Hva handler egentlig tro om?

[omarel]

Er det logisk, følelsesmessig eller er den blind?

Hva kommer først, det logikske eller det følelsesmessige i troen? Hva skjer når troen raser og man føler tomhet? Hvor finner dere trøst, dere som har mistet troen?

Kan det ulogiske gi mening og hvorfor gir det mening?

Hvordan skal man da forholde seg til troen når man ikke er overbevist om skriftens validitet eller er i tvil?

Alle religioner påberoper seg sanheten, så la ikke denne tråden handler om å angripe den andres sannhet, men heller handle om å forstå hverandre!

Premisset her er kun å snakke om sin egen tro/religion. Ikke å kritisere annens tolkning av egen tro/religion, da ungår vi å såre hverandre.

La oss respektere hverandres religion i menneskehetens navn!

Skjør på!

Endret 27. april 2018 av omarel

[den1m]

Hei, Omrael.

Når jeg kaller meg troende kristen, så er det basert på flere ting, da ramser jeg opp noe av det jeg kommer på her i farta:

1) Observasjon. Jeg har brukt hele livet på å gruble på hvoran verden fungerer, hva var tannhjulene i maskineriet vi kaller "virkeligheten"? Det er helt klart et ukjent element som påvirker politikk, nyheter etc, siden det er synkronisert verden rundt og går en bestemt retning uansett hvem som styrer. Hva er dette ukjente elementet? Mange peker på konspirasjoner, hvor peker konspirasjonene? Mye av det peker på okkultisme (frimureri, jødiske bankfamilier, new age/åndeverdenen osv), hvor peker så dette? Man sier ofte alle veier fører til Rom. Jeg fant ut at alle veier førte til Jesus, jeg kjente igjen dette ukjente elementet i  bibelprofetier som stemte med det jeg observerte. Jeg leste og mye vitenskap i jakt på en forklaring på virkeligheten men det var blindveier og ga fler spørsmål enn svar.

2) En indre overbevisning. Jeg hadde et sterkt overbevisning om hvem/hva Gud var (som stemmer med kristen tro) og lette på en måte etter ham uten å finne ham, men jeg hadde fått et intrykk av hva kristendom var via andre igjen som ikke stemte med det jeg fikk ut av bibelen etterpå. Når jeg leste bibelen, passet det og med det mitt indre sa, det ga svar på hvorfor jeg følte meg "annerledes". Det var og ting der jeg måtte lese bibelen flere ganger om hverandre for å få grep om, men jo mer jeg så, jo bedre ble troa. Og det var når jeg tok imot Jesus jeg "fant ham".

3) Overnaturlige opplevelser. Første gangene jeg leste bibelen, levde jeg igjennom skriftene, som om bibelen var en forhåndsskreven dagbok. Bibelen sier og Guds ord er levende. Det vi leser, kan manifistere seg i virkeligheten, eller virkeligheten kan manifistere seg i Guds ord. Jeg opplevde også kommunikasjon med åndeverdenen og forsøk på å skremme meg bort ifra det som står i bibelen (satan), jeg så demoner manifistere seg og hadde mye ubehag spesielt i begynnelsen (det bibelen kaller ild-dåpen). Det jeg opplevde, stemte med det jeg så i bibelen, kampen mot åndsmaktene (Efeserne 6:12) som mange tolker som en "konspirasjon" (f.eks Hitler, som skrek om jødene, men selv tydelig var styrt av djevelen og hadde sin hæravdeling  - SS - som var involvert i okkultisme, hans folkemord på jødene satte og igang endetidsprofetien om at jødene skulle returnere til Israel), jeg ble og bevisst på hvordan åndsmaktene kunne påvirke meg og andre, og det å bli kristen handler i stor grad om å frigjøre seg fra dette her (les: frukter av ånden/helliggjørelse).

