Dere som aldri går opp i vekt

[AnonymBruker]

Hvordan får dere det til? Er så fascinert av folk som aldri legger på seg, og veier det samme i mange tiår. Har en venninne som har veid 52 kg siden tenårene, og vi er 36 år nå. Hun sier at hun spiser det hun vil, og har aldri slanket seg. Og jeg ser jo at hun spiser chips og godteri, og ikke har noen kostholdsbegrensninger. Det går jo imot det som alle maser om, at det kun handler om kalorier ut og inn. Når jeg slapper av og spiser det jeg vil så legger jeg alltid fort på meg. Føler jeg må spise så mye mindre enn andre som er naturlig slanke. Har gått opp og ned 15-20 kg i hele mitt voksne liv, og er så lei. 

Hva er oppskriften til å holde en stabil og sunn vekt. Må man telle kalorier hele livet liksom dersom man ikke er naturlig slank?

Anonymkode: d4350...864

[AnonymBruker]

Det å kunne "spise hva du vil" betyr ikke nødvendigvis at du har lyst å spise drittmat hele dagen. Jeg har alltid vært slank, og teller ikke kalorier, men jeg vil spise sunn, ekte mat fordi det er bra for meg, og fordi jeg liker det.Jeg spiser også take-away og snop, men i begrensede mengder, og i begrensede perioder. 

Anonymkode: 12ba4...21a

[AnonymBruker]

For meg handlet det om å begynne og lytte til kroppens signaler. Jeg spiser når jeg kjenner sult, men spiser meg ikke for mett. Prøver å ta pauser og kjenne etter om jeg trenger mer mat. Men ja, jeg må helt klart spise mindre mengder enn "folk flest" og da handler det om å akseptere det etter beste evne. Jeg setter pris på den maten jeg kan spise i stedet for å hele tiden tenke at det er urettferdig at Kari kan spise mer. 

Holder en nogen lunde stabil vekt, maks 3 kilo +/-. Går opp litt i desember fordi jeg tillater meg å spise meg for mett oftere enn resten av året, men de kiloene går nesten naturlig av igjen etter jeg begynner å spise som normalt i januar.

Anonymkode: dce0c...d7c

[The Kitten]

Jeg spiser når jeg er sulten og spiser jeg det jeg vil ha til jeg blir mett. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan får dere det til? Er så fascinert av folk som aldri legger på seg, og veier det samme i mange tiår. Har en venninne som har veid 52 kg siden tenårene, og vi er 36 år nå. Hun sier at hun spiser det hun vil, og har aldri slanket seg. Og jeg ser jo at hun spiser chips og godteri, og ikke har noen kostholdsbegrensninger. Det går jo imot det som alle maser om, at det kun handler om kalorier ut og inn. Når jeg slapper av og spiser det jeg vil så legger jeg alltid fort på meg. Føler jeg må spise så mye mindre enn andre som er naturlig slanke. Har gått opp og ned 15-20 kg i hele mitt voksne liv, og er så lei. 

Hva er oppskriften til å holde en stabil og sunn vekt. Må man telle kalorier hele livet liksom dersom man ikke er naturlig slank?

Anonymkode: d4350...864

Det går ikke imot kalori inn<kalori ut-prinsippet, hun spiser rett og slett ikke mer enn det kroppen bruker, punktum.  Å ikke tenke over hva man spiser er ikke det samme som å automatisk spise for mye, selv om det for noen vil være slik.

Mener jeg leste for litt siden at noen som har slanket seg mye må spise litt mindre enn en som ikke har slanket seg, for å ikke gå opp i vekt. Selv om de veier det samme. Skal se om jeg finner det igjen.

https://www.kk.no/helse/derfor-er-det-sa-vanskelig-a-holde-vekten-69644312

«Det betyr at av to mennesker med samme kroppssammensetning og vekt, vil den av dem som tidligere har vært overvektig ha større sannsynlighet for å legge på seg med akkurat det samme kostholdet.»

Anonymkode: bd860...22e

[AnonymBruker]

Jeg ser ut nå som da jeg gjorde når jeg var ca 16, liyt mer muskler kanskje. Er nå 30, men har spist det samme hele veien

Anonymkode: f727c...8bc

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som er så lei, av hvor store mengder mat hun må spise for å ikke gå ned i vekt. Og hun må spise mye.

Og noen har jo faktisk veldig høy forbrenning, andre har lav. Vi forbrenner ikke det samme alle sammen. 

Jeg har en helt ødelagt forbrenning. Jeg går bare opp i vekt, skal jeg ikke gå opp i vekt, så må jeg leve på 1000 kalorier om dagen. Da er jeg jo sulten hele tiden. Og hjelp av helsevesenet får jeg ikke.

Anonymkode: 9fee5...20f

[AnonymBruker]

Jeg har vært ufrivillig undervektig hele mitt voksne liv. Har alltid måttet passe på som en smed for ikke å gå  ned i vekt, for da så jeg anorektisk ut

Men så! Halleluja, jeg kom i overgangsalderen, og vekta økte uten at jeg løftet en finger. Trives mye bedre med vekta og kroppen nå.

Jeg vil påstå at det er bedre å legge lett på seg, enn å være ufrivillig mager

 

Anonymkode: 73b61...531

[Pringle]

Det går på tvers av hva de fleste maser om (sunn mat som gjør deg mett) - ikke på tvers av hvordan vektregulering fungerer (kalorier ut/inn). Din venninne har ingen bekymringer for å legge på seg, og spiser dermed bare så mye hun vil ha, av det hun har lyst på, når hun har lyst på. Jeg tipper at hun koser seg med det hun spiser, men ikke bruker mat som trøst eller tidsfordriv? Hun tar antakeligvis noen grep som er så naturlige for henne at hun ikke engang er dem bevisst (feks bare én brødskive til frokost, eller aldri spiser opp desserten, eller hopper over middagen flere ganger i uka, eller "glemmer" å spise når hun er opptatt med noe, og mister matlysten når hun er forelsket, osv). Hvis du tror det er noe galt med deg, og er misunnelig på "naturlig slanke", legger du bare merke til at hun spiser, og hva hun spiser, ikke at hun mesteparten av tiden ikke spiser, og du vil ikke se at hun faktisk ikke spiser så mye når hun spiser, heller.

Det er hemmeligheten som ikke er noen hemmelighet.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil påstå at det er bedre å legge lett på seg, enn å være ufrivillig mager

 

Anonymkode: 73b61...531

Kan du komme med noen argumenter for den påstanden? Har du vært overvektig noen gang?

Anonymkode: bd860...22e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Pringle skrev:

Det går på tvers av hva de fleste maser om (sunn mat som gjør deg mett) - ikke på tvers av hvordan vektregulering fungerer (kalorier ut/inn). Din venninne har ingen bekymringer for å legge på seg, og spiser dermed bare så mye hun vil ha, av det hun har lyst på, når hun har lyst på. Jeg tipper at hun koser seg med det hun spiser, men ikke bruker mat som trøst eller tidsfordriv? Hun tar antakeligvis noen grep som er så naturlige for henne at hun ikke engang er dem bevisst (feks bare én brødskive til frokost, eller aldri spiser opp desserten, eller hopper over middagen flere ganger i uka, eller "glemmer" å spise når hun er opptatt med noe, og mister matlysten når hun er forelsket, osv). Hvis du tror det er noe galt med deg, og er misunnelig på "naturlig slanke", legger du bare merke til at hun spiser, og hva hun spiser, ikke at hun mesteparten av tiden ikke spiser, og du vil ikke se at hun faktisk ikke spiser så mye når hun spiser, heller.

Det er hemmeligheten som ikke er noen hemmelighet.

Jepp, dette stemmer. Jeg har selv oppdaget det med "naturlig tynne" venninner som sier de "spiser hva de vil". Mange av de har bare mindre appetitt. Eller uregelmessig matinntak. Har en venninne som sier hun lever på junk, men jeg ser jo at hun ofte ikke spiser opp sjokoladen hun har i veska si eller glemmer å spise en halv dag før hun får akutt lyst på MacD på kvelden.

Noen som er tynne hele livet har selvfølgelig et nazi kosthold, og skeier sjelden ut, men de fleste har bare lyst på mindre mat som gjør at de klarer å holde en stabil vekt uten å jobbe noe særlig for det. Og da kan de "spise hva de vil" uten at de legger på seg fordi det totale kaloriinntaket er lavt nok til å holde vekten. Nærmest ubevisst. 

Anonymkode: 378c1...66d

[AnonymBruker]

Jeg tror det først og fremst skyldes at jeg har vokst opp med et bra kosthold. Variert med mye fisk og grønnsaker. Alt av godterier, saft o.l fikk jeg kun i helgene. Så det å spise godteri og annen usunn mat på hverdagene faller seg ikke naturlig for meg. Og da er det heller ikke noe jeg savner eller føler jeg går glipp av. Pluss at mat kun er mat. Det har aldri vært noe fokus på sunn og usunn mat eller slanking. 

I tillegg spiser når jeg er sulten og frem til jeg er mett. Men ikke til jeg er så mett at jeg føler jeg sprekker (med unntak av på julaften), for det er skikkelig ubehagelig. Og som oftest ikke når jeg ikke er sulten. Om noen f.eks. har bursdag på jobben tar jeg et kakestykke, men da spiser jeg automatisk mindre til middag fordi jeg er ikke like sulten. Jeg funker akkurat sånn som Pringle beskriver over. Så det regulerer seg av seg selv. 

Anonymkode: c9c6b...bae

[AnonymBruker]

Om du ser venninnen din spise chips etc, så vet du ikke hva hun spiser resten av dagen. Hadde hun skrevet matdagbok for 1 uke, så hadde du nok blitt forbauset over hvor lite mat det faktisk går i forhold til andre som spiser på seg 10-20 kg når de er 30+

Jeg har veid 50 kg siden jeg var 19-20, og er nå 50, jeg har kunnet spise hva jeg vil gjennom livet, men nå da jeg la inn hva jeg spiser hver dag i en app nylig, så ser jeg jo at jeg er ganske mye i kaloriunderskudd hver dag og jeg har ikke endret matvanene mine, har alltid spise ca samme mengde mat pr dag. Spiser meg kun passe mett også. Så det er nok mer til det enn du som venninne ser. 

Anonymkode: aa5d2...fef

[AnonymBruker]

Jeg veide 46 kg siste året på ungdomsskolen. Nå har jeg veid rundt 48 kg i 30 år og alltid kommet meg tilbake til vekten min etter svangerskap. Jeg elsker mat og kaker. Sannheten er at over et døgn så spiser jeg ikke så mye og inntar heller ikke kaloririk drikke. Du ser at jeg spiser mye til lunsj. Du vet ikke at jeg ikke har spist frokost. Du vet heller ikke at jeg ikke spiser kvelds. Normalen hos meg er 2-3måltider i døgnet. 

Anonymkode: 2ac05...104

[AnonymBruker]

Jeg har alltid holdt meg stabilt på samme vekt i voksen alder. Jeg spiser det jeg vil når jeg vil og spiser alltid til jeg er mett. Når det er sagt er jeg generelt glad i sunn mat og velger derfor ofte det og jeg misliker følelsen av å være stappmett. Spiser til jeg er passe mett, hverken mer eller mindre. Har aldri vært av typen som trøstespiser, heller tvert i mot, mister matlysten hvis jeg er stresset eller lei meg. Men jeg hører stadig vekk at jeg spiser mye for størrelsen min, spiser feks nesten like mye som mannen min som veier 40 kilo mer enn meg. Så at det er individuelle forskjeller blant mennesker ift forbrenning er det nesten nødt til å være. 

Anonymkode: b5bda...68b

[Pringle]

Bare for å presisere, jeg "glemmer" aldri et måltid!  Jeg er faktisk nødt til å jobbe med tendensene jeg har til å spise litt ekstra når anledingen byr seg - og det gjør den ofte - fortelle meg sjæl at jeg "er bare en liten dame, og det har jeg lyst til å fortsette å være" 

[Gjest Anonymus Notarius]

Som flere påpeker her så er "hva man vil" veldig forskjellig fra person til person. Folk som er tynne spiser ikke like mye som folk som er tjukke. Jeg føler jeg spiser hva jeg vil - men ser jo at det jeg vil spise er rimelig sunn mat i moderate mengder. Dersom "naturlig tynne" mennesker hadde spist like mye som overvektige, så hadde de vært overvektige de også. 

 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du komme med noen argumenter for den påstanden? Har du vært overvektig noen gang?

Anonymkode: bd860...22e

Det var jeg som skrev innlegget du kommenterer.

Og ja, jeg kan komme med argument.

Jeg er på grensen til overvektig utifra høyden min nå. Jeg kan ta mange grep for å gå NED i vekt om jeg vil det. 

Når jeg var ufrivillig mager hjalp  ingenting, hverken det å spise mer, eller å trene. (Tanken min med å trene var at muskler veier mer enn fett.)

Anonymkode: 73b61...531

[Occulta]

Det er helt klart forskjell på folk. Vi vet jo at kroppen ønsker å legge på seg. Og det er akseptert blant leger og ernæringseksperter at noen kropper ønsker å legge på seg mer enn andre. Alle har forskjellige metabolismer.

Jeg er en av dem som må passe veldig på hva og hvor mye jeg spiser, for jeg legger på meg dersom jeg spiser intuitivt.

[AnonymBruker]

Jeg spiser det jeg vil, men lytter til kroppen. Jeg spiser meg mett til alle måltider, men småspiser lite og spiser meg aldri stappmett fordi jeg syns det er ubehagelig. Jeg spiser både sunne og usunne ting. Men jeg er en sånn som sparer smågodt til en annen dag f.eks, i stedet for å spise meg kvalm én dag.

Anonymkode: a7c6e...ab8