Så utrolig sliten!

[AnonymBruker]

Jeg har presset meg i årevis, og det merkes nå. Har et barn på 11 og et på 8. Yngste er adoptert... og har dessverre en del utfordringer. Hun krever utrolig mye her hjemme, og havner i mye bråk på skolen. Bup er involvert. Årevis med mye stress og bekymringer, full jobb og null avlastning, har satt sitt preg. Vi er 2 foreldre som drar lasset sammen, det skal sies. Likevel. Jeg føler meg deprimert og tvers gjennom sliten. Vet ikke om jeg burde ta en tur til legen og be om sykemelding... noe jeg aldri før har gjort. Men jeg føler meg som en ynkelig og svak taper, hvis jeg gjør det. 

Hva tenker dere om folk i min situasjon, som sykemelder seg en periode?

Anonymkode: 68ab9...5a7

[lillevill]

Hallo! Om du er deprimert så er det ditt ansvar å snu på det. Ta deg fri. hvil deg. ta vare på deg selv slik at du kan ta vare på andre.  

[AnonymBruker]

Dra. til legen å få sykemelding, så du får prøve å puste litt og hente deg litt inn. Bedre med ett par uker nå, enn ett år eller flere når du evt. møter veggen. Mulig det også vil hjelpe på med psykolog/terapeut/rådgiver, i det minste for å få sortert tanker litt.

Anonymkode: 47ac0...f6f

[Veslefrikk]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har presset meg i årevis, og det merkes nå. Har et barn på 11 og et på 8. Yngste er adoptert... og har dessverre en del utfordringer. Hun krever utrolig mye her hjemme, og havner i mye bråk på skolen. Bup er involvert. Årevis med mye stress og bekymringer, full jobb og null avlastning, har satt sitt preg. Vi er 2 foreldre som drar lasset sammen, det skal sies. Likevel. Jeg føler meg deprimert og tvers gjennom sliten. Vet ikke om jeg burde ta en tur til legen og be om sykemelding... noe jeg aldri før har gjort. Men jeg føler meg som en ynkelig og svak taper, hvis jeg gjør det. 

Hva tenker dere om folk i min situasjon, som sykemelder seg en periode?

Anonymkode: 68ab9...5a7

Først vil jeg si at du helt sikkert gjør en enestående jobb. Det er slitsomt med barn som trenger ekstra oppfølging, snakker av erfaring. Og det er garantert ingen som sier noe negativt om at du blir sykemeldt for en periode. Tenk på deg selv som en resurs for barna dine. Hva hvis den resursen møter veggen?

Ta en prat med legen din og forklar nøyaktig hva du sliter med og be om å bli sykemeldt for en stund. Du er hverken ynkelig eller en taper for det. Tvert i mot. Du viser deg da som en sterk person som våger å ta situasjonen på alvor og som tenker på både barna og deg selv. Og det er heller ingen som har rett til å få vite hvorfor du er sykemeldt.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Egentlig har jeg alltid tenkt at vi har ønsket oss barn. Da må vi ta jobben som følger med, uten å ligge skattebetalerne til byrde. Ts

Anonymkode: 68ab9...5a7

[Uglems]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar. Egentlig har jeg alltid tenkt at vi har ønsket oss barn. Da må vi ta jobben som følger med, uten å ligge skattebetalerne til byrde. Ts

Anonymkode: 68ab9...5a7

Du er klar over at det er legen som sykemelder deg? Vi betaler skatt for å ha et velfungerende system i Norge som hjelper mennesker for å fungere optimalt i hverdagen. Hva hjelper det barna dine om du skal ofre alt for jobben din? Hva hjelper det jobben din om du skal gå med halvtom tank? Ingen kommer til å takke deg for skatten du betalte når du møter veggen. Gå til legen, forklar situasjonen, og så er det opp til legen hva han eller hun vil gjøre. Kanskje du fyller opp tanken med bensin boost som bare kickstarter et eller annet i deg Du er IKKE ynkelig.