4) Det bibelen sier er rett/galt stemmer med det jeg føler er rett galt. Når Jesus sier "elsk din neste" så refererer han bl.a til den barnhjertige samaritaner. Jesus i nye testamentet er kjærlighet og tilgivelse personifisert og ble drept i en urettferdig rettssak. Hvis livets utgang handler om en slags "karma" så gir det mening at vi får igjen for urett begått i det livet her, som en jo kan si er rettferdig, og hvis Jesus er standarden for å bli rettferdiggjort så har INGEN har gjort seg fortjent til evig liv i paradis. Hvor mange ganger har vi ikke fortalt løgner, baksnakket, stjålet noe eller gjort ondt mot andre? Hvis du sier at du aldri har gjort det, ja da er du en løgner, dette gjelder absolutt alle, og alle vet det er ondskapsfult, og at de gjør sånt stadig vekk. Jesus tok DIN straff for alt sånt. Evig liv i paradis må mao. være ufortjent, og gis av nåde, som en gave av en god Gud. Jeg tror alle føler dette her er rett, på innsiden. Problemet er i at man somregel tenker sånn om andre, mens man aldri innser at man er slik selv, og det er og i praksis umulig å unngå og være helt perfekt. Hvis Gud skulle stoppet all ondskap, er det kanskje nettopp DEG (eller meg) han hadde begynt med. Innser du det, er kanskje Jesus, og den straffen han tok for deg, verdt å tro på. Da gir du og Gud på et senere tidspunkt rett til å gi deg en ny natur som passer for evigheten (i paradis).

Endret 26. april 2018 av den1m

[omarel]

46 minutter siden, den1m skrev:

Hei, Omrael.

Når jeg kaller meg troende kristen, så er det basert på flere ting, da ramser jeg opp noe av det jeg kommer på her i farta:

 

Hei den1m,

Bra skrevet! 😊

[AnonymBruker]

Organisert galskap. Religioner, ideologier same shit.

Anonymkode: 41830...a5c

[AnonymBruker]

1 time siden, omarel skrev:

Er det logisk, følelsesmessig eller er den blind?

Hva kommer først, det logikske eller det følelsesmessige i troen? Hva skjer når troen raser og man føler tomhet? Hvor finner dere trøst, dere som har mistet troen?

Kan det ulogiske gi mening og hvorfor gir det mening?

Hvordan skal man da forholde seg til troen når man ikke er overbevist om skriftens validitet eller er i tvil?

Alle religioner påberoper seg sanheten, så la ikke denne tråden handler om å angripe den andres sannhet, men heller handle om å forstå hverandre!

Premisset her er kun å snakke om sin egen tro/religion. Ikke å kritisere annens tolkning av egen tro/religion, da ungår vi å såre hverandres.

La oss respektere hverandres religion i menneskehetens navn!

Skjør på!

Tro i religiøs forstand handler om overbevisning, opplæring fra fødselen av og tilknytning. Tilknytning til foreldrenes tro og tilknytning til et religiøst "samfunn" der fellesskapet i og til felles tro er hovedtilknytningen. 

Anonymkode: 55cf3...e78

[Snop]

For min del handlet troen først om logikk utfra egne opplevelser. Så forsvant logikken en dag, og jeg klamret meg til håpet. Nå har også håpet forsvunnet, og jeg sitter igjen med et tomrom jeg ikke vet om jeg noensinne kan fylle - det er rett og slett ingenting verdslig (som jeg har funnet enda) som kan måles med tryggheten og meningen jeg fikk av den Gud jeg trodde på. 

Jeg hadde vært fornøyd om jeg bare kunne fått igjen en tro basert på håp, det er en verdi og drivkraft i det også, men det er ikke en av- og påknapp for denslags.  

Det kan nesten virke som om det finnes to typer mennesker - de som trenger en tro og de som ikke gjør det. Det synes jeg er helt greit og bør aksepteres og respekteres fra begge sider. Dessverre for meg er jeg skrudd sammen sånn at jeg trenger det, men ikke klarer det. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Snop skrev:

For min del handlet troen først om logikk utfra egne opplevelser. Så forsvant logikken en dag, og jeg klamret meg til håpet. Nå har også håpet forsvunnet, og jeg sitter igjen med et tomrom jeg ikke vet om jeg noensinne kan fylle - det er rett og slett ingenting verdslig (som jeg har funnet enda) som kan måles med tryggheten og meningen jeg fikk av den Gud jeg trodde på. 

Jeg hadde vært fornøyd om jeg bare kunne fått igjen en tro basert på håp, det er en verdi og drivkraft i det også, men det er ikke en av- og påknapp for denslags.  

Det kan nesten virke som om det finnes to typer mennesker - de som trenger en tro og de som ikke gjør det. Det synes jeg er helt greit og bør aksepteres og respekteres fra begge sider. Dessverre for meg er jeg skrudd sammen sånn at jeg trenger det, men ikke klarer det. 

