Dere som har klart å endre livsstil (eller er godt i gang)

[Gjest Sisti]

... Og gjerne har gått ned mange kilo og har klart å holde dere der... Vil dere fortelle litt om hva dere gjorde? Hvorfor lyktes dere? Hvordan vet dere at det er varig for dere? Tok det lang tid før dere var godt inne i prosessen uten å sprekke annenhver dag? Sprakk dere ofte? Hvordan håndterte dere det i så fall? 

Fortell, fortell! Jeg lar meg motivere av slike historier, i tillegg til at det er lærerikt. Hva ble dere inspirert av? Noe dere anbefaler å lese eller sette seg inn i? 

Jeg prøver å få til en livsstil"tilpasning", men synes det er vanskelig. Sprekker hele tiden. Jeg har bare max 10kg å gå ned, men må endre kurs ikke bare for å gå ned i vekt, men for å ikke fortsette å gå opp i vekt. Og jeg synes faktisk det er ufattelig vanskelig, fordi viljestyrken er så enormt dårlig, og hverdagen er tung for tiden (uten at det er noe alvorlig på gang). Hvordan har dere andre eventuelt forholdt dere til slikt? 

[Pringle]

Etter mer enn tjue år med vektproblemer, gikk jeg ned 25 kilo med hjelp fra Myfitnesspal; jeg har vært på målvekt i tre og et halvt år nå. Jeg kunne skrive en avhandling, men jeg skal prøve å være kortfattet. Det er veldig mye å sette seg inn i, men enda mer som må avlæres. Fremdeles lærer og oppdager jeg nye ting, det dukker det opp nye utfordringer hele tiden. "Livsstilsendring" er et godt utgangspunkt, men for mange blir det temmelig ambisiøst - jeg strevde lenge med "når skal det begynne å føles normalt", og så gikk det opp for meg at livet ikke er "normalt" mer enn i korte øyeblikk av gangen, liv er kaos og motstand - aller mest har endringen vært i form av en tilbakestilling til hvordan folk levde da jeg var liten, på søttitallet. For å få dette til å bli varig, måtte jeg slutte å basere meg på viljestyrke, og isteden få inn gode vaner. Dette startet jeg med allerede i nedgangsfasen. Målet mitt ble ganske tidlig å spise, bevege meg, tenke og føle som en normalvektig person, og jeg opplever at jeg har oppnådd det.

Jeg spiser av og til mer enn jeg hadde planlagt, men mye sjeldnere og mindre enn ved tidligere omlegningsforsøk. Forskjellen er at jeg ikke tenker på det som en alvorlig glipp, jeg tenker ikke lenger at alt er tapt, og at det ikke har noen hensikt å fortsette å spise i henhold til planen.

Jeg har satt meg inn i mange emner innenfor ernæring, kosthold og tradisjoner, ernæringspolitikk, psykologi, sosiologi og markedsføring. Jeg kan komme med litteraturlister, men det er vel så interessant hvordan man leser, som hva man leser.

Jeg trener ikke, men jeg er i bevegelse hver dag. Jeg veier meg også hver dag og overvåker vektutviklingen; når jeg ser jeg er på vei opp, kutter jeg ned på alt "ekstra", til jeg er på et greit nivå igjen.

[Gjest Sisti]

7 minutter siden, Pringle said:

Etter mer enn tjue år med vektproblemer, gikk jeg ned 25 kilo med hjelp fra Myfitnesspal; jeg har vært på målvekt i tre og et halvt år nå. Jeg kunne skrive en avhandling, men jeg skal prøve å være kortfattet. Det er veldig mye å sette seg inn i, men enda mer som må avlæres. Fremdeles lærer og oppdager jeg nye ting, det dukker det opp nye utfordringer hele tiden. "Livsstilsendring" er et godt utgangspunkt, men for mange blir det temmelig ambisiøst - jeg strevde lenge med "når skal det begynne å føles normalt", og så gikk det opp for meg at livet ikke er "normalt" mer enn i korte øyeblikk av gangen, liv er kaos og motstand - aller mest har endringen vært i form av en tilbakestilling til hvordan folk levde da jeg var liten, på søttitallet. For å få dette til å bli varig, måtte jeg slutte å basere meg på viljestyrke, og isteden få inn gode vaner. Dette startet jeg med allerede i nedgangsfasen. Målet mitt ble ganske tidlig å spise, bevege meg, tenke og føle som en normalvektig person, og jeg opplever at jeg har oppnådd det.

