har brukt flere timer på å studere enn jeg brukte på å bli født. Jeg har brukt flere timer på å tenke over egne handlinger mot andre enn jeg har brukt på å sminke meg. Jeg har brukt flere timer på å finne ut hvem jeg vil være som person enn hvem jeg vil se ut som.

Kan du se meg nå?

Utseendet mitt definerer meg ikke. Hvem jeg er som menneske gjør det.

Kjære verden. Hvis du skal dømme meg, døm meg for hvem jeg er. Døm meg for handlingene mine.

Jeg var kanskje heldig med trekkene i ansiktet mitt og en bra kropp. Men jeg var like vel jævla uheldig. Du klarer nemlig ikke se forbi det som vises utad.

Føkk deg verden.

Anonymkode: 5404b...e1d

Det kan være litt kjipt at folk bare skal se utseendet ditt, men det er faktisk enda kjipere å være stygg.

Pene mennesker får flere fordeler. 

Kvinner er per idag fortsatt sexobjekter, og vi kaller hverandre fortsatt horer osv.

Anonymkode: 6b4b2...cf4