Tenåring i huset uten noen forventninger på hjemmebanet

[AnonymBruker]

Jeg ba stedatteren min på 14 om å tørke støv mens jeg holdt på å vaske hus.. (fem minutter med støvtørking). Hun svarte med å hente kluten, kaste den på gulvet fremfor meg og si "værsågod".

Pga. mye mas og bråk, og det at hun unnlater å gjøre pliktene sine (hun har noen få små faste oppgaver på max. 15 minutter per uke) så sa jeg ingenting der og da, men i stedet snakket jeg med faren hennes da han kom hjem, og ba han om å snakke med datteren og om å sette litt strengere krav fra nå av.. Det gjorde han. 

Jenta svarte da, med å bli kjempesur og gikk i offer rollen med at "jeg må alltid vaske" osv.  Hun var sur heeeele helgen. Vi lot henne være sur.

Men når søndagen kom, og mammauken sto for tur, så fikk far dårlig samvittighet. Han begynte da og dulle og dalle.. gjøre jenta tjenester som hun lett kunne fikset selv og rett og slett skjemte henne veldig bort..

Jenta og faren ble da perlevenner, mens hun fortsatt var sur mot meg.. 

Er ikke dette sykt urettferdig mot meg?? Og hva i alle dager slags oppdragelse er han praktiserer??? 

 

Anonymkode: 05eb5...d45

[AnonymBruker]

Jo, det er urettferdig. Men slik er min 13-åring mot meg også. Og jeg er mor.. Jeg var også slik mot min mor. 

Så jeg ser ingenting feil i oppførselen din, oppførselen hennes (det er den alderen hvor de er ufyselige uansett), og fars oppførsel før søndag. 

Men at far får en slags dårlig samvittighet når det nærmer seg avreise, det blir urettferdig ovenfor deg ja. Jeg tror likevel ikke det er mye man får gjort noe med. Jeg synes også det er vondt hvis min datter er sur på meg når hun skal bort noen dager. Og ja, kanskje smisker jeg litt nettopp for å få god stemning igjen. Jeg ser for meg at noe skal skje meg eller henne, og ønsker ikke å vite at siste dagen vi tilbragte sammen skulle være med krangling. Jeg forsvarer det altså ovenfor meg selv. 

Min mann gjør forsåvidt det samme ovenfor sin datter. Han tør nesten ikke si nei til noe siste dagen før hun drar, men jeg tenker at det er nå engang slik at det ikke alltid er lett å være rasjonell når det gjelder de vi er mest glad i. Jeg gjør jo det samme ovenfor min datter også. 

Så for å oppsummere, ja, det er urettferdig, og føles nok sårt at du blir stående som "den store, stygge ulven". Men jeg tror du kommer lenger ved å akseptere at alt ikke er så rettferdig og fornuftig hele tiden når det er følelser med i bildet. Tenk heller at neste gang hun kommer er det ny start igjen, og du må gjerne fortsette slik du har gjort. Hun skal ikke slippe unna plikter for det. At far duller siste dagen, er nok lurest å overse  

Anonymkode: 16fa3...2a1

[SoWhat?]

Altså. At hun slengte kluten foran deg på den måten var utrolig frekt og respektløst.Det hadde kokt i meg.

Men det hadde kanskje vært bedre om du hadde snakket til henne istedenfor til faren. Eller om alle tre snakket sammen. Hun følte jo ikke at det var ok at dere snakket om henne bak ryggen hennes, og at faren da tok grep. 

Skjønner også at han ville ha en god time før hun reiste til moren. Kan dere ikke snakke alle tre når hun kommer igjen? Og du kan godt si for egen hånd at du vil ha mer respekt enn hva hun viste da hun slang kluten til deg. 

[AnonymBruker]

Jeg er både mor og stemor, og har opplevd dette med både egne barn og stebarn dessverre. De innbiller seg at de må gjøre så utrolig mye husarbeid, mens vi voksne vet at sannheten er noe helt annet. Tenåringer er tenåringer, og jeg sier i fra like mye til egne barn som til stebarn. Har dessverre opplevd litt som deg at far glatter over og stebarn er fortsatt sur på meg, men jeg har tatt diskusjon med både far og stebarn: han må skjerpe seg og ikke la meg bli den store, stygge ulven.

Og til stebarna har jeg sagt at jeg gjør for ting for dem som for mine egne barn, men forventer litt hjelp og respekt tilbake. 

Anonymkode: 225e1...d24

[Kalevala]

Jeg anbefaler at du inntar en litt tilbaketrukket rolle når det gjelder forventninger og krav til stedatteren din.  

La faren ta seg av dette, så kan du heller være den som alltid støtter og gir omsorg.  Det er mye hyggeligere for alle, løfter den generelle stemningen i huset, og vil gi deg et bedre forhold til henne både nå og når hun blir voksen.

