Vanskelig med felles lunsj på jobb

[AnonymBruker]

Jeg har vanskelig for å snakke i grupper med mennesker som jeg ikke føler meg trygg på. I lunsjen på jobben så pleier det alltid å være minst åtte om gangen, og jeg har aldri blitt trygg til å kunne snakke naturlig med dem. Synes dette er såpass stort problem at jeg har lyst til å slutte der. Jeg prøvde en gang å bare sitte alene på kontorplassen min under lunsjen, men det ble kommentert og stilt spørsmål ved. Så da kjentes det også ubehagelig at det vekte oppmerksomhet.

Synes dette er så håpløst. Jobber vokser jo ikke på trær for meg. Blir deppa.

Anonymkode: 55974...973

[Blikkboks]

Kor lenge har du jobba der? Det er jo ingen garanti for at det blir ulikt ein annan stad... Trivst du elles på jobben? 

Kva med å planlegge noko du kan spørje dei andre om? Er det nokon som pussar opp, har fått seg katt, har ein morosam hobby, kan gje treningstips, bakar eit godt brød etc? Eller du kan stille litt større filosofiske  spm/dilemma for å få i gang ei samtale. Er der ein quiz bakpå avisa kanskje?  Mange moglegheiter. Om du stiller nokre spm, så kan dei andre stå for snakking😉

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Blikkboks skrev:

Kor lenge har du jobba der? Det er jo ingen garanti for at det blir ulikt ein annan stad... Trivst du elles på jobben? 

Kva med å planlegge noko du kan spørje dei andre om? Er det nokon som pussar opp, har fått seg katt, har ein morosam hobby, kan gje treningstips, bakar eit godt brød etc? Eller du kan stille litt større filosofiske  spm/dilemma for å få i gang ei samtale. Er der ein quiz bakpå avisa kanskje?  Mange moglegheiter. Om du stiller nokre spm, så kan dei andre stå for snakking😉

Har jobbet der i over et år. Jeg har en annen jobb hvor dette ikke er problem, fordi det er færre kollegaer om gangen der.

Trives vel ikke akkurat på jobben ellers der, for det er kjedelige arbeidsoppgaver. Men slik er det nå stort sett i de fleste kontorjobber.

Det du nevner om å starte samtaletema, føler jeg absolutt ikke for. Da hadde det vært litt mindre skremmende å kommentere på noe andre sa, selv om ikke det kjennes naturlig for meg heller med så mange til stede.

Anonymkode: 55974...973

[Sirah]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har jobbet der i over et år. Jeg har en annen jobb hvor dette ikke er problem, fordi det er færre kollegaer om gangen der.

Trives vel ikke akkurat på jobben ellers der, for det er kjedelige arbeidsoppgaver. Men slik er det nå stort sett i de fleste kontorjobber.

Det du nevner om å starte samtaletema, føler jeg absolutt ikke for. Da hadde det vært litt mindre skremmende å kommentere på noe andre sa, selv om ikke det kjennes naturlig for meg heller med så mange til stede.

Anonymkode: 55974...973

Du trenger jo ikke å skravle så mye om du ikke vil  Le litt når de andre ler og kom med en kommentar om det faller seg naturlig. Folk flest er så glade i å høre seg selv snakke at så lenge du later som om du er litt interessert så går det fint  

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Sirah skrev:

Du trenger jo ikke å skravle så mye om du ikke vil  Le litt når de andre ler og kom med en kommentar om det faller seg naturlig. Folk flest er så glade i å høre seg selv snakke at så lenge du later som om du er litt interessert så går det fint  

Ok, det var litt beroligende å høre, at de kanskje ikke legger så godt merke til meg. Og dersom jeg enkelte ganger velger å sitte på kontorplassen min, eller tar en tur ut i lunsjen, så må vel det være OK? Føler meg så bundet når jeg hver gang må sitte i den lunsjen sammen med dem. Kanskje det var jeg som var litt for sensitiv på at jeg fikk kommentar på at jeg ikke kom til lunsjen den dagen.

Anonymkode: 55974...973

[Sirah]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ok, det var litt beroligende å høre, at de kanskje ikke legger så godt merke til meg. Og dersom jeg enkelte ganger velger å sitte på kontorplassen min, eller tar en tur ut i lunsjen, så må vel det være OK? Føler meg så bundet når jeg hver gang må sitte i den lunsjen sammen med dem. Kanskje det var jeg som var litt for sensitiv på at jeg fikk kommentar på at jeg ikke kom til lunsjen den dagen.

