Dere som aldri går opp i vekt

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Det å kunne "spise hva du vil" betyr ikke nødvendigvis at du har lyst å spise drittmat hele dagen. Jeg har alltid vært slank, og teller ikke kalorier, men jeg vil spise sunn, ekte mat fordi det er bra for meg, og fordi jeg liker det.Jeg spiser også take-away og snop, men i begrensede mengder, og i begrensede perioder. 

Anonymkode: 12ba4...21a

Jeg spiser potetgull og snop flere ganger i uka, i dag spiste jeg en hel pizza til middag og jeg går aldri opp i vekt. Må ha ekstremt gode gener og høy forbrenning. Trener gjør jeg heller ikke, men merker dog at rumpa er blitt litt slappere etter at jeg fylte 32.

Anonymkode: 0fdc9...66a

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg spiser potetgull og snop flere ganger i uka, i dag spiste jeg en hel pizza til middag og jeg går aldri opp i vekt. Må ha ekstremt gode gener og høy forbrenning. Trener gjør jeg heller ikke, men merker dog at rumpa er blitt litt slappere etter at jeg fylte 32.

Anonymkode: 0fdc9...66a

Peiser forøvrig på med en pose french fries nå, og kommer garantert til å spise hele posen. I dag har jeg tilbrakt hele dagen foran TVen, men unntak av tre tjueminutters turer med voffsen. Det er mulig, tross hva noen måtte påstå.

Anonymkode: 0fdc9...66a

[Gjest Sisti]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg spiser potetgull og snop flere ganger i uka, i dag spiste jeg en hel pizza til middag og jeg går aldri opp i vekt. Må ha ekstremt gode gener og høy forbrenning. Trener gjør jeg heller ikke, men merker dog at rumpa er blitt litt slappere etter at jeg fylte 32.

Anonymkode: 0fdc9...66a

Dette er jo likevel ikke bevis eller indikasjon på at du spiser like mye kalorier som overvektige. Du spiser med veldig stor sannsynlighet færre kalorier enn overvektige. Eller er ubevisst mer aktiv. 

Anekdoter blir derfor helt håpløst i slike tråder, fordi så mange folk faktisk ikke har helt objektiv oversikt over hva de selv spiser kontra andre. 

[AnonymBruker]

Når man slanker seg over lengre periorder, kan det fort føre til overspising eller et forstyrret forhold til mat, noe som ofte kan føre til at vekten går oppover/svinger. Naturlig tynne/slanke mennesker som aldri har prøvd å slanke seg har ofte et mer naturlig og intuitivt forhold til mat hvor de ikke tenker på mat som "bra" eller "dårlig". Dette kan man jobbe med, men det er også viktig å tenke på at ikke alle er ment for å veie det samme, og at man kan ha god helse uten å være veldig slank. 

Anonymkode: 5b371...867

[Pringle]

Det har kommet fram veldig mye fint i denne tråden! Kjempeflott å lese at flere har fått et bedre forhold til mat, spesielt likte jeg nyanseringen av "spise for å leve vs leve for å spise". Ikke uventet er det de som sliter med for mye vekt som synes de spiser veldig lite, mens de som synes de spiser veldig mye uten å legge på seg, faktisk er i mer aktivitet enn gjennomsnittet, også.

Det med sultfølelse er interessant. Slankeopplegg fokuserer gjerne på "metthet", noe som irriterer meg fordi jeg har aldri hatt noe problem med sultfølelse selv - bortsett fra frykten for å bli sulten, som jeg er sikker på er påført meg gjennom media og slankebøker. Er det virkelig sånn at folk som slanker seg, er sultne, på ordentlig? Selv om de ikke sulter seg?

Men jeg tror at å gå ned i vekt har vært "lett" for meg først og fremst fordi jeg aldri har innbilt meg at jeg "spiser for lite til å gå ned i vekt", eller at "forbrenningen min er ødelagt", eller at det er noe "genetisk", eller noe som helst i den retningen. Jeg har til tider følt at det har vært vanskelig å ikke spise for mye, men jeg har alltid vært klar over at jeg har spist for mye.

