Hva gjør man når andre foreldre med barn ikke respekterer vanskelige situasjoner for andre?

[AnonymBruker]

Vi har kommet oppi en situasjon hvor vi har måttet avlive hunden til barnet vårt. H*n vet ikke hva som har skjedd, men skal i en tidligere anledning ha grått og vært fra seg over alternativet.. 

Derfor valgte vi å fortelle h*n at hunden er syk, og at det blir tatt hånd om av andre. Men at det trolig ikke kan bo hos oss lengre..

Likevel skal et barn h*n leker med, ha kommet til oss og fortalt i detaljer hvordan hunden ble tatt livet av. At det har fått giftsprøyte, puster ikke mer, er død og kommer aldri tilbake..  Barnet vårt skal ha stivnet av forskrekkelse, og grått over dette i ettertid. Skal sies at denne vennen ikke liker hund..

Jeg og mannen valgte å gå ut i et åpent innlegg, hvor vi ønsket at folk tok hensyn og ikke "stakk" i barnet vårt med slike detaljer. At det ikke alltid passer seg å rive opp i ting som er vanskelige for andre. Vi hadde håpet at foreldre fortalte sine barn ,at det ikke alltid passet seg å snakke om slike ting når de er på besøk hos andre som sørger.

Men det ser ut til å likevel fortsette.. I barnehagen fortsetter vennen å mate innpå om "død hund" og "giftsprøyte". Til tross for at vi har gått ut med ønske om å la være å snakke om dette rundt barnet vårt.. Det hele virker som en besettelse..

Det er for meg utrolig at 4 åringer skal få lov til å snakke slik, og ikke minst at vi ikke blir tatt hensyn til..

Barnehagen har imidlertid lovet å dysse ned, når flere barn begynner å more seg over at mitt barns kjæledyr  er tatt livet av med giftsprøyte.

Synspunkter?

 

Anonymkode: a5ee3...da3

[AnonymBruker]

Dere burde egentlig ha fortalt sannheten fra starten av, da hadde han nok ikke blitt så satt ut/skremt av at andre barn snakker om det. Barn kan jo være ganske slemme, uten at foreldre alltid kan kontrollere det. De liker å få en reaksjon, derfor fortsetter de. Men ja, de andre barna må jo få beskjed om å slutte å gni det inn, det er ikke akseptabel atferd og voksne i barnehagen/foreldrene må følge med.

Du kan begynne med å forklare barnet ditt at hunden er død, men at det gikk rolig for seg og sprøyten gjorde slik at hunden ikke hadde vondt lenger.

Anonymkode: 0abeb...06b

[Outlander]

Fortelle det andre barnet at det finnes ikke julenissen eller påskeharen og at tannfeen er foreldrene selv. Se hvor morsomt foreldrene synes dette er. 

[AnonymBruker]

Hunden til barnet vårt ?? Barnet ditt går i barnehagen og hadde egen hund ? 

Anonymkode: f1e42...03f

[Ulven]

Det er nesten ufattelig at en forelder har gitt slik informasjon til et fireårig barn. Hva i alle dager tenkte denne forelderen på som synes barnet er modent nok til å få detaljer om en avliving?

Men gjort er gjort, så nå må dere drive skadebegrensning som best dere klarer. Dere må fortelle at hunden er død, og så får dere ta det derfra i forhold til detaljene.

[AnonymBruker]

Hvorfor gå "offentlig" ut til alle foreldre når det kun er denne spesifikke vennen det gjelder? Snakk med foreldrene hans.

Anonymkode: da73c...722

[AnonymBruker]

Slik er det i den virkelige verden. Derfor er det best å være ærlig og åpen, snakke om ting selv om det er ukomfortabelt eller vondt. Sannheten eller en vridd sannhet kommer for barnet uansett om dere vil eller ikke. 

Anonymkode: 45980...81e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Slik er det i den virkelige verden. Derfor er det best å være ærlig og åpen, snakke om ting selv om det er ukomfortabelt eller vondt. Sannheten eller en vridd sannhet kommer for barnet uansett om dere vil eller ikke. 

Anonymkode: 45980...81e

Og det gjelder forøvrig barnehagen også. Her beskriver du jo omtrent en mobbesituasjon som de må ta tak i. 

