Gudmor / fadder

[Gjest Letti]

For noen år siden sa jeg ja til og være gudmor for en da god venninnes barn.

Dette har nå utviklet seg til et sant mareritt og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Har prøvd og la alt forbigå i all stillhet, men det blir stadig rippet opp i. Og si det til henne er helt uaktuelt. Hun er meget krevende og ville blitt kjempefornærmet. Og jeg ønsker ikke og miste henne som venninne.

Saken er den at min venninne hele tiden kaller meg "gudmor". Jeg kan ikke fordra det......Ringer jeg, så gir hun alltid røret til sitt barn: "Gudmoren din i telefonen!", "Gudbarnet ditt kjenner deg ikke igjen, du er alt for sjelden hos oss!" "Bli med gudmoren din nå!" "Har du helt glemt at du er gudmor?" "Når skal du besøke gudbarnet ditt igjen?" "Se på gudbarnet ditt nå!" osv osv.

Er vi på badeland, må jeg tilogmed ha han med meg i dusjen, så mor får dusje i fred og bruke den tiden hun trenger.

Mine egne barn forventer hun at skal enten vente eller klare seg selv.

Hvis vi drar alle sammen noe sted, så tar som oftest min mann våre tre barn slik at jeg får litt "tid for meg selv", men da forventer hun at jeg hjelper hennes mann med deres tre barn. Mens hun kan gjøre det hun vil. Jeg får ikke pusterom.

For en tid tilbake var vi på tur sammen og da jeg skulle til og gjøre noe sammen mitt yngste barn og min mann, fikk jeg klar beskjed om og ta med gudbarnet mitt.

Jeg har en kjempesøt venninne og en skjønn unge jeg er gudmor for, men dette har utviklet seg til et mareritt og jeg føler at det og være gudmor er et "oppdrag" jeg ikke var klar over skulle være så krevende. Ungen er blitt "trassig og ufordragelig" og min tidligere så gode venninne er blitt en jeg unngår.

Har selv gudmor/far til mine tre barn og jeg forventer absolutt ingenting.

Har snakket med en annen venninne som har kjent henne i mange år mer enn meg og hun sier hun jager sine venner fordi hun stiller så store krav.

Hva ville dere gjort og er jeg rar som syns dette er blitt veldig negativt?

Jeg har prøvd og jeg har lagt mitt positive kinn til, men det går utover mine egne barn og spesielt min minste som jeg ikke vil gå glipp av noe sammen, før han blir for stor. Han opplever alt for første gang for tiden og det vil jeg ha med meg.

Jeg vil ikke være barnevakt bare fordi jeg er gudmor.

For noen år siden skulle vi sammen til syden og jeg sa ifra før vi dro at jeg kom ikke til og stille opp som barnevakt. Jeg skulle på ferie med mitt barn (skulle bare ha med et barn) og ønsket ikke og stille opp som barnevakt for at hun skulle få gjøre det som passet henne.

Hun ble så fornærmet at hun ble hjemme.

Må nevne at jeg da var sykmeldt pga "utbrenthet".

Tar i mot tips og råd og evnt hva dere syns om hvordan jeg takler det og ha sagt ja til noe jeg tydligvis ikke skulle ha sagt ja til.

[Gjest Anonymous]

I dag er vel det å være fadder bare en formalitet, og absolutt ingen grunn for å ha ei venninne som bruker deg opp til de grader.

Kos deg emd egne barn og mennesker som vil deg vel.

[Thomasine]

Uffamei... :o :-?

Nei, hun forlanger nok litt i overkant synes jeg... :o

Men jeg er ikke enig i at det å være fadder (det heter vel ikke Gudmor/-far lengre?!) bare er en formalitet!For meg er det iallefall ikke det!

De jeg har valgt til faddere for mine barn har jeg valgt fordi jeg ønsket de skulle være og bety noe spesielt for barna mine. Om jeg har vært like "heldig" med valgene jeg foretok er vel en annen sak... :-) Jeg håper også jeg ble valgt av en grunn - ikke at jeg var "den som tilfeldigvis sto nærmest..." :-)

Jeg må nok si at de jeg er faddere til "betyr" litt mere for meg enn andre venners barn. Iallefall de jeg ikke har like mye kontakt med som den kontakten jeg har med fadderbarna mine. Ikke det at jeg gjør rare forskjellene, men jeg føler vel at siden jeg ble valgt av foreldrene så betyr jeg noe ekstra for barna deres (...og kanskje for de voksne også..??!!)