[Gjest Sisti]

18 minutter siden, Pringle said:

Det med sultfølelse er interessant. Slankeopplegg fokuserer gjerne på "metthet", noe som irriterer meg fordi jeg har aldri hatt noe problem med sultfølelse selv - bortsett fra frykten for å bli sulten, som jeg er sikker på er påført meg gjennom media og slankebøker. Er det virkelig sånn at folk som slanker seg, er sultne, på ordentlig? Selv om de ikke sulter seg?

 

Jeg er hvertfall ofte sulten. Ikke bare nå når jeg slanker meg, men før også. Og sult er for meg skikkelig ubehagelig, og det tror jeg gjelder for mange? Jeg blir svimmel, slapp og greier ikke å konsentrere meg - og blir veldig hissig. Det er en grunn til at begrepet "hangry" eksisterer. Blir jeg sulten på jobb, eller før barnet mitt har lagt seg, er det "krise", produktiviteten går ned og konfliktnivået opp.

Så hva mener du egentlig med at du ikke har problemer med sultfølelsen i seg selv? Opplever du ingen negative effekter av den? Hva føler du egentlig da, når du er sulten? 

Jeg tror mange også sliter med å skille mellom faktisk sult og det å være fysen. På samisk skiller vi mellom å være sulten (nelgon) og å ha "spiselyst" (borranmiella),men på norsk bruker mange sult for begge. Jeg blir ofte sulten på jobb, men på kveldstid er det spiselysten jeg "sliter" med, og det er egentlig den som skaper størst problemer for viljen. 

[kaleidoskop]

Jeg er en som alltid har vært litt overvektig, og jeg vet jeg spiser for mye. 
Vet at jeg dytter innpå mer mat en mine slanke venninner, så her har jeg mye å jobbe med. Men jeg er glad i mat og liker "å kose meg" er det godt så småspiser jeg alltid litt ekstra.

Jeg er ikke redd for å være litt sulten, men når det kniper i magen og den begynner å rumble. Da er det litt ubehagelig og flaut om man er sammen med folk. 

Men som flere har nevnt, denne stappmettfølelsen er ikke god. Jeg jobber med å stoppe litt før, men det blir alltid til at det blir "litt til". Nå prøver jeg å prøvesmake mindre når jeg lager mat på kjøkkenet og jeg prøver å si til mannen at alt må fakitsk ikke spises opp, vi kan ha rester til neste dag. 

Jeg glemmer aldri å spise, for jeg er sulten. 
Jeg spiser heller i stede for å la være om jeg er stresset. 
Jeg spiser forholdsvis sundt, lite junk og godteri i hverdagene. Men det er for mye. Jeg vet dette, men det er det å få gjort noe med det. 

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har en venninne som er så lei, av hvor store mengder mat hun må spise for å ikke gå ned i vekt. Og hun må spise mye.

Og noen har jo faktisk veldig høy forbrenning, andre har lav. Vi forbrenner ikke det samme alle sammen. 

Jeg har en helt ødelagt forbrenning. Jeg går bare opp i vekt, skal jeg ikke gå opp i vekt, så må jeg leve på 1000 kalorier om dagen. Da er jeg jo sulten hele tiden. Og hjelp av helsevesenet får jeg ikke.

Anonymkode: 9fee5...20f

Eller eventuelt forbrenne mer i form av trening? 

Anonymkode: 36ca4...f49

[AnonymBruker]

Jeg har veid ca det samme siden jeg var 15-16. Nå er jeg 35, og som høygravid har jeg bare gått opp 5 kg. 

Jeg spiser når jeg er sulten, ikke til faste tider. Og jeg spiser ikke med en ganf jeg er sulten. Kroppen dør ikke av å vente en time hvis jeg er lat og ikke gidder lage noe enda. Spiser meg sjelden overmett. Spiser sakte og til jeg ikke er sulten lenger, altså passe mett. 

Hva jeg spiser? Hva som helst, og det meste. Men jeg er generelt veldig glad i grønnsaker og sjokolade. Så det går mye i begge de to. 

Vekta mi har ikke vært noe påvirket av om jeg er i perioder hvor jeg trener eller ikke. 

Anonymkode: 9b280...b46

[Pringle]

16 minutter siden, Sisti skrev:

Jeg er hvertfall ofte sulten. Ikke bare nå når jeg slanker meg, men før også. Og sult er for meg skikkelig ubehagelig, og det tror jeg gjelder for mange? Jeg blir svimmel, slapp og greier ikke å konsentrere meg - og blir veldig hissig. Det er en grunn til at begrepet "hangry" eksisterer. Blir jeg sulten på jobb, eller før barnet mitt har lagt seg, er det "krise", produktiviteten går ned og konfliktnivået opp.

