Dere som aldri går opp i vekt

[AnonymBruker]

Jeg spiser det jeg vil, men jeg spiser meg aldri stappmett så jeg spiser aldri store mengder mat i gangen. Jeg spiser riktignok mer enn de fleste, men det er fordi jeg også er mer aktiv og har mer muskelmasse enn de fleste. Så lenge man spiser normale måltid og lytter til kroppen vil man ikke legge på seg om man er frisk. Kroppen greier nemlig å regne ut sitt eget kaloribehov 

Anonymkode: 94b59...69b

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en venninne som er så lei, av hvor store mengder mat hun må spise for å ikke gå ned i vekt. Og hun må spise mye.

Og noen har jo faktisk veldig høy forbrenning, andre har lav. Vi forbrenner ikke det samme alle sammen. 

Jeg har en helt ødelagt forbrenning. Jeg går bare opp i vekt, skal jeg ikke gå opp i vekt, så må jeg leve på 1000 kalorier om dagen. Da er jeg jo sulten hele tiden. Og hjelp av helsevesenet får jeg ikke.

Anonymkode: 9fee5...20f

Basalforbrenningen til to mennesker med lik vekt og lik kroppssammensetning vil være nesten helt lik. Altså er det ingenting som heter naturlig høy eller lav forbrenning. Man forbrenner etter aktivitet og muskelmasse, så enkelt. 

Anonymkode: 94b59...69b

[AnonymBruker]

Jeg har veldig ujevnt matinntak, og kjenner meg godt igjen i flere av beskrivelsene her. Jeg kan glemme å spise en hel dag fordi jeg er opptatt med noe og ikke kjenner sultfølelsen, for så å avslutte dagen med en stor middag. Jeg har også en venninne som er overvektig, og selv om vi spiser det samme når vi henger sammen, sunt som usunt, så spiser hun dobbelt så mye, mens jeg stopper før jeg er stappmett. For det er også et poeng, jeg liker ikke å spise til jeg holder på å sprekke, for da blir jeg tung i kroppen og døsig i hodet, og det liker jeg rett og slett ikke. Dessuten beveger jeg meg mye, foretrekker å gå fremfor å ta bussen hvis jeg har tid og været er greit. Tenker ikke over kostholdet mitt bortsett fra at jeg prøver å spise sunt. Holder meg f.eks. unna alt av lettprodukter. 

Anonymkode: f9aa7...eda

[~white lady~]

Nå tar jeg utgangspunkt i hva jeg selv har observert da, men ser jo at de som er overvektige i min omgangskrets er mer opptatt av mat enn "oss andre". Og med opptatt mener jeg at det snakkes om mat, det deles oppskrifter, legges ut bilder på sosiale media etc. av mat. Og det er mye kos. Fredagskos. Helgekos. Påskekos. 

Et familiemedlem var gjennom en slankeoperasjon for en stund tilbake. Gått mye ned i vekt, men er fremdeles opptatt av mat - ikke boller og kaker lenger men proteinpudding, skyr og makrell i tomat. 

I motsetning til henne så trøstespiser ikke jeg men mister appetitten når jeg opplever stressende perioder. Jeg trykker heller ikke innpå men spiser meg passe mett. Det føles bedre å være småsulten enn stappmett. Teller ikke kalorier men er bevisst på kostholdet og spiser relativt sunt. Er i moderat fysisk aktivitet.

Jeg tror det handler mye om tankesettet. Lever man for å spise, eller spiser man for å leve?  

[Ichiko]

Mat, mat. mat; spise, spise, spise: mye eller lite. Det ser ut til å være fokuset i tråden. Jeg er én av dem som spiser en god del og likevel holder meg slank, og gjett hvorfor?

Jeg rører på meg! Jeg er vant til å gå mye, ta tunge løft, bære; jeg bruker kroppen så mye jeg får anledning til i det daglige. Trenger ikke å gå på treningssenter, det handler om hverdagsvaner.

[AnonymBruker]

Føler etter på kroppen. Har som regel en følelse av om jeg har overspist eller underspist en dag. Så har jeg en relativt nøyaktig metthets- og sulthetsfølelse. Samt at jeg vet forskjell på craving og sult, så jeg spiser ikke bare fordi jeg har cravings eller fordi jeg kjeder meg

 

Anonymkode: 753d5...186

[AnonymBruker]

1 time siden, Pringle skrev:

Det går på tvers av hva de fleste maser om (sunn mat som gjør deg mett) - ikke på tvers av hvordan vektregulering fungerer (kalorier ut/inn). Din venninne har ingen bekymringer for å legge på seg, og spiser dermed bare så mye hun vil ha, av det hun har lyst på, når hun har lyst på. Jeg tipper at hun koser seg med det hun spiser, men ikke bruker mat som trøst eller tidsfordriv? Hun tar antakeligvis noen grep som er så naturlige for henne at hun ikke engang er dem bevisst (feks bare én brødskive til frokost, eller aldri spiser opp desserten, eller hopper over middagen flere ganger i uka, eller "glemmer" å spise når hun er opptatt med noe, og mister matlysten når hun er forelsket, osv). Hvis du tror det er noe galt med deg, og er misunnelig på "naturlig slanke", legger du bare merke til at hun spiser, og hva hun spiser, ikke at hun mesteparten av tiden ikke spiser, og du vil ikke se at hun faktisk ikke spiser så mye når hun spiser, heller.

Det er hemmeligheten som ikke er noen hemmelighet.

Påstår du at de som er naturlige slanke, med en høy forbrenning "ikke spiser" ?   Bare lurer.
 

Anonymkode: 7fafc...007

[Pringle]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Påstår du at de som er naturlige slanke, med en høy forbrenning "ikke spiser" ?   Bare lurer.
 

Anonymkode: 7fafc...007

Jeg påstår at de som er "naturlig slanke" er slanke fordi de ikke spiser like mye som de som mener at de selv har "lav forbrenning".

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Påstår du at de som er naturlige slanke, med en høy forbrenning "ikke spiser" ?   Bare lurer.
 

Anonymkode: 7fafc...007

De som er slanke spiser i de aller fleste tilfeller mindre enn de lubne og overvektige. Er nesten den eneste slanke i hele slekten min, og hver gang jeg møter familie, tanter, onkler, søskenbarn- de spiser alle mer enn meg. Noen spiser dobbelt så mye. Noen spiser også mer saus og kjøtt og mindre grønnsaker. Det er mer kalorier enn om man forsyner seg med en større porsjon grønnsaker og er litt gjerrig på sausen. 

Og de aller fleste lubne og overvektige aner ikke hvor mye de spiser i forhold til de slanke. Tror mange hadde blitt sjokkert om man sammenlignet et "alnkt" kosthold med et "overvektig" kosthold. La all dagens mat ved siden av hverandre og anga kalorier

Anonymkode: 753d5...186

[AnonymBruker]

"slankt"

Anonymkode: 753d5...186

[AnonymBruker]

Jeg spiser hva jeg vil, men jeg blir fort mett. Spiser når jeg er sulten, eller når jeg kjenner at det er lenge siden sist, og stopper å spise når jeg er mett.

Porsjonskontroll tror jeg er nøkkelen.

Anonymkode: b3ad3...596

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Påstår du at de som er naturlige slanke, med en høy forbrenning "ikke spiser" ?   Bare lurer.
 

Anonymkode: 7fafc...007

Det fins ikke noe høy og lav forbrenning. Egentlig forbrenner overvektige folk mer en slanke mennesker fordi kroppen bruker mer energi på å drive en større kropp.

Anonymkode: a7c6e...ab8

[Mippi]

Min observasjon av slanke og større venner er at de tynne spiser mindre enn de større, men de opplever ikke at de gjør det. Men mat for naturlig slanke personer er noe annet enn for dem som opplever å måtte slanke seg for å opprettholde en viss vekt.

Å trøstespise er en gjenganger for de litt større. Å kjedespise også. Og spise for å feire noe. Osv...

Jeg har også jobbet i matbutikk i mine yngre dager. Handlekurvene til de slanke ser veldig annerledes ut enn for de større. Mengden mat var også forskjellig.

Selv går jeg opp og ned i vekt. Jeg kan ikke sies å være naturlig slank, pga at tankesett mitt er at "MAAAAAT! Gi meg MAAAAAT!"  Men det er jo bare psykisk. Jeg kunne levd på sjokolade og friterte scampi... Har aldri helt lært å lytte til kroppen. Derfor prøver jeg å leve så sunt jeg klarer, og er inneforstått med at mitt mat-liv kommer til å være preget av en følelse av å alltid være på slanker'n. Håper det går seg til etterhvert da og at en sunnere og naturlig holdning til mat blir til en vane. Tar vel noen år, men verdt det til slutt håper jeg!

Endret 24. april 2018 av Mippi

[AnonymBruker]

Jeg er slank, og hvis jeg spiser mye chips og godteri en dag spiser jeg mye mindre middag og dropper kanskje kveldsmat. 

Anonymkode: 794a9...6cb

[AnonymBruker]

Jeg er en som alltid har slitt enormt med å gå opp i vekt. Har nå klart å kave meg opp ti kg etter mange år med prøving og feiling (f.eks prøve å spise masse noe som gjør meg kvalm, eller å spise junk food som gjør at jeg føler meg rævva) og trikset er rett og slett kaloriøkning. Men jeg har ikke like stor apetitt som alle andre, kanskje. Jeg spiser når jeg er sulten, men ser at jeg generelt spiser mindre porsjoner og ikke så ofte. Syns det å gå opp i vekt og holde vekta er slitsomt og måtte ha alarm på når jeg skulle spise. Nå har det blitt bedre, men har hovedsaklig forsøkt å bruke olivenolje i salat og mat, gresk yoghurt fremfor vanlig yoghurt, helmelk evt med oboy, seterrømme osv for å øke antall kalorier. Selv har jeg aldri begrenset kostholdet når det gjelder søtsaker. Jeg har alltid spist det jeg har hatt lyst på, men igjen, har ikke klart å få i meg nok kalorier til vektøkning. Var helt overbevist om at det var noe galt med forbrenningen, men legen sa at jeg er helt frisk og burde klare å gå opp i vekt med mer kalorier, og det gikk, uten at jeg egentlig behøvde å spise så mye mer. Erstattet bare ordinære varer med høykalorivarer, samt leste en brosjyre om palliativt kosthold for å få tips til kreative løsninger for å øke kaloriinntaket. Er egentlig bare det at man ikke spiser like mye eller har like stor appetitt, tror jeg.

Anonymkode: 9c9ab...6b8

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg er naturlig slank, men er slank iallefall. Har vært ganske lik vekt hele livet utenom sykdom/anoreksi, og spiser sjokolade, kjeks, kake eller chips stort sett hver dag. Teller ikke kalorier eller tenker over hva jeg spiser, bare spiser det jeg vil ha når jeg vil ha det. Har derimot ikke noe problem med å gå sulten, og har jeg dårlig tid hopper jeg bare over mat uten at det gjør meg noe. Kanskje det har noe med det å gjøre, for alltid når jeg ser overvektige som skal slanke seg snakker de så mye om den sultfølelsen, men jeg syns ikke det er noe problem. Måtte gå uten mat her 3-4 dager på rad for en stund siden, og hadde da vært syk (magetrøbbel) en stund fra før, men det var null stress.

Anonymkode: eab03...538

[AnonymBruker]

Kvinne på 31 år her. Har hatt samme vekt siden ungdomsskolen, altså 49-51 kg. Er 161 cm høy. 

Spiser frokost, lunsj, middag og kveldsmat. Jeg spiser til jeg ikke kjenner sultfølelse, noen ganger mer, men aldri til jeg blir stappmett for det er ubehagelig. Kan tenke "Ah, nå skal jeg spise masse mat når jeg kommer hjem", noe jeg sjeldent gjør.  Har alltid vært unaturlig for meg å bare kjøpe en sjokolade i ukedagene, men spiser litt godis i helgene hvis jeg husker å kjøpe det inn. Er vokst opp med 20 kr til lørdagsgodt, utenom det var det nesten aldri godteri tilgjengelig. 

Hvis jeg drikker brus er den sukkerfri, men brus et det eneste lettproduktet jeg kjøper - ellers er det det vanlige produktene. 