Anonymkode: 55974...973

Så lenge dere er en 8-9 stk så legger man ikke så godt merke til om det er noen som ikke skravler som en foss  Det er jo kort og greit ikke rom for at alle skal få prate hele tiden, så de legger nok ikke så godt merke til det som du tror. De spurte deg nok om hvorfor du spiste ved pulten din fordi de ønsket at du skulle spise sammen med dem, så det ville jeg faktisk tatt som et "kompliment" og en positiv ting  Hadde de ikke brydd seg hadde de jo heller ikke spurt deg

Så klart er det lov å sitte ved plassen din og spise innimellom, og om noen spør så er det jo ikke værre enn å si at du har litt vondt i hodet og bare trenger noen minutter for deg selv  

[AnonymBruker]

Bli med, ikke prat om du ikke føler for det. 

Vi blir ofte langbord med 10-20 på jobb når avdelingen sakte trekker ned i kantina. Det er alltid 3 som ikke sier et ord. 

Når jeg inkluderer og stiller spørsmål er det en av de som gjerne svarer, mens de to andre kommer med enstavelsesord og ser ukomfortable ut (så nå lar jeg disse to være i fred). Ene av de igjen prater gjerne på tomannshand, mens siste ikke liker det heller. Folk er forskjellige, og normale, oppegående mennesker forstår det. Er nok av prat som plaprer i vei. 

Anonymkode: 3ad13...c58

[AnonymBruker]

Takk for disse beroligende svarene. Jeg har gått rundt med en sånn tyngende mislykkethetfølelse i det siste på grunn av dette. Så å høre at det ikke er så farlig at jeg ikke sier så mye, og at det ikke blir så veldig lagt merke til, hjelper på det.

Anonymkode: 55974...973

[solmåneogstjerner]

Det gjør ingenting om du ikke sier noe særlig. Men prøv å se ut som du har det greit, smil og le når det passer. En kommentar av og til hvis du klarer. 

Det er også helt greit å gå ut en tur av og til, men ville ikke gjort det hele tiden. Da kan folk reagere og tenke at du ikke liker dem, og det kan bli dårlig stemning. Du kan også ta lunchen på kontoret av og til, men jeg ville kommet med en liten unnskyldning da, f eks at du er litt dårlig eller må ta en privat telefonsamtale eller noe sånt. 

[Blikkboks]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok, det var litt beroligende å høre, at de kanskje ikke legger så godt merke til meg. Og dersom jeg enkelte ganger velger å sitte på kontorplassen min, eller tar en tur ut i lunsjen, så må vel det være OK? Føler meg så bundet når jeg hver gang må sitte i den lunsjen sammen med dem. Kanskje det var jeg som var litt for sensitiv på at jeg fikk kommentar på at jeg ikke kom til lunsjen den dagen.

Anonymkode: 55974...973

Nei, du trenger sjølvsagt ikkje starte store samtaleemne om du ikkje vil. Trur eg misforsto litt kva du meinte. Trudde du ønskte å bli ein del av samtala. Du kan vel av og til seie at du har det så travelt at du må jobbe gjennom lunsjen eller at du treng litt frisk luft eller noko slikt. Det hadde ikkje eg reagert på. 

Eg brukte kanskje 1 1/2 år på å bli heilt fortruleg med å delta i lunsjen. Og det er framleis folk eg ikkje føler meg "vel" med å sitje saman med. Men eg elskar jobben min, så det kunne ikkje falle meg inn å byte jobb pga lunsj. Det stiller seg gjerne anleis når ein ikkje trivst elles heller. 

 

[AnonymBruker]

Jeg spiser nesten aldri lunsj med de andre på jobben. Jeg er introvert og er åpen om at jeg blir sliten av påtvunget sosialt samvær. Er for gammel til å bry meg om hva de andre synes. 

Anonymkode: 524f2...e6e

[AnonymBruker]

Du må øve deg på at det er greit å få uønsket oppmerksomhet. So what om noen spør deg om hvorfor du sitter på kontoret i lunsjen? Finn en ok "unnskyldning" om du føler du trenger det. Du kan alltids bare si at du liker matroen (regner med dere sitter i en bråkete kantine?) Du dør ikke av at noen synes du er annerledes eller rar

Anonymkode: 365f9...5c8

[Sirah]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for disse beroligende svarene. Jeg har gått rundt med en sånn tyngende mislykkethetfølelse i det siste på grunn av dette. Så å høre at det ikke er så farlig at jeg ikke sier så mye, og at det ikke blir så veldig lagt merke til, hjelper på det.

