Dere som aldri går opp i vekt

[Gjest Anonymus Notarius]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jeg som startet denne tråden, og jeg må innrømme at jeg har fått noen aha-opplevelser av å lese gjennom innleggene. Jeg begynner å skjønne at det å være naturlig slank ikke nødvendigvis handler om superforbrenning, men om et måltidsmønster hvor en ubevisst spiser lite nok til å holde seg slank.

Ser det er mange som skriver at de glemmer å spise og hopper over måltider. Det der skjønner jeg ikke. Kan ikke forstå at det går an å gå fram til middag uten å spise - blir dere ikke utsultet? Jeg mister bare matlyst når jeg er syk, ikke når jeg er opptatt eller distrahert. 

Anonymkode: d4350...864

For min del blir jeg aldri sulten hvis jeg ikke spiser frokost. Da kan jeg gå hele dagen uten å spise... Nå er jeg et utpreget rutine-menneske, da, så jeg glemmer aldri å spise. Men ser lett at jeg kunne ha gjort det dersom jeg var en mer impulsiv person.

[AnonymBruker]

En ting jeg har lagt merke til også. Hvis jeg spiser lett-produkter blir jeg mye mer fysen og sulten oftere enn hvis jeg spiser full-fett/sukker versjonen. Så jeg holder meg kun til vanlig versjon av alle matvarer, unntatt rømme og melk. Rømme og melk tar jeg i lett versjon. 

Mange som sliter med vekta og slanker seg spiser mye lett produkter, og da ender man kanskje med å spise mer totalt sett, siden de holder mettheten kortere. Men det kan være individuelle forskjeller her og. 

Anonymkode: 9b280...b46

[FactsOverFeelings]

Tren på deg litt mer muskler, så øker forbrenningen.
Eller tell kalorier.
Eller begge deler.

Det er valgene man har. 

[heipådegsann]

Jeg er nå undervektig og har veid 50kg det siste halvåret. 172høy og vekta mi har alltid sjonglert mellom 45 og 52kg, med unntak av når jeg var høygravid, da var jeg på 61kg.

Har alltid måtte kjempe for å prøve å bli normalvektig, men synes det er kjempevanskelig. Jeg spiser mye. Har en app på mobilen hvor jeg plotter inn hva jeg spiser i løpet av en dag, og gjør så godt jeg kan for å ha et kaloriinntak på 2500, greier det stort sett. Spiser minst 6brødskiver hver dag, 2middagdporsjoner, en neve nøtter, proteinshake, og avslutter gjerne med en proteinpudding eller noe annet snadder på slutten av dagen, går også å småspiser mye, og bruker bevisst fete produkter som meierismør og fløte der jeg får puttet det inn. Likevel går jeg ikke opp (og mer enn det greier jeg altså ikke å spise, da kan jeg jo ikke gjøre annet om dagen).

Hos meg tror jeg nesten det må være gener og skyhøy forbrenning. Fordi de fleste i min familie har samme kroppsfasong som meg.

Endret 26. april 2018 av heipådegsann

[Splittbinders]

På 24.4.2018 den 21.55, Ichiko skrev:

Mat, mat. mat; spise, spise, spise: mye eller lite. Det ser ut til å være fokuset i tråden. Jeg er én av dem som spiser en god del og likevel holder meg slank, og gjett hvorfor?

Jeg rører på meg! Jeg er vant til å gå mye, ta tunge løft, bære; jeg bruker kroppen så mye jeg får anledning til i det daglige. Trenger ikke å gå på treningssenter, det handler om hverdagsvaner.

Dette! Aktivitet i hverdagen, pluss for min del noenlunde systematisk trening (har små barn, så systemene blir utfordret på daglig basis...) gjør at jeg kan spise "hva jeg vil" og holde vekten/størrelsen.

 

[AnonymBruker]

2 hours ago, heipådegsann said:

Jeg er nå undervektig og har veid 50kg det siste halvåret. 172høy og vekta mi har alltid sjonglert mellom 45 og 52kg, med unntak av når jeg var høygravid, da var jeg på 61kg.

Har alltid måtte kjempe for å prøve å bli normalvektig, men synes det er kjempevanskelig. Jeg spiser mye. Har en app på mobilen hvor jeg plotter inn hva jeg spiser i løpet av en dag, og gjør så godt jeg kan for å ha et kaloriinntak på 2500, greier det stort sett. Spiser minst 6brødskiver hver dag, 2middagdporsjoner, en neve nøtter, proteinshake, og avslutter gjerne med en proteinpudding eller noe annet snadder på slutten av dagen, går også å småspiser mye, og bruker bevisst fete produkter som meierismør og fløte der jeg får puttet det inn. Likevel går jeg ikke opp (og mer enn det greier jeg altså ikke å spise, da kan jeg jo ikke gjøre annet om dagen).