Anonymkode: 45980...81e

[AnonymBruker]

Dere burde ha fortalt barnet deres at hunden dessverre måtte få sovne inn pga sykdom. Men nå som skaden er skjedd må dere i alle fall ta praten med barnet. Dette er fireåringer, og hva de får beskjed om å si eller ikke er fort glemt. 

Barn i alle aldre blir lei seg og fra seg av å miste et kjæledyr, jeg synes ikke det har noen hensikt å skåne dem for døden hverken hos dyr eller mennesker. Særlig ikke ved å lyve om hvor dyret er. Da er det bedre å ta praten (etter alder selvsagt). 

Anonymkode: 221e4...af3

[AnonymBruker]

Dere skulle da bare fortalt sannheten med en gang. Døden er faktisk en naturlig del av livet og ikke noe som barn trengs å skånes for.

At hunden får en giftsprøyte og ikke puster mer er da helt korrekt. Hvorfor i alle dager pakker dere barnet inn slikt??

Anonymkode: 63063...d3d

[AnonymBruker]

Jeg forstår frustrasjonen, og barnehagen og foreldre bør absolutt gjøre det de kan for å få slutt på at barnet ditt må høre på dette hele tiden. Det blir jo mobbing.

Men dere begynte det litt selv når dere valgte å lyve til ungen deres. Mange barn vet allerede om avliving av dyr, og så små barn er sjeldent veldig taktfulle av seg dessverre.

Anonymkode: d57ca...759

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har kommet oppi en situasjon hvor vi har måttet avlive hunden til barnet vårt. H*n vet ikke hva som har skjedd, men skal i en tidligere anledning ha grått og vært fra seg over alternativet.. 

Derfor valgte vi å fortelle h*n at hunden er syk, og at det blir tatt hånd om av andre. Men at det trolig ikke kan bo hos oss lengre..

Likevel skal et barn h*n leker med, ha kommet til oss og fortalt i detaljer hvordan hunden ble tatt livet av. At det har fått giftsprøyte, puster ikke mer, er død og kommer aldri tilbake..  Barnet vårt skal ha stivnet av forskrekkelse, og grått over dette i ettertid. Skal sies at denne vennen ikke liker hund..

Jeg og mannen valgte å gå ut i et åpent innlegg, hvor vi ønsket at folk tok hensyn og ikke "stakk" i barnet vårt med slike detaljer. At det ikke alltid passer seg å rive opp i ting som er vanskelige for andre. Vi hadde håpet at foreldre fortalte sine barn ,at det ikke alltid passet seg å snakke om slike ting når de er på besøk hos andre som sørger.

Men det ser ut til å likevel fortsette.. I barnehagen fortsetter vennen å mate innpå om "død hund" og "giftsprøyte". Til tross for at vi har gått ut med ønske om å la være å snakke om dette rundt barnet vårt.. Det hele virker som en besettelse..

Det er for meg utrolig at 4 åringer skal få lov til å snakke slik, og ikke minst at vi ikke blir tatt hensyn til..

Barnehagen har imidlertid lovet å dysse ned, når flere barn begynner å more seg over at mitt barns kjæledyr  er tatt livet av med giftsprøyte.

Synspunkter?

 

Anonymkode: a5ee3...da3

Jeg er helt enig med deg i alt du sier, bortsett fra dette med at hunden liksom skal bo hos noen andre. Dette mener jeg er helt feil. Jeg hadde slitt i lang tid med det som et lite barn om jeg hadde blitt fortalt noe slikt.  Mine egne foreldre gir bort den syke hunden min. Nei, nei, nei, dette er så feil som det kan bli.

Dere burde helt klart si sannheten til barnet uten detaljer. Barn må også få sørge. Og jeg vil vel tro at det som nå har skjedd er mye verre for barnet. Barnet skal jo stole på dere, ikke mate ham med løgner for å skåne ham. 

I en slik situasjon forklarer man barnet på en pen måte at hun er veldig syk og derfor døde. Noe annet er for meg helt uvirkelig å gjøre.

Anonymkode: 96be2...c1f

[AnonymBruker]

Her må dere bare skylde dere selv. Dere burde selvfølgelig fortalt barnet sannheten, slik at den kom fra dere og ikke andre. 