Anonymkode: 55974...973

Jeg tror nok du kan legge denne følelsen helt bak deg  Har også jobbet en plass med mange samlet til lunch og det er alltid sånn at noen skravler mens andre lytter. Se på andre arenaer også (møter, fester, sammenkomster), det er helt likt. Det blir ikke så godt lagt merke til så lenge personen(e) ler litt og skyter inn med en kommentar her og der der det passer. Jeg er ikke så glad i å "ta ordet" i sånne sammenhenger selv og kan nok virke ganske stille innimellom. Det er ikke noe galt i det  

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg spiser nesten aldri lunsj med de andre på jobben. Jeg er introvert og er åpen om at jeg blir sliten av påtvunget sosialt samvær. Er for gammel til å bry meg om hva de andre synes. 

Anonymkode: 524f2...e6e

Samme her, synes folk jeg er rar får de gjøre det. Jeg har et aktivt og sosialt liv på fritiden og det er nok for meg. 

Anonymkode: 771b1...b08

[AnonymBruker]

Vi var 30 på samme lunsjrom. Taklet ikke jeg, så tok lunsjen til bilen eller arbeidsplassen min. Forklarte hvis noen spurte at jeg er en slik sær person som har behov for egentid. Ingen som sa noe på det.

Anonymkode: 37c62...0b5

[AnonymBruker]

Ville bare tilføye en ting, TS. 

Ser mange sier at det er helt greit å sitte igjen, eller spise et annet sted. Er det dette du ønsker, kan du selvfølgelig gjøre det og. Du får kanskje spørsmål de første 2-3 gangene, så gir det seg. 

Men om du liker å sitte samme med de andre å spise, bare ikke vil si noe, så synes jeg du skal gjøre det. 

Du overtolker hva andre tenker og mener. Stå for hva du er komfortabel med, og stå støtt i egne valg, så får du det mye bedre med deg selv. De fleste mennesker er empatiske, og forstår at alle er ulike. Noen bryr seg ikke i det hele tatt om hva andre gjør. Også har du en liten handfull som føler for å være ekle. Men still deg da spørsmålet - hvem er egentlig idioten når dette skjer? 

Jeg jobber på et sted med ca 70 ansatte. Det er en som er litt annerledes, på flere måter. Man kan si han har sine særtrekk og preferanser som avviker fra mange andre. Men etter å ha jobbet på samme plass i 5 år har jeg fortsatt ikke hørt et negativt ord om denne personen, og heller ikke tenkt i de baner selv. Han er bare slik og det viktigste er at han har det godt med seg selv, og er med og trekker sin del av lasset på arbeidsplassen. 

Anonymkode: 3ad13...c58

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du skal bekymre deg så mye over hva kollegene tror og tenker. Jeg veksler fra ytterkant til ytterkant på intro/ekstrovertskalaen og jeg opplever at det er like mye aksept for å danse på bordet som for å holde fullstendig kjeft hele lunsjen igjennom, for å sette det på spissen.

Anonymkode: ec182...ec6

[AnonymBruker]

Hva er problemet med at du spiser på kontorplassen din? Det hadde nok jeg gjort, det er ikke akkurat sånn at jeg vil sitte med en gjeng folk jeg AAALDRI ellers ville omgåes med, for å spise lunsjen min hver dag. Da koser jeg meg heller i eget selskap, spiser og prater med noen på telefon osv. 

Jeg ser ikke noe problem i at du sitter der og spiser hvis du føler for det, og hvis du får kommentarer så får du si det som det er: Du trives best å spise lunsj alene på jobben, du trenger å slappe av i eget selskap. - Eller så kan du gå utenfor jobblokalet ditt, på en kafè eller noe i nærheten, og spise der. 

Anonymkode: 2d82d...ea7

[AnonymBruker]

Jeg fordrar det ikke. Vil spise alene, så er ikke bare deg Ts.

Anonymkode: 7b17f...f64

[AnonymBruker]

Hva med å si det som det er? Det lønner seg. Fortell at du helst liker å sitte alene når du spiser, at det ikke er fordi du mistrives med kollegene eller noe, men at du gjerne kobler best av i pausa med å sitte å lese avisa feks. Det tar de fleste hensyn til og er helt forståelig. Pause er nettopp det, pause. Bruk den på den måten som gir deg mest.

Anonymkode: e677f...c1a