Far bruker sønn.

[Gjest Cantor]

Huff,jeg har det så vondt fordi min sønn på 17 år blir så dårlig behandlet av sin egen far.Sønnen vår er ferdig med 2 år videregående og skal nå være lærling i 2 år,det første året hos sin far som eier en lastebåt som han selv reiser som skipper på.Sønnen vår er en lojal,kjekk og snill gutt.Han har et rolig vesen,har mange venner, men her hjemme snakker han lite.Faren er utadvendt,dominerende og har et ustabilt humør.Han har et veldig temperament,men kan også være kjærlig og snill.Sønnen er mer lik meg,og faren er skuffet over at han ikke er som ham.Dette har han ikke sagt til ham,men til meg.Faren har mange ganger "apet"etter sønnens måte å snakke på, til andre mennesker.Det gjør meg rasende.Jeg vet ikke om sønnen har hørt dette.Sønnen vår måtte begynne å arbeide på båten med en gang han var ferdig med skolen,og har nå,etter 8 uker ikke fått fri.Alle untatt far og sønn skulle ha ferie.Båten har den siste mnd. ligget ved kai,på verksted.Sønnen spurte om å få fri en uke for å være med kameratene sine i deres ferie,men far sa nei.Han trengte ham.Jeg var også med,men måtte reise bort et par uker for å se til mine gamle foreldre.Jeg ba mannen min gi sønnen vår fri en uke nå,resten av mannskapet er begynt ombord igjen.Sønnen vår er flink og utholdende,jobber fra 7 om morgenen til 23 om kvelden,så jeg synes faren kunne sagt at han fortjener litt ferie nå.Faren sier at det er ikke min sak,men en sak mellom dem,og han bestemmer.Det er bare det at han snakker slik at gutten får dårlig samvittighet for å ville ha fri litt.Faren sier at han selv har jo ikke ferie,og måtte jobbe hele tiden da han var gutt osv.Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre,men har det så vondt.

[Bettie]

For at læretiden skal være gyldig, må det skrives en kontrakt som også beskriver arbeidstid, oppgaver, pensum etc. etc.

Det finnes også en lærlingenemd i flyket. De skal ha tilsyn med at lærlingeplasser drives etter forskriftene. Er det ikke en lærlingenemd for hans fagområder, finnes det en opplæringsring/kontor for faget i fylket. Kontak dem.

Forøvrig har lærlinger akkurat samme rettigheter som enhver annen arbeidstaker m.h.t. arbeidstidens lengde, skiftplan, ferie og fridager.

[Exodus]

På en måte minner han meg sterkt om min far... Han har humørsvingninger han også, og aping osv, joda jeg har opplevd det jeg også..

Historien min er litt annerledes, jeg er oppvokst på et lite sted der alle kjenner alle. Og min familie, spesielt far sin side har det alltid vært håndtverkere, snekkere/tømrere, og siden min bestefars bestefar, bestefars far, bestefar og far var annerkjente snekkere, var ikke valget mitt så vanskelig ( jeg hadde egentlig ikke noe valg). Jeg gikk 2 år på tømrerlinjen ( gk byggfag/vk1 tømrer), greit for det var lett og få hjelp med teori osv, men han hang over meg hele tiden!. Maste og at jeg skulle gjøre slik og slik,,, og DET BURDTE DU KUNNE, skjønner du INGENTING, du kan ikke være så DUMM det nekter jeg og tru. Så begyndte jeg i læra, jeg søkte på et firma langt fra hjemstedet, for da slapp jeg komentarer fra min fars gamle kollegaer osv ( han har jobba sammen med de fleste osv...) og startet på nye ark, og det gikk greit. Men jeg måtte gi meg ut i det andre året for jeg plages med ei skade. Og jeg var ikke like skuffet som min far blei... Og det får jeg høre i dag også.. Men pr i dag så driver jeg og hjelper folk rundt omkring jeg kjenner, og her hjemme har jeg skiftet vinduer og et pr dører, et vindu ble 7 mm skeivt. Jeg veit ikke hva jeg rota med, men det har jeg fått masse kjeft for.

Men det jeg har lært i dag var at far hadde/og han har høye forventninger til meg, vil jeg skal bli flink og lære ting ordentlig, men han har kanskje misforstått måten og lære bort ting. Folk lærer ikke mere under press og kjefting, men av øvelse og feiling.