Har jeg kjærlighetssorg spiser jeg mindre enn vanlig, hvis jeg er stresset like så, og kjeder jeg meg tenker jeg aldri at det skal spises kun for å spises. 

Jeg liker god mat, men jeg bruker ikke mye tid til å tenke på mat.

Til daglig går jeg til jobb, trener litt styrke og klatrer en del. Perioder jeg er ekstra aktiv passer jeg på å spise litt mer enn vanlig. 

Anonymkode: 2cc9e...087

[AnonymBruker]

2 timer siden, ~white lady~ skrev:

Nå tar jeg utgangspunkt i hva jeg selv har observert da, men ser jo at de som er overvektige i min omgangskrets er mer opptatt av mat enn "oss andre". Og med opptatt mener jeg at det snakkes om mat, det deles oppskrifter, legges ut bilder på sosiale media etc. av mat. Og det er mye kos. Fredagskos. Helgekos. Påskekos. 

Et familiemedlem var gjennom en slankeoperasjon for en stund tilbake. Gått mye ned i vekt, men er fremdeles opptatt av mat - ikke boller og kaker lenger men proteinpudding, skyr og makrell i tomat. 

I motsetning til henne så trøstespiser ikke jeg men mister appetitten når jeg opplever stressende perioder. Jeg trykker heller ikke innpå men spiser meg passe mett. Det føles bedre å være småsulten enn stappmett. Teller ikke kalorier men er bevisst på kostholdet og spiser relativt sunt. Er i moderat fysisk aktivitet.

Jeg tror det handler mye om tankesettet. Lever man for å spise, eller spiser man for å leve?  

Vil bare skyte inn en tanke her. Jeg har alltid vært i helt nedre del av fettprosent. Jeg har stort sett hele livet frem til de siste to åra kun spist for å leve. Det var fordi jeg var syk (fysisk). Jeg likte egentlig ikke mat i det hele tatt. Mange dager har vært en kamp for å få i meg nok næring, og jeg har flere ganger i oppveksten vært faretruende nær nedleggelse av sonde. 

Nå er jeg frisk (stort sett) og spiser ikke lengre for å leve. Misforstå meg rett, jeg lever ikke for å spise heller. Jeg er på den gyldne middelvei der jeg gleder meg til gode måltid og jeg koser meg med mat. Men jeg trøstespiser eller kjedespiser aldri, så jeg er som deg der. Men jeg tror ikke helt alle som bruker begrepet spise for å leve skjønner hva det innebærer fordi de fleste har naturlig nok ikke gått igjennom det samme som meg der mat er noe som er veldig vanskelig å innta. Mat er en veldig stor del av vår livskvalitet i hverdagen, og det er viktig å omfavne det

 

Anonymkode: 94b59...69b

[AnonymBruker]

Det ER faktisk urettferdig og store forskjeller. Bare tull at de som ikke legger på seg ikke spiser mer kalorier enn kroppen forbrenner. 

Har to brødre som kan spise dette på 1 dag: 200-400 gram sjokolade, 2 liter is, litervis med redbull og cola, en hel pizza +++. Begge er undervektige. De trener ikke. 

Hadde jeg spist nøyaktig det samme hadde jeg vært 200 kilo. 

Anonymkode: b9260...c38

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det ER faktisk urettferdig og store forskjeller. Bare tull at de som ikke legger på seg ikke spiser mer kalorier enn kroppen forbrenner. 

Har to brødre som kan spise dette på 1 dag: 200-400 gram sjokolade, 2 liter is, litervis med redbull og cola, en hel pizza +++. Begge er undervektige. De trener ikke. 

Hadde jeg spist nøyaktig det samme hadde jeg vært 200 kilo. 

Anonymkode: b9260...c38

Må faktisk si meg enig, selvom jeg vet leger og ernæringsfysiologer er uenige.
Jeg veide 36 kg da jeg spiste omelett + to skiver (mye smør) med sjokomelk, grandiosa til middag, risengrynsgrøt (mye smør og sukker) til kvelds + chips og minst en storplate med stratos hver dag. Drakk i tillegg 2-4 svære cola daglig. Altså, det skal jo ikke være mulig  

Anonymkode: eab03...538