Ja, ja, som fadder SKAL vi ikke gjøre annet enn det vi har lyst til - ingen kan forlange eller forvente noe som helst!

[Gjest Ninakanin]

Å være gudmor, om det er gjennom kirken, betyr at du har delansvar for å lære barnet om troen, og eventuelt ta over omsorg og oppdragelse om foreldrene faller ifra.

Slik som venninnen din styrer på synes jeg du skal ta deg råd til å fornærme henne ved å si at nok er nok.

[Gjest Anonymous]

Å være gudmor' date=' om det er gjennom kirken, betyr at du har delansvar for å lære barnet om troen, og eventuelt ta over omsorg og oppdragelse om foreldrene faller ifra.[/quote']

Hvis foreldrene skulle falle fra før barnet er myndig...så er det bl.a. barnevernet som avgjør hvor barnet skal "plasseres" (uff, for et vemmelig ord i forbindelse med barn). Det finnes ingen automatikk i dag om at det er fadderne som skal overta omsorgen....det var nok sånn i tidligere tider....men det er ikke sånn i dag.

[Plonk]

Du skriver:

Jeg vil ikke være barnevakt bare fordi jeg er gudmor.

Det skal du ikke heller. Jeg ville sagt klart fra til denne venninnen din før vennskapet går helt i stykker - å være "gudmor" (det heter ikke det lenger, alle er fadder, ingen er gudmor eller gudfar) handler om å bry seg litt ekstra om fadderbarnet når det gjelder oppdragelse og særlig i forhold til tro, men overhodet ikke om å stille opp i ett og alt eller å være barnevakt etter morens forgodtbefinnende!

Er sjokkert over at noen kan behandle en venninne på den måten, man kan da ikke drive rovdrift på venner eller faddere på den måten!

[Gjest Anonymous]

Du skriver:

Jeg vil ikke være barnevakt bare fordi jeg er gudmor.

men overhodet ikke om å stille opp i ett og alt eller å være barnevakt etter morens forgodtbefinnende!

Er sjokkert over at noen kan behandle en venninne på den måten, man kan da ikke drive rovdrift på venner eller faddere på den måten!

Jeg har nok latt meg "diktere" både hit og dit og jeg kjenner at det er rett før jeg eksploderer....

Det er så synd at man føler at man blir utnyttet og jeg er så redd for og si ifra. Hvis jeg skal si ifra, så må det være sakelig.

Men som jeg skrev, hun har mistet så mange venner fordi hun krever for mye.

Takk for alle positive og hyggelige svar. Godt og se at jeg ikke overreagerer. Og enten det heter gudmor eller ei, hun påpeker det i enhver anledning.

Jeg kjenner jeg kryper sammen når vi er ute blandt folk og hun sier det høyt.

Men det er jo henne de legger merke til og ikke meg, gudskjelov.

[Gjest Letti]

Jeg har nok latt meg "diktere" både hit og dit og jeg kjenner at det er rett før jeg eksploderer....

Det er så synd at man føler at man blir utnyttet og jeg er så redd for og si ifra. Hvis jeg skal si ifra, så må det være sakelig.

Men som jeg skrev, hun har mistet så mange venner fordi hun krever for mye.

Takk for alle positive og hyggelige svar. Godt og se at jeg ikke overreagerer. Og enten det heter gudmor eller ei, hun påpeker det i enhver anledning.

Jeg kjenner jeg kryper sammen når vi er ute blandt folk og hun sier det høyt.

Men det er jo henne de legger merke til og ikke meg, gudskjelov.

Ja, jeg glemte og skrive at det var meg da.......Må se og få registrert meg..............

[Fakse]

Jeg har nok latt meg "diktere" både hit og dit og jeg kjenner at det er rett før jeg eksploderer....

Det er så synd at man føler at man blir utnyttet og jeg er så redd for og si ifra. Hvis jeg skal si ifra, så må det være sakelig.

Men som jeg skrev, hun har mistet så mange venner fordi hun krever for mye.