Anonymkode: 6e7e0...2c3

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok tatt kontakt med foreldrene til det ndre barnet, og fortlt hvorfor dere valgte den versjonen dere valgte og at det ville vært fint om deres barn kan slutte med det den sier da det sårer. Eller noe sånt...

Anonymkode: 38ffd...d04

[AnonymBruker]

Det er litt av grunnen til at en skal være ærlig med barn! Ja, en sterk reaksjon kan komme, men så forsøker de seg. Utrolig dumt at han måtte høre dette fra andre etter at dere hadde løyet. Da ble ting enda verre! Syns det var litt rart med åpent innlegg også, for da fikk tydeligvis flere vite. Et barn som snakker sant skal ikke få negative konsekvenser av det! Det kan faktisk skade barn å ikke få si sannheten og å ikke få snakket om ting. Selvfølgelig vil barna snakke om dette. Her er det dere som har tatt feil beslutninger ved først å lyve for barnet, og for deretter å legge ut innlegg som ber om at andre foreldre legger munnkurv på små barn.

Dette bør dere rydde opp i. Barnet deres har tillit til dere, så vær ærlige med det!

Anonymkode: ed9de...0ea

[heipådegsann]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår frustrasjonen, og barnehagen og foreldre bør absolutt gjøre det de kan for å få slutt på at barnet ditt må høre på dette hele tiden. Det blir jo mobbing.

Men dere begynte det litt selv når dere valgte å lyve til ungen deres. Mange barn vet allerede om avliving av dyr, og så små barn er sjeldent veldig taktfulle av seg dessverre.

Anonymkode: d57ca...759

Dette. Denne situasjonen er nok veldig vond nå. Og selvfølgelig er det greit å sørge for at det ikke blir gnidd inn hele tiden. Men dere som foreldre burde ikke fortelle skrøner rundt noe så viktig som døden av et kjæledyr. Ikke bare føler barnet en stor sorg når det får vite sannheten, men det må i tillegg kjenne på følelsen av at dere bevisst lurte det.

[AnonymBruker]

Så barnet deres står i følgende situasjon;

1) mistet hunden 

2) tror den lever men at den har blitt gitt bort når han ble syk

3) høre fra andre han han har tatt liv av

4-åring logikk; når jeg blir veldig syk, blir jeg gitt bort da?.

Barnet har foreldre som lyver til seg, og gir bort syke dyr. 

Denne kan dere fint ta på egen kappe!

Anonymkode: 8df04...ba3

[AnonymBruker]

På generell basis: Nei, du kan ikke forvente at alle rundt tar hensyn til din situasjon (som er trist, men ikke akkurat spesiell og enestående, han er neppe den første i barnehagen som har opplevd å miste et kjæledyr) og tilpasser samtaleemner etter dine ønsker - særlig ikke 4-åringer. Du kan hvertfall ikke forvente at andre skal støtte opp om en løgn du har valgt å fortelle ditt barn, uansett hvor velment det i utgangspunktet var fra din side. Det er ikke min oppgave å skjerme ditt barn for virkeligheten - og hadde mitt barn kommet hjem fra barnehagen og snakket om en hund som var syk og hadde blitt borte hadde jeg sannsynligvis også tatt en variant av giftsprøyte-forklaringen og sett det som en anledning til å forklare og snakke litt om døden. Du må gjerne gjøre det annerledes med dine barn, men jeg vil ikke hjelpe til å lyve for barn.

Anonymkode: 85102...71e

[AnonymBruker]

Hadde fortalt ungen når ingen hørte det at unger som mobber får også giftsprøyte. 

Anonymkode: ed5d2...c33

[AnonymBruker]

Det du egentlig er sint for her er vel at noen andre har påpekt at der lyger for barnet deres. Dere burde selvfølgelig sagt at hunden ble syk og måtte avlives, ikke kommet med historier om at den bor hos andre. Og 4 åringens hund? Ingen 4 åring har da egen hund, den er de voksnes ansvar! Var det dere som avlivet hunden fordi den bet et barn, så burde dere jo forklart barnet det. Dere kan ikke bli sur fordi andre foreldre velger å fortelle barna sine hvordan verden faktisk fungerer, mens dere forteller eventyr. 

Anonymkode: 48cc3...fd2