AnonymBruker Skrevet 23. april 2018 #1 Skrevet 23. april 2018 Tror jeg. Før jeg fikk jobbtilbud akkurat der. Jeg hadde ikke lyst, men det var det beste tilbudet og skulle jeg komme meg videre så måtte jeg. Der jobbet han og, bare en annen avdeling med andre oppgaver. Jeg hadde 3 år bak meg med ulykkelig forelskelse i en som jeg nesten ble sammen med, men som jeg sakte men sikkert mistet følelsene for etter 3. året. fordi jeg ikke turte og si noe til han mens jeg faktisk likte han. Så dukket han her opp. Jeg skulle valgt annerledes i ettertid, men man kan ikke alltid bare bli en annen person. Jeg var full av angst og mistanker, og så negativt på hele greia. Har heller aldri turt å bli såret. Vi utvekslet kontakt. Vi sendte meldinger, men ikke noe mer enn det. Jeg ble så anstrengt rundt han fordi jeg hadde blitt betatt. Bare i begynnelsen var følelsene gode. Etter hvert ble det som hver og en forelskelse. jeg blir bare mye bitter og sliter med å konsentrere meg om andre ting. Han har mest sannsynlig gått videre, han var ærlig om at han likte meg. Jeg uttrykte bare at det var greit, og var ikke ærlig tilbake. Ingenting ligger til rette for oss likevel nå. Og jeg føler at det er så bortkasta å tenke sånn på han. På en anne side er jeg veldig merkelig...da jeg føler at noe mangler i livet dersom jeg ikke har noen å tenke på slik. Hadde vi blitt sammen hadde jeg kanskje begynt å savne det å tenke og analysere. Anonymkode: 6856e...9f4
Gjest Frøkenskog Skrevet 23. april 2018 #2 Skrevet 23. april 2018 Hva vil du jeg/vi skal svare på dette? Er det noe løsning her liksom? Jeg ser ikke det jeg. Kanskje du burde gi folk en sjanse hvis du VET de liker deg? Da er det litt enklere hvis d er gjensidig
AnonymBruker Skrevet 23. april 2018 #3 Skrevet 23. april 2018 3 minutter siden, Frøkenskog skrev: Hva vil du jeg/vi skal svare på dette? Er det noe løsning her liksom? Jeg ser ikke det jeg. Kanskje du burde gi folk en sjanse hvis du VET de liker deg? Da er det litt enklere hvis d er gjensidig Ja, jeg skulle vel kanskje gjort det. Men den tiden var jeg full av angst. I tillegg var og ER det en rekke ting som ligger i veien. Jeg orker ikke gå inn på hva det, men han er ikke gift/forhold..så det er ikke der det ligger. Jeg heller ser ingen løsning. Jeg ville bare lufte. Men folk her inne skriver at følelser kan skurs av som en bryter bare du vil det nok. Har aldri erfart at det går an jeg. Anonymkode: 6856e...9f4
Gjest Frøkenskog Skrevet 23. april 2018 #4 Skrevet 23. april 2018 Ok. Jeg ble nylig dumpet av tidenes fyr. Og det var fordi jeg tråkket i salaten og såret han. Jeg var ikke utro altså.. Men greia er den at det svei dobbelt så vondt! Savner han ennå. Da skreiv jeg mye! Sånn for hånd. Hver gang jeg kjente jeg savnet han mye, så skrev jeg ned. Det kan sikkert hjelpe for angst og? Jeg vet ikke. Gjør et forsøk på å hjelpe 🤗🤗😊
AnonymBruker Skrevet 23. april 2018 #5 Skrevet 23. april 2018 16 minutter siden, Frøkenskog skrev: Ok. Jeg ble nylig dumpet av tidenes fyr. Og det var fordi jeg tråkket i salaten og såret han. Jeg var ikke utro altså.. Men greia er den at det svei dobbelt så vondt! Savner han ennå. Da skreiv jeg mye! Sånn for hånd. Hver gang jeg kjente jeg savnet han mye, så skrev jeg ned. Det kan sikkert hjelpe for angst og? Jeg vet ikke. Gjør et forsøk på å hjelpe 🤗🤗😊 jeg ble litt nysgjerrig på hva du gjorde som gjør at det er uaktkuelt å bli sammen igjen? Anonymkode: 6856e...9f4