En virkelig god venn sier i fra i stede for bare å bli gradvis mer og mer fraværende. Om du sier det på en fin måte tar hun forhåpentligvis poenget. Om hun ikke gjør det men fortsetter som hun har gjort, vil du da virkelig ha henne som venn?

Synes ellers du kan fortsette å bruke tid på fadderbarnet ditt, men på dine premisser når det passer deg og i forbindelse med de aktiviteter som du velger.

[Gjest Anonymous]

Helt enig med de andre her.

Du må si fra om at det ikke er dette faddere er til for. Det er ikke sånn at den dagen du sa ja til å være fadder så ble du automatisk hennes "slave".. Du har et eget liv, med egne barn som du skal ta av uansett om hennes barn er der eller ikke. Husk at det er henne som har valgt å få dette barnet og da får hun ta seg av det.

Selv er jeg fadder til flere barn. Kusinen min døde desverre da hun var 6 år (kreft). Dattern til en gammel veninne har jeg ikke kontakt med fordi det desverre bare har blitt sånn opp gjennom årene. Min niese, dattern til svigerinnen min, ser jeg støtt. Men det blir aldri forlangt at jeg skal passe henne. Jeg må heller mase meg til å få passe henne.

[Annie78]

Det virker nesten som om hun bruker dette at du er fadder som en unnskyldning til å få bedre tid til seg selv, og for å gi deg dårlig samvittighet. Jeg mener at er du fadder, skal du være der for barnet og bistå foreldrene om de ikke klarer med alt selv av en eller annen grunn, men de skal ikke utnytte deg!!!! Si ifra; du kan ikke ha det slik! Du må få venninna di til å skjønne at om hun ikke oppfører seg bedre, kan hun miste deg og som venninne!

[Gjest Gjesta]

Dette må du sette en stopper gor før det spiser deg opp!! :o Jeg har ikke hørt på maken..........

Forøvrig trodde jeg gudmor og gudfar var den som fysisk bar barnet til dåpen og at fadderen er / kan være noen andre... Iallefall ser jeg på min far som gudfar for mine barn, fordi han bar dem til dåpen, men mamma og søsteren min er faddere fordi de rett og slett er faddere.....

[Gjest Anonymous]

Dette må du sette en stopper gor før det spiser deg opp!! :o Jeg har ikke hørt på maken..........

Forøvrig trodde jeg gudmor og gudfar var den som fysisk bar barnet til dåpen og at fadderen er / kan være noen andre... Iallefall ser jeg på min far som gudfar for mine barn, fordi han bar dem til dåpen, men mamma og søsteren min er faddere fordi de rett og slett er faddere.....

enig med deg tex. Gudmor/far er den som bærer barnet frem ved dåpen,og som svarer hva barnet skal hete og som skal svare ja når presten spør om bla bla bla. faddere er de andre som blir valgt ut av foreldrene til å være med frem under dåpen.

ellers må jeg si meg enig med alle andre her, trådstarter, du må sette ned foten å få en stopper på dette! Om hun blir sur på deg og ikke vil ha det til venn mer pga av det så bør du være glad for å bli kvitt henne, om hun tar til seg det du sier og forandrer på situasjonen kan du bli glad for at du sa fra...

Har selv hatt to slike kvele-venninner opp gjennom tidene og har vært dum nok til å godta alt for mye. Den ene kutta jeg ut når jeg flytta til et annet sted, den nye fikk jeg på det nye stedet. Hun brukte meg opp i løpet av et år, og til slutt bare sa jeg at jeg ikke orka maset og sjefinga hennes og at jeg aldri ville snakke med henne mer i hele mitt liv... den ble litt voldsom og brutal, og kom i tillegg som en overreaksjon(reaksjon oppbygd over lange tider med irritasjon) på en filleting... jaja, hun blei sur, og de to første ukene var ille. Hadde dårlig samvittighet, følte meg slem, var redd for å treffe henne på butikken osv...men så merket jeg plutselig at skuldrene mine ikke befant seg oppe ved ørene mine lengere, og at jeg hadde vidunderlige dager uten mas, krav, sjefing og atter mas...deeeeeeeeilig rett og slett... gjør noe før du kommer så langt!

