Når visste du at h*n blir min neste kjæreste?

[Valmuefrø]

Dere som dater, når visste du at personen du datet var ‘riktig’? 

Mener ikke når du ville inngå et forhold, men når oppstod ønsket/forventningene til at det kom til å bli dere i fremtiden? 

Jeg har selv møtt en mann som jeg for første gang tenkte «han. Han skal jeg gifte meg med.» . Har ikke sagt dette til han (selvfølgelig ikke), bare gleder meg til fortsettelsen og til å forlate singel-forumet.

[AnonymBruker]

Når vi var fra hverandre litt. Da kjente jeg på at jeg savnet han...

 

Anonymkode: e202f...5ba

[AnonymBruker]

Har vært på "dealern" med mange, men han jeg faktisk tok til kjæresten min til slutt visste jeg det fra første treff at han her ville jeg dele livet med og kunne tolerere i lengden. Det var som å komme hjem etter å ha gått fra hytte til hytte i snøstorm og slit og endelig føle at man satt behagelig i den varme stua og tryggheten igjen. Jeg bare visste det var han. Vært sammen i 5 år og kan ikke se for meg å falle på samme måten for noen andre eller få den følelsen der med noen andre og håper vi holder sammen til vi dør  

Anonymkode: 9b12b...b96

[AnonymBruker]

Men vi hadde da hatt kontakt på nett i flere måneder først. Så "kjente " han jo godt fra før før vi møttes den første gangen.

Anonymkode: 9b12b...b96

[AnonymBruker]

Da han fridde for tredje gang, tror jeg. I starten synes jeg at han var litt skremmende i at han så fort bestemte seg for at det var meg han ville dele livet med, for det sa han etter to måneder. Knappe 6 måneder ut i forholdet fridde han, og så 10 måneder inn i forholdet igjen. Han mistet ikke troen eller motet av at jeg sa nei, og da han fridde igjen litt over et år inn i forholdet tenkte jeg "Jeg finner aldri en mann som er like sikker på oss to som dette! Han har troen nok for oss begge!" Og jeg slo fast at det var akkurat slik sikkerhet jeg trengte, for jeg er en slik som nøler veldig ved store livsavgjørelser. Og jeg var jo hodestups forelsket etterhvert, så han fikk ja til slutt.

To barn og langt ekteskap senere stoler jeg fremdeles på hans tro på oss to når jeg blir usikker, eller får lyst til å gi opp. En slik følelsesmessig vimsepetter som meg, som hater ham når jeg er sinna, og blir drittlei hele fyren og livet vårt av og til, ja jeg trenger at han har tro sterk som fjell!

Anonymkode: 423b8...14a

[AnonymBruker]

Jeg visste veldig tidlig at jeg ønsket at han skulle være kjæresten min, på grunn av måten han hele tiden har behandlet meg på - veldig, veldig bra. Han flyttet langt unna pga jobb etter rett over en mnd med dating, og når jeg besøkte han første gang visste jeg at jeg virkelig ville han skulle bli min. Og det ble han  Følelsene har heldigvis vært gjensidige helt fra starten, han var betatt av meg før jeg egentlig la merke til han  

Anonymkode: 5966a...98d

[miss summers]

Da jeg så han. 

[Valmuefrø]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har vært på "dealern" med mange, men han jeg faktisk tok til kjæresten min til slutt visste jeg det fra første treff at han her ville jeg dele livet med og kunne tolerere i lengden. Det var som å komme hjem etter å ha gått fra hytte til hytte i snøstorm og slit og endelig føle at man satt behagelig i den varme stua og tryggheten igjen. Jeg bare visste det var han. Vært sammen i 5 år og kan ikke se for meg å falle på samme måten for noen andre eller få den følelsen der med noen andre og håper vi holder sammen til vi dør  

Anonymkode: 9b12b...b96

❤️ Det var veldig fint sagt☺️

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da han fridde for tredje gang, tror jeg. I starten synes jeg at han var litt skremmende i at han så fort bestemte seg for at det var meg han ville dele livet med, for det sa han etter to måneder. Knappe 6 måneder ut i forholdet fridde han, og så 10 måneder inn i forholdet igjen. Han mistet ikke troen eller motet av at jeg sa nei, og da han fridde igjen litt over et år inn i forholdet tenkte jeg "Jeg finner aldri en mann som er like sikker på oss to som dette! Han har troen nok for oss begge!" Og jeg slo fast at det var akkurat slik sikkerhet jeg trengte, for jeg er en slik som nøler veldig ved store livsavgjørelser. Og jeg var jo hodestups forelsket etterhvert, så han fikk ja til slutt.

To barn og langt ekteskap senere stoler jeg fremdeles på hans tro på oss to når jeg blir usikker, eller får lyst til å gi opp. En slik følelsesmessig vimsepetter som meg, som hater ham når jeg er sinna, og blir drittlei hele fyren og livet vårt av og til, ja jeg trenger at han har tro sterk som fjell!

Anonymkode: 423b8...14a

Haha, han skal ha for pågangsmot. If at first you don’t succeed, try try again. Herlig historie 

[Gjest C0smos]

Første dagen jeg møtte han, tenke jeg "han der vil jeg ha for alltid".