Jeg spiser av og til mer enn jeg hadde planlagt, men mye sjeldnere og mindre enn ved tidligere omlegningsforsøk. Forskjellen er at jeg ikke tenker på det som en alvorlig glipp, jeg tenker ikke lenger at alt er tapt, og at det ikke har noen hensikt å fortsette å spise i henhold til planen.

Jeg har satt meg inn i mange emner innenfor ernæring, kosthold og tradisjoner, ernæringspolitikk, psykologi, sosiologi og markedsføring. Jeg kan komme med litteraturlister, men det er vel så interessant hvordan man leser, som hva man leser.

Jeg trener ikke, men jeg er i bevegelse hver dag. Jeg veier meg også hver dag og overvåker vektutviklingen; når jeg ser jeg er på vei opp, kutter jeg ned på alt "ekstra", til jeg er på et greit nivå igjen.

Jeg har jo lest mye av det du har skrevet de siste årene, og jeg syns du er en sann inspirasjon! Du har veldig mange kloke innlegg, selv om jeg selvfølgelig innimellom kan være uenig. Hadde du skrevet en avhandling i form av en bok hadde jeg kjøpt den!

Hvis du har noe konkret litteratur du virkelig vil anbefale, så kom gjerne med det! Jeg er ikke så interessert i kostholdskonkrete ting (type "dette nøyaktig må du spise for å gå ned i vekt"), men alt det omkring i hvordan implementere kunnskapen man har men ikke greier å bruke. Bare det å lese andres erfaring er interessant, uten at jeg trenger detaljert oversikt. Men å høre at folk faktisk får det til, det hjelper! 

[Pringle]

Noe av det som gjør vektmestring vanskelig, er nettopp tilfeldige, spesifikke "råd" av typen "dette nøyaktig må du spise for å gå ned i vekt!", så det skal du ikke få av meg. (Dessverre tror jeg min bok hadde blitt så kjedelig at ingen forlag ville ha gitt den ut. Full av snusfornuft og allmennkunnskap.)

Litt av bokhaugen min:

The Beck Diet Solution - Beck, Judith S.
The End of Overeating - Kessler, David
Better Than Before - Rubin, Gretchen
Secrets of Feeding a Healthy Family - Satter, Ellyn
The Diet Fix: Why Diets Fail - Freedhoff, Yoni
Intuitive Eating - Tribole, Evelyn
Eating Less - Riley, Gillian
Mark Schatzker - The Dorito Effect
Martin Ingvar - Hjernen styrer vekten din
Allen Carr - Endelig slank!
Paul McKenna - Jeg kan gjøre deg slank
Doug (Douglas) Lisle - The pleasure trap
og klassikeren Franske kvinner blir ikke fete av Mireille Guiliano

Endret 23. april 2018 av Pringle

[Gjest Sisti]

Tusen takk!

[SPOCA]

Jeg har til nå gått ned litt over 75 kg, og jeg nærmer meg vel egentlig 80-tallet sånn sakte, men sikkert. Har gått ned kontinuerlig siden 2015, men meste av vektnedgangen har skjedd etter april 2016.

Jeg har ikke valgt å lese masse litteratur, det har ikke vært hokus pokus. Det startet med at jeg tok et oppgjør ift hva er det som gjør meg glad og lykkelig, og hva som ikke gjør det. Jeg kuttet ut alt det som ikke gjorde meg glad, f.eks frivillige aktiviteter som jeg kun holdt på med fordi jeg følte jeg måtte. Jeg flyttet også tilbake til der jeg kom fra, byttet ut eksen med ny samboer, kjøpte meg ny leilighet, kvittet meg med masse gammelt ræl, og hadde fullstendig opprensning materielt og psykisk.

For meg var det viktig med et par ting; å aldri nekte seg noe (f.eks finnes det ikke i mitt kosthold nei-mat eller ja-mat), og jeg måtte ha mål som var konkrete og målbare.