Så hva mener du egentlig med at du ikke har problemer med sultfølelsen i seg selv? Opplever du ingen negative effekter av den? Hva føler du egentlig da, når du er sulten? 

Jeg tror mange også sliter med å skille mellom faktisk sult og det å være fysen. På samisk skiller vi mellom å være sulten (nelgon) og å ha "spiselyst" (borranmiella),men på norsk bruker mange sult for begge. Jeg blir ofte sulten på jobb, men på kveldstid er det spiselysten jeg "sliter" med, og det er egentlig den som skaper størst problemer for viljen. 

Ekte sult skal man ta på alvor. Når man ikke klarer å fungere, får hodepine, ukonsentrert osv, er det ekte sult, eller egentlig "sulting" - på engelsk skiller man mellom starvation og hunger, som vi ikke gjør på norsk. Jeg pleide å være veldig var på tegn på sult, og fikk ofte hodepine og ble fjern og irritert. Jeg vet ikke om endringen skyldes bedre kosthold, eller mindre engstelse, eller en kombinasjon, men uansett: Når jeg blir sulten nå, så gnager det i magen, jeg gleder meg til å spise, jeg tenker mer og mer på mat. Men jeg får ikke hodepine, er ikke irritabel, og jeg fungerer som ellers. 

Jeg blir fysen, og det er helt uavhengig av om jeg er mett eller ikke. Eller - vanligvis er jeg mett og fysen på en gang, mens når jeg er sulten. så er jeg sulten, på mat, hva som helst, nesten - ikke på godteri eller noe spesifikt.

Endret 25. april 2018 av Pringle

[AnonymBruker]

Jeg har en bmi som tilsvarer undervekt. Skulle gjerne hatt mer på kroppen, slik som da jeg var gravid. Jeg har ingen begrensninger i kostholdet. Må ha sjokolade eller noe søtt hver kveld. Men jeg spiser nok relativt små porsjoner. Mens kolleger spiser to skiver, salat, frukt og yoghurt til lunsj, blir jeg mett av en skive og/eller litt salat. Går nok mye på mengde tror jeg. Jeg spiser til jeg blir mett, ikke stappmett 

Anonymkode: b8fce...8b5

[Inwe]

Somregel spiser de veldig lite når du ikke ser de. Jeg har ei venninne som gjerne spiser McDonald’s til middag og sjokolade flere dager i uka, men så spiser hun ikke så mye mer da. Hun er tynn, men ikke sunn. Hun slipper å passe på fordi hun rett og slett er småspist. 

Jeg for min del kunne spist hele døgnet om det ikke hadde hatt noe å si. Jeg må dermed passe på. Spiser sunt og nok, beveger meg for å spise litt ekstra. Jeg er nok sunnere enn henne egentlig, selvom jeg stort sett har litt mer fett på kroppen.

[Xcase33]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Hvordan får dere det til? Er så fascinert av folk som aldri legger på seg, og veier det samme i mange tiår. Har en venninne som har veid 52 kg siden tenårene, og vi er 36 år nå. Hun sier at hun spiser det hun vil, og har aldri slanket seg. Og jeg ser jo at hun spiser chips og godteri, og ikke har noen kostholdsbegrensninger. Det går jo imot det som alle maser om, at det kun handler om kalorier ut og inn. Når jeg slapper av og spiser det jeg vil så legger jeg alltid fort på meg. Føler jeg må spise så mye mindre enn andre som er naturlig slanke. Har gått opp og ned 15-20 kg i hele mitt voksne liv, og er så lei. 

Hva er oppskriften til å holde en stabil og sunn vekt. Må man telle kalorier hele livet liksom dersom man ikke er naturlig slank?

Anonymkode: d4350...864

Det er fordi det ikke handler om å telle kalorier, folk flest har ikke peiling på hva de prater om. Ei heller vil de ikke høre på alt som stikker hull på bobla deres Anbefaler deg å bruke noe tid på å sette deg inn i ABC ernæringslære for å få en bedre total forståelse. Med rett forståelse\kunnskap så kan du selv velge akkurat hvor mye du vil veie, fett%, gitt du ikke har noen underliggende sykdommer som gjør det vanskeligere. 