Hos meg tror jeg nesten det må være gener og skyhøy forbrenning. Fordi de fleste i min familie har samme kroppsfasong som meg.

For min del spiste jeg alltid for mye når jeg spiste brød. Kunne spise "evig" med brød. Kanskje det er slik for deg også? Du kan jo forsøke ta med kikerter og noen grønnsaker som passer med + krydder som du har kokt kvelden før som niste?

Brød er godt innimellom, men personlig har jeg sluttet å spise det hver dag. Kjøper det innimellom, på samme måte som jeg spiser spagetti eller lasagne innimellom. 

Anonymkode: 753d5...186

[AnonymBruker]

Jeg er en av de personene som spiser og spiser og aldri blir mett, men som fremdeles har en bmi på rundt 20. For at sultfølelsen skal forsvinne hos meg så må jeg spise store kvanta med mat, derav når folk ser meg med en bakebolle med pastasalat til lunsj så får jeg ofte kommentarer om at jeg spiser utrolig mye. Likevel så spiser jeg mye grønnsaker i større kvanta, og dersom jeg spiser usunt så skjer det relativt sjeldent siden jeg vet at jeg kommer til å spise masse (type 2 500 ml ben&jerrys is, 2 ristornate pizza, 1 pakke cookies, 1 pose french fries med majones, og noe sjokolademelk ved siden av). Jeg samler også opp dagens måltider i lunsj og middag, ingenting ellers. Når jeg først spiser så spiser jeg masse, men på grunn av spisemønsteret mitt så tror jeg egentlig at jeg sjeldent havner over 2000 kalorier likevel. 

Nå har jeg nettopp spist 5 ostesmørbrød og er fremdeles ikke mett 

Anonymkode: efec6...402

[AnonymBruker]

Jeg har alltid kunne spise hva, og hvor mye jeg vil uten å legge på meg. Det betyr ikke at jeg gjør det så ofte lenger, selv om man er tynn vil jo man få helseproblem av usunn mat/snacks.

Jeg antar at jeg har en god forbrenning, og at kroppen min bryter ned fett og karbohydrater på en god og rask måte ift. mange andre. Så når folk begynner å snakke om at «det handler kun om kalorier inn/ut», så ler jeg høyt inni meg 😅

Anonymkode: 22ed5...9c0

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er en av de personene som spiser og spiser og aldri blir mett, men som fremdeles har en bmi på rundt 20. For at sultfølelsen skal forsvinne hos meg så må jeg spise store kvanta med mat, derav når folk ser meg med en bakebolle med pastasalat til lunsj så får jeg ofte kommentarer om at jeg spiser utrolig mye. Likevel så spiser jeg mye grønnsaker i større kvanta, og dersom jeg spiser usunt så skjer det relativt sjeldent siden jeg vet at jeg kommer til å spise masse (type 2 500 ml ben&jerrys is, 2 ristornate pizza, 1 pakke cookies, 1 pose french fries med majones, og noe sjokolademelk ved siden av). Jeg samler også opp dagens måltider i lunsj og middag, ingenting ellers. Når jeg først spiser så spiser jeg masse, men på grunn av spisemønsteret mitt så tror jeg egentlig at jeg sjeldent havner over 2000 kalorier likevel. 

Nå har jeg nettopp spist 5 ostesmørbrød og er fremdeles ikke mett 

Anonymkode: efec6...402

Så hvorfor spiser du ikke akkurat nå? Det må være en form for mekanisme i spill siden du ikke spiser hele dagen. hva føler du? Hvorfor spiser du ikke akkurat nå?

Anonymkode: 753d5...186

[AnonymBruker]

On 4/25/2018 at 10:51 AM, AnonymBruker said:

Det med sultfølelse er interessant, bla er det forskning som viser at mange overvektige mennesker ikke kjenner metthet på samme måte som andre. Magen kommuniserer rett og slett ikke med hjernen på samme måte. Så et forsøk hvor overvektige og normalvektige fikk spise av en suppeskål som ble fylt opp fra undersiden, de normalvektige slutta å spise når hjernen mottok signal om at kroppen er mett, mens de overvektige aldri fikk en slik melding, og kunne fortsette forbausende lenge. Så det handler ikke nødvendigvis om instilling, men at man har andre forutsetninger. Og da gir det også mening å telle kalorier, måle opp små porsjoner, og andre ting som vi på den tynne siden synes virker totalt overflødig. 

