Når skal baby flytte på eget rom?

[Plonk]

Plonkeliten er nesten 6 mnd. Jeg har begynt å lure på når vi skal hive ut gjestesengen på gjesterommet og flytte tingene hennes og henne inn dit. Hun sover hele natten, men får et lite morgenmåltid i fem-seks-tiden, så foreløpig er det greiest å ha henne på vårt rom. Men er det ikke sånn at det er noen faser der det er uheldig å flytte dem på eget rom, som rundt 7 mnd når separasjonsangsten inntrer?

Barnerommet er ikke langt fra vårt, så vi kan høre hvis hun gråter om natten.

Hva har dere andre gjort?

[Amber]

Du bør gjøre det nå, når hun er såpass liten. Vi gjorde det når datteren vår var ca. seks mnd og det gikk veldig fint. Venter du for lenge, kan det fort bli vanskelig.

Du kan jo bare gå å hente henne på morgenkvisten, slik at hun får ligge hos deg litt før dere står opp? Fungerte kjempebra for oss.

Kjenner en jeg som har en på 2 år som fortsatt sover i senga til mamma, fordi de begynte altfor sent. Nå går det jo ikke selvfølgelig, ungen er jo vant til å sove hos mamma. Sånn vil du jo ikke ha det. Sett igang, og lykke til!

[M@j@]

Vi flyttet sønnen vår på eget rom da han var ca 6 mnd. Det gikk kjempefint. Ingen problemer, han våknet ikke noe mer enn vanlig og sov stort sett hele natten gjennom. Jeg tror nesten han sov bedre, da han ikke ble forstyrret av oss. Det var veldig deilig for oss også...

Lykke til med flytting til eget rom, det er ingen grunn til å vente.

[Gjest Labbetussi (ikke innlogg)]

Prinsessa vår sov på eget rom fra hun var 7 uker gammel, men så sov hun hele natten gjennom og da, så det var ikke noe nattmåltid/nattstell. Hadde babysitter og det gikk helt fint.

Og ja jeg et jeg er bortskjemt som hadde det slik

Til gjengjeld så får vi vel tvillinger med kollik neste gang tihii.

[Gjest Anonymous]

eldstegutten min sov på eget rom fra han var 3 uker, men vi hadde ekstraseng på rommet hans slik at jeg kunne amme der. Lillejenta hadde eget rom fra hun ble født, men hadde kollikk, så hun var nesten aldri i senga si i de fire første månedene(men så var ikke jeg i senga min heller )

Jeg er veldig glad for at jeg lærte ungene å sove alene så tidlig, og nå som de er 2 og 4 har det enda ikke skjedd at det kommer noen redd unge tassende inn på soverommet vårt midt på natta. De sover bare hos oss hvis de er så sjuke at de ikke får sove.

Men jeg husker at når de var rundt 6-7 måneder så ble det vanskeligere å legge dem, og vi måtte ta en hard uke med skriking, trøsting, skriking,trøsting osv. måtte inn på rommet mange ganger hver kvled for å vise at vi var der og at vi hørte dem, så hvis jeg var deg ville jeg fått ungen inn på eget rom før den perioden kommer, slik at du da lett kan vise hvordan det skal være osv

[Plonk]

Men jeg husker at når de var rundt 6-7 måneder så ble det vanskeligere å legge dem, og vi måtte ta en hard uke med skriking, trøsting, skriking,trøsting osv. måtte inn på rommet mange ganger hver kvled for å vise at vi var der og at vi hørte dem, så hvis jeg var deg ville jeg fått ungen inn på eget rom før den perioden kommer, slik at du da lett kan vise hvordan det skal være osv

Auda, ja det høres lurt ut. Tipper den perioden du nevner samsvarer med det som heter separasjonsangst, altså den tiden da ungen skjønner at foreldrene kan bli borte. Da må man plutselig vise mye mer at man er tilstede. Plonkeliten er ikke kommet dit ennå, jeg kan fortsatt gå ut av rommet eller ut av huset uten at hun reagerer negativt på noe vis. Kanskje vi skal måke vekk alt rotet fra det andre rommet og skubbe sengen hennes i der så snart vi kan...

[Varja]

Datteren vår sov på samme rom som oss til hun var ca 10 måneder. Det var mye nattevåk de første par ukene, men nå trives hun godt med det ser det ut til. Mulig det var fordi hun sov så lenge inne hos oss at overgangen ble litt hard. Vet ikke. På den annen side så ammet jeg henne om natten til hun var 8-9 måneder og da var det veldig praktisk at hun var "rett i nærheten". Blir en vurderingssak.

[Gjest Turi]

Fikk anbefalt å sove på samme rom det første året jeg. Det skulle visst være bra iforhold til krybbedød etter forskningen. Nå er jo risikoen for krybbedød uansett ikke veldig stor da.

Vi sover på samme rom enda - Vesla er 14 måneder. Det er rett og slett fordi vi bygger ut og rommet hennes er ikke ferdig enda. Men jeg GLEDER MEG til å få henne på eget rom, og tror det går bra.

Hun sover ikke i sengen vår nå uansett - det går ikke. Og hun sovner greit alene på mørkt rom. Så jeg håper det går fint når vi kan flytte henne om en måneds tid.

Hun sover fremdeles ikke hele natta så ofte - selv om vi har sluttet med nattamming. Tror det er fordi vi forstyrrer henne.

YESSS-snart skal jeg lese på senga!! Ihvertfall en gang.

[Gjest skindeep]

Min lille sover i vårt rom enda, p.g.a at jeg fortsatt nattammer.. og hun er 8 mnd.

Men så snart nattammingen er slutt, flytter hun på eget rom!

Tror det kommer til å gå bra... håper det ivertfall!

[Bi]

Vi flyttet ut av felles soverom da gutten min var ni mnd. Det gikk fint, og jeg tror overgangen ble ekstra enkel fordi han slapp å skifte rom - men det var av praktiske årsaker vi gjorde det sånn. Men jeg syntes faktisk det var litt slitsomt fordi jeg sto opp mange ganger hver natt for å gå inn og kikke på han...Stolte ikke på babysitter/ skvatt til hver gang den slo seg på, dessuten lå soverommene så nært at jeg lå og hørte etter om han sparka dyna over seg o.l. Så - det var vel jeg som led mest av seperasjonsangsten!

[Rannva]

Vi kunne godt lagt vesla (6,5 mnd) på eget rom, men har valgt å utsette det. Vi skal flytte om 4 mnd, og da må hun uansett få nytt rom. Syns det er unødvendig at hun må venne seg til to nye rom.

Hadde det ikke vært for flyttingen, hadde hun fått eget rom for en måneds tid siden da vi sluttet med natteamming og sovning med pupp.