Finn noe meningsfylt, du har sikkert gode verdier,hva med frivillig arbeid? 💜 

Anonymkode: a5444...7f6

[AnonymBruker]

Personlig handler min tro om trygghet og noen ideer om livet som jeg kan leve med. Noe som forklarer ondskap og godhet så jeg ikke trenger å dvele med alt som skjer rundt omkring. Det handler også om samtaler, å ha noen å snakke med som er 100% for meg. Det er i de samtalene jeg kan være helt ærlig på godt og vondt og finne måter å leve med ærligheten på. Mye kan man sikkert snakke om hos psykolog men det blir ikke det samme. Min Gud noterer ikke for å bruke det mot meg «for sist sa du at...». 

Anonymkode: bba0a...a4d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Personlig handler min tro om trygghet og noen ideer om livet som jeg kan leve med. Noe som forklarer ondskap og godhet så jeg ikke trenger å dvele med alt som skjer rundt omkring. Det handler også om samtaler, å ha noen å snakke med som er 100% for meg. Det er i de samtalene jeg kan være helt ærlig på godt og vondt og finne måter å leve med ærligheten på. Mye kan man sikkert snakke om hos psykolog men det blir ikke det samme. Min Gud noterer ikke for å bruke det mot meg «for sist sa du at...». 

Anonymkode: bba0a...a4d

Kristne må ikke undervurdere psykolog, noen grunnleggende ting hjelper alle,uavhengig av tro.

Anonymkode: a5444...7f6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kristne må ikke undervurdere psykolog, noen grunnleggende ting hjelper alle,uavhengig av tro.

Anonymkode: a5444...7f6

Psykologer bruker ikke ting imot deg,husk det.

Anonymkode: a5444...7f6

[AnonymBruker]

Tro er faenskap og elendighet. Religion er roten til alt ondt! Satans oppfinnelse! Jeg brant bibelen jeg fikk av presten til konfundervisningen og det var faen med deilig. Den eventyrboka har laget mye faenskap. Hadde vært enda bedre om det var koranen, men religion er ondskap og djevelens verk uansett! Alle muslimske terrorister er religiøse. Roper på Allah før de sprenger seg sjæl og en haug med uskyldige i lufta. Uten religion hadde de neppe vært så forstyrra. De tror jo det er allahs og muhammeds vilje. Vår egen terrorist som jeg ikke skal nevne navnet på er vel troende han og. Pastorer i menigheter voldtar småjenter og smågutter og sier der er Guds vilje. Fy faen sier jeg! Uten religion hadde verden vært et mye bedre sted å leve! 

Anonymkode: f1be5...db0

[AnonymBruker]

Ro deg ned!tro betyr mye for mange. Trygghet.Fanatister finner du på begge sider,

Anonymkode: a5444...7f6

[AnonymBruker]

Jeg er rolig, takk. 

Anonymkode: f1be5...db0

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tro er faenskap og elendighet. Religion er roten til alt ondt! Satans oppfinnelse! Jeg brant bibelen jeg fikk av presten til konfundervisningen og det var faen med deilig. Den eventyrboka har laget mye faenskap. Hadde vært enda bedre om det var koranen, men religion er ondskap og djevelens verk uansett! Alle muslimske terrorister er religiøse. Roper på Allah før de sprenger seg sjæl og en haug med uskyldige i lufta. Uten religion hadde de neppe vært så forstyrra. De tror jo det er allahs og muhammeds vilje. Vår egen terrorist som jeg ikke skal nevne navnet på er vel troende han og. Pastorer i menigheter voldtar småjenter og smågutter og sier der er Guds vilje. Fy faen sier jeg! Uten religion hadde verden vært et mye bedre sted å leve! 

Anonymkode: f1be5...db0

Nå kjenner jeg også muslimer som ikke gjør dette da, og ikke har dette synet på Allah. Jeg blir nok aldri helt klok på dette med religion, for det er troende der ute som er gode mennesker. Ikke troende som er gode mennesker, også dårlige mennesker.

jeg vet heller ikke om koranen står for å sprenge seg i lufta. Og hva med de muslimer som ikke sprenger seg selv...er de ikke egentlig muslimer de da? Jeg kjenner såkalt troende muslimer som hater at folk blir drept i terror. 