[Gjest Anonymous]

Bokmålsordboka

TILSLAGSORD ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA

gudmor ~mor

1 kvinne som bærer et barn til dåpen, kvinnelig fadder

2 kvinne som døper et fartøy .

[Tusenfryd]

Jeg er fadder for et nydelig pikebarn. Jeg skjønte ganske fort at jeg ble valgt for at mor skulle beholde venninnen sin, det var en måte å knytte meg fast, forplikte meg. Siden jeg alltid hadde stilt opp før bla for eldre søsken, så ble jeg veldig lei meg og det resulterte i at jeg tok avstand. Det er noen år siden nå og jeg tenker at det ville vært skvært og ordentlig å si fra, men jeg tror ikke at jeg vil. Eller noe sånt.

Det skal også sies at jeg kun hører fra dem når det trengs barnevakt eller hjalp til arrangering av bursdager etc. Ikke én gang på disse årene har de ringt og spurt meg hvordan jeg har det. eller vært interessert i mitt/vårt liv.

Jeg skal engasjere meg i barnet, men vennskapet er nok ødelagt.

[Gjest Letti]

Ja, dette er jammen ikke enkelt.

Jeg bærte barnet i kirken og syns jo det var veldig hyggelig og bli spurt.

Men da jeg sa ja til og være gudmor hadde jeg ingen anelse at hun skulle forvente så utrolig mye av meg.

Som Annie78 skriver, så virker det som hun utnytter meg og gir meg dårlig samvittighet for å få bedre tid til seg selv. Men det er jo hennes barn og hun har selv ansvaret.

Jeg bor nesten åtte mil unna, men da vi bodde i nærheten av hverandre, så kunne hun bare stikke innom og spørre om jeg skulle noe spesielt og hvis jeg sa nei (trodde kanskje hun ville ta en kopp te eller noe), så kunne hun bare si:

"Ja, da kan du jo ha gudbarnet ditt en halv times tid, så jeg kan gå i butikken uten h*n!"

Eller noe annet hun skulle gjøre. Og det ble jo aldri en halvtime....det kunne bli både en time eller to.

Vi har vært på hyttetur en gang sammen, midtvinters og der ble jeg sittende alene, med fire unger. Hun skulle bare en snartur i butikken......

Som en god venn burde jeg kunne si ifra til henne. Men desverre er hun ikke en type man kan si ifra til.

Mange har prøvd før meg og jeg vet at på jobben hennes, så er det flere kollegaer som har snakket til henne pga forskjellige ting. Men hun blir kjempefornærmet og hun vrir på det som blir sagt, slik at det er vi som står igjen som den store stygge ulven.

Greit nok det, men i og med at vi bor såpass langt fra hverandre, så blir det nok mere til at kontakten blir sakte, men sikkert borte.

Jeg skulle så gjerne stilt opp mere og bli kjent med barnet, men ikke under slike forventninger. Det blir et press jeg ikke orker.

Og når hun ikke holder avtaler/tider og hele tiden prøver og få meg til og få dårlig samvittighet, så kan egentlig hele vennskapet bare seile.

Det verste er egentlig den skarpe tunga hennes, når jeg prøver og motsi henne. Eller sier ifra at det ikke passer. Det må være det verste! Når jeg tenker meg om....

Andre ting er når hun tilbyr seg og ta seg av mine barn, f.eks. når minstemann skal sove. Da tilbyr hun seg å trille han en tur. men det vil jeg gjerne gjøre selv, da får jeg meg jo en tur og litt luft. Elsker og gå tur...

Men da forventer hun at jeg blir hjemme med de fem andre barna og hun får "fri".

Nei, nå er jeg negativ, men det har varmet mye det dere har skrevet.

Skal bli flinkere til og si ifra og ikke finne meg i å bli diktert. Men det er ikke lett. Hun er utrolig sleip og hun snakker til meg på en slik måte at jeg blir helt satt ut. Jeg er ikke sånn selv og blir helt satt ut når folk snakker slik til meg.

Men jeg skal prøve og hvis ikke, så må jeg nok være så feig at jeg trekker meg sakte men sikkert ut av vennskapet.

Feigt, men jeg orker ikke en konfrontasjon med henne. Sorry....