Viktigste av alt: det var mål som kunne gjøres selv om jeg var skikkelig trøtt etter jobb. For meg var det 2 ting: kaloritelling og å gå 10 000 skritt daglig. Hvorfor? 10 000 skritt er veldig enkelt for meg å følge. Jeg har ikke bil, det blir derfor en del gåing. Før gikk jeg rundt 6000 skritt daglig, men jeg økte dette noe til 10 000 skritt. Jeg ligger dog på et snitt mellom 12-15 000 skritt daglig uten egentlig å telle så veldig nøye. Har Fitbit som uansett holder track. Jeg har siden april 2016 gått under 10 000 skritt kun 2 ganger. 

Ellers er kaloritelling rett og slett noe jeg gjør fordi jeg elsker oversikt, jeg liker å følge med, og det er noe som oppleves som gøy. Absolutt alt logges. Fitbiten regner ut hva jeg kan spise av kalorier, og jeg legger inn hver dag. 

Det beste av alt: jeg nekter meg selv ingenting, og jeg føler aldri skyldfølelse. Tidligere følte jeg veldig dårlig samvittighet, nå kunne jeg ikke brydd meg mindre. Har jeg kalorier igjen, og jeg har lyst på sjokolade, så spiser jeg sjokolade. Men i stedet for kanskje 100 gram, blir det 30 gram, alt ettersom hva som er igjen i budsjettet.

Jeg trenger også når jeg føler for det, det er ikke noe press, og det føles godt. 

Jeg kan vel si at det har fungert utmerket.  Nå går jeg sakte, men sikkert nedover. Jeg veide 166 kg, nå er jeg rundt 90-tallet. Jeg vil ned rundt 20-25 kg til, så er jeg der. Men jeg stresser ikke, jeg føler meg bra, og det er deilig. Det nyter jeg!

Endret 23. april 2018 av SPOCA

[Gjest Sisti]

2 hours ago, SPOCA said:

 

Jeg kan vel si at det har fungert utmerket.  Nå går jeg sakte, men sikkert nedover. Jeg veide 166 kg, nå er jeg rundt 90-tallet. Jeg vil ned rundt 20-25 kg til, så er jeg der. Men jeg stresser ikke, jeg føler meg bra, og det er deilig. Det nyter jeg!

Veldig imponerende! 

[AnonymBruker]

Jeg gikk ned 20 kilo på 5 mnd for 2 år siden. Ble så gravid og gikk opp igjen de 20 kiloene. Ut kom en herlig unge så jeg er ikke bitter for vektoppgangen.

Nå har jeg gått ned nye 20 kilo på samme måte som sist; kalorireduksjon. Jeg spiser 1400 kalorier om dagen. Jeg stresser ikke om jeg noen dager spiser mer, om jeg er i bursdag og spiser kake. Jeg går tilbake til de 1400 kaloriene dagen etter. Dette er det som har hjulpet meg!  Å ikke tenke at nå spiste jeg sjokolade så nå kan jeg spise hele chipssposen og snopeposen for nå har jeg ødelagt alt. Slik er det ikke! Start på nytt igjen i morgen. 

Jeg har 18 kilo igjen før jeg er der jeg vil være.

Lykke til!

Anonymkode: acfbb...ee4

[Gjest padawan]

Diet er bullshit. Det kan funke for å gå ned i vekt men når du går tilbake til gamle vaner er det stor sjanse for at du går rett opp igjen. Velg heller en mer permanent løsning. Selv har jeg gått ned cirka 25 kilo og det eneste jeg har gjort er å endre på middagsvaner. Størrelse på porsjonene og sammensetningene på selve måltidene. Jeg spiser kanskje litt mindre digg enn jeg gjorde før og begrenser meg nå til helgene hvis jeg spiser det i det hele tatt. 

[AnonymBruker]

Jeg har også slitt med å sprekke hver gang jeg prøver meg på en sunn livsstil. Sukker har vært mitt svake punkt. Men nå, utrolig nok, er jeg kvitt søtsuget. Mulig dette kan henge sammen med at jeg har startet med magnesiumstilskudd. Vet ikke om det er anbefalt å ta dette over lang tid uten å få det anbefalt av legen. Jeg opplever iallefall at søtsuget kommer tilbake hvis jeg har glemt å spise magnesium.

Anonymkode: ea106...ffe