Så jeg vet ikke om terror oppstår fordi religion blir misbrukt, eller om det er den virkelige religionen.

men religion har ihvertfal skapt mye splid. Det er en av årsakene til at jeg ikke turte å date han jeg liker. Grei kar, men jeg kan aldri være trygg på at han kidnapper evt barn med seg til hjemlandet og vil oppdra barna til muslimer  

selv om jeg er fullnorsk, så har jeg ikke lyst til at barna mine skal drikke alkohol, ha sex i hytt og pine. Men jeg vil heller ikke være den moren som sitter hos min familie en ferie og har de barna som må lese koranen og alt det der, mens mine søskens barn har barn som vokser opp slik vi er vant med. 

@omarel hvorfor er det slik at når ene forelderen er muslim så må barna oppdras muslimsk? Og hvorfor står ikke muslimske kvinner like fritt til og velge en vestlig mann slik som en muslimsk mann kan velge en vestlig kvinne?

Anonymkode: 0644a...b74

[linsejesus]

7 hours ago, Snop said:

For min del handlet troen først om logikk utfra egne opplevelser. Så forsvant logikken en dag, og jeg klamret meg til håpet. Nå har også håpet forsvunnet, og jeg sitter igjen med et tomrom jeg ikke vet om jeg noensinne kan fylle - det er rett og slett ingenting verdslig (som jeg har funnet enda) som kan måles med tryggheten og meningen jeg fikk av den Gud jeg trodde på. 

Jeg hadde vært fornøyd om jeg bare kunne fått igjen en tro basert på håp, det er en verdi og drivkraft i det også, men det er ikke en av- og påknapp for denslags.  

Det kan nesten virke som om det finnes to typer mennesker - de som trenger en tro og de som ikke gjør det. Det synes jeg er helt greit og bør aksepteres og respekteres fra begge sider. Dessverre for meg er jeg skrudd sammen sånn at jeg trenger det, men ikke klarer det. 

Her var det mye å kjenne seg igjen i. Min erfaring er at tomrommet som er igjen når Gud forsvinner, ikke kan fylles. Men man kan finne fred likevel. Det er jo mennesker som aldri har trod på Gud og som aldri har opplevd at det "hullet" har vært hverken tomt eller fullt.

Jesussitatet "Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir," og "Guds fred, som overgår all forstand," ble ofte gjengitt da jeg vokste opp. En stund etter at jeg hadde mistet troen gikk det opp for meg at jeg fortsatt trodde på disse versene. Jeg trodde at den freden jeg hadde i troen ikke var mulig å finne andre steder. Men det kan den! Faktisk kan den freden jeg opplever nå, være enda dypere og fredeligere, fordi den ikke kommer med en bismak av helvete for dem som ikke tror, eller med en advarsel om å frykte Gud - ellers...!

Det som har hjulpet meg å finne fred er sekulær buddhisme, altså buddhistisk tenkning og praksis uten de overnaturlige påstandene. Kanskje du også kan finne noe der. Eller et annet sted. Du trenger i alle fall ikke tro at du må leve uten fred og mening i livet selv om du har mistet troen på Gud.

[omarel]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

@omarel hvorfor er det slik at når ene forelderen er muslim så må barna oppdras muslimsk? Og hvorfor står ikke muslimske kvinner like fritt til og velge en vestlig mann slik som en muslimsk mann kan velge en vestlig kvinne?

Anonymkode: 0644a...b74

Du mente kanskje ikke muslimske menn, da det også finnes etniske vestlige muslimsk menn som enten har konvertert eller født av etninske vestlige foreldre som har konvertert.

Fra islamske skrifter
Det står ikke noe som helst sted i Koranen at barna skal oppdras som muslimer når den ene av foreldrene er av skriftens folk ( kristne og jøder). Bevis på dette er den islamske lov om skilsmisse. Den sier i klare ordlag at mor har rett på barna så lenge hun ikke gifter seg, implisitt mor som er kristen eller jøde (skriftens folk).

Troens natur blant troende muslimer er å akseptere Guds lov og grense med den kjente og ukjente visdommen det innebærer. Det vil si, sier Gud at en muslimsk mann ikke kan gifte seg med ateist eller avgudsdyrker som budist, hindue ol. Så adlyder vi uten å tvile, vi gir dermed vår lit til Guds visdom bak dommen.
Sier Gud at en muslimsk kvinne ikke skal gifte seg med en ikke muslim så skal en troende adlyde uten å tvile på Guds visdom bak dommen.

Den som bryter en av Guds dom på jord er per dedinisjon en synder i Guds lov, så lenge han eller hun ikke omvender seg oppriktig til Gud,  angrer og slutter synden.