 

[AnonymBruker]

Å kreve det samme fra stebarn og barn selv blir dårlig stemning,så det har jeg sluttet med. Jeg krever det jeg selv ønsker og synes man kan forvente til en 11 åring altsa mitt barn. Men jeg har sluttet å legge meg borti hva samboer krever av sine barn, fordi vi er forskjellige på det planet. Eller han ønsker og vil at barna hans skal bidra på lik linje som mitt barn,  men barna sladrer til moren sin og da er det krangel mellom han og eksen. 

Anonymkode: 629c6...c05

[AnonymBruker]

58 minutter siden, Kalevala skrev:

Jeg anbefaler at du inntar en litt tilbaketrukket rolle når det gjelder forventninger og krav til stedatteren din.  

La faren ta seg av dette, så kan du heller være den som alltid støtter og gir omsorg.  Det er mye hyggeligere for alle, løfter den generelle stemningen i huset, og vil gi deg et bedre forhold til henne både nå og når hun blir voksen.

 

Enig i dette, hvis det hadde vært meg så hadde jeg droppet husvasken og sagt at datteren nektet å bidra, så da får han gjøre det alene eller ta kampen med datteren for å få hjelp. Jeg hadde ikke involvert meg i det, for det er umulig å vinne, TS kommer alltid til å forbli den store stygge ulven om hun er den som setter krav, og faren er den som gir etter.

Anonymkode: 6a3ed...5e3

[Biloba]

Hvis dere ofte kommer i denne type konflikter, så er løsningen så enkel som å slutte å pålegge henne slike oppgaver. 

Hvis far ønsker at hun skal bidra, legg hennes bidrag til tidspunkter hvor far er hjemme og selv kan avtale med henne.

Hvis far ikke vektlegger at hun skal bidra i huset, kan dere diskutere dere frem til hva som ville vært naturlig "hennes andel", og så får far ta ansvar for å gjøre oppgavene i tillegg til eget, eller instruere henne. 

Ikke legg opp til unødvendige maktkamper.

[AnonymBruker]

Jenta er 13 år, hun kommer til å være ei bitchy fittekjerring til hun er 20. bare å glede seg, det kommer til å bli verre. 

Anonymkode: 9a14c...1be

[AnonymBruker]

Det er ydmykende å bli kommandert av en utenforstående. I hennes hode er du ikke i posisjon til å ha makt over henne.

Skal du få henne til å gjøre noe, må det skje på samme måte som om du skal få kollegaen din til å gjøre noe.

Anonymkode: 9fbaa...6bb

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ydmykende å bli kommandert av en utenforstående. I hennes hode er du ikke i posisjon til å ha makt over henne.

Skal du få henne til å gjøre noe, må det skje på samme måte som om du skal få kollegaen din til å gjøre noe.

Anonymkode: 9fbaa...6bb

For noe massivt pisspreik. Når det gjelder en kollega spør man, enkelt og greit og man får hjelp uten mere tull. Selvfølgelig funker ikke det samme med en bortskjemt 14-åring.

Anonymkode: 46fb2...c00

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For noe massivt pisspreik. Når det gjelder en kollega spør man, enkelt og greit og man får hjelp uten mere tull. Selvfølgelig funker ikke det samme med en bortskjemt 14-åring.

Anonymkode: 46fb2...c00

Nei da det er ikke pisspreik. Skal man be en 14-åring som man ikke har foreldremyndighet over, så må beskjeden komme med samme ydmykhet og respekt som når man ber en kollega gjøre noe.

Anonymkode: 9fbaa...6bb

[skruf]

Har dere ikke en avtale med jenta om hva som er hennes oppgaver/plikter i hjemmet? Jeg tror problemet ligger i måten det ble gjort/sagt på, Ts ropte og kommanderte jenta til å tørke støv pronto straks. Selv om jobben bare skulle ta 5min så følte nok jenta seg overkjørt. 

Har ikke stedøtre selv, men jeg har døtre. Tenåringsdøtre. Og de kan være noen hormonelle trollunger til tider. Dramajenter. 

De har sine plikter i hjemmet, de må bidra. Men oppgavene sine er de klar over, de må gjøres, men de bestemmer selv når de f.eks tørker støv og vasker badet. Jeg legger meg ikke oppi når de utfører oppgavene sine, bare det blir gjort. Og slurver de så får de gjøre det om igjen. Dette gir mye mindre konflikter. 