Selv har jeg vært tynn mesteparten av livet, men spiser tilsynelatende "hva jeg vil". Men "jeg vil" bare spise 1-2 store måltider pr dag, jeg synes brødmat er kjedelig, jeg liker omtrent ingen kaker, og jeg spiser fryktelig sakte, så hjernen min føler seg mett etter lite mat, fordi jeg også synes det er kjedelig å spise. For at jeg skal få i meg nok mat må det være fristende nok til at jeg spiser fort, dvs fet og søt mat, som trigger belønningsenteret mitt. I tillegg er jeg en rastløs og vimsete person, som er mye i aktivitet, både med og uten intensjon. 

Når det gjelder tykk vs tynn må jeg bare si at jeg tusen ganger heller fortsetter å være tynn enn å bli tjukk, i hvert fall i det samfunnet vi lever i. Jeg ble tjukk en gang, grunnet hormonprevensjon, og det føltes helt forferdelig, selv om folk har gnåla hele livet om at jeg er for tynn, og ingen sa noe når jeg ble tjukk. Så de som sier det motsatte skjønner jeg virkelig ikke, å være tjukk og vokse ut av alle klærne sine, å bli deppa hver gang man ser seg i speilet, og bli andpusten når man gjør normale fysiske aktiviteter er jo helt forferdelig. 

Anonymkode: c01b8...ea2

Bakteriekulturen i magen kan være med på å styre sultfølelse. Ville ikke overraske meg om kuren mot fedme i fremtiden blir avføringstranplantasjon, der man retter opp et persons feilaktige bakteriekultur

Anonymkode: 753d5...186

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

En ting jeg har lagt merke til også. Hvis jeg spiser lett-produkter blir jeg mye mer fysen og sulten oftere enn hvis jeg spiser full-fett/sukker versjonen. Så jeg holder meg kun til vanlig versjon av alle matvarer, unntatt rømme og melk. Rømme og melk tar jeg i lett versjon. 

Mange som sliter med vekta og slanker seg spiser mye lett produkter, og da ender man kanskje med å spise mer totalt sett, siden de holder mettheten kortere. Men det kan være individuelle forskjeller her og. 

Anonymkode: 9b280...b46

Jepp. Dette er faktisk veldig viktig å være klar over.

Mitt inntrykk er at overvektige ofte er jojo-slankere. De prøver ofte å spise lett, hoppe over måltider, og så «sprekker» de og spiser dobbelt så mye som de ville gjort hvis de holdt seg til vanlig mat og faste måltider. Jeg har vært der selv, så dette er ikke ment å rakke ned på noen. Etter at jeg sluttet å slanke meg, har jeg hatt samme vekt i 15 år, bortsett fra to svangerskap. Er normalt slank, bruker 36/38 i klær og er fornøyd med det.

Jeg er veldig glad i mat, og opptatt av mat. Elsker å kose meg med en bedre middag, søtsaker og alt som er godt. Men trener også, og prøver å være måteholden til hverdags. Liker sunn mat, spiser lite junk og ferdig-middager, men lager som regel middag fra bunnen.

Kroppen tilpasser seg det den får. Hvis vi lurer den til å tro at det er lite mat ved å spise lite, går den i sparemodus, og det blir derfor dobbelt ille når man så overspiser etterpå. Bedre med jevnt og nok inntak, mye sunn mat og trening så justerer vekta seg selv.

Anonymkode: 13296...ac3

[AnonymBruker]

På 24.4.2018 den 22.48, Pringle skrev:

Jeg påstår at de som er "naturlig slanke" er slanke fordi de ikke spiser like mye som de som mener at de selv har "lav forbrenning".

Jeg vet ikke om jeg misforstår deg, men mener du at det ikke er noe som heter lav eller høy forbrenning?

Jeg er selv naturlig slank, er høy og tynn og har alltid vært det. Noe både faren min, farfar og andre i familien min er. Det betyr ikke at jeg spiser mindre enn andre folk? Ofte kan jeg spise mye mat, og drikke flere øl (som har mye karbo og kalorier). Jeg driter flere ganger om dagen og har en relativt høy forbrenning siden det skal en del til før jeg legger på meg. Jeg tenker jo at noen mennesker har anlegg til å legge mer på seg pga forbrenning, men også fordi det er folk som velger å spise veldig mye unødvendig mat og kalorier. 