At det finnes muslimske menn og kvinner som bryter Guds lov og dom bør derfor være et annet tema.

Mitt resonnement
Hva som er hensikten og virkelige visdommen  bak dette er det bare Gud, Lovgiveren som vet. Det eneste jeg eller andre kan gi av forklaringer vil derfor alltid være resonoment som bygger på personlig vurdering ut fra den kunnskapen en har og konklusjon.

Min personlig mening bak visdommen ligger kanskje i den generelle forskjellen mellom manns og kvinnens natur. Kanskje fordi kvinner generelt er mer påvirkelige enn menn og at kvinner har generelt mer følelsesmessig natur i det lange løp. Som sagt så er dette bare en antagelse fra min side, for jeg vet at det finnes kvinner som langt mere fornuftige og intellektuelt inteligente enn menn.

For meg så virker det som om beskyttelsen er mot tilbøyeligheten i tro og religion.

Til slutt så er det bare Gud som vet best.

Endret 27. april 2018 av omarel

[omarel]

10 timer siden, Snop skrev:

For min del handlet troen først om logikk utfra egne opplevelser. Så forsvant logikken en dag, og jeg klamret meg til håpet. Nå har også håpet forsvunnet, og jeg sitter igjen med et tomrom jeg ikke vet om jeg noensinne kan fylle -

Denne syntes jeg var meget interessant så jeg spør, ikke for å dømme eller noe annet.

Hva mener du med logikk ut ifra egne opplevelser. Snakker du om logisk årsak i hendelser av natur eller mener du gudommelig logikk i hendelser?

  

Endret 27. april 2018 av omarel

[AnonymBruker]

7 timer siden, omarel skrev:

Du mente kanskje ikke muslimske menn, da det også finnes etniske vestlige muslimsk menn som enten har konvertert eller født av etninske vestlige foreldre som har konvertert.

Fra islamske skrifter
Det står ikke noe som helst sted i Koranen at barna skal oppdras som muslimer når den ene av foreldrene er av skriftens folk ( kristne og jøder). Bevis på dette er den islamske lov om skilsmisse. Den sier i klare ordlag at mor har rett på barna så lenge hun ikke gifter seg, implisitt mor som er kristen eller jøde (skriftens folk).

Troens natur blant troende muslimer er å akseptere Guds lov og grense med den kjente og ukjente visdommen det innebærer. Det vil si, sier Gud at en muslimsk mann ikke kan gifte seg med ateist eller avgudsdyrker som budist, hindue ol. Så adlyder vi uten å tvile, vi gir dermed vår lit til Guds visdom bak dommen.
Sier Gud at en muslimsk kvinne ikke skal gifte seg med en ikke muslim så skal en troende adlyde uten å tvile på Guds visdom bak dommen.

Den som bryter en av Guds dom på jord er per dedinisjon en synder i Guds lov, så lenge han eller hun ikke omvender seg oppriktig til Gud,  angrer og slutter synden.

At det finnes muslimske menn og kvinner som bryter Guds lov og dom bør derfor være et annet tema.

Mitt resonnement
Hva som er hensikten og virkelige visdommen  bak dette er det bare Gud, Lovgiveren som vet. Det eneste jeg eller andre kan gi av forklaringer vil derfor alltid være resonoment som bygger på personlig vurdering ut fra den kunnskapen en har og konklusjon.

Min personlig mening bak visdommen ligger kanskje i den generelle forskjellen mellom manns og kvinnens natur. Kanskje fordi kvinner generelt er mer påvirkelige enn menn og at kvinner har generelt mer følelsesmessig natur i det lange løp. Som sagt så er dette bare en antagelse fra min side, for jeg vet at det finnes kvinner som langt mere fornuftige og intellektuelt inteligente enn menn.

For meg så virker det som om beskyttelsen er mot tilbøyeligheten i tro og religion.

Til slutt så er det bare Gud som vet best.

Når jeg har nevnt at jeg liker en muslimsk mann, så sier folk at de vet om flere norske kvinner som har fått barn med/giftet seg med disse og mannen forandrer seg helt. De må dekke seg til og barna oppdras muslimsk. Han bestemmer hvem hun skal ha kontakt med. Jeg ser ikke logikken. Som om jeg hadde måttet kutte kontakt med min familie her i Norge hvis jeg ble sammen med ham. Ikke at det nødvendgvis ville skjedd med nettopp ham, men en tankevekker.