Skal du ned i vekt så bør du bruke mest tid på lære deg om ernæringslære, det er der jobben må gjøres...klart at du må gå noen turer og bevege deg noe også men er sikker på at du forstår poenget mitt?  

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det ER faktisk urettferdig og store forskjeller. Bare tull at de som ikke legger på seg ikke spiser mer kalorier enn kroppen forbrenner. 

Har to brødre som kan spise dette på 1 dag: 200-400 gram sjokolade, 2 liter is, litervis med redbull og cola, en hel pizza +++. Begge er undervektige. De trener ikke. 

Hadde jeg spist nøyaktig det samme hadde jeg vært 200 kilo. 

Anonymkode: b9260...c38

Dette er bare tull. Kalorien inn vs kalorier ut.

Kanskje de spiser alt det der på en dag ja, men hva spiser de resten av uken/året?

Anonymkode: 3d442...0cb

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Det ER faktisk urettferdig og store forskjeller. Bare tull at de som ikke legger på seg ikke spiser mer kalorier enn kroppen forbrenner. 

Har to brødre som kan spise dette på 1 dag: 200-400 gram sjokolade, 2 liter is, litervis med redbull og cola, en hel pizza +++. Begge er undervektige. De trener ikke. 

Hadde jeg spist nøyaktig det samme hadde jeg vært 200 kilo. 

Anonymkode: b9260...c38

Det handler ikke om hva man spiser, det handler om hvor mange kalorier. Man kan leve på sjokolade uten å gå opp i vekt så lenge man ikke spiser mer kalorier enn man forbrenner. Noen tror også at man forbrenner litt mer kalorier om man anstrenger seg mentalt

Skal også sies at det er mulig brødrene dine er i ferd med å legge på seg. Men å legge på seg 0,5-3kg i måneden synes ikke allid så godt før det har gått flere måneder eller år. Man legger ikke på seg 30kg på en måned bare fordi man spiser mye, det tar lengre tid

Jeg har også en bror som spiste mye som tenåring og tidlig i 20-årene. Han var slank. Var. All overspisingen har gjort han overvektig per idag, som 28-åring. Vekten kommer, men som sagt, det tar tid å legge på seg. I mellomtiden tar man til seg vaner som vil bli ekstremt vanskelige å bryte senere i livet når man ønsker kvitte seg med overvekten

47 minutter siden, Sisti said:

Jeg er hvertfall ofte sulten. Ikke bare nå når jeg slanker meg, men før også. Og sult er for meg skikkelig ubehagelig, og det tror jeg gjelder for mange? Jeg blir svimmel, slapp og greier ikke å konsentrere meg - og blir veldig hissig. Det er en grunn til at begrepet "hangry" eksisterer. Blir jeg sulten på jobb, eller før barnet mitt har lagt seg, er det "krise", produktiviteten går ned og konfliktnivået opp.

Så hva mener du egentlig med at du ikke har problemer med sultfølelsen i seg selv? Opplever du ingen negative effekter av den? Hva føler du egentlig da, når du er sulten? 

Jeg tror mange også sliter med å skille mellom faktisk sult og det å være fysen. På samisk skiller vi mellom å være sulten (nelgon) og å ha "spiselyst" (borranmiella),men på norsk bruker mange sult for begge. Jeg blir ofte sulten på jobb, men på kveldstid er det spiselysten jeg "sliter" med, og det er egentlig den som skaper størst problemer for viljen. 

Om man ofte føler seg svimmel og ukonsentrert og spiser mer enn man trenger, så burde man kanskje se på ksotholdet sitt. Jeg tror nok noen typer kosthold gir lettere svimmelhet enn andre. Kanskje spesielt de med mye sukker, fint brød, raske karbohydrater og dårlig fett. Tipper at dersom man spiser mer grønnsaker, bytter ut lette kornprodukt med grove og spiser litt mer proteiner, så vil det hjelpe. 

Anonymkode: 753d5...186

[Gjest Sisti]

41 minutter siden, AnonymBruker said:

Det handler ikke om hva man spiser, det handler om hvor mange kalorier. Man kan leve på sjokolade uten å gå opp i vekt så lenge man ikke spiser mer kalorier enn man forbrenner. Noen tror også at man forbrenner litt mer kalorier om man anstrenger seg mentalt

Skal også sies at det er mulig brødrene dine er i ferd med å legge på seg. Men å legge på seg 0,5-3kg i måneden synes ikke allid så godt før det har gått flere måneder eller år. Man legger ikke på seg 30kg på en måned bare fordi man spiser mye, det tar lengre tid

Jeg har også en bror som spiste mye som tenåring og tidlig i 20-årene. Han var slank. Var. All overspisingen har gjort han overvektig per idag, som 28-åring. Vekten kommer, men som sagt, det tar tid å legge på seg. I mellomtiden tar man til seg vaner som vil bli ekstremt vanskelige å bryte senere i livet når man ønsker kvitte seg med overvekten

Om man ofte føler seg svimmel og ukonsentrert og spiser mer enn man trenger, så burde man kanskje se på ksotholdet sitt. Jeg tror nok noen typer kosthold gir lettere svimmelhet enn andre. Kanskje spesielt de med mye sukker, fint brød, raske karbohydrater og dårlig fett. Tipper at dersom man spiser mer grønnsaker, bytter ut lette kornprodukt med grove og spiser litt mer proteiner, så vil det hjelpe. 

Anonymkode: 753d5...186

For min del tror jeg grunnkostholdet mitt har vært og er ok, men at jeg til middag har spist for store porsjoner, og at jeg på kvelden har spist mye unødvendig, og derfor har jeg ikke gått tilbake til normalvekt etter et svangerskap. Sulten jeg opplever på jobb kommer nok av at jeg ikke spiser en optimal lunsj, men jeg sliter veldig med å finne lunsjalternativer som holder meg mett lenge, uten å være for kaloririk (mtp at jeg nå må gå i kaloriunderskudd), og som er praktisk gjennomførbar i hverdagen jeg har. Men jeg prøver meg frem og finner forhåpentligvis ut av det.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Pringle skrev:

Det med sultfølelse er interessant. Slankeopplegg fokuserer gjerne på "metthet", noe som irriterer meg fordi jeg har aldri hatt noe problem med sultfølelse selv - bortsett fra frykten for å bli sulten, som jeg er sikker på er påført meg gjennom media og slankebøker. Er det virkelig sånn at folk som slanker seg, er sultne, på ordentlig? Selv om de ikke sulter seg?

Det med sultfølelse er interessant, bla er det forskning som viser at mange overvektige mennesker ikke kjenner metthet på samme måte som andre. Magen kommuniserer rett og slett ikke med hjernen på samme måte. Så et forsøk hvor overvektige og normalvektige fikk spise av en suppeskål som ble fylt opp fra undersiden, de normalvektige slutta å spise når hjernen mottok signal om at kroppen er mett, mens de overvektige aldri fikk en slik melding, og kunne fortsette forbausende lenge. Så det handler ikke nødvendigvis om instilling, men at man har andre forutsetninger. Og da gir det også mening å telle kalorier, måle opp små porsjoner, og andre ting som vi på den tynne siden synes virker totalt overflødig. 

Selv har jeg vært tynn mesteparten av livet, men spiser tilsynelatende "hva jeg vil". Men "jeg vil" bare spise 1-2 store måltider pr dag, jeg synes brødmat er kjedelig, jeg liker omtrent ingen kaker, og jeg spiser fryktelig sakte, så hjernen min føler seg mett etter lite mat, fordi jeg også synes det er kjedelig å spise. For at jeg skal få i meg nok mat må det være fristende nok til at jeg spiser fort, dvs fet og søt mat, som trigger belønningsenteret mitt. I tillegg er jeg en rastløs og vimsete person, som er mye i aktivitet, både med og uten intensjon. 

Når det gjelder tykk vs tynn må jeg bare si at jeg tusen ganger heller fortsetter å være tynn enn å bli tjukk, i hvert fall i det samfunnet vi lever i. Jeg ble tjukk en gang, grunnet hormonprevensjon, og det føltes helt forferdelig, selv om folk har gnåla hele livet om at jeg er for tynn, og ingen sa noe når jeg ble tjukk. Så de som sier det motsatte skjønner jeg virkelig ikke, å være tjukk og vokse ut av alle klærne sine, å bli deppa hver gang man ser seg i speilet, og bli andpusten når man gjør normale fysiske aktiviteter er jo helt forferdelig. 

Anonymkode: c01b8...ea2

[Javasoft]

Jeg har stort sett holdt samme vekt siden jeg ble voksen, med unntak av litt opp i vekt på ferier ol. Det har alltid vært klart for meg hva som gjør at jeg går opp i vekt. Og det har også vært lett å se hvorfor bekjente som sliter med å gå ned i ikke går ned i vekt, selvom de bruker mye tid og energi på å forsøke å gå ned i vekt. 

 

Et eksempel er en hyttetur jeg var på med en bekjent. Hun hadde med mat og jeg hadde med mat og så skulle vi dele. Hun lagde frossen vårruller med ferdig saus til middag mens jeg lagde salat og grillet fisk. Jeg hadde med bær og frukt til snaks, hun hadde med chips. Til frokost hadde jeg med grovbrød og ost (typ jarlsberg eller norvegia), hun hadde med frossen rundstykker og taffel ost. Hun spiste også minst et ofte to måltider mer om dagen enn meg. Etter ferien følte hun at hun hadde vært kjempe sunn og hadde til og med gått litt ned i vekt, mens jeg følte meg uvel (sa ikke det til henne da). Jeg kan godt hope over et måltid en dag uten at det gjør meg noe, og jeg kan godt ta knekkebrød med omelett til middag om jeg har dårlig tid. Det å ta en liten treningsøkt midt på dagen på plenen var også nytt for henne. Det er noe jeg gjør hver dag når jeg er på ferie, trenger ikke å være lange økten men jeg syns det føles godt. Et par knebøy, push ups og noen spenst hopp er nok. 

Jeg har nok vært heldig med å vokse opp med et sunt kosthold så for meg er det å spise sunt noe jeg gjør automatisk. Det er vanskelig å forandre vanner ,men jeg tror mange som sliter med overvekt rett og slett ikke er klar over hvor mye kalorier det er i en del mat og hvor mye det ene ekstra måltidet hver dag har å si på sikt. 

[AnonymBruker]

Det er jeg som startet denne tråden, og jeg må innrømme at jeg har fått noen aha-opplevelser av å lese gjennom innleggene. Jeg begynner å skjønne at det å være naturlig slank ikke nødvendigvis handler om superforbrenning, men om et måltidsmønster hvor en ubevisst spiser lite nok til å holde seg slank.

Ser det er mange som skriver at de glemmer å spise og hopper over måltider. Det der skjønner jeg ikke. Kan ikke forstå at det går an å gå fram til middag uten å spise - blir dere ikke utsultet? Jeg mister bare matlyst når jeg er syk, ikke når jeg er opptatt eller distrahert. 

Anonymkode: d4350...864

[Javasoft]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jeg som startet denne tråden, og jeg må innrømme at jeg har fått noen aha-opplevelser av å lese gjennom innleggene. Jeg begynner å skjønne at det å være naturlig slank ikke nødvendigvis handler om superforbrenning, men om et måltidsmønster hvor en ubevisst spiser lite nok til å holde seg slank.

Ser det er mange som skriver at de glemmer å spise og hopper over måltider. Det der skjønner jeg ikke. Kan ikke forstå at det går an å gå fram til middag uten å spise - blir dere ikke utsultet? Jeg mister bare matlyst når jeg er syk, ikke når jeg er opptatt eller distrahert. 

Anonymkode: d4350...864

Hva med eventuelt spise et lite måltid i stedet for en stor middag? hjelper det, eller vil du føle deg sulten og dårlig da? 

Så bra at du har fått noe ut av denne tråden

Jeg legger som sagt fort på meg på ferie og når jeg ikke har en normal hverdag. Så det er ikke super forbrenning som gjør at jeg holder meg slank. Det er mer vanner enn noe annet. Og en del valg selvfølgelig. Det er litt enkelt sagt men det stemmer jo "all mat som ikke blir kjøpt blir ikke spist". Hørte Fedon Lindberg si det på God morgen Norge her om dagen. 

Et litt kjedelig tips (som du sikkert har hørt før) ,men det finnes mange gode alternativer med litt mindre kalorier. Mener ikke lett mat, men feks bær og frukt som kos framfor chips og sjokolade. Knekkebrød med pålegg og mye grønnsaker framfor varmmat til lunsj. Steke mat i minimalt med olje osv.