Jeg skjønner godt at far til jenta ville gjøre det godt igjen, få god stemning før jenta dro til moren igjen for ei uke. Man vet aldri hva som kan skje, og det ville vært forferdelig hvis noe hadde skjedd med jenta eller faren og de hadde avsluttet samværet med å være sure og ha dårlig stemning. Faren min var også veldig på akkurat det da jeg vokste opp, hadde broren min og jeg kranglet eller det var dårlig stemning mellom foreldrene mine og meg så måtte vi bli venner igjen før vi la oss for natta. En skulle ikke legge seg å være sinte. La ikke solen gå ned over din vrede eller noe sånt.. 

 

[AnonymBruker]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Jo, det er urettferdig. Men slik er min 13-åring mot meg også. Og jeg er mor.. Jeg var også slik mot min mor. 

Så jeg ser ingenting feil i oppførselen din, oppførselen hennes (det er den alderen hvor de er ufyselige uansett), og fars oppførsel før søndag. 

Men at far får en slags dårlig samvittighet når det nærmer seg avreise, det blir urettferdig ovenfor deg ja. Jeg tror likevel ikke det er mye man får gjort noe med. Jeg synes også det er vondt hvis min datter er sur på meg når hun skal bort noen dager. Og ja, kanskje smisker jeg litt nettopp for å få god stemning igjen. Jeg ser for meg at noe skal skje meg eller henne, og ønsker ikke å vite at siste dagen vi tilbragte sammen skulle være med krangling. Jeg forsvarer det altså ovenfor meg selv. 

Min mann gjør forsåvidt det samme ovenfor sin datter. Han tør nesten ikke si nei til noe siste dagen før hun drar, men jeg tenker at det er nå engang slik at det ikke alltid er lett å være rasjonell når det gjelder de vi er mest glad i. Jeg gjør jo det samme ovenfor min datter også. 

Så for å oppsummere, ja, det er urettferdig, og føles nok sårt at du blir stående som "den store, stygge ulven". Men jeg tror du kommer lenger ved å akseptere at alt ikke er så rettferdig og fornuftig hele tiden når det er følelser med i bildet. Tenk heller at neste gang hun kommer er det ny start igjen, og du må gjerne fortsette slik du har gjort. Hun skal ikke slippe unna plikter for det. At far duller siste dagen, er nok lurest å overse  

Anonymkode: 16fa3...2a1

#Hvordan få psykisk ustabile barn

Dere utvikler botskjemte barn som forstår at de kan manipulere og bruke de voksne ved å spille på samvittighet. Denne evnen tar de gjerne med seg inn i forhold med venner og kjærester

Anonymkode: b084d...5c8

[AnonymBruker]

På ‎25‎.‎04‎.‎2018 den 14.33, AnonymBruker skrev:

Å kreve det samme fra stebarn og barn selv blir dårlig stemning,så det har jeg sluttet med. Jeg krever det jeg selv ønsker og synes man kan forvente til en 11 åring altsa mitt barn. Men jeg har sluttet å legge meg borti hva samboer krever av sine barn, fordi vi er forskjellige på det planet. Eller han ønsker og vil at barna hans skal bidra på lik linje som mitt barn,  men barna sladrer til moren sin og da er det krangel mellom han og eksen. 

Anonymkode: 629c6...c05

Men det blir jo ekstremt urettferdig mtp. de andre barna i huset?   Kommenterer ikke ditt barn dette???    Moren kan bare krangle i vei.. Dette har hun ingenting med..

På ‎26‎.‎04‎.‎2018 den 7.14, skruf skrev:

Har dere ikke en avtale med jenta om hva som er hennes oppgaver/plikter i hjemmet? Jeg tror problemet ligger i måten det ble gjort/sagt på, Ts ropte og kommanderte jenta til å tørke støv pronto straks. Selv om jobben bare skulle ta 5min så følte nok jenta seg overkjørt. 

Har ikke stedøtre selv, men jeg har døtre. Tenåringsdøtre. Og de kan være noen hormonelle trollunger til tider. Dramajenter. 

De har sine plikter i hjemmet, de må bidra. Men oppgavene sine er de klar over, de må gjøres, men de bestemmer selv når de f.eks tørker støv og vasker badet. Jeg legger meg ikke oppi når de utfører oppgavene sine, bare det blir gjort. Og slurver de så får de gjøre det om igjen. Dette gir mye mindre konflikter. 

Jeg skjønner godt at far til jenta ville gjøre det godt igjen, få god stemning før jenta dro til moren igjen for ei uke. Man vet aldri hva som kan skje, og det ville vært forferdelig hvis noe hadde skjedd med jenta eller faren og de hadde avsluttet samværet med å være sure og ha dårlig stemning. Faren min var også veldig på akkurat det da jeg vokste opp, hadde broren min og jeg kranglet eller det var dårlig stemning mellom foreldrene mine og meg så måtte vi bli venner igjen før vi la oss for natta. En skulle ikke legge seg å være sinte. La ikke solen gå ned over din vrede eller noe sånt.. 

 

det har vi. hun har faste oppgaver som hun skal gjøre hver uke.. Disse gjør hun ikke.. 

Måten jeg gjorde det på?  "ropte og kommanderte" er dine ord.. du lager din egen historie her.. 

Hun satt å så på at jeg vasket.. og jeg sa: du kan jo gå ned å hente en klut du, så tørker du støv her oppe på loftstua.. Hun protesterte, og jeg sa: det tar kun fem minutter, så det greier du.. 

Hun gikk ned, hentet kluten, kastet den på gulvet fremfor meg og sa: værsågod.. 

 

Det som har skjedd at dette har eskalert til at jenta gjør ingenting hjemme og for felleskapet. Hun gir faren dårlig samvittighet og behandler han som en tjener.. Lag mat til meg, jeg er tørst osv.. og bruker hersketeknikk som det holder..  Hun er smart og man kan ikke klandre hun for det. Men at faren lar hun få holde på slik, kjenner jeg at er utrolig urettferdig, og ikke på sin plass i en familie.. Om hun skal til sin mor eller ei

 

Anonymkode: 05eb5...d45

[AnonymBruker]

På 25.4.2018 den 14.49, AnonymBruker skrev:

Enig i dette, hvis det hadde vært meg så hadde jeg droppet husvasken og sagt at datteren nektet å bidra, så da får han gjøre det alene eller ta kampen med datteren for å få hjelp. Jeg hadde ikke involvert meg i det, for det er umulig å vinne,

I teorien et rungende ja, men mange har nok erfaring at det ikke er så enkelt i virkeligheten. Jeg sier det samme hjemme hos oss, bare for å oppleve at samboeren syter fordi det betyr mer arbeid, fordi samboeren må ta sin datters oppgaver. 

Anonymkode: 294d4...64d

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men det blir jo ekstremt urettferdig mtp. de andre barna i huset?   Kommenterer ikke ditt barn dette???    Moren kan bare krangle i vei.. Dette har hun ingenting..

 

Anonymkode: 05eb5...d45

Datteren min sier ingenting om at stesøskene hennes ikke gjør oppgaver. Jeg motiverer og roser henne mye, og hun gjør oppgavene sine.

Mor stakkarslig gjør barna når faren har pratet med de. Barna drar til henne, og hun sier til får at de vil være hos henne. Slik blir det hver gang. Tror samboeren min har gitt opp....

Anonymkode: 629c6...c05

[AnonymBruker]

Nå gir jeg herved opp!!! 

I helgen skulle jenta på shopping med venninnene sine og klager på sin far at hun har lite penger på konto hvor hun samtidig blar i i pengelappene sine som tilsvarer 1100kr... 

Far fører over 2000kr, helt uten videre...  Ikke rart hun ikke gidder å gjøre noe.....

Anonymkode: 05eb5...d45

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå gir jeg herved opp!!! 

I helgen skulle jenta på shopping med venninnene sine og klager på sin far at hun har lite penger på konto hvor hun samtidig blar i i pengelappene sine som tilsvarer 1100kr... 

Far fører over 2000kr, helt uten videre...  Ikke rart hun ikke gidder å gjøre noe.....

Anonymkode: 05eb5...d45

Føler med deg. Har det på samme måte.

Anonymkode: 8a4b4...37a

[Thelen]

Blir helt overasket over hvor mange som sier "ta avstand, la far ta seg av dette". 

Virker som veldig mange her inne på KG har veldig spessielle meninger om "bonusmødre/stemødre". Skjønner om dama nettopp kom inn i ungens liv, men når man har bodd sammen i mange år må man kunne sette de samme krav til bonusbarn som til egne barn. 

Jeg syns du skal ta deg en god prat med far, forklare godt hvor store konsekvenser dette får for alle i lang fremtid. Sammen kan dere som overhoder i familien, legge en plan. Neste gang hun kommer, sett dere ned å snakk med henne, gi konsekvenser om oppgavene ikke blir gjort. 

Syns ikke dette var for mye og be om. Litt støvtørking på en loftstue må da være innaforr? Min barn er små enda, så jeg har ikke tatt stilling til sånne krav for mine barn enda, men det handler jo om å oppdra selvstendige barn. 

Pr nå har frøkna på 9år som oppgave (bonusbarnet mitt) å rydde opp etter seg selv, faren har samme oppgavene😂 Ta ut matpakke fra sekker, heng opp jakke/klær etter seg, treff skittentøyskurva, sett inn i oppvask marskin etter seg. Noen ganger må hun vaske romme sitt, men ikke hele tiden da jeg ofte liker å vaske/bytte på senga før hun kommer til oss igjen. Men noen ganger fordi hun må lære seg å støvsuge, vaske osv.