Hvordan "elske seg selv?"

[AnonymBruker]

Dette med at man ikke kan elske andre før man elsker seg selv, hva betyr egentlig det? Jeg aner ikke om jeg elsker, hater, liker eller misliker meg selv. Klarer ikke føle ovenfor meg selv som jeg føler ovenfor andre. Altså, jeg kjenner aldri glede, kjærlighet, forakt, sinne, hva det måtte være, rettet mot meg selv. Ser ikke på meg selv om en person kan jeg elske, fordi jeg er meg og for meg så er jeg ingen avgrenset person, eller hva jeg skal si, sånn som andre mennesker er for meg. Jeg har positive og negative sider, som alle andre. Enkelte ting ved personligheten min liker jeg og andre ting skulle jeg ønske var annerledes. Men det gjelder jo bare deler av min personlighet, ikke hele meg. 

Hvordan kan jeg bli kjent med meg selv, og hvordan kan jeg være alene og kun i mitt eget selskap og føle f.eks glede og ro over den personen jeg nå har selskap av (meg selv)? 

Anonymkode: c13f1...c88

[AnonymBruker]

Jeg har det likt. Jeg kan få følelser for andre, men i og med at jeg ikke liker meg selv, så er det vanskelig å gi noe bra til andre. Har ikke innledet et eneste  forhold i livet mitt, fordi jeg ikke vil utsette vedkommende for mitt ustabile humør. Ja, jeg har noen dager der jeg er glad. men dessverre er det disse det er færrest av. Innleder jeg noe forhold kommer jeg bare til og vente på at jeg blir dumpet for noe bedre.

Anonymkode: 2d536...bd7

[AnonymBruker]

Om du kan akseptere deg selv, både gode og dårlige sider, så har du kommet langt. Det å være ærlig mot seg selv, og sette grenser for seg selv er viktig. Da opparbeider du deg en god selvfølelse, som igjen gjør at du elsker deg selv :-)

Anonymkode: 2a3a8...87d

[AnonymBruker 42]

 Påstanden "at man ikke kan elske andre før man elsker seg selv" vil jeg påstå er 99% BS....

Så lenge man ikke er så missfornøyd med seg selv at man får store problemer med å begripe hvorfor andre skulle være begeistret for en, så er alt vel  

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan jeg bli kjent med meg selv, og hvordan kan jeg være alene og kun i mitt eget selskap og føle f.eks glede og ro over den personen jeg nå har selskap av (meg selv)? 

"Pratice makes perfect" er noe som heter. Om det er sant eller ikke er jeg litt usikker på.

[AnonymBruker]

Ja dette kjenner jeg meg igjen i. Blir så irritert over alle selvhjelpsfolk som påstår at man må "elske seg selv". Jeg ER jo meg selv, så hvordan i h..? 

Anonymkode: 7ce29...305

[AnonymBruker]

Tror ikke man har en spesiell følelse på samme måte som når man elsker andre. 

Men man er muligens lykkelig, og tar gode valg i livet sitt.

Anonymkode: 2a3a8...87d

[AnonymBruker]

Tull at man må elske seg selv for å elske/være glad i andre.

Jeg er ikke glad i meg selv, tvert i mot. Men jeg har ikke noen problemer med å være glad i andre for det. Elsker familien min, høyere enn meg selv. Kan fint se positive ting med andre og virkelig være glad i dem. 

Men hvordan man blir glad i seg selv vet jeg ikke. 

Hvordan føles det egentlig å være glad i seg selv? Forstår ikke helt den. 

Anonymkode: 2fd2c...9b1

[AnonymBruker]

Jeg tenker slik at jo mindre man elsker seg selv jo mer trenger man å elske andre. De som er i et stabit forhold med seg selv jakter aldri partnere.

Anonymkode: 95afb...7e5

[tenkern]

Jeg tenker at det handler mer om å akseptere at du er den du er i dag, og samtidig vite at du alltid jobber for å være, og bli, den personen du ønsker å være. Å ha et mål for hvem, og hvordan du ønsker å være, og jobbe med dette hver dag, samtidig som du kan akseptere at du, som alle andre, ikke er perfekt. Vi har alle våre bedre og dårligere sider, men jeg mener at det gjelder å forsterke sine gode sider i hverdagen, jevnlig jobbe med de dårlige, og samtidig akseptere at "dette er den personen jeg er i dag, men jeg gjør så godt jeg kan, og for dette er jeg bra nok". 

Jeg tror ikke det handler så mye om å "elske" på den måten som vi elsker andre, for det hadde vært litt merkelig om vi elsket oss selv på den samme måten som vi elsker andre. Men det å akseptere seg selv for den man er, gjør mye med eget selvbilde og hvordan du føler deg i hverdagen. Jeg synes også at personer som aksepterer seg selv er trygge og stabile personer i møte med andre, og kan gi mye av seg selv for å glede andre rundt seg på en annen måte enn de som ikke klarer å akseptere seg selv. Det å elske noen handler tross alt mye om å glede den du elsker på ulike måter. Dessuten blir det lettere å "se andre", å se at andre har det tungt når man ikke strever med en indre kamp - og det å streve med å akseptere seg selv, det er en daglig, indre kamp. Jeg mener at det å se andre mennesker, og å støtte dem også er en viktig del av det å elske noen. 

"Man må elske seg selv for å elske andre" er et uttrykk som kan tolkes på ulike måter, tenker jeg. Dette er min tolkning. Selv om man kan elske noen uten å elske seg selv, er det lettere å gi mer av seg selv dersom en kan akseptere seg selv.  

[AnonymBruker]

Jeg vil bare takke for svarene her.

Egentlig tror jeg det er mye som inngår i hva det vil si å elske seg selv, sånn som flere er inne på. At det handler om å være ærlig med seg selv, at det har med selvfølelsen og trygghet på seg selv å gjøre også. Aksept av seg selv. Litt mer komplekst enn bare spørsmålet om man elsker seg selv. Må tenke litt mer på dette.  

 

Anonymkode: c13f1...c88