Tenker single menn på single kolleger som potensielle kjærester?

[AnonymBruker]

Jeg er en singel kvinne i slutten av tyveårene, som utelukkende jobber sammen med single menn i samme aldersgruppe. Føler jeg har mye bedre kontakt med noen av mennene på jobb enn det jeg har hatt med alle de jeg har kortvarig "datet" i løpet av de siste årene. Dette har gjort at jeg har blitt interessert (les: forelsket) i én av mennene på jobb den siste tiden. Problemet er jo at vi hovedsakelig er "på jobb" når vi sees, og hovedsakelig prater om jobb (selv om vi ofte prater mer personlig sammen i lunsjpausene). Men jeg lurer på om (noen) menn ser på eller vurderer kvinner som potensielle partnere når begge parter jobber sammen? Jeg skjønner selvfølgelig at det er problematisk å bli sammen når man også jobber sammen, og at det ikke finnes et svar for alle menn. Men faktum er at jeg har blitt veldig forelsket i denne fyren, men jeg er samtidig livredd for å gjøre noe fremstøt ettersom jeg er redd for at det er upassende eller at han ikke føler det samme (og at det dermed vil bli pinlig å gå på jobb i ettertid, noe som for så vidt er ok fordi han er det eneste elementet som gjør at jeg trives på nåværende jobb).

 

Hvordan ser egentlig menn på jevnaldrende kvinner i jobbsammenheng? Er de "datingmateriale", eller er de strictly bare kolleger? (Igjen, jeg skjønner at det ikke finnes ett felles svar for alle menn, men er interessert i ulike menns refleksjoner rundt problemstillingen og hva de ville følt dersom de fikk en god tone med en kollega). Hadde du reagert negativt dersom en kvinnelig kollega som du hadde en god tone med ba deg ut på en date eller lignende, eller hadde du bare unngått henne i all ettertid? Jeg har så godt som ingen selvtillit eller seriøs datingerfaring, og er veldig usikker på alt. (Jeg tror heller ikke han har noe særlig datingerfaring, da han er ganske sjenert og stille.) 

 

Føler jeg nærmer meg det punktet hvor jeg må velge mellom å ta steget og be ham med ut, eller si opp fordi jeg ikke lenger orker den følelsesmessige berg-og-dalbanen jeg gjennomgår på jobb hver dag...

 

TL;DR: Jeg liker en fyr på jobb. Utvikler menn på jobb "slike følelser" for kolleger?

Anonymkode: e687f...67b

[Hadley]

Du kan jo spørre kvinner om det samme. Kanskje. Kanskje ikke. Er jo mange som finner hverandre på jobb.

Hvis han er det eneste du liker med jobben, så kan du vel bare gjøre et fremstøt og flørte litt. Hvis du får null respons eller blir avvist så kanskje du heller kan finne en annen jobb. 

[AnonymBruker]

46 minutter siden, Hadley said:

Du kan jo spørre kvinner om det samme. Kanskje. Kanskje ikke. Er jo mange som finner hverandre på jobb.

Hvis han er det eneste du liker med jobben, så kan du vel bare gjøre et fremstøt og flørte litt. Hvis du får null respons eller blir avvist så kanskje du heller kan finne en annen jobb. 

Føler vi flørter gjensidig, men også relativt diskret, slik at det kan chalkes opp til misoppfatning dersom man blir konfrontert med hvorvidt det er noe mellom oss eller ikke. Jeg tør i hvert fall ikke gjøre noe eksplisitt; det meste jeg tør å gjøre er å gjengjelde det han gjør (sliter med sosial angst, så føler meg generelt veldig usikker og utrygg i sosiale relasjoner).

Som sagt er vi begge ganske sjenerte og nå har det pågått såpass lenge at jeg føler det er litt fåfengt, fordi jeg går med et (muligens foreldet) håp om at han burde ta det "første" steget.

Blir bare så frustrert, samtidig som jeg veier risikoer og ikke helt tør å gamble. Skulle ønske jeg var mer selvsikker...

Anonymkode: e687f...67b

[fullførsetningen]

Jeg jobber på en arbeidsplass med jevnaldrende kvinner. Er ikke på utkikk etter kjæreste, men har det litt i bakhodet. Vurderer jeg dem som kjæreste materiale? Nja, i beste fall kun en eller to av dem. Men nå er ikke jeg noen utpreget flørter, og synes ikke det er så mye rom for flørting fra min side på arbeidsplassen. Vil ikke bli "tatt" for upassende oppførsel. Så i realiteten, nei. Man driter ikke i eget reir, som det heter...

[kanelsnurr]

Vet om flere som har møtt partneren sin på jobb. Trodde det var veldig vanlig? 

Men felles for de jeg kjenner som har blitt sammen med en kollega er at en av dem har byttet jobb ganske kjapt. Så hvis "flørten" er det eneste bra med jobben, så ville jeg absolutt begynt å søke uansett...

[AnonymBruker]

Jeg ble sammen med en jeg jobbet med. Det var kjempemorsomt når han dumpet meg og ble sammen med en annen, og jeg fortsatt måtte jobbe sammen med han hver dag  

Anonymkode: 01ab0...62c

[AnonymBruker]

VELDIG vanlig å finne partner på jobb. Har dere aldri fester, eller fredagspils eller noe? Hvis dere begge er sjenerte kan et lite glass og en sosial og uhøytidelig setting ofte hjelpe til å få ting på gli...

Anonymkode: 01f03...b33

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

VELDIG vanlig å finne partner på jobb. Har dere aldri fester, eller fredagspils eller noe? Hvis dere begge er sjenerte kan et lite glass og en sosial og uhøytidelig setting ofte hjelpe til å få ting på gli...

Anonymkode: 01f03...b33

Det er da slett ikke vanlig. Eller kanskje i jallayrker som ikke krever utdannelse?

Anonymkode: 29e6a...a42

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er da slett ikke vanlig. Eller kanskje i jallayrker som ikke krever utdannelse?

Anonymkode: 29e6a...a42

Jo, det er veldig vanlig - også i vanlige yrker med normalt utdannede mennesker. 

Anonymkode: d7e54...278