Akkurat nå glemte jeg noe av hovedpoenget mitt, men... Jeg veit litt om hvordan sønnen din har det. Og slik du forklarer og slik jegg har opplevd så høres det ut som slik folk før i tida fikk lære, kanskje gjør de det bare på den måten de blei lært opp.

Og en Far har som regel HØYE forventninger til sin sønn, og ekstra stolt blir en når sønnen velger samme yrke. Ergo så gjør en ALT for at sønnen skal lykkes og bli en flink arbeider, en han kan være Skikkelig stolt av. Og det er vel da det blir ordentlig feil også, det blir altfor høye krav og personen som skal lære og bli skikket, blir heller usikker....

Slik er ikke bra, jeg tror det hadde vært bedre for sønnen din og hatt læretida si på et annet sted, for da hadde det blitt enklere for han....

Exodus.

[Gjest Kantor]

Takk for svar.Mannen min har ikke sendt søknad til fylkeskontoret for å bli godkjent som lærlingplass enda.Han har snakket med dem på telefon.og fått tilsendt papirer,men har ikke gjort noe mer.Vet dere om der er noen tidsfrist for dette?Hvis den er utgått så vil vel dette året være bortkastet som lærling for min sønn.Det du Exodus skriver stemmer nok mye.Her har de også vært sjømenn i generasjoner.Jeg var imot at sønnen vår skulle gå i lære hos faren,men farens kommentar var at en vet aldri hvilke folk han kan komme ut for på fremmede plasser.

[Exodus]

Etter som det han sier så mener han det godt, men jeg synest nok han driver sønnen deres for hardt.

Det året er nok ikke bortkastet for så lenge det kan bekreftes: så skulle det være i orden. Men lærlingkontrakter er VELDIG viktig. Håper det ordner seg.

Å han blir nok sjømann sønnen din også :D

Exodus....

[Bettie]

Det er så vidt jeg vet ingen tidsfrist, men sønnen din kan risikere at han ikke får godkjent lærlingetiden han har før det foreligger en godkjenning av læringeplassen, og en lærlingekontrakt. Det kan igjen forsinke muligheten til å gå opp til fagprøven når den tiden kommer.

[Gjest sexysadie]

D er aldrig særlig lurt å jobbe i familiens bedrift, de øvrige ansatte vil ta avstand til deg fordi de ikke vet/tørr å stole på deg og dermed blir en aldrig en av gjengen.

Dette er ikke grunnløs; man blir ofte behandlet på en særskilt måte noe som gir de andre en uggen følelse.

Jeg foreslår at din sønn skifter lærlingeplass! I alle tilfeller virker ikke din mann som om han er skikket til å ha folk i lærling hos seg.

[Rufus]

I min familie har vi et trist eksempel på hvordan det kan gå når nær familie skal jobbe sammen...men det har iallefall endt så godt som mulig....

Faren i familien hadde startet bedriften og drevet med noen få ansatte i nærmere 15 år når sønnen startet i bedrifte etter endt skolegang. Faren er nokså dominerende og rask til å bli sint (men det går heldigvis fort over igjen også). Faren har også jobbet "hele døgnet" - minst 12 timers dager og forventet det samme av sønnen...helst mer, for han var jo ung og skulle lære...

Dette resulterte i at sønnen aldri følte seg "god nok", men jobbet hardt og godt...men masse press fra far og enda mer fra seg selv for at ikke faren skulle bli skuffet...i en alder av 32 ble han lagt inn på lukket avdeling på sykehuset - mannen vasket ikke lenger klær, kjøpte nye i stedet (penger har de altid hatt godt med...) fordi det tok for lang tid og vaske, sluttet å spise - hadde ikke tid osv...

Det tok ham et brudd med familien (mor/far/søster), MANGE timer hos psykolog, traff ei jente (for det hadde han jo aldri hatt tid til tidligere- han jobbet jo hver kveld inkl helger!!!), flere år i utlandet før mannen ble frisk igjen!!

Det endet jo i og for seg godt - tatt opp kontakten med familien igjen, ny jobb og flyttet på andre siden av byen for bedriften/foreldrene og trenger ikke lenger behandling.

Dette ble langt, men jeg tror det er viktig at du griper inn før sønnen din føler at han ikke er bra nok for dere mm

Tror også det kan være fint som noen foreslår at han bytter lærlingeplass - for begges del...Det er kanskje ikke lett å være både sjef og pappa samtidig heller....

Uansett - håper det ordner seg for dere - lykke til!!!