AnonymBruker Skrevet 23. april 2018 #6 Skrevet 23. april 2018 41 minutter siden, Frøkenskog skrev: Ok. Jeg ble nylig dumpet av tidenes fyr. Og det var fordi jeg tråkket i salaten og såret han. Jeg var ikke utro altså.. Men greia er den at det svei dobbelt så vondt! Savner han ennå. Da skreiv jeg mye! Sånn for hånd. Hver gang jeg kjente jeg savnet han mye, så skrev jeg ned. Det kan sikkert hjelpe for angst og? Jeg vet ikke. Gjør et forsøk på å hjelpe 🤗🤗😊 Og er du sikker på at du har såret han? At du ikke bare hjernevasket deg til og tro at du såret han og at du er skyld i bruddet? Anonymkode: 6856e...9f4
Gjest Frøkenskog Skrevet 24. april 2018 #7 Skrevet 24. april 2018 10 timer siden, AnonymBruker skrev: Og er du sikker på at du har såret han? At du ikke bare hjernevasket deg til og tro at du såret han og at du er skyld i bruddet? Anonymkode: 6856e...9f4 Jess..jeg kan fortelle deg. Det dreide seg om et tillitsbrudd. Jeg hadde mye smerter forbundet med p-pillene jeg brukte da vi ble sammen. ( Det ligger i familien). Så i frustrasjon og smerte sluttet jeg på pillene den siste mnd. Jeg burde ha fortalt han det med en gang! Så gikk en uke..og jeg ble så redd for å fortelle han det. Jeg vet det høres rart ut. Jeg mente aldri noe vondt, og jeg ønsket heller ikke unge. Jeg var rett og slett så redd for å miste han. FORDI: Han har dumpet meg 2 ganger tidligere. Han har vært usikker på sine egne følelser, men ba pent om å få meg tilbake. Så denne gangen ble jeg dumpet. Jeg skjønner han jo, men samtidig er dette noe man kunne ha pratet om. Hvis han var glad nok i meg da! Sum summarium: Både han og jeg har tråkket i salaten, og vært menneskelig. For det er menneskelig å gjøre feil. Men jeg kjenner jeg blir SINT fordi jeg er ikke den eneste som har gjort feil her, men det er jeg som sitter igjen med skyld og skam jeg aldri mente noe vondt med. Har jeg vært utro fysiske, psykisk, økonomisk? Niks. Har jeg vært voldelig? Niks. Har jeg stjålet og utnyttet han? Niks. Så der ser du. Men han ser jo selvfølgelig ikke sine egne feil! Det er jeg som må bukke og skrape
Gjest Frøkenskog Skrevet 24. april 2018 #8 Skrevet 24. april 2018 (endret) 6 minutter siden, Frøkenskog skrev: Jess..jeg kan fortelle deg. Det dreide seg om et tillitsbrudd. Jeg hadde mye smerter forbundet med p-pillene jeg brukte da vi ble sammen. ( Det ligger i familien). Så i frustrasjon og smerte sluttet jeg på pillene den siste mnd. Jeg burde ha fortalt han det med en gang! Så gikk en uke..og jeg ble så redd for å fortelle han det. Jeg vet det høres rart ut. Jeg mente aldri noe vondt, og jeg ønsket heller ikke unge. Jeg var rett og slett så redd for å miste han. FORDI: Han har dumpet meg 2 ganger tidligere. Han har vært usikker på sine egne følelser, men ba pent om å få meg tilbake. Så denne gangen ble jeg dumpet. Jeg skjønner han jo, men samtidig er dette noe man kunne ha pratet om. Hvis han var glad nok i meg da! Sum summarium: Både han og jeg har tråkket i salaten, og vært menneskelig. For det er menneskelig å gjøre feil. Men jeg kjenner jeg blir SINT fordi jeg er ikke den eneste som har gjort feil her, men det er jeg som sitter igjen med skyld og skam jeg aldri mente noe vondt med. Har jeg vært utro fysiske, psykisk, økonomisk? Niks. Har jeg vært voldelig? Niks. Har jeg stjålet og utnyttet han? Niks. Så der ser du. Men han ser jo selvfølgelig ikke sine egne feil! Det er jeg som må bukke og skrape Endret 24. april 2018 av Frøkenskog
daemonia Skrevet 24. april 2018 #9 Skrevet 24. april 2018 Jeg skjønner ikke problemstillingen her jeg? På jobb skal man oppføre seg profesjonelt. Og hvis du går rundt og blir bitter fordi du ikke forteller at du har følelser for noen så er det utelukkende du som lager et problem. Hva er egentlig spørsmålet? Fot ut fra teksten var det helt uforståelig.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå