Kristen i voksen alder?

[AnonymBruker]

Hei. Har noen her blitt kristen i voksen alder? Hvordan skjedde det og hvilke reaksjoner fikk du fra de rundt deg? Jeg har selv vokst opp i et kristent hjem, men som ungdom sluttet jeg å tro. De siste årene har jeg gått rundt med en følelse av at noe mangler og har brukt mye tid på å undre. Kjenner jeg beveger meg mot kristendommen igjen, men samtidig er jeg redd. En del av meg føler fortsatt dette er tullball, men tanken på gud dukker stadig og sterkere opp.

Anonymkode: 3b3ca...3cc

[den1m]

Det er antageligvis Gud som drar deg.

Jeg ble kristen i godt voksen alder, voksendåp er jo bibelsk. Få skjønner så mye av kristendom som barn/ungdom. Jeg følte noe var alvorlig galt i verden, og gjorde mye research på alt mulig, konspirasjoner, okkultisme etc, på et eller annet merkelig vis så kjente jeg igjen ting som imitasjoner av ting jeg husker ifra bibelen, enten det var new age eller dette "illuminati"-tullet, noe foregikk definitivt ute i verden som ikke kom fram i avisene, dvs en slags endetidsfølelse og at dette med globalisering etc ikke var naturlig men et tegn på noe.

Tilslutt tok jeg sjangsen og mer eller mindre inviterte Jesus inn. Da var jeg igjennom en slags ild-dåp, både en EKSTREMT blid Gud (som jeg gikk rundt med en 2 meter bred smile-munn ca 5 meter over hodet i flere måneder), og satan, ga seg åpent til kjenne og var forbannet (jeg så faktisk demoner). Se 1 Peter 4:12. Det står og satan kriger mot helgnene, og det er vel dette jeg opplever, og står litt i enda. Men ubehaget jeg har hatt blir oppveid av det gode og håpet jeg har fått, det bekrefter jo bare at alt er sant, og det jeg har gått igjennom som nyfrelst kristen, er ingenting mot det jeg VET venter meg, for jeg har fått en liten smak på hva himmelen er. Lagde en tråd her som gikk litt inn på det:

Husk, det er ikke noe å være redd for, bare litt ubehagelig/skremmende, det er ikke sikkert du har det så tøft heller og noen merker lite/ingenting.

Endret 23. april 2018 av den1m

[AnonymBruker]

Alltid morsomt når den som starter en anonym tråd svarer seg selv

Anonymkode: 079c7...951

[AnonymBruker]

Morsomt å dele sin historie, eller er det en psykologisk trang?

Anonymkode: 079c7...951

[den1m]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Alltid morsomt når den som starter en anonym tråd svarer seg selv

Anonymkode: 079c7...951

Heller trist når anonyme løgnere dikter opp ting for å sverte en ellers grei tråd, det er ikke jeg som startet denne tråden, men jeg hjelper gjerne andre kristne tilbake på rett spor.

Kanskje mod som har oversikt over hvem som er hvem kan få trollene ut herfra?

[Psycho Joe]

Hei! Ja, jeg har det. Det er jo en lang historie, men reaksjonene har i hvert fall ikke vært særlig negative. Jeg jobber som musiker og turnerer en del, så det er noen som har blitt litt skuffet over at jeg ikke drikker noe særlig lengre. Og har kuttet ut drugs. Men utenom det så aksepterer folk det i hvert fall etter min erfaring.

Jeg opplevde også en tomhet. Det startet liksom som en liten ting også ble det bare større og større. Ettersom jeg gravde, leste og så 1000 youtube-videoer så var jeg til slutt helt ødelagt. Jeg fant ingen mening i ting lenger. Til slutt så var det omtrent sånn at jeg lukket øynene, kastet meg ut i det og bare var ærlig med Gud. 

Etter det, og det var en slags glidende periode, så var det akkurat som at det åpnet seg en dør til en verden jeg ikke visste eksisterte. Det er litt vanskelig å beskrive, men jeg følte jeg kunne se verden som den var. Og det var logisk. Det var helt klart det jeg alltid letet etter, men det er annerledes på en måte også. Det er aksept av smerte, den verden vi lever i, personlig ansvar og en hel haug med andre ting.

Håper jeg i hvert fall svarte på noe av det du lurte på. Er ganske ny i dette selv.

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, den1m skrev:

Heller trist når anonyme løgnere dikter opp ting for å sverte en ellers grei tråd, det er ikke jeg som startet denne tråden, men jeg hjelper gjerne andre kristne tilbake på rett spor.

Kanskje mod som har oversikt over hvem som er hvem kan få trollene ut herfra?

Ha ha ha ha. 

Du må bare akseptere det faktum at folk melde seg ut av kirken enn inn til kristendommen! 

Anonymkode: 079c7...951

[AnonymBruker]

tror du er på sporet og tenker helt riktig, det er ikke for sent å snu. Å bli en kristen handler faktisk om et helt nytt liv. Og jeg tror allerede det er en som står med åpne armer og er på sin utsiktspost og ser etter deg...

Anonymkode: 1663c...37e

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 079c7...951

[den1m]

Ikke noe problem å forlate kristendommen. Hvis du gjør det, så var du aldri en av oss i alle tilfeller, men da føler man seg ikke dratt tilbake men hater Gud (uten grunn), sånn som trollene her.

[den1m]

Her er 1 Peter 4:12:

https://www.bible.com/no/bible/102/1PE.4.nb

[AnonymBruker]

Jeg ble kristen som voksen, fulgte den uforklarlige indre dragningen og intuisjonen jeg fikk og følte sånn på, som bare ble sterkere og sterkere når jeg fulgte veien den prøve å lede meg. Opplevelser underveis som var uforklarlige som bekreftet at det var riktig vei for meg.

Det har aldri vært noe sånn at jeg "kom ut offentlig som kristen" og gjorde det til noe tema, men jeg nevnte jo for mine nærmeste venninder når de spurte hva jeg hadde gjort i det siste osv, at jeg hadde begynt i bibelgruppe f.eks , på samme måte som jeg ville fortalt at jeg hadde gjort noe annet normalt siden sist.
Min ene venninde er veldig antireligiøs, og hun kom med stor skepsis og følte at hun nesten mistet respekten for meg, men vi er fortsatt bestevenninder mange mange år senere, men jeg har lært meg å ikke snakke om tro med hun. Der er vi uenige , og selvom jeg har prøvd å forklare hvorfor jeg syntes det er riktig for meg og at det ikke spille rnoen rolle hva hun syntes er riktig eller feil eller tenker om det, så nytter det ikke å bli møtt med respekt fra hun på akuratt det punktet desverre.

Bortsett fra det har jeg ikke møtt noen reaksjoner på det. Troen min er jeg stolt av, men er en helt vanlig dame som ikke flagger med den overtalt. Skriver gjerne "ber for disse" "takker gud" osv på facebook en gang i blandt, og driter i hva folk tenker om det.

Anonymkode: 3d738...e79

[AnonymBruker]

4 timer siden, den1m skrev:

Det er antageligvis Gud som drar deg.

Jeg ble kristen i godt voksen alder, voksendåp er jo bibelsk. Få skjønner så mye av kristendom som barn/ungdom. Jeg følte noe var alvorlig galt i verden, og gjorde mye research på alt mulig, konspirasjoner, okkultisme etc, på et eller annet merkelig vis så kjente jeg igjen ting som imitasjoner av ting jeg husker ifra bibelen, enten det var new age eller dette "illuminati"-tullet, noe foregikk definitivt ute i verden som ikke kom fram i avisene, dvs en slags endetidsfølelse og at dette med globalisering etc ikke var naturlig men et tegn på noe.

Tilslutt tok jeg sjangsen og mer eller mindre inviterte Jesus inn. Da var jeg igjennom en slags ild-dåp, både en EKSTREMT blid Gud (som jeg gikk rundt med en 2 meter bred smile-munn ca 5 meter over hodet i flere måneder), og satan, ga seg åpent til kjenne og var forbannet (jeg så faktisk demoner). Se 1 Peter 4:12. Det står og satan kriger mot helgnene, og det er vel dette jeg opplever, og står litt i enda. Men ubehaget jeg har hatt blir oppveid av det gode og håpet jeg har fått, det bekrefter jo bare at alt er sant, og det jeg har gått igjennom som nyfrelst kristen, er ingenting mot det jeg VET venter meg, for jeg har fått en liten smak på hva himmelen er. Lagde en tråd her som gikk litt inn på det:

Husk, det er ikke noe å være redd for, bare litt ubehagelig/skremmende, det er ikke sikkert du har det så tøft heller og noen merker lite/ingenting.

Veldig god post og innlegg!

Anonymkode: 3d738...e79