Fremtiden - vet ikke hva jeg vil

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg er sammen med en fantastisk mann, vi har vært sammen i fire år. Jeg har vært student frem til nå, så vi har bodd hver for oss. Jeg bor i byen, han på et mindre sted. Jeg elsker stedet han er fra, og er i utgangspunktet ikke noe bymenneske - men i byen har jeg tilgang på en flott jobb jeg er helt sikker på at jeg vil trives i. Småbyen han er fra, har ingen tilbud om samme type jobb. Jeg får enkelt jobb der også, men det vil bli noe jeg tror er dørgende kjedelig og aldeles ikke noe jeg vil trives med. Det er én eneste mulighet for meg å få meg jobb der, og den vil jeg sannsynligvis hate. Alternativet er å bli boende i byen, alene, en stund hvertfall - for å ha den fine jobben. 

Han kan ikke flytte, for det første har han gård med dyr han ikke vil selge (familiegård) og for det andre har han en datter fra tidligere som bor i småbyen. Han vil naturligvis ikke flytte langt fra henne, det kunne jeg heller aldri bedt han om. Samtidig er jeg veldig klar for å bli samboer med han, og ønsker meg barn i nærmeste fremtid - har vært klar for det lenge. Det eneste jeg har ønsket under studietiden er å flytte hjem til han, er det eneste jeg har gledet meg til. Nå vet jeg ikke hva jeg vil lenger, pga jobbsituasjonen. 

Jeg aner ikke hva jeg skal velge, og trenger råd  Jeg har bevisst utelatt å skrive alderen min/vår - fordi jeg ikke vil at dette skal bli en diskusjon om at jeg er for gammel/ung til det ene eller det andre. Kommer heller ikke til å svare på kommentarer som spør etter alder. 

Det eneste som er viktig er at jeg ønsker å flytte sammen med han + få en familie så utrolig, utrolig høyt og har ønsket det så utrolig lenge. Samtidig blir jeg trist av å tenke på at jeg kommer til å hate jobben min resten av livet. Alternativet er å ta en ny utdannelse, men det ser jeg ganske mørkt på.. Er mildt sagt lei av å være student..

Har noen råd? Jeg tenker på dette hver dag, klarer virkelig ikke bestemme meg for hva som er viktigst. Føler jeg sitter i saksa, og må velge mellom drømmemannen og drømmejobben.. Har noen et perspektiv eller en mulighet jeg ikke har tenkt over?

Anonymkode: cc52a...daf

[Gjest making.a.mess]

Uten å vite hvilken utdannelde og ønsket lønnstrinn så blir d jo vanskelig. Det er endel jobber som ikke krever relevant utdannelse.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Mrs.Purdey skrev:

Uten å vite hvilken utdannelde og ønsket lønnstrinn så blir d jo vanskelig. Det er endel jobber som ikke krever relevant utdannelse.

Er straks utdannet vernepleier, og eneste tilbudet som finnes på hans bosted er jeg 95 % sikker på at jeg vil finne dørgende kjedelig.. Lønna kommer til å være hipp som happ, tjener ikke bedre hverken her eller der. Kunne jo jobbet som assistent i barnehage, i butikk eller slikt - men da føles det jo forferdelig bortkastet på å ha brukt 3 år med husleie i byen, ha 400.000 i studielån og ikke minst 3 år av min tid på denne utdannelsen  

Anonymkode: cc52a...daf

[AnonymBruker]

Du må jo velge da. Mannen eller bylivet? 

Jeg personlig hadde valgt bylivet og sett meg om etter en annen som delte samme ønsker. 

Du flytter jo inn i hans liv og må tilpasse deg det. Hans hjemsted, hans hus, hans barn. Nei tenk deg nøye om. 

Anonymkode: b8ae6...207

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må jo velge da. Mannen eller bylivet? 

Jeg personlig hadde valgt bylivet og sett meg om etter en annen som delte samme ønsker. 

Du flytter jo inn i hans liv og må tilpasse deg det. Hans hjemsted, hans hus, hans barn. Nei tenk deg nøye om. 

Anonymkode: b8ae6...207

Jeg ønsker overhodet ikke bylivet. Jeg hater egentlig bylivet, syns det er en grusom plass å være. Liker byjobben. Det er bare det som holder meg igjen. 

Det er nesten mitt hjemsted også, de to stedene er veldig nære hverandre. Jeg føler det er ''vårt'' hus, siden vi har pusset det opp sammen (på hans regning naturligvis) og planen er at jeg skal kjøpe meg inn når jeg er ferdig på skolen. Hans barn ja, men har et godt forhold til både henne og moren - så det er ikke noe jeg stresser så voldsomt over. 

Anonymkode: cc52a...daf

[AnonymBruker]

Tenker det er jobber til deg med den utdannelsen, finnes vel et pleiehjem eller noe slilkt der? Kjedelig? Du for ta et valg om hva som er viktig for deg. 

Anonymkode: b618b...94b

[AnonymBruker]

Ja, jeg har sittet mang en gang i valgets kvaler. Du kan ende opp med at du til slutt føler du har valgt feil, enten du velger det ene eller det andre. Hvorfor blir jobben kjedeligere i hans by enn i din når den er relevant?

forstod det som at dere ikke bor langt unna hverandre, hva er problemet da? At dere vil bo sammen for å virkelig være en familie?

det er dessverre bare du som kan føle på om det er jobb eller samlivet som er viktigst.

Anonymkode: fab0f...21a

[AnonymBruker]

Bo hos han og pendle da? 1-2 timer reisevei så finnes det kanskje andre jobbtilbud?

