Kjærlighetslivet mitt nå.. og hva hadde DU sett etter?

[AnonymBruker]

Ang tegn på om han fremdeles liker meg.... jeg sliter med å slutte og tenke på ham. 

Har truffet ham før, men avstanden mellom oss er stor på de fleste måter, og jeg hadde det fryktelig dårlig den perioden jeg hadde muligheten til å bli kjent med han på ordentlig. Og nå har jeg endt opp med et ubesvart spørsmål. Og han mest sannsynlig har gått videre. Jeg var så redd for at han skulle få mistanke om at jeg var interessert, at jeg aldri turte og skrive noe som helst. Jeg svarte han , men litt uintressert og han Må ha gått lei til slutt. Vi hadde kontakt i sommer også....men selv da fikk jeg så angst når han tok kontakt at jeg ikke klarte å tenke klart. Tenkte det verste! Gikk fra høst 2016 til februar 2018 før jeg så ham fysisk. En klem og det var alt. 

Jeg vet ikke om jeg er forelska lenger , men jeg sitter med et ubesvart spørsmål og føler at noe er ugjort. Jeg ser ikke hvorfor det skulle gå bra for meg å ta kontakt nå, siden jeg har hatt muligheten til å bli kjent kjempe mange ganger. Det har startet så dårlig. Slik følelsene er for han nå, er de noe mer avslappet. Ellers er de bare ignorert. Jeg har et håp og en følelse av at vi kommer til å treffes igjen. Men på en annen side må jeg bare kutte han ut enn så lenge. 

Jeg måler dessverre interessen med instagram. Jeg kan legge ut story (ikke sånn veldig ofte) og han kan være aktiv flere ganger uten å se. Det er mulig jeg bare blir sortert ut siden han følger så mange, jeg opplever selv at det tar mange timer før enkeltes story kommer opp i feeden fordi det ligger så mange der. Men han her ligger alltid først i rekka hos meg, og det er tydelig at jeg ikke gjør det hos han. Noen/flere ganger åpner han story med en gang jeg har sendt den, men andre ganger kan han være aktiv masse uten å åpne, og da tenker jeg at han ikke synes jeg er like interessant som jeg synes om han.

jeg var på en måte bestemt på at han er den jeg skal bli sammen med, men er redd jeg har ødelagt det. Og jeg skal ikke ta kontakt. Det føles nesten uhøffelig. Men jeg føler vi er like på mange måter, og på noen måter ikke. Det som forstyrrer meg mest, er om vi faktisk kunne fått et fint forhold dersom vi ble sammen, om han snart treffer andre, om han fremdeles tenker på meg, om jeg treffer han igjen og om/når han får evt barn. Om han blir lykkelig i sitt evt. Forhold.... om JEG blir lykkelig med en mann...

Anonymkode: 7a46d...50b

[AnonymBruker]

Kjip situasjon som vi fleste har opplevd, trøst deg med at det b l i r bedre 💜 

Anonymkode: 89f22...20a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kjip situasjon som vi fleste har opplevd, trøst deg med at det b l i r bedre 💜 

Anonymkode: 89f22...20a

Ja men jeg har opplevd det hele livet. Og jeg lurer på om hvordan han følte rundt oppførselen min. Om det kunne blitt oss om jeg så annerledes på ting da. Om han fremdeles tenker på meg. 

Men det føles så rart å spørre. Hvorfor skal jeg ta kontakt og spørre han om noe som omhandler fortiden? Eller ta kontakt i det hele tatt. Jeg kunne brydd meg mye mer om han enn jeg viste. 

Anonymkode: 7a46d...50b

[AnonymBruker]

Alle føler nok i perioder at dette alltid skjer,om du vil ta kontakt, så gjør det.du har ingenting å tape på det uansett, og blir det et nei,så er det uansett lettere å gå videre..lykke til 💜 

Anonymkode: 89f22...20a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle føler nok i perioder at dette alltid skjer,om du vil ta kontakt, så gjør det.du har ingenting å tape på det uansett, og blir det et nei,så er det uansett lettere å gå videre..lykke til 💜 

Anonymkode: 89f22...20a

Men det er dette som er så rart. Jeg savner kontakten og det vi hadde. At han tok kontakt. Jeg vet ikke hva jeg egentlig føler, for jeg føler ikke for å ta kontakt. Det er som en slags vegg der på en måte. En låst dør mellom oss, som bare han har nøkkelen til. Jeg har ikke mulighet til og låse opp døra. 

Jeg føler det er litt frekt å ta kontakt på en måte. I tillegg er jeg redd jeg kan forstyrre han...? Vi klarer ikke og snakke med hverandre når vi er i nærheten heller. Første gangene vi traff hverandre, leide vi hender på tull. Men han ville alltid leie.. 

nå snakker han ikke til meg om vi står ved siden av hverandre en gang. Misstenker at det er etter alt som har "skjedd". 

Men jeg får ikke sett han igjen i år likevel, om noen gang. Kanskje i høst.... 

Anonymkode: 7a46d...50b