Jeg ser heller ikke logikken i at kvinner skal ha mindre frihet fordi de har sterkere følelser? Hvis det var det du mente? Muslimske kvinner har kanskje ikke kjærlighetssorg like mye? siden de ikke har de samme mulighetene, men jeg synes likevel det er urettferdig at menn skal kunne velge fritt, og kvinner ikke. 

Hvordan vet du som muslim når du har truffet riktig kvinne? Hvis du forelsker deg i en etnisk norsk kvinne, hva gjør du da? Har det noe og si om hun drikker, ikke er jomfru? Eller hadde det vært aktuelt dersom hun var avholds og jomfru? Eller uaktuelt siden hun er norsk? 

Anonymkode: 0644a...b74

[AnonymBruker]

Tro for meg er en trygghet. Jeg tror at enkelte ting er forutbestemt, frem til annet er bevist. Men så er det noe forvirrende der.. vi har tross alt fri vilje. Men enkelte ganger har jeg kunnet få tegn på at det er mer enn det mange liker å tro mellom himmel og jord. 
Jeg orker ikke ramse opp hva som skjer  
 

Anonymkode: 0644a...b74

[omarel]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg har nevnt at jeg liker en muslimsk mann, så sier folk at de vet om flere norske kvinner som har fått barn med/giftet seg med disse og mannen forandrer seg helt. De må dekke seg til og barna oppdras muslimsk. Han bestemmer hvem hun skal ha kontakt med. Jeg ser ikke logikken. Som om jeg hadde måttet kutte kontakt med min familie her i Norge hvis jeg ble sammen med ham. Ikke at det nødvendgvis ville skjedd med nettopp ham, men en tankevekker.

Jeg ser heller ikke logikken i at kvinner skal ha mindre frihet fordi de har sterkere følelser? Hvis det var det du mente? Muslimske kvinner har kanskje ikke kjærlighetssorg like mye? siden de ikke har de samme mulighetene, men jeg synes likevel det er urettferdig at menn skal kunne velge fritt, og kvinner ikke. 

Hvordan vet du som muslim når du har truffet riktig kvinne? Hvis du forelsker deg i en etnisk norsk kvinne, hva gjør du da? Har det noe og si om hun drikker, ikke er jomfru? Eller hadde det vært aktuelt dersom hun var avholds og jomfru? Eller uaktuelt siden hun er norsk? 

Anonymkode: 0644a...b74

Som sagt så skilte jeg mellom tekst og mitt resonoment, men jeg forstår deg og at det føles urettferdig. Jeg tror at muslimske kvinner har kjærlighetssorg og det har vi menn også. Hjerte er hjerte, hvis det forelsker seg så sårer det dypt og sorgen tar en uansett om det er mann eller kvinne.

Hvis jeg hadde forelsket meg i en etnisk norsk kristen jente og bestemt meg for å gifte meg med henne så hadde jeg for det første kun giftet meg med henne hvis hun er religiøs og akseptert samtlige av hennes verdier. Men så måtte vi ha blitt enige og viktige utfordringer som kan komme i framtiden. Jeg hadde ikke krevd at hun konverter og ikke drikker alkohol i tråd med med hennes kristne verdier. Hadde det blitt barn og så slutt så hadde jeg måtte akseptere bruddet. Men en ting er jeg sikker på. Og det er at jeg hadde behandlet henne meget bra for ikke p risikere skilsmisse og miste mine barn😊.

Muslimer som ikke muslimer har ulike kriterie år for å gifte seg. Men ut i fra hadith og Koranen så ligger det kriterier man skal legge til grunn for å gifte seg. Det er å velge den som er mest religiøs av damene.

Å være jomfru er kultur sak og ikke krav i islam. Men man BØR helst ikke gifte seg med en som går rund og har samleie utenfor ekteskap hvis vedkommende er muslim( Dette gjelder både mann og kvinne.) Har man angret og gjort bot så er det en relasjon mellom en selv og Gud. Det finnes ingen krav om jomfrusjekk og våre tekster. Det er en privat sak i islams. Defor sksl man ikke gå rundt  (fra tekst) å snakke høyt om synder.

Som sagt. Jeg hadde ikke hatt noe problem å gifte meg med en kristen dame som var avholds og jomfru. Det viktigste for meg med en norsk dame hadde vært at hun var from. Dette er meg og jeg vet at folk er ulike.

Endret 27. april 2018 av omarel