Anonymkode: 30437...deb

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg ønsker overhodet ikke bylivet. Jeg hater egentlig bylivet, syns det er en grusom plass å være. Liker byjobben. Det er bare det som holder meg igjen. 

Det er nesten mitt hjemsted også, de to stedene er veldig nære hverandre. Jeg føler det er ''vårt'' hus, siden vi har pusset det opp sammen (på hans regning naturligvis) og planen er at jeg skal kjøpe meg inn når jeg er ferdig på skolen. Hans barn ja, men har et godt forhold til både henne og moren - så det er ikke noe jeg stresser så voldsomt over. 

Anonymkode: cc52a...daf

Så det er egentlig ikke holdbart det heller. Livet er mere enn jobben, og om du er på et sted du syns er grusomt vil ikke jobben gjør opp for det.

Anonymkode: 22837...6b4

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Så det er egentlig ikke holdbart det heller. Livet er mere enn jobben, og om du er på et sted du syns er grusomt vil ikke jobben gjør opp for det.

Anonymkode: 22837...6b4

Jeg skulle si at det er ikke holdbart i lengden. Det går en stund men så får du nok til slutt.

Anonymkode: 22837...6b4

[Juniper]

Lever du for å jobbe, eller jobber du for å leve?

Hvis det er drømmemannen og du trives med omgivelsene, så flytt dit. Det kan åpne seg muligheter på jobbfronten etterhvert. Du må tenke litt utenfor boksen. 

[solmåneogstjerner]

Med en slik utdannelse kan du kanskje få en jobb som innebærer døgnvakter i noen dager og så fri noen dager? Husker ikke helt hva det kalles. Evt at du har en annen turnus som innebærer at du jobber mye i perioder og har helt fri i perioder. Da kunne du evt skaffet deg en liten billig hybel/rom i byen, og så bodd med ham resten av tiden. 

[AnonymBruker]

Hvor langt er du villig til å pendle? Finnes det interessante jobbmuligheter innen den radiusen? Det er dumt å gi opp drømmemannen og drømmestedet for drømmejobben, men en jobb man ikke trives med kan være ødeleggende det også...

Som vernepleier kan man jobbe i mange ulike felt, dermed vil enkelte stillinger ikke fungere for hver enkelt. Se etter jobber innenfor dine interesseområder, selv om det ikke står spesifisert vernepleier i stillingsbeskrivelsen så kan en vernepleier med 'riktig' interesseområde absolutt være relevant for ansettelse. 

Tenk deg nøye om før du tar en avgjørelse som ikke kan gjøres om.

Anonymkode: 6d56e...c46

[Ulrikke]

Hvor langt unna er byen og småbyen da? Går det an å pendle? Evt. se etter andre jobber som er nærmere ham, men ikke akkurat der?

[AnonymBruker]

Nå vet jo ikke jeg hva slags jobb du trives og ikke trives i, men et alternativ som vernepleier er vel medleverturnus, da er du litt mer fleksibel i forhold til hvor du kan jobbe. 

Anonymkode: d8b11...000

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg har sittet mang en gang i valgets kvaler. Du kan ende opp med at du til slutt føler du har valgt feil, enten du velger det ene eller det andre. Hvorfor blir jobben kjedeligere i hans by enn i din når den er relevant?

forstod det som at dere ikke bor langt unna hverandre, hva er problemet da? At dere vil bo sammen for å virkelig være en familie?

det er dessverre bare du som kan føle på om det er jobb eller samlivet som er viktigst.

Anonymkode: fab0f...21a

Nettopp... Jobben tror jeg blir kjedeligere fordi jeg er vant til å jobbe i svært høyt tempo - er vant med tung rus og akuttpsykiatri, psykiatrisk ambulanse osv. På hans hjemsted er eneste alternativet et traust sykehjem med veldig få pasienter og late dager (kjenner mange som jobber der, det er ikke bare noe jeg tipper). Selvfølgelig en viktig jobb, men lite action og fart.. Ganske sikker på at jeg kommer til å kjede meg  

Vi bor 4,5 time unna hverandre. Det er mitt hjemsted og hans hjemsted som er nære hverandre. Byen jeg nå bor i er langt borte. 

Vet det  

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så det er egentlig ikke holdbart det heller. Livet er mere enn jobben, og om du er på et sted du syns er grusomt vil ikke jobben gjør opp for det.

Anonymkode: 22837...6b4

Nettopp, men om jeg har en jobb jeg syns er grusom vet jeg ikke om den fine tilværelsen vil gjøre opp for det heller.. Man tilbringer jo veldig mye tid på jobben.. 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor langt er du villig til å pendle? Finnes det interessante jobbmuligheter innen den radiusen? Det er dumt å gi opp drømmemannen og drømmestedet for drømmejobben, men en jobb man ikke trives med kan være ødeleggende det også...

Som vernepleier kan man jobbe i mange ulike felt, dermed vil enkelte stillinger ikke fungere for hver enkelt. Se etter jobber innenfor dine interesseområder, selv om det ikke står spesifisert vernepleier i stillingsbeskrivelsen så kan en vernepleier med 'riktig' interesseområde absolutt være relevant for ansettelse. 

Tenk deg nøye om før du tar en avgjørelse som ikke kan gjøres om.

Anonymkode: 6d56e...c46

Det er én mulighet å pendle 1-1,5 time (hver vei) til et litt større sted, men veien er dårlig, rasutsatt og har masse ulykker - så det kan fort bli veldig langt.. Det er dog en mulighet ja  

Anonymkode: cc52a...daf