Anonymkode: 7fafc...007

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en av de personene som spiser og spiser og aldri blir mett, men som fremdeles har en bmi på rundt 20. For at sultfølelsen skal forsvinne hos meg så må jeg spise store kvanta med mat, derav når folk ser meg med en bakebolle med pastasalat til lunsj så får jeg ofte kommentarer om at jeg spiser utrolig mye. Likevel så spiser jeg mye grønnsaker i større kvanta, og dersom jeg spiser usunt så skjer det relativt sjeldent siden jeg vet at jeg kommer til å spise masse (type 2 500 ml ben&jerrys is, 2 ristornate pizza, 1 pakke cookies, 1 pose french fries med majones, og noe sjokolademelk ved siden av). Jeg samler også opp dagens måltider i lunsj og middag, ingenting ellers. Når jeg først spiser så spiser jeg masse, men på grunn av spisemønsteret mitt så tror jeg egentlig at jeg sjeldent havner over 2000 kalorier likevel. 

Nå har jeg nettopp spist 5 ostesmørbrød og er fremdeles ikke mett 

Anonymkode: efec6...402

Det er jo ikke rart at du aldri føler deg mett når du spiser mat som får deg til å bare fyse på mer? De matvarene du beskriver her, er jo matvarer som får deg til å ville ha mer og du kjenner jo ikke akkurat på metthetsfølelse når du raser ned med masse kjappe karbohydrater?. 

Brød får deg til å bli mer sulten det også, jeg kan spise MANGE brødskiver før jeg føler meg mett. Derfor byttet jeg ut med knekkebrød for mange år siden. Magen din trenger fiber for å føle seg mett, noe du ikke får i noen av de matvarene der  

Anonymkode: 7fafc...007

[Gjest Overrasket]

Jeg tror at det som er avgjørende for at jeg aldri legger på meg, er at jeg er glad i og faktisk trenger et høyt fysisk aktivitetsnivå for å føle meg harmonisk. Jeg går kortere fotturer ("kort": 2-4 timer), tilbringer masse tid på treningssenter og løper lange turer flere ganger i uken. Jeg tilbringer deler av disponibel ferie- og fritid på flere dagers lange fotturer ("lang": 6-9 timer). I sommerhalvåret og på reise gjør et ofte to aktiviteter hver dag, om vinteren gjør jeg en aktivitet om dagen. 

Endret 26. april 2018 av Overrasket

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så hvorfor spiser du ikke akkurat nå? Det må være en form for mekanisme i spill siden du ikke spiser hele dagen. hva føler du? Hvorfor spiser du ikke akkurat nå?

Anonymkode: 753d5...186

Jeg blir jo nærmest aldri mett så jeg vet jo å begrense meg? Spiser likevel mye større kvanta enn folk flest. De fleste kan bruke metthetsfølelsen for å sjekke om de har spist nok, jeg må derimot tenke over hvor lenge måltidet har vart, hvor sunt det er, kaloritettheten uten å beregne kalorier, og generelt kvanta. 

Anonymkode: efec6...402

[Pringle]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke om jeg misforstår deg, men mener du at det ikke er noe som heter lav eller høy forbrenning?

Jeg er selv naturlig slank, er høy og tynn og har alltid vært det. Noe både faren min, farfar og andre i familien min er. Det betyr ikke at jeg spiser mindre enn andre folk? Ofte kan jeg spise mye mat, og drikke flere øl (som har mye karbo og kalorier). Jeg driter flere ganger om dagen og har en relativt høy forbrenning siden det skal en del til før jeg legger på meg. Jeg tenker jo at noen mennesker har anlegg til å legge mer på seg pga forbrenning, men også fordi det er folk som velger å spise veldig mye unødvendig mat og kalorier. 

Anonymkode: 7fafc...007

Ja, jeg mener det. Forskjellene er vel i størrelsesorden opptil 10% (?) mellom mennesker med samme kjønn, høyde og vekt.

Din vurdering av mengden av ditt matinntak, sier veldig lite om det faktiske kaloriinntaket ditt. Du må loggføre matinntak, nøyaktig, ærlig og lenge, for å kunne tallfeste kaloriinntaket. (I grunnen peker det at du sier at du spiser masse, og konkluderer med at du har høy forbrenning, mot at du IKKE spiser masse - overvektige sier gjerne at de "spiser som en fugl", og sikkert har lav forbrenning, og ved nærmere ettersyn viser det seg at kaloriinntaket og forbrenningen samsvarer veldg bra med vektutviklingen.)

Kanskje kan avføringen din være et spor - det er mulig at du ikke tar opp like mye av næringen i maten som de fleste andre, men dette blir da en del av kaloriene INN, ikke UT. 

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette har blitt nevnt, men;

Vi har alle ulik sammensetning av tarmbakterier. Dette har svært mye å si for hvor godt vi tåler karbohydrater, feks, og hvordan de blit tatt opp gjennom tarmen. Noe som påvirker blant annet insulinet. Noen klarer rett og slett ikke å legge på seg, uansett hvor hardt de går inn for det. Et eksempel er en jeg kjenner som er veldig slank. Han ville legge på seg og heiv i seg rundt 6000 kalorier hver dag, og trente styrke et par ganger i uka. Etter et par måneder hadde han kun gått opp en halv kilo. Dette skal jo egentlig ikke gå an i teorien. Så har vi f.eks meg, som legger på meg bare jeg ser en bolle. Det som er litt interessant er at om vi hadde levd for 10 000 år siden, feks, så hadde han jeg kjenner hatt større sjanse for å dø av avmagring, siden han ikke hadde klart å bygge et fettlager. Jeg derimot hadde nok overlevd en lang vinter med mer enn nok fett på kroppen.  Så, ja. Tarmbakteriefloraen hos slanke mennesker er som oftest annerledes enn hos fete.

Anonymkode: 3e731...73b

[AnonymBruker]

Når jeg var i tenårene spiste jeg enorme mengder mat, men jeg beveget meg mye i hverdagen som jeg ikke tenkte over. Begynte å legge på meg når jeg fikk bil og når jeg begynte å feste. Ble så gravid og var veldig dårlig, gikk ned masse i vekt. Levde veldig strengt et par år før jeg flyttet inn med ei venninne som "aldri" la på seg, sannheten er jo at hun glemte å spise på jobb, spiste halvparten av mine porsjoner etc. Jeg gikk sakte men sikkert opp 30 kg over 10 år. Godteri var den største synderen, kunne spise 200 gram sjokolade og 1 pose potetgull hver dag, ble kvalm og lovet meg selv at nå er det nok, så påan igjen dagen etter. Til slutt fikk jeg nok og tok meg sammen, begynte å telle kalorier og godteri kun 1 gang i uken, gikk ned 20-25 kg på 1 år. 

Største problemet er jo å klare holde vekten, nå 6 år etter har jeg gått opp igjen ca 10 kg fra det laveste jeg veide, men ca 7 kg fra trivselsvekt. Må skjerpe meg igjen nå siden ting har sklidd litt ut siste året. Men merker jo at jeg tenker ofte på mat, planlegger neste måltid nesten med en gang og glemmer aldri å spise. Mister heller ikke matlysten, ikke ved sykdom engang. De av mine venninner som er evig slanke har en helt annen tilnærming til mat enn meg, som jeg misunner de veldig.

Rare er at jeg er vokst opp med sunt (veldig) kosthold, godis på lørdag og mye fysisk aktivitet. Har forøvrig trent like mye i alle år så det har ikke hatt mye å si for vekta. 

Anonymkode: 1dfb7...3d6

[AnonymBruker]

Jeg er tynn/normalvektig. Da jeg var yngre var jeg så tynn at jeg ble spurt om jeg hadde anoreksia. Jeg prøvde en periode bevisst å gå opp i vekt og slet med det. 

Jeg tror problemet som yngre var at jeg spiste veldig lite næringsrik mat pga dårlig matlyst og at jeg ble ble fort mett. Jeg spiste mye sjokolade og søppelmat I oppveksten. 

Nå om dagen prøver jeg bevisst å lage noe jeg liker til frokost, feks smoothie. Jeg er "tvunget" til å lage og spise middag, siden jeg nå har samboer. Så blir jeg naturlig sulten om kvelden og spiser da et par brødskiver feks. Er fremdeles alt for glad i sukker, men har planer om å prøve å holde meg til helgene. 

Spiser nok fremdeles få kalorier, og det er sikkert min "hemmelighet". Betyr ikke at det er sunt. 

Anonymkode: 190a0...232

[Gjest supernova_87]

På 25.4.2018 den 9.01, Sisti skrev:

Jeg er hvertfall ofte sulten. Ikke bare nå når jeg slanker meg, men før også. Og sult er for meg skikkelig ubehagelig, og det tror jeg gjelder for mange? Jeg blir svimmel, slapp og greier ikke å konsentrere meg - og blir veldig hissig. Det er en grunn til at begrepet "hangry" eksisterer. Blir jeg sulten på jobb, eller før barnet mitt har lagt seg, er det "krise", produktiviteten går ned og konfliktnivået opp.

Så hva mener du egentlig med at du ikke har problemer med sultfølelsen i seg selv? Opplever du ingen negative effekter av den? Hva føler du egentlig da, når du er sulten? 

Har du prøvd periodisk fasting? Det er gjerne vanskelig når du bor med folk og spesielt mtp en overgangsfase. Jeg pleide å ha det sånn som du nevner også. Ble sulten støtt, med rumling, magevondt og sur og slapp, og da fikk jeg ofte også lyst til å stappe trynet mitt (og dette er liksom noe jeg ikke ser for meg at "naturlig slanke" sliter med), mens når jeg lar være å spise før på ettermiddag kveld kan jeg også kjenne en slags tomhet i magen. Men jeg føler meg mye mer energisk gjennom hele dagen. Paradoksalt nok. 

Jeg synes det er veldig interessant å lese denne tråden. Fordi ved å lese om vanene til de som ikke sliter med overvekt eller vektoppgang kan man også gjøre seg noen tanker om hvordan man kan få det til selv. Ja, jeg er overbevist om at man spiser fler kalorier og at det er det som fører til overvekten, men hvorfor er det sånn? Og det er så nyttig å lese om. 

Jeg tror at noen f.eks ikke har denne evnen til å kjenne på kroppen hva som skal til. Hva man trenger. Etter mange år med et nervesystem i red zone (freeze-mode) tror jeg gjerne at man ikke er så flink til å kjenne at kroppen trenger salt, eller vitamin A eller er mett sånn kroppen er ment å være. Jeg tenkte ikke på at jeg var mett før jeg hadde vondt i magen for angsten stod i veien for å kjenne det. Jeg kunne ikke "høre" kroppen min gjennom alarmklokkene som hadde nervesystemet enten i helspenn eller total shutdown. 

Det mange gjør når de slanker seg er jo nettopp å tenke veldig mye på mat. Jeg har gjort det mye. Tenker jo enda mer på mat når jeg skal gå ned i vekt. Tenker på maten jeg har planlagt å spise hele dagen, og naturlig nok blir det da vanskelig å ikke ønske å spise noe hele tiden. For å slukke "tørsten". Men i det siste har jeg erfart det en del naturlig slanke rapporterer om her at de "glemmer" å spise. De tenker ikke på mat. Jeg begynner å være mer tilstede i kroppen min, kunne kjenne etter kroppsfunksjonene og jeg har lagt bort kaloritellingen og den ekstreme planleggingen av måltidene, og hva skjedde? Jeg kunne gå en hel dag og være fokusert kun på noe annet! Plutselig kunne jeg gå hele dagen uten å spise og uten at det var et offer! 

Det handler jo også om vaner. Og de vanene er jo noe man får lenge før man selv kan reflektere over dem. Når noen her f.eks sier at det ikke faller dem inn å spise når de kjeder seg, ja, det høres jo dumt ut å spise bare fordi man kjeder seg, men likevel når jeg leser det blir jeg sånn: men hva faller dere inn da da!? (Og det ønsker jeg virkelig svar på!). 

Komponentene i overvekt er mange, og dermed er komponentene i naturlig slankhet akkurat det samme. Jeg tror i grunn å etterstrebe disse atferdsmetodene er en tryggere, og enklere måte å oppnå normalvekt enn å for evig være "tvunget" til å telle kalorier. Jeg har lenge tenkt på om man med tvangsspisingslidelse på samme måte som med anoreksi kan sies å aldri komme over å ha et anstrengt forhold til mat. Vil jeg alltid ville stappe fjeset mitt med mat når noe er vanskelig? Men jeg tenker at opphengtheten i kontroll på kaloriene ble bare en annen måte å kontrollere og undertrykke følelsene. Mens det å se på de psykososiale vanene, få et vennskapelig forhold til egne følelser, og være i trygge omgivelser (rolig nervesystem, der biologien spiller på lag) slik at du evner å kjenne etter hva kroppen trenger, kanskje det da etter hvert KAN bli naturlig også for en som voks opp med skambelegging av spising og dårlige matvaner og tiår med overvekt å være slank. Er lov å håpe